Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre,
Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig
Folkeparti, Sigmund Kroslid og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet,
Eli Sollied Øveraas, viser til Datatilsynets og
Personvernnemndas årsmeldinger for 2002 som presentert
i St.meld. nr. 34 (2002-2003). Stortingsmeldingen omfatter begge
virksomheter, noe som er nødvendig for å se et
samlet bilde av personvernarbeidet.
Komiteen tar til orientering
Arbeids- og administrasjonsdepartementets merknader til de to årsmeldingene.
Komiteen viser til at 2002 er
første år hvor den nye arbeidsdelingen mellom
Datatilsynet og Personvernnemnda har virket et helt år.
Med Personvernnemnda som et uavhengig faglig organ sikres individets
rettigheter.
Komiteen viser til at de erfaringer
som er gjort med et uavhengig klageorgan, så langt viser
at personvern synes å ha vært godt ivaretatt.
Av de klager som er ferdigbehandlet har nemnden i de fleste saker
opprettholdt tilsynets vedtak. Nemnden har i ett enkelt tilfelle gitt
klager medhold - under henvisning til at dette har øket
sikkerheten til brukerne (de overvåkede). Dette tilsier
at nemnden med sine vedtak har vist god dømmekraft.
Komiteen viser til at Datatilsynet
har gitt en grundig redegjørelse for sin virksomhet. Tilsynet
har i denne redegjørelsen også oversikt over en
rekke utvalgte temaer. Oversikten fungerer både som en
innføring i sentrale problemstillinger og en liste over
satsningsområder.
Komiteen mener at arbeidet for å trygge
personvernet i høyeste grad har beholdt sin aktualitet.
I de senere år er viktigheten igjen kommet sterkt i fokus som
en følge av nye teknologiske muligheter, lavere kostnader
ved å ta i bruk mulighetene og høy kompetanse
om mulighetene. Komiteen mener at det er viktig at
Datatilsynet fortsetter å være en aktiv deltaker i
den offentlige debatt rundt personvernhensyn og nye teknologiske
muligheter. Det er en stor verdi i at tilsynet fortsatt kan fremstå som
en aktør med perspektiv på personvern og nytteverdi
i nye digitale teknologier.
Komiteen deler Datatilsynets
oppfatning av at:
"Personvern dreier seg om den enkeltes grunnleggende
behov for å kunne trekke en beskyttende grense rundt sin
egen person, slik at ikke andre krenker ens personlige integritet."
Komiteen mener personvern betyr
retten til kontroll med opplysninger som gjelder en selv. Personvernaspektet
må være en naturlig og integrert del i utviklingen
av forvaltningen.
Komiteen viser til Datatilsynets
sentrale rolle i forbindelse med personvern, ikke bare som forvalter
av eksisterende regelverk, men også som premissgiver i forhold
til videre utvikling av dette.
Komiteen har merket seg at Datatilsynet
i flere offentlige utredninger ikke er ført opp som høringsinstans,
og mener at dette er svært uheldig, og mener videre at
departementene i større grad må vise hvilke drøftinger
som ligger til grunn når saker ikke anses å bryte
med personvernhensyn. Alle utredninger som har en personvernside
bør ha Datatilsynet som direkte høringsinnstans.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti deler
Datatilsynets bekymring i forhold til helsevesenets behandling av
personopplysninger. Slike opplysninger er blant de mest sensitive
vi har, og det er svært betenkelig at det nettopp er på dette feltet
det er funnet flest og mest alvorlige brudd på regelverket.
Disse medlemmer har merket seg
Datatilsynets kommentarer til lov om tiltak mot hvitvasking av utbytte
fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven). I denne forbindelse
viser Datatilsynet til at sentrale personvernhensyn ikke er drøftet. Disse medlemmer forutsetter
at dette er rettet opp i den endelige loven, og viser til finanskomiteens
innledende merknader i behandlingen av Ot.prp. nr. 72 (2002-2003),
jf. Innst. O. nr. 100 (2002-2003).
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens lovforslag innbefatter en utvidelse av undersøkelses-
og rapporteringsplikten til å gjelde flere grupper enn
i dag. Videre at Økokrims særegne taushetsplikt
i hvitvaskingssaker foreslås opphevet. Det må antas
at disse endringene vil føre til en økning i antallet
hvitvaskingssaker som blir behandlet av politiet og en økning
i antallet transaksjoner som blir regnet som mistenkelige. Det er
viktig at Økokrim overholder sin plikt til å slette
registrerte opplysninger. Arbeidet til kontrollutvalget for tiltak
mot hvitvasking av penger må vektlegges og en forutsetter
at departementet følger utviklingen på dette området
nøye. I slike saker må behovet for kontroll drøftes
og personvernhensyn må ivaretas. Begrunnelsen for økt
inngripen i slike saker er forbindelsen til terrorisme. Det bør
kreves en redegjørelse for hvilke trusler det er som gjør
det enkelte tiltak nødvendig.
Disse medlemmer har merket seg
klager i forbindelse med at mange sosialkontor rutinemessig krever
detaljerte kontoutskrifter av klienter som en del av dokumentasjonen
for utbetaling av sosialstøtte. Slike betalingstransaksjoner
kan inneholde sensitive personopplysninger. Det er også slik
at tilsynelatende trivielle opplysninger kan virke unødig
krenkende å avgi til sosialkontoret.
Disse medlemmer viser til at
det er et grunnkrav i personopplysningsloven at all behandling av
personopplysninger skal være saklig begrunnet og relevant
til formålet. Dette er viktig for å begrense innhenting
av overskuddsinformasjon og bruk av slik informasjon.
Disse medlemmer støtter
Datatilsynets anmodning til Sosialdepartementet om at det umiddelbart
bør utformes klare retningslinjer for i hvilke tilfeller
sosialtjenesten kan innhente kontoutskrifter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
det umiddelbart bør utformes klare retningslinjer for hvilke
tilfeller sosialtjenesten kan innhente kontoutskrifter."
Disse medlemmer vil bemerke at
mange av klagesakene som blir behandlet i Personvernnemnda er av
prinsipiell karakter og er vanskelige saker som har betydning for
mange. Det betyr at sakene som blir behandlet av Personvernnemnda
har behov for en bredere utredningsprosedyre. Disse medlemmer ser
at dette kan bety lenger saksbehandlingstid og være mer
ressurskrevende enn tidligere antatt. Personvernnemnda har 8 møter
i året, men det kan være et behov for å se
på om møtefrekvensen skal økes med ett
møte i måneden for å korte ned på saksbehandlingstiden.
Det avholdes også viktige seminarer for å styrke
informasjonen til etater, departement og andre interesserte om tema
rundt personvern og annet. Disse medlemmer vil be
Regjeringen se på tiltak som er nødvendig for å styrke
ressurstilgangen til Personvernnemnda for fortsatt å kunne
opprettholde et høyt nivå på saksbehandlingen
med en kort behandlingstid.