Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber i brev
av 17.12.2003 om mine utfyllende kommentarer til Riksrevisjonens
merknader i Dokument Pkt. 2.12 Samferdselsdepartementet, avsnittet
vedrørende "Salg av Nordic Aviation Resources AS (NAR)
med videre". I dokumentet stilles det spørsmål
ved om en del av Avinors underselskap Nordic Aviation Resources
AS (NAR) allerede var solgt da samferdselsministeren forsikret om
det motsatte.
I brevet viser Kontroll- og konstitusjonskomiteen
til følgende uttalelse av Riksrevisjonen:
"Riksrevisjonen legger derfor til grunn at da samferdselsministeren
svarte Stortingets presidentskap, 18. juni 2002, var TS (Trenings-
og kompetansesenter) utenfor Luftfartsverkets eierkontroll ettersom
80 % av aksjene i NAR var solgt med virkning fra 1. april
2002. dessuten hadde kjøperen av flyskolen en opsjon på å kjøpe
TS fra NAR innen et tidsrom på 120 dager fra 1. april 2002."
I sin omfattende saksredegjørelse har
Riksrevisjonen gjengitt opplysninger Samferdselsdepartementet ga
i brev av 27. juni 2003 til Riksrevisjonen. I tilknytning til merknaden
som Kontroll- og konstitusjonskomiteen refererer, viser jeg til
Dokument 3:2 side 18 og 19. Jeg finner Riksrevisjonens saksredegjørelse
dekkende i forhold til de opplysninger Samferdselsdepartementet ga
i nevnte brev.
Som det fremgår av Riksrevisjonens
dokument (s. 18 første og andre spalte) opplyste jeg i
brev til Stortinget den 5. juni 2002 (dvs. i forkant av ovennevnte brev av 18. juni),
i svar på spørsmål fra Samferdselskomiteen under
behandlingen av St.prp. nr. 60 (2001-2002), om at Luftfartsverket
hadde solgt 80 % av aksjene i NAR til et nyopprettet privateid
holdingsselskap. Videre at NAR hadde gitt en tidsavgrenset opsjon
på salg av trenings- og kompetansesenteret (TS) med frist
på 120 dager regnet fra 1. april 2002.
I Riksrevisjonens dokument (s. 18 andre spalte)
er flertallsmerknaden i Innst. S. nr. 227 (2001-2002) til St.prp.
nr. 60 (2001-2002) som Samferdselskomiteen avga 6. juni referert,
og det fremgår at flertallet bl.a. "har
merka seg at Luftfartsverket har selt trenings- og kompetansesenteret", og
at "Flertalet er opptekne av at staten også framover
tek ansvar for kompetanseutvikling på dette området,
og ikke overlet dette til private åleine."
Av Riksrevisjonens dokument (s. 19 første
spalte, nest siste avsnitt) fremgår videre at Luftfartsverket
den 14. juni 2002 hadde orientert Samferdselsdepartementet om at
forutsetningen for å gjøre opsjonen på kjøp
av TS gjeldende, var at Samferdselsdepartementet ga tillatelse til
salget.
Jeg kan bekrefte at dette i hovedtrekk var situasjonen jeg
forholdt meg til da jeg 18. juni 2002 svarte på spørsmål
til skriftlig besvarelse fra Stortingets presidentskap (stilt av
stortingsrepresentant Anne Helen Rui). Jeg har således
ingen utfyllende kommentarer i forhold til Riksrevisjonens redegjørelse.
Ut fra spørsmål med begrunnelse, og nevnte flertallsmerknad,
la jeg i et lengre svar hovedvekten på det offentliges
fortsatte ansvar for og mulighetene som forelå mht. kompetanseoppbygging
innen trafikkflyger- og luftfartsutdanningen, og skrev at "Trenings- og kompetanse-senteret er fremdeles
ikke solgt. Jeg burde ha lagt til "i
henhold til den tidsavgrensede opsjonen NAR har gitt kjøperen
av flyskolen."
I den situasjonen som forelå, dvs.
etter at jeg den 5. juni 2002 hadde meddelt Stortinget ved Samferdselskomiteen
under behandlingen av saken at Luftfartsverket hadde solt trenings-
og kompetansesenteret gjennom avhendingen av 80 % av aksjene
i NAR, og etter at dette var nedfelt i Innst. S. nr. 227, har jeg
i svaret til Stortingets presidentskap den 18. juni 2002 nok ikke
funnet grunn til å gjenta den samme opplysning om at Luftfartsverket
hadde avhendet 80 pst. av aksjene i NAR og at TS dermed var utenfor
full eierkontroll.