7.1 Sammendrag

Den viktigste funksjonen for de boligøkonomiske virkemidlene, som tildeles gjennom Husbanken, er å sette vanskeligstilte i stand til å bo godt og trygt. For å sikre en god bruk av virkemidlene blir de foreslått målrettet i større grad mot de vanskeligst stilte og utformet slik at de bidrar til den velferdspolitiske målsettingen om at flest mulig skal være mest mulig selvhjulpne i egen bolig og selvforsørget med egen arbeidsinntekt. Virkemidlene skal også bidra til miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder og til boligbygging i distriktene.

Husbanklån

Husbankens oppføringslån til nye boliger bidrar til at det bygges bedre boliger, men bare i liten grad til at det bygges flere boliger, som er lånets hovedformål. Det bygges likevel et tilstrekkelig antall boliger. Regjeringen ønsker å øke lånets boligpolitiske bidrag og foreslår at grunnlånene i Husbanken, dvs. oppførings- og utbedringslån, samles i ett grunnlån. Lånet målrettes mot boligetablerende og vanskeligstilte, mot miljøvennlige og universelt utformede boliger og mot områder av landet der det er vanskelig å få boliglån på ordinære vilkår. Lånet skal kunne benyttes til finansiering av nye boliger, til utbedring av boliger og til ombygging. For å forenkle og brukerorientere den nye låneordningen foreslås det at låntaker selv skal kunne velge låneutmålingen innenfor rimelige grenser, og at dagens minstestandard og lånetillegg bortfaller.

Startlånet som ble innført i 2003, fungerer etter intensjonene, og det blir ikke foreslått vesentlige endringer av dette lånet. Regjeringen ønsker ikke å innføre startlån som en rettighetsordning.

Regjeringen har full barnehagedekning som mål, og ønsker derfor at barnehager fortsatt skal kunne lånefinansieres i Husbanken. Ordningen med lån til finansiering av lokaler til skolefritidsordningen, som er meget liten i omfang, foreslås å utgå.

Ved fastsetting av Husbankens utlånsramme og utlånsrenter må hensynet til bolig- og kredittpolitikken balanseres. Regjeringen ønsker at det fortsatt skal være Stortinget som skal fastsette utlånsrammen i de årlige budsjettprosessene. Dagens rentesystem foreslås ikke endret, men det skal tilbys flere typer fastrentelån for å redusere låntakers renterisiko.

Et mindretall i boligutvalget foreslo å videreføre lånevirksomheten i Husbanken i et eget kredittforetak, og alternativet har vært utredet. Regjeringen vil ikke foreslå å opprette et slikt kredittselskap.

Subsidier til utleieboliger

De senere års satsing på utleieboliger har ikke økt tilbudet tilsvarende. Heller ikke husleien reduseres som forventet. Utleieboligene blir også dyre, bl.a. fordi det bygges mye nytt isteden for å kjøpe brukt. Lav husleie er et lite målrettet subsidie, og motiverer i liten grad beboeren til å flytte videre til det ordinære boligmarkedet. Dagens modell begrenser leiers og kommuners mulighet til å velge boligløsninger. Staten subsidierer i dag kommunale utleieboliger både med boligtilskudd (investeringsstøtte) og med bostøtte (konsumentstøtte). Subsidienes formål er delvis overlappende. Regjeringen mener at effekten av dagens subsidiemodell er for lav.

Prinsipielt skulle hele subsidiet vært gitt som bostøtte (konsumentstøtte). I teorien skulle dette ikke bidra til at det etableres færre utleieboliger. I praksis vil nok likevel noen kommuner oppfatte et tilskudd som et sterkere virkemiddel enn bostøtte. Regjeringen foreslår derfor en gradvis omlegging. Som første skritt foreslås det at boligtilskuddet reduseres til 20 pst. av boligens kostnader, dvs. rundt 200 000 kroner pr. bolig, og at et beløp tilsvarende det som innspares på boligtilskuddet overføres til bostøtten for å kompensere leier og utleier. Regjeringen vil følge utviklingen nøye for å unngå eventuelle utilsiktede negative konsekvenser av omleggingen.

Bostøtte, boligtilskudd og tilskudd til kommunikasjon og kunnskapsutvikling

Bostøtte og boligtilskuddet skal hjelpe vanskeligstilte til å etablere seg i en bolig og til å beholde denne. I 2003 ble det tildelt bostøtte for 2,35 mrd. kroner til rundt 120 000 husstander. Boligtilskudd for rundt 700 mill. kroner ble samme år benyttet til etablering i eid bolig eller utleiebolig og til tiltak for å øke tilgjengeligheten i boligene.

