2.1 Sammendrag

Det redegjøres for mandat og anbefalinger til Manner­åk-utvalget, jf. NOU 2001:22. Utredningen har vært på alminnelig høring. Om lag 140 høringssvar er mottatt. Det uttales at høringsinstansene gjennomgående viser til at utredningen gir en grundig analyse og dokumentasjon av samfunnsskapte barrierer, og at den danner et godt grunnlag for å vurdere mål, strategier og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjons­evne.

Det gis i meldingen en oppsummering av resultater og erfaringer med Handlingsplanen for funksjonshemmede 1998-2002, og det uttales at det har vært en høy grad av måloppnåelse for de enkelte tiltakene, og at Handlingsplanen har bidratt til å forbedre og etablere en rekke nye offentlige tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen mener Handlingsplanen har økt oppmerksomheten og forståelsen for at hen­synet til personer med nedsatt funksjonsevne skal være et premiss i plan- og beslutningsprosesser.

Det framholdes at resultater og erfaringer med handlingsplanen peker på følgende utfordringer:

• – bedre forankring av sektoransvarsprinsippet i de ulike sektorer og på de ulike forvaltningsnivåer

• – i all planlegging inkludere hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne

• – øke kunnskapen og bevisstheten om personer med nedsatt funksjonsevne hos viktige aktører i ulike planprosesser

• – løfte fram prinsippet om universell utforming

• – øke bevisstheten omkring brukermedvirkning.

Det framholdes at levekårsforskningen viser at personer med nedsatt funksjonsevne ofte har dårligere samlede levekår enn gjennomsnittet i befolkningen både i form av dårligere økonomi, svakere arbeidstilknytning og lavere utdanning. Gjennomsnittlig inntekt for personer med nedsatt funksjonsevne er tre firedeler av befolkningen for øvrig. Mange har i tillegg store utgifter til helse- og sosialtjenester, medisiner, bolig og visse forbruksartikler.

Det vises til at det pågår et betydelig internasjonalt samarbeid på mange plan om utviklingen av politikken for personer med nedsatt funksjonsevne, både blant brukerorganisasjonene og på statlig nivå. Norge er engasjert i dette arbeidet, både på myndighetsnivå og via norske organisasjoner. Gjennom EØS-avtalen blir store deler av EU-lovgivningen gjort gjeldende i Norge. Den inneholder mange bestemmelser som har betydning for tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Norge ønsker å styrke menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne gjennom sin deltakelse i Europarådet. Det framholdes at samarbeidet innen Nordisk Ministerråd har omfattet dels praktiske samarbeidsoppgaver og dels utvikling av felles problemforståelse og tilnærming i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne.

Det vises til at Norge spilte en sentral rolle i utformingen av forslaget til FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemninger. FN har utnevnt en spesialrapportør som skal overvåke oppfølgingen av standardreglene. FNs generalforsamling etablerte i 2001 en komité for å utrede spørsmålet om en internasjonal konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter. Norge har deltatt aktivt i komiteens arbeid og legger vekt på at hovedformålet med en internasjonal konvensjon bør være å oppnå en betydelig bedring av situasjonen for funksjonshemmede både når det gjelder praktisk politikk og juridiske rettigheter.

Det framholdes at det i norsk utviklingspolitikk stilles krav til at behovene til personer med nedsatt funksjonsevne skal ivaretas. Det uttales at fortsatt mye arbeid gjenstår i dialogen med samarbeidslandene om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, For å kunne følge opp både dette og arbeidet i FN-sy­stemet vil Utenriksdepartementet forsøke å innarbeide dette hensynet på en mer systematisk måte både i instrukser til møter i FN-fora og i dialogen med samarbeidslandene.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen stiller seg bak Regjeringa si skildring av situasjonen for menneske med funksjonshemming i kapittel 2. NOU 2001:22 "Fra bruker til borger" er den grundigaste og mest veldokumenterte offentlege utgreiinga om det å ha ei funksjonshemming nokon gong. Komiteen meiner at denne utgreiinga saman med resultata og erfaringane med Handlingsplanen for funksjonshemmede (1998-2002), levekårsforsking og internasjonal utvikling er eit godt utgangspunkt for å kome nærare dei politiske måla som Stortinget har sett for arbeidet.

Komiteen meiner at gjennomgangen i dette kapitlet syner at det har skjedd viktige endringar og høg grad av måloppnåing for dei enkelte tiltaka i løpet av dei siste åra. Komiteen ønskjer like fullt å påpeike at avstanden mellom dei politiske måla og røynda framleis er stor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at NOU 2001:22 "Fra bruker til borger" ga en svært grundig beskrivelse av hverdagen for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg skisserte den en lang rekke viktige strategier og ulike tiltak for å nå målet om full likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne på mange ulike områder. På denne måten var denne utredningen et svært godt utgangspunkt for å utvikle en politikk for å bygge ned funksjonshemmende barrierer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil i denne sammenheng påpeke at Regjeringa gjennom St.meld. nr. 40 (2002-2003) i liten grad følger opp de mange ulike forslag til tiltak fra NOU 2001:22, og resultatet av dette vil være at avstanden mellom politiske målsettinger og virkeligheten for de funksjonshemmede fortsatt vil være stor i åra som kommer, dersom Regjeringas politikk får gjennomslag.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, vil vise til dei utfordringane Manneråk-utvalet har peika på:

"Utvalget mener at en, tross forbedringer på flere områder, ikke i tilstrekkelig grad har lykkes med å omsette de grunnleggende prinsippene om likestilling, sektoransvar, kompensasjon, brukermedvirkning og universell utforming i praksis."

Fleirtalet meiner at Regjeringa har tatt fatt i fleire av dei utfordringane Manneråk-utvalet har peika på, ved å foreslå fylgjande strategiar i politikken for menneske med nedsett funksjonsevne: Sektoransvarsprinsippet, betre kunnskap om situasjonen og samfunnsutviklinga for personar med redusert funksjonsevne, styrka brukarmedverknad og universell utforming som strategi.

Fleirtalet meiner at St.meld. nr. 40 (2002-2003) i stor grad byggjer på Manneråk-utvalet si innstilling.