5.1 Sammendrag

De samlede offentlige utgiftene til polikliniske laboratorie- og røntgentjenester anslås til vel 4 mrd. kroner i 2003. Fra 1997 til 2002 er refusjonsutgiftene til røntgenundersøkelser tilnærmet fordoblet. Refusjonsutgiftene til laboratorieanalyser er økt med i underkant av 50 prosent.

Det drøftes tre modeller for hvordan staten kan sette RHF i stand til å sørge for nødvendige laboratorie- og røntgentjenester. Modell 1 er en rent stykkprisbasert modell som innebærer at staten/folketrygden bærer all økonomisk risiko ved høyere aktivitet enn forutsatt. Modell 2 er en ren rammefinansiering som innebærer at RHF bærer denne risikoen. Modell 3 er en kombinasjon av ramme og stykkpris og medfører deling av økonomisk risiko mellom staten og RHF slik dagens finansieringssystem er.

Departementet foreslår at dagens kombinasjonsmodell videreføres, men at det gjøres noen endringer for å bidra til en styrt utvikling av tjenestenes omfang. Departementet tilrår å redusere takstene og øke basisbevilgningen til RHF for å gi RHF økt ansvar og bedre muligheter for å planlegge det totale offentlige og private tilbud av laboratorie- og røntgentjenester i sin region. Departementet legger til grunn at nytt aktivitetstilskudd bør utgjøre om lag halvparten av dagens takster for offentlige og private laboratorie- og røntgenvirksomheter.

Departementet tilrår å gjennomføre den foreslåtte omleggingen fra 2005.

Enkelte private laboratorier og røntgeninstitutt har i dag trygderefusjon uten avtale med RHF. Departementets forslag innebærer at disse må inngå avtale med RHF for å få refusjon. Dersom dette forslaget tas til følge, må folketrygdloven endres.

Det foreslås at trygderefusjonen fortsatt skal utbetales direkte til de private virksomhetene, mens refusjon for offentlig laboratorie- og røntgenvirksomhet foreslås utbetalt til RHF.

60 til 80 prosent av alle henvisninger til offentlige og private laboratorie- og røntgenundersøkelser rekvireres av allmennleger. Det vises til at Rikstrygdeverket i sin høringsuttalelse peker på at "dagens private marked er uoversiktlig og at det er behov for en oversiktlig struktur og finansiering på området. Det vil en ikke oppnå ved å skille etter hvem som rekvirerer prøvene". Departementet deler dette synet og foreslår å videreføre finansieringsansvaret til RHF for prøver rekvirert av allmennleger.

Departementet mener at den foreslåtte finansieringsordningen vil ivareta de samfunnsmessige hensyn som dagens godkjenningsordning var tiltenkt. Departementet foreslår derfor at kravet om etableringsgodkjenning faller bort. For å ivareta hensynet til faglig forsvarlige offentlige og private laboratorie- og røntgentjenester foreslår departementet med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven å forskriftsfeste særskilte kvalitetskrav for virksomhetene.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet redegjør for tre modeller for hvordan RHF kan sikre seg røntgen- og laboratorietjenester, og at departementet foreslår en kombinasjonsmodell basert på ramme og stykkpris der takstene reduseres og basisbevilgningen til RHF økes for å gi RHF økt ansvar og bedre mulighet til å håndtere de samla tilbudene, både offentlige og private, innenfor sin region.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter dette da det er i tråd med RHF sitt totale ansvar for helsetjenestetilbudet i regionen.

Flertallet understreker at dette også innebærer at private laboratorier og røntgeninstitutt må ha avtale med RHF for å oppnå refusjon.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at trygderefusjonen fortsatt skal utbetales direkte til disse virksomhetene.