Innenfor den nåværende bostøtteordningen foreslås følgende forbedringer i årene fremover:

• – Fjerne arealkravet for alle boliger og isteden innføre et funksjonskrav.

• – Fjerne finansieringskravet for alle boliger.

• – Inkludere foreldre med delt omsorg for egne barn.

• – Benytte mer oppdaterte inntektsdata i beregningene.

De foreslåtte forbedringer vil måtte gå inn som en del av de årlige ordinære budsjettprosesser, og Regjeringen vil derfor komme tilbake med konkrete forslag til forbedringer ved disse anledninger.

De fleste som mottar bostøtte har en annen offentlig ytelse som hovedinntektskilde. Regjeringen legger stor vekt på å utforme de offentlige ytelsene, herunder bostøtten, slik at de bidrar til målet om økt arbeidsdeltakelse.

Boligtilskuddet foreslås ytterligere målrettet mot pressområdene. Kommunene skal fortsatt kunne velge om de ønsker å tildele boligtilskudd til etablering selv eller å overlate dette til Husbanken, men de skal ikke lenger kunne velge bare å tildele tilskudd til tilgjengelighet. Kommunene skal få økt frihet til å tildele tilskuddet etter egne kriterier.

For å stimulere kommunene til boligsosial aktivitet og til bruk av startlån har kommunene anledning til å avsette boligtilskudd på egne tapsfond. Fondet skal redusere kommunenes risiko ved å gi lån.

Regjeringen mener at kommunene nå har et betydelig beløp på sine tapsfond, og vil derfor følge utviklingen og siden vurdere om ordningen med avsetning av boligtilskudd på kommunale tapsfond skal stilles foreløpig i bero.

Husbanken disponerer et tilskudd til kommunikasjon og kunnskapsutvikling, med en bevilgning på 36 mill. kroner i 2003. Regjeringen foreslår å styrke dette tilskuddet ved å omdisponere dagens tilskuddsbevilgning til boligkvalitet til formålet, da dette antas å gi større boligpolitisk avkastning.

Tilskuddet vil ha en sentral plass når Husbanken får en større rolle som kunnskaps- og kompetansebank, være sentralt for å gjennomføre strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet og annet boligsosialt arbeid og for å heve kompetansen om boligkvalitet.

7.2 Komiteens merknader

7.2.1 Innledning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Husbanken har vært den sentrale forvalteren av de bolig­økonomiske virkemidlene i hele etterkrigstiden. Den rollen mener flertallet at Husbanken også skal ha fremover. For å oppnå det må Husbankens kompetanserolle utfylles med større grad av låne- og tilskuddsordninger enn det Boligmeldingen legger opp til for å styrke Husbankens attraktivitet i samspillet med aktørene i boligmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen foreslår å styrke Husbankens rolle som kompetansebank, bl.a. overfor kommunene og utbyggere. Disse medlemmer vil samtidig vise til at det årlige beløp er et budsjettspørsmål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Husbanken gradvis bør spisse inn mot å bli en bank for reelt økonomisk vanskeligstilte og andre som har problemer med å få boliglån på vanlige vilkår i det ordinære lånemarkedet. Husbankens fremtidige rolle i det ordinære boliglånemarkedet bør gradvis reduseres slik at boligbyggere med vanlig god privatøkonomi henvises til det ordinære kreditt- og bankmarkedet for å finansiere sine boligbehov.

Disse medlemmer vil ikke underkjenne den sentrale rolle og betydning Husbanken historisk sett har hatt for norsk boligpolitikk og boligbygging. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at tiden for sterkt statlig engasjement i boligsektoren og behovet for sosial boligbygging for lengst er over. Disse medlemmer viser til at samfunnet har endret seg betydelig siden Husbanken ble opprettet, ikke minst økonomisk. Folks inntekter og privatøkonomi er blitt betydelig styrket de siste 50 årene. I dag synes det ikke å være noe påfallende behov for en statlig finansieringsordning for boligbygging i regi av Husbanken.

Disse medlemmer mener også rent prinsipielt at det ikke nødvendigvis er en statlig oppgave å drive ordinær utlåns- og bankvirksomhet overfor boligbyggere som like lett kan skaffe seg lån i det ordinære bankmarkedet.

