Det er utarbeidet en egen innstilling til Stortinget vedrørende
instruksen og en egen innstilling til Odelstinget vedrørende
loven samt endringer i andre lover, jf. Innst. O. nr. 54 (2003-2004).
Når det gjelder de ulike oversendelsene
fra Riksrevisjonen, samt Stortingets og komiteens tidligere behandling,
herunder generell bakgrunn og historikk, er dette nærmere
redegjort for i Innst. O. nr. 54 (2003-2004) om forslag til lov
for Riksrevisjonen under pkt. 1.1 Innledninger. De er derfor ikke
inntatt i denne innstillingen, jf. Stortingets forretningsorden § 18.
Forslaget til ny instruks skal erstatte gjeldende instrukser
gitt av Stortinget om Riksrevisjonens virksomhet: Instruks for statsrevisionen
av 30. januar 1918, instruks av 27. mai 1977 for Riksrevisjonens
kontroll med forvaltningen av statens interesser i statsbedrifter, aksjeselskaper
og enkelte organer mv. organisert ved særskilt lov, instruks
av 10. mars 1992 for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen
av virksomheter organisert etter lov om statsforetak, instruks for
Riksrevisjonens kontroll med Norges Bank av 10. april 1987 og instruks
for Riksrevisjonens kontroll med / revisjon av stiftelser
organisert etter lov om stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr. 11 (stiftelsesloven),
vedtatt av Stortinget 10. juni 1994.
Lov- og instruksforslaget representerer delvis
en videreføring og delvis en videreutvikling av gjeldende lov
og instruksverk, blant annet er de oppgavene som Riksrevisjonen
ble pålagt ved Stortingets behandling av Dokument nr. 7
(1972-1973) Om Stortingets kontroll med forvaltningen mv., jf. Innst.
S. nr. 277 (1976-1977), innarbeidet.
I instruksen er det foreslått mer utførlige
bestemmelser om blant annet innholdet i Riksrevisjonens kontrollarbeid.
Ettersom revisjonsfaget og revisjonsmetodene i dag er vesentlig
endret, er det nødvendig å utforme det nye regelverket
i samsvar med utviklet praksis.
Stortinget valgte den 22. juni 1816 de første
fem statsrevisorene, og den 28. juli 1821 vedtok Stortinget en instruks
for statsrevisorene (samlet kalt Statsrevisionen). Statsrevisionens
virkeområde var begrenset til kontrollen av statsregnskapet.
Ved lov om Statens Revisionsvæsen av
8. februar 1918 ble all kontroll med statens regnskaper samlet i
en etat underordnet Stortinget. Det ble samtidig vedtatt en instruks
for statsrevisjonen den 30. januar 1918.
Det ble ikke foretatt noen vesentlig endring
i revisjonsarbeidet ved atskillelsen fra forvaltningen i 1918. Etaten
manglet en effektiv ledelse, og den opparbeidet seg etter hvert
store restanser. Den 23. juli 1925 vedtok Stortinget derfor en endring
i instruksens § 1 første ledd hvor det ble fastslått
at den daglige ledelse skulle forestås av Revisorkollegiets
formann og ved dennes forfall nestformannen. Instruksens § 3
første ledd ble endret til at Stortinget velger formann
og nestformann.
Stortinget har ved plenumsvedtak gitt separate instrukser
for Riksrevisjonens kontroll av særskilte områder.
Instruks for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens
interesser i statsbedrifter, aksjeselskaper og enkelte organer mv.
organisert ved særskilt lov, ble vedtatt 27. mai 1977.
Den avløste tidligere instruks av 20. mai 1967. Ved instruks
av 10. april 1987 er det gitt særskilte bestemmelser om
Riksrevisjonens kontroll med Norges Bank. Instruks av 10. mars 1992
regulerer Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av virksomheter
organisert etter lov om statsforetak av 30. august 1991, og ved
instruks av 10. juni 1994 er Riksrevisjonen gitt revisjonsansvar
og kontrollansvar for enkelte stiftelser organisert etter lov om
stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr. 11.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo,
fra Høyre, André Dahl og fung. leder Martin Engeset,
fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra
Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Bjørn
Lothe, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser
til Riksrevisjonens skriv datert 17. januar 2001 vedlagt forslag
til ny instruks for Riksrevisjonen, samt revidert forslag av 2.
oktober 2003.