De samlede offentlige utgiftene til polikliniske
laboratorie- og røntgentjenester anslås til vel
4 mrd. kroner i 2003. Fra 1997 til 2002 er refusjonsutgiftene til
røntgenundersøkelser tilnærmet fordoblet.
Refusjonsutgiftene til laboratorieanalyser er økt med i
underkant av 50 prosent.
Det drøftes tre modeller for hvordan
staten kan sette RHF i stand til å sørge for nødvendige
laboratorie- og røntgentjenester. Modell 1 er en rent stykkprisbasert modell
som innebærer at staten/folketrygden bærer
all økonomisk risiko ved høyere aktivitet enn
forutsatt. Modell 2 er en ren rammefinansiering som innebærer at
RHF bærer denne risikoen. Modell 3 er en kombinasjon av
ramme og stykkpris og medfører deling av økonomisk
risiko mellom staten og RHF slik dagens finansieringssystem er.
Departementet foreslår at dagens kombinasjonsmodell
videreføres, men at det gjøres noen endringer
for å bidra til en styrt utvikling av tjenestenes omfang. Departementet
tilrår å redusere takstene og øke basisbevilgningen
til RHF for å gi RHF økt ansvar og bedre muligheter
for å planlegge det totale offentlige og private tilbud
av laboratorie- og røntgentjenester i sin region. Departementet
legger til grunn at nytt aktivitetstilskudd bør utgjøre
om lag halvparten av dagens takster for offentlige og private laboratorie-
og røntgenvirksomheter.
Departementet tilrår å gjennomføre
den foreslåtte omleggingen fra 2005.
Enkelte private laboratorier og røntgeninstitutt
har i dag trygderefusjon uten avtale med RHF. Departementets forslag
innebærer at disse må inngå avtale med RHF
for å få refusjon. Dersom dette forslaget tas
til følge, må folketrygdloven endres.
Det foreslås at trygderefusjonen fortsatt
skal utbetales direkte til de private virksomhetene, mens refusjon
for offentlig laboratorie- og røntgenvirksomhet foreslås
utbetalt til RHF.
60 til 80 prosent av alle henvisninger til offentlige
og private laboratorie- og røntgenundersøkelser
rekvireres av allmennleger. Det vises til at Rikstrygdeverket i
sin høringsuttalelse peker på at "dagens private marked
er uoversiktlig og at det er behov for en oversiktlig struktur og
finansiering på området. Det vil en ikke oppnå ved å skille
etter hvem som rekvirerer prøvene". Departementet deler
dette synet og foreslår å videreføre
finansieringsansvaret til RHF for prøver rekvirert av allmennleger.
Departementet mener at den foreslåtte
finansieringsordningen vil ivareta de samfunnsmessige hensyn som
dagens godkjenningsordning var tiltenkt. Departementet foreslår
derfor at kravet om etableringsgodkjenning faller bort. For å ivareta
hensynet til faglig forsvarlige offentlige og private laboratorie-
og røntgentjenester foreslår departementet med
hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven å forskriftsfeste
særskilte kvalitetskrav for virksomhetene.
Komiteen har merket
seg at departementet redegjør for tre modeller for hvordan
RHF kan sikre seg røntgen- og laboratorietjenester, og
at departementet foreslår en kombinasjonsmodell basert
på ramme og stykkpris der takstene reduseres og basisbevilgningen til
RHF økes for å gi RHF økt ansvar og bedre
mulighet til å håndtere de samla tilbudene, både
offentlige og private, innenfor sin region.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter
dette da det er i tråd med RHF sitt totale ansvar for helsetjenestetilbudet
i regionen.
Flertallet understreker at dette
også innebærer at private laboratorier og røntgeninstitutt
må ha avtale med RHF for å oppnå refusjon.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener at trygderefusjonen fortsatt skal utbetales
direkte til disse virksomhetene.
