En nødvendig forutsetning for utvikling
av samisk kultur og språk er at det finnes næringer
i samiske bosettingsområder som er bærekraftige
og tilpasningsdyktige. Regjeringen vil sikre samisk næringsliv gjennom
den generelle næringspolitikken slik at en kan planlegge
etter gode og nøytrale rammevilkår. Samtidig har
Sametinget gjennom Samisk utviklingsfond særegne virkemidler
innen næringspolitikken, som Sametinget selv prioriterer.
Samisk næringsliv er blant annet preget av liten tilgang
på kapital. De siste rentenedsettelsene på til
sammen 4 prosentpoeng vil derfor være av stor betydning
for næringslivet i samiske områder. Generelle
virkemidler som skatte- og avgiftslette virker også stimulerende
på samisk næringsliv.
Sametinget retter i sin årsmelding
fokus på samarbeid mellom offentlige aktører i
virkemiddelbruken, samordning av tiltak gjennom regionale utviklingsprogram
og styrking av partnerskapet med de enkelte fylkene. Det er i tråd
med Regjeringens mål om et mer helhetlig og brukervennlig
virkemiddelapparat.
Duodji (samisk håndverk og husflid)
er både en samisk næringsvei og en samisk kulturbærer-
og produsent. Kommunal- og regionaldepartementet vil derfor i dialog
med Sametinget og utøverne vurdere tiltak for å styrke
næringen.
Sametinget og Fiskeridepartementet har institusjonalisert
faste møter på politisk nivå en til to
ganger i året.
Sametinget har gjennom flere år fremmet
forslag om opprettelse av en samisk fiskerisone. Sametinget ønsker
også at det i fremtiden vurderes egne kvoter for de samiske
områdene. Fiskeridepartementet vil fremheve at fiskeressursene
er en nasjonal fellesressurs, som skal baseres på en nasjonal
forvaltning uten regional forankring, og at dette også er
utgangspunktet for vurdering av Sametingets synspunkter i denne saken.
Basert på innstillingen fra en arbeidsgruppe
hvor Sametinget har deltatt, har Fiskeridepartementet utarbeidet
et høringsnotat med reguleringstiltak for å verne kysttorsken,
og som ble sendt ut med høringsfrist 24. oktober 2003.
Fiskeridepartementet har merket seg at Sametinget ønsker
at nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn
ved forvaltning av fiskeriressursene. Det er pr. i dag ikke hjemmel
i deltakerloven for å tildele deltakeradgang
kun på bakgrunn av geografisk tilhørighet.
På bakgrunn av en gjennomgang av tilskuddsordningene
over reindriftsavtalen er disse for inneværende avtaleår
(2003/2004) lagt om fra ordninger som i stor grad har vært
faste beløp pr. driftsenhet til ordninger som premierer
produksjon og verdiskaping.
Landbruksdepartementet har merket seg at Sametinget
krever å bli involvert i det videre arbeidet med reindriftslovproposisjonen.
Det er pr. i dag ikke avklart hvordan en slik medvirkning eventuelt
skal finne sted.
I forbindelse med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark
reinbeiteområde skal det etableres et Reindriftens ressurssenter.
Senteret forutsettes å være et viktig bidrag for å legge
til rette for arbeidsplasser som fører til økt
verdiskapning i og i tilknytning til reindriften.
Verdien av tiltakene i tiltakssonen for Nord-Troms og
Finnmark er nærmere 2,4 mrd. kroner. Det er bestemt som
følge av en avtale mellom EFTA-landene, at ordningen med
fritak av arbeidsgiveravgift i dette området kan opprettholdes.
Kommunalkomiteen ba i Innst. S. nr. 110 (2002-2003)
Regjeringen ved den varslede gjennomgangen av tiltakssonen for Finnmark
og Nord-Troms å redegjøre for tiltak for å styrke
levekårssituasjonen i Indre Finnmark. I tiltakssonemeldingen
heter det blant annet at det er et spørsmål om
hvor godt levekårsindikatorer knyttet til økonomiske
forhold som dekker sysselsetting, dekker de kulturelle aspektene
ved samiske samfunn.
Regjeringen har samtidig gjennomført
en rekke tiltak som vil styrke næringslivet og sysselsettingen
i Indre Finnmark:
– Økt
skattefradrag for reineiere.
– Opprettelse av Indre Finnmark
tingrett i Tana.
– Lokalisering av Mattilsynets
regionkontor for Troms og Finnmark til Kautokeino.
– Lokalisering av Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter til Kautokeino.
Opprettelse av reindriftens ressurssenter.
Det vises også til St.meld. nr. 33
(2001-2002) kapittel 18.5.2 og opprettelsen av Indre Finnmark utviklingsselskap
(IFU). Hovedoppgaven for IFU er å utvikle et mangfoldig
og lønnsomt næringsliv i Indre Finnmark.
IFU opprettet 4. september 2003 et Indre Finnmark Investeringsselskap
(IFI). Med etablering av investeringsselskapet vil en være
med på å løse en del av de utfordringer
som næringslivet står overfor i Indre Finnmark.
Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark hadde som
mål å redusere reintallet og kanalisere en oversysselsetting
over i andre yrker.
Norut NIBR Finnmark har på oppdrag
fra Kommunal- og regionaldepartementet evaluert omstillingsprogrammet
for Indre Finnmark. I stortingsmeldingen er noen av konklusjonene
fra evalueringsrapporten gjengitt.
Omstillingsprogrammet har neppe gitt de resultater man
kunne håpe på, og det er viktig at erfaringer
og resultatene fra evalueringen brukes til å sikre en positiv utvikling
i regionen.
De som har kommet best ut av omstillingsperioden
er unge personer med klare utdanningsmål. Størst omstillingsutfordringer
har det vært for eldre personer med bakgrunn som reindriftsutøvere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at
det er en forutsetning at det finnes bærekraftige og tilpasningsdyktige næringer
i samiske bosettingsområder dersom samisk kultur og språk
skal kunne videreutvikles. Gjennom en kombinasjon av generell næringspolitikk
og særegne virkemidler, for eksempel gjennom Samisk utviklingsfond,
kan samisk næringsliv videreutvikles.
Flertallet har merket seg at
det i forbindelse med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark reinbeiteområde skal
etableres et Reindriftens ressurssenter. Senteret forutsettes å være
et viktig bidrag for å legge til rette for arbeidsplasser
som fører til økt verdiskapning i og i tilknytning
til reindriften. Flertallet er positive til å styrke
samisk utdanning gjennom økt lokal frihet som gir mulighet
til å tilpasse læreplaner m.m. for å imøtekomme
lokale behov, ikke minst for å ivareta samiske kultur-
og håndverkstradisjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader under kapittel 1.2.