7.2.2 Lån

Komiteen er positiv til sammenslåingen av oppføringslånet og utbedringslånet til et felles grunnlån. Grunnlånet vil dermed inneha både de viktige elementene fra oppføringslånet til å sørge for stabil og tilstrekkelig boligbygging med god kvalitet og oppussing, og oppgradering av eksisterende boliger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bortimot alle boliger bygget med universell utforming er finansiert av Husbanken. For å oppnå de boligpolitiske kvalitets- og stabiliseringsmålene, er det behov for at Husbanken også for fremtiden finansierer en stor andel av nybygde boliger. Flertallet mener at Husbanken i et normalår bør finansiere om lag 50 pst. av nybygde boliger.

Flertallet mener at Husbanken også i fremtiden skal ha en motkonjunkturell rolle ved å finansiere en større andel av nybygde boliger når det er fare for nedgang i boligbyggingen, og en mindre andel i tider med svært høy byggeaktivitet. En slik politikk bør styres gjennom fastsettelse av låneramme, slik at andre forhold som låneutmåling og øvrige kriterier for kvalitet er forutsigbare.

Flertallet mener grunnlånet må kunne finansiere utbygging, oppgradering og oppussing av boliger i distrikter der det ellers kan være vanskelig å få privat finansiering.

Flertallet mener grunnlånet skal fungere disiplinerende på private bankers utlånstilbud, slik at de tilbyr konkurransedyktige utlånsbetingelser.

Flertallet vil understreke Husbankens sentrale rolle for å fremme konkurranse i kredittmarkedet. Husbankens gode rammebetingelser er åpenbart en sentral drivkraft i fastsettelsen av privatbankenes lånebetingelser. En svekket husbank vil derfor være dårlig nytt for de med boliglån i private banker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti finner det svært interessant at flertallet i komiteen ønsker å redusere Husbankens lånerammer i tider med høy byggeaktivitet og at man ønsker å bruke Husbanken som et motkonjunkturinstrument.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag til omlegging av låneordningene og mener at dette vil bidra til en bedre måloppnåelse med tanke på boligetablering av bl.a. unge og vanskeligstilte, for å sikre boligbygging og ombygging i distriktene og for å bidra til kvaliteter knyttet til miljø og tilgjengelighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til merknader foran under kapittel 4.2.3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike sider ved bruk av lån med fast rente i boligmarkedet og legge dette fram for Stortinget på egnet måte."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener grunnlånet som hovedregel må gis som et fastrentelån knyttet til boligen og med rente knyttet opp mot statsobligasjoner med 20-30 års løpe- og bindingstid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen å sørge for at Husbankens ulike lån som hovedregel gis som fastrentelån."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil igjen understreke at det er den enkelte lånekunde som må vurdere valg av flytende eller fast rente og bindingstid.

Disse medlemmer ønsker ikke at det settes mål for andelen av nybygde boliger som finansieres av Husbanken, men at det utmåles etter faktisk behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener startlånet skal fortsette å virke som et topplån, kjøpslån og etableringslån. Flertallet mener at kommune og stat må dele risikoen på den mest risikoutsatte delen av lånet i motsetning til i dag, der kommunen tar topprisikoen. Flertallet mener Husbanken må få tilby kommunene låneforvaltning av startlånet.

Flertallet mener Husbanken må tilby kommunene å stå for låneforvaltning av startlånet, slik at kommunen kan avgrense sin rolle til å fatte vedtak om innvilgelse av lån.

Flertallet viser for øvrig til at startlånet også gis som toppfinansieringslån til de som har betjeningsevne. Flertallet mener imidlertid at alle bør ha rett til å bli vurdert for startlån. Den muligheten har ikke alle i dag fordi ikke alle kommuner tilbyr startlån. Husbanken må derfor tilby å administrere en ordning med startlån for de kommuner som ikke tilbyr det selv.

Flertallet mener at all ungdom må gis en reell mulighet til å få innvilget startlån ved at kriteriene for å få lån gradvis kan gjøres romsligere.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at all ungdom gis en reell mulighet til å få innvilget startlån."

Flertallet viser til at ordninga med startlån påførte kommunene en betydelig økt økonomisk risiko gjennom at mengden av boliglån kommunene sto som hovedansvarlig for har vokst betraktelig. Risikofordelingen mellom kommunene og Husbanken lar kommunene stå ansvarlig for de 25 pst. mest risikoutsatte delene av lånet, noe som i realiteten gjør kommunene ansvarlige for all tapsdekning ved startlånet. Dette bør endres slik at kommunene og Husbanken dekker 50 pst. hver av tapet fra første krone.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 å endre ordningen med startlån slik at risikoen for kommunene og Husbanken sidestilles."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at mottakere av startlån er blant dem som har mest behov for forutsigbarhet rundt sine boutgifter. Særlig gjelder dette de som mottar tilskudd i tillegg