Komiteen har under
høringene fått innspill om at noen av de private
laboratoriene ikke har fått avklaring på sine
forhold til RHF, og at de dermed arbeider innenfor en så kort
planleggingshorisont at de fort kommer i driftsvansker. Komiteen vil
understreke at det er rimelig at RHF sikrer tidligere leverandører
av tjenester ei så romslig tidsmessig overgangsordning
at de har muligheter til å foreta nødvendige omstillinger
i drifta.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at
departementet foreslår å videreføre finansieringsansvaret
til RHF for laboratorieprøver og røntgen rekvirert
av allmennleger under henvisning til at spesialisthelsetjenesten
med sin kompetanse bør samarbeide med allmennlegene for å unngå unødig
bilde- og prøvetaking. Flertallet deler departementets
syn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, støtter departementets forslag om at
dagens godkjenningsordning for privat røntgen- og laboratorievirksomhet
faller bort siden den foreslåtte finansieringsordning forutsettes å ivareta
de samfunnsmessige hensyn til etableringer. Det innføres
særskilte kvalitetskrav for virksomhetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietkan ikke støtte departementets
forslag om å øke driftstilskuddet til private
spesialister mot en tilsvarende reduksjon i refusjonstakstene. Disse medlemmerer enig med Regjeringen i at en viderefører
kombinasjonsmodellen med ramme og stykkpris til laboratoriene og
røntgeninstituttene, men er ikke enig i at man reduserer
refusjonstaksten og overfører reduksjonen som økt
basisbevilgning til de regionale helseforetakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er enig med departementet i at de regionale helseforetakene i større
grad enn hittil må inngå langsiktige avtaler med
de private laboratoriene og røntgeninstituttene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietvil peke på at laboratorier
og røntgeninstitutter i dag er avhengig av avtale med RHF
for å få dekket sine utgifter ved utførte
oppdrag. Helseforetakene benytter i dagens situasjon i
stor utstrekning egne tjenester, noe som etterdisse
medlemmersmening fører
til at private tilbydere ikke får avtale med RHF, og følgelig,
dersom departementets forslag til finansiering får gjennomslag,
mister sitt eksistensgrunnlag. Disse medlemmerviser til Hagen-utvalgets innstilling
i kapittel 5 der det mener at de regionale helseforetakene bør
gjennomgå sin virksomhet med sikte på konkurranseutsetting.
Utvalget påpeker at laboratorie- og røntgentjenester
kan være egnet for anbudskonkurranse. Disse medlemmer støtter
denne innstillingen og mener at en gjennomgang av de regionale helseforetakenes
laboratorie- og røntgenvirksomhet bør føre
til at regnskap og budsjett for virksomhetene etableres og legges
frem for å muliggjøre en sammenligning av kostnader
mellom de forskjellige tilbud, private og offentlige. Slik disse
medlemmer ser det, vil dette muliggjøre effektiv
konkurranse og billigst og best tilbud til brukerne.
I St.meld. nr. 5 (2003-2004) hevdes det at utgiftene
til laboratorie- og røntgentjenester har økt betydelig
fra 1997 til 2002. Ifølge opplysningerdisse
medlemmerhar mottatt fra private
aktører, som henviser til departementets egne tall, er
utgiftene til private laboratorier økt med 5,6 prosent
i perioden 1999 til 2002, mens utgiftene til de offentlige laboratoriene
har økt med 48,4 prosent i samme periode.
Disse medlemmeranser
at en overføring av større deler av basisbevilgningen
til RHF vil være i strid med disse medlemmersønske om at alle private, godkjente
laboratorier og røntgeninstitutter skal ha rett til full
refusjon på samme måte som offentlige uten å måtte
ha avtale med RHF.
Disse medlemmerfremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at de regionale helseforetakenes laboratorie- og røntgenvirksomheter får
egne regnskap og budsjetter som gir realistisk grunnlag for sammenligning
med andre private og offentlige aktører."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at alle godkjente laboratorier og røntgeninstitutt
kan motta full refusjon uavhengig av om de har avtale med regionale helseforetak."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til disse medlemmers merknader
under kap. 3.2. Disse medlemmer mener at refusjonene
til all laboratorie- og røntgenvirksomhet skal underlegges
helseforetakene, og at refusjon til disse skal skje gjennom helseforetakene.
Disse medlemmer mener at dagens
godkjenningsordning for privat røntgen- og laboratorievirksomhet
skal videreføres og tas med i den nasjonale helseplanen
som etter disse medlemmers syn Stortinget skal fatte
vedtak om. Disse medlemmer viser til disse
medlemmers forslag om dette i sosialkomiteens budsjettinnstilling
for 2004.