Sammendrag

Forslagsstillerne viser til at norske museer sitter på store mengder kunst- og kulturhistoriske gjenstander. Kun et lite antall av disse er til enhver tid utstilt. De gjenstander som ikke er utstilt er i all hovedsak i museenes magasiner. Av de gjenstander som er magasinert er det en viss andel som ikke har særskilte lagringsbehov, men som allikevel sjelden blir stilt ut. Det kan berike landet hvis noe av den magasinerte kunsten kan lånes, eller leies ut til privatpersoner, næringsliv eller offentlige virksomheter.

Forslagsstillerne viser til at Bergen sjøfartsmuseum i dag praktiserer en utlånsordning. Betingelsene for lån er at gjenstandene forsikres, og at museet har en mulighet for jevnlig tilsyn med de deponerte kunstgjenstandene.

Forslagsstillerne viser til situasjonen ved enkelte museer og samlinger når det gjelder antall utstilte og magasinerte kunstverk. Dette gjelder de 2 statlige museene Nasjonalgalleriet og Bergen museum og de 6 såkalte knutepunktmuseene, som er private stiftelser, men som får ca. 60 pst. fra offentlige bevilgninger.

Forslagsstillerne har sett på dagens ordninger for utlån og utleie og viser til at mange museer har en utleie- og deponeringsordning. De fleste låner i hovedsak ut til andre museer, særlig andre knutepunktmuseer. Man ser andre museer som "museale partnere" når det gjelder å sikre at kunstverkene er sikre og får de riktige betingelser hva gjelder lys og klima. Det opplyses at det bare rent unntaksvis lånes ut til private.

Utlån og deponering er forbundet med utgifter til frakt, forsikring og tidvis tilsyn, samt kostnader til restaurering som det kan være behov for i etterkant. Det er noe ulik praksis i de enkelte museene hvordan slike utgifter dekkes, men det forekommer at det tas leie.

Fra enkelte hold opplyses det om en utvikling i retning av en mer restriktiv praksis for utleie. Forslagsstillerne finner det rimelig å anta at utlån og utleie vil kunne sees som mer positivt også for museene hvis man kan finne frem til modeller som sikrer kunst- og kulturgjenstandene, gir museene en økonomisk "gulrot" og øker publikums tilgjengelighet til vår felles kulturarv.

Dokument 8-forslaget inneholder også en beskrivelse av dagens ordninger for utlån og utleie ved noen utenlandske museer og gallerier. Det er i utlandet etter hvert kommet en rekke gallerier som driver med utleie av kunst til næringsliv, offentlige institusjoner og privatpersoner. I den grad også mer tradisjonelle museer leier ut kunst, synes dette å være som en tilleggsfunksjon og gjerne med utgangspunkt i spesielle samlinger for utleie.

Når det gjelder mulige modeller er det kanskje viktigste punkt i enhver modell for utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander, at den tekniske stand ikke må forringes nevneverdig. Derfor bør den som leier slike gjenstander også betale tyveri- og skadeforsikring samt alle kostnader forbundet med vurdering av teknisk stand, konservering og reparasjon.

I enhver slik modell bør museene også sikres muligheten til selv å stille ut sine gjenstander i den utstrekning de ønsker/har mulighet til det.

Hvis en modell for utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander fra norske museer blir riktig utformet, vil den kunne bidra til økte inntekter for museene og at kunst og kultur som ikke normalt blir sett og opplevd av publikum, igjen kan berike oss.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge sak om ulike modeller for å låne og/eller leie ut kunst fra museer til privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter."