Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo,
fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti,
Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig
Folkeparti, Modulf Aukan, viser til formålsparagrafen
til lov om barnevernstjenester som slår fast at lovens
formål er:
"å sikre at barn og unge som lever under
forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig
hjelp og omsorg til rett tid."
Dette er en forpliktende bestemmelse, men også en bestemmelse
som historien dessverre både i tidligere tider og i dag
har altfor mange eksempler på at ikke overholdes.
Komiteen vil understreke samfunnets
ansvar for at barn under offentlig forvaring gis et trygt og kvalitativt godt
tilbud. Dette er barn med et svært vanskelig utgangspunkt,
med stor sårbarhet og hvor feilaktige disposisjoner kan
gjøre uopprettelig skade. Samfunnets ansvar for å etablere
et sikkert system med gode kontrollrutiner er derfor uomtvistelig.
På denne bakgrunn er de funn Riksrevisjonen
presenterer i rapporten om undersøkelse og tilsyn i barnevernet,
alvorlige.
13 pst. av totalt antall barn i undersøkelsen
hvor den kommunale barnevernstjenesten hadde overtatt ansvaret,
manglet tiltaksplaner. Av disse var tallet for barn i fosterhjem
15 pst. Hele 28 pst. av kommunene opplyste at det ikke ble utarbeidet
slik planer i alle tilfeller. Komiteenhar merket seg disse opplysningene og
vil understreke at staten har et overordnet ansvar for å sørge
for at barnevernet i kommunene fungerer i henhold til gjeldende
regelverk. Komiteen vil understreke departementets
ansvar for å holde seg løpende orientert om hvorvidt
regelverket på dette viktige området overholdes
og vil uttrykke forbauselse over manglende oppfølging fra
statlige myndigheters side.
Heller ikke kravet om omsorgsplan ved omsorgsovertakelse
overholdes i alle tilfeller i følge undersøkelsen.
I de ni kommunene i Rogaland og Nordland som omfattes av undersøkelsen,
var det bare i 2 av 46 tilfeller utarbeidet slik plan. Komiteen stiller
seg undrende til at statens egne kontrollrutiner ikke har avdekket
dette.
Komiteen er kjent med at fylkeskommunens
oppgaver innen barnevernet er overført til staten fra 1.
januar 2004. Disse oppgavene består blant annet av ansvar for å sikre
tilstrekkelig antall institusjonsplasser både umiddelbart
og i form av planer for fremtidig behov. På tross av at
dette er planer som i henhold til barnevernsloven skal oversendes
Barne- og familiedepartementet til uttalelse, opplyser 5 av landets
fylker at slike planer ikke er utarbeidet. Komiteen stiller
seg undrende til departementets svar på dette punkt hvor
det hevdes at man ikke har mottatt opplysninger om at dimensjoneringen
av tilbudet har vært for dårlig og derfor ikke
har grepet inn. Komiteen vil understreke departementets
ansvar for at bestemmelsene i loven følges.
Etter komiteens syn er det heller
ikke akseptabelt at mange av fylkeskommunene ikke har opprettet tilstrekkelig
antall egnede institusjonsplasser og at rundt halvpartene av fylkene
opplyser at de ikke alltid plasserer barna i de mest egnede tilbudene.
At manglende utbygging av tjenester innen barne- og ungdomspsykiatri
angis som årsak, fritar ingen fra ansvar.
Komiteen stiller seg også kritisk
til opplysningene om mangelfull oppfølging av barn som
plasseres i fosterhjem. At hele 50 pst. av kommunene i undersøkelsen har
mangelfulle rutiner for kontakt med barn som er plassert i fosterhjem
og at tallet er 70 pst. for barn i institusjon, viser en bekymringsfull
mangel på satsing på dette viktige området.
Komiteen vil også tilkjennegi
sin bekymring for mangelfullt tilsyn med institusjoner og fosterhjem.
Når undersøkelsen avdekker at fosterhjem tas i
bruk før godkjenning av hjemmet foreligger, er dette et åpenbart
brudd på regelverket og et overtramp i forhold til de barn
og unge som berøres. Når et så høyt
antall barn i undersøkelsen heller ikke har oppnevnt tilsynsfører, avdekker
dette grov svikt i samfunnets sikring av barn under barnevernets
ansvar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil hevde at departementet i sin vektlegging av oppgaver i tildelingsbrevet til
fylkesmennene ikke i tilstrekkelig grad har tilkjennegjort alvoret
i den oppgave som er tillagt embetene. Når hele 12 av landets
19 fylkesmenn opplyser at de ikke gjennomfører forvaltningstilsyn
med fylkeskommunens oppgaver innenfor barnevernet blant annet på grunn
av kapasitetsproblemer og prioritering av andre oppgaver, er det
grunn til å stille spørsmål ved departementets
oppfølging på dette området.
Komiteen viser til
fylkesmannen i Rogalands fremstilling av situasjonen under komiteens åpne høring.
Ifølge henne har fylkesmannsembetet i Rogaland i perioden
fra 1988 brukt ca. 3 1/2 - 4 årsverk på barnevernsområdet,
inklusive tilsyn. De siste tre årene har imidlertid antall
institusjoner, det vil si tilsynsobjekter, økt
betraktelig. Ifølge fylkesmannen har det vært
altfor lett å etablere seg og tjene penger på barnevern.
Samtidig har fylkesmannsembetet nesten årlig fått
reduserte ressurser. Komiteen ser svært
alvorlig på denne utviklingen og ber Regjeringen sørge
for at behovet synliggjøres i de aktuelle budsjettdokumenter og
legge opp til å sikre fylkesmannsembetene tilstrekkelige
ressurser til å gjennomføre et tilfredsstillende
nivå på tilsynsarbeidet.
Komiteenvil
følge resultatene av statens overtakelse av oppgaver i
barnevernet fra fylkeskommunene og vil understreke viktigheten av
klare retningslinjer for arbeidet.
Komiteen har i den forbindelse
merket seg statsrådens uttalelse under komiteens høring
om at
"det viktigste (ved den nye forvaltningsstrukturen) vil
være at staten, gjennom det at staten nå har overtatt andrelinjetjenesten
i barnevernet, kan gi mer direkte instruksjoner. Vi kan på en
måte instruere direkte, det har vi ikke kunnet gjøre
før."
Komiteenvil
understreke den alvorlige forpliktelse det offentlige påtar
seg når det treffes beslutning om omsorgsovertakelse. Det
er ikke akseptabelt at regelverket om tilsyn og andre lovpålagte
oppfølgingsordninger overfor barna, fravikes. Komiteen forutsetter
at den nye funksjonsfordelingen og den instruksjonsmyndighet statsråden
har orientert komiteen om at hun nå har fått overfor
andrelinjetjenesten, fører til at de feil og mangler Riksrevisjonen
har påpekt i sin rapport rettes opp i løpet av
inneværende år.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag til vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen på en
hensiktsmessig måte orientere Stortinget om hvordan de
feil og mangler ved barnevernet som Riksrevisjonen påpeker
i sin rapport - er rettet opp. Det forutsettes at orienteringen gis
i løpet av våren 2005."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at fylkeskommunene ikke i tilstrekkelig grad har
maktet å ivareta sine oppgaver på barnevernsområdet
fullt ut, og stiller seg tvilende til at staten ved å overta
ansvaret for de fylkeskommunale institusjonene greier oppgaven,
uten å tenke nytt. Disse medlemmer ser at
det vil bli en vanskelig oppgave at staten både har ansvaret
for drift og tilsyn for sine egne institusjoner. Hvor problematisk det
kan bli, har komiteen hørt fra fylkesmannen i Rogaland,
hvor tilsyn med barnevernsinstitusjoner ble en salderingspost.
Det er svært viktig at ikke staten
gjennom en omsorgsplassering bidrar til å gjøre
situasjonen verre for det barnet man har påtatt seg ansvaret
for. Det kan fort bli en slik situasjon, når fylkesmennene
får redusert sine budsjetter, og dermed heller ikke følger
opp de lovpålagte tilsyn.
Disse medlemmer vil også påpeke
at de manglende planer for det enkelte barn, viser at
det kommunale barnevernet ikke alltid tar sin lovpålagte
plikt alvorlig. Det kan synes som om det viktigste er å fjerne barna
fra foreldrene uten å ha noen plan for hvordan dette barnet
skal få det bedre. Riksrevisjonens rapport viser med all
sin tydelighet at de kontrollorganer som finnes i dag, ikke er gode
nok. Disse medlemmer ser det som en nødvendighet
at barn ikke plasseres på institusjon uten at det foreligger
en plan for barnet, og at kommunene må sørge for
at barnet får en god og kvalitetssikret oppfølging
også når det er nødvendig med en institusjonsplassering.
Disse medlemmer mener at organiseringen
i det statlige barnevernet ikke er hensiktsmessig. Spesielt de 26
fagteam som skal bistå det kommunale barnevernet ved omsorgsplasseringer,
synes byråkratiske. Dette kan resultere i at ansvaret for
det enkelte barn pulveriseres.
Disse medlemmer viser til at
barnevernet har, gjennom lovgivningen og i sin utvikling, fått
en meget betydelig makt i forhold til svake familier med problemer,
og da er det meget viktig med et forsvarlig kontrollsystem for å hindre
maktmisbruk. En kontroll lagt til en instans som får tilsyn
med barnevernet som kun en av mange andre oppgaver, vil ikke kunne
tilegne seg grundig og forsvarlig kompetanse. Derfor bør
det være en egen instans.
Disse medlemmer vil foreslå at
det opprettes et eget statlig barnevernstilsyn etter mønster
av andre frie og uavhengige tilsyn, slik som Konkurransetilsynet, Datatilsynet
og Helsetilsynet. Barnevernstilsynet bør både
behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme
forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt
som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere
alle barnevernsinstitusjoner.
Disse medlemmer vil foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme forslag om etablering av et fritt og uavhengig barnevernstilsyn."