Komiteen har under høringene fått innspill om at noen av de private laboratoriene ikke har fått avklaring på sine forhold til RHF, og at de dermed arbeider innenfor en så kort planleggingshorisont at de fort kommer i driftsvansker. Komiteen vil understreke at det er rimelig at RHF sikrer tidligere leverandører av tjenester ei så romslig tidsmessig overgangsordning at de har muligheter til å foreta nødvendige omstillinger i drifta.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at departementet foreslår å videreføre finansieringsansvaret til RHF for laboratorieprøver og røntgen rekvirert av allmennleger under henvisning til at spesialisthelsetjenesten med sin kompetanse bør samarbeide med allmennlegene for å unngå unødig bilde- og prøvetaking. Flertallet deler departementets syn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter departementets forslag om at dagens godkjenningsordning for privat røntgen- og laboratorievirksomhet faller bort siden den foreslåtte finansieringsordning forutsettes å ivareta de samfunnsmessige hensyn til etableringer. Det innføres særskilte kvalitetskrav for virksomhetene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietkan ikke støtte departementets forslag om å øke driftstilskuddet til private spesialister mot en tilsvarende reduksjon i refusjonstakstene. Disse medlemmerer enig med Regjeringen i at en viderefører kombinasjonsmodellen med ramme og stykkpris til laboratoriene og røntgeninstituttene, men er ikke enig i at man reduserer refusjonstaksten og overfører reduksjonen som økt basisbevilgning til de regionale helseforetakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er enig med departementet i at de regionale helseforetakene i større grad enn hittil må inngå langsiktige avtaler med de private laboratoriene og røntgeninstituttene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietvil peke på at laboratorier og røntgeninstitutter i dag er avhengig av avtale med RHF for å få dekket sine utgifter ved utførte oppdrag. Helsefore­takene benytter i dagens situasjon i stor utstrekning egne tjenester, noe som etterdisse medlemmersmening fører til at private tilbydere ikke får avtale med RHF, og følgelig, dersom departementets forslag til finansiering får gjennomslag, mister sitt eksistensgrunnlag. Disse medlemmerviser til Hagen-utvalgets innstilling i kapittel 5 der det mener at de regionale helseforetakene bør gjennomgå sin virksomhet med sikte på konkurranseutsetting. Utvalget påpeker at laboratorie- og røntgentjenester kan være egnet for anbudskonkurranse. Disse medlemmer støtter denne innstillingen og mener at en gjennomgang av de regionale helseforetakenes laboratorie- og røntgenvirksomhet bør føre til at regnskap og budsjett for virksomhetene etableres og legges frem for å muliggjøre en sammenligning av kostnader mellom de forskjellige tilbud, private og offentlige. Slik disse medlemmer ser det, vil dette muliggjøre effektiv konkurranse og billigst og best tilbud til brukerne.

I St.meld. nr. 5 (2003-2004) hevdes det at utgiftene til laboratorie- og røntgentjenester har økt betydelig fra 1997 til 2002. Ifølge opplysningerdisse medlemmerhar mottatt fra private aktører, som henviser til departementets egne tall, er utgiftene til private laboratorier økt med 5,6 prosent i perioden 1999 til 2002, mens utgiftene til de offentlige laboratoriene har økt med 48,4 prosent i samme periode.

Disse medlemmeranser at en overføring av større deler av basisbevilgningen til RHF vil være i strid med disse medlemmersønske om at alle private, godkjente laboratorier og røntgeninstitutter skal ha rett til full refusjon på samme måte som offentlige uten å måtte ha avtale med RHF.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at de regionale helseforetakenes laboratorie- og røntgenvirksomheter får egne regnskap og budsjetter som gir realistisk grunnlag for sammenligning med andre private og offentlige aktører."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle godkjente laboratorier og røntgeninstitutt kan motta full refusjon uavhengig av om de har avtale med regionale helseforetak."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse medlemmers merknader under kap. 3.2. Disse medlemmer mener at refusjonene til all laboratorie- og røntgenvirksomhet skal underlegges helseforetakene, og at refusjon til disse skal skje gjennom helseforetakene.

Disse medlemmer mener at dagens godkjenningsordning for privat røntgen- og laboratorievirksomhet skal videreføres og tas med i den nasjonale helseplanen som etter disse medlemmers syn Stortinget skal fatte vedtak om. Disse medlemmer viser til disse medlemmers forslag om dette i sosialkomiteens budsjettinnstilling for 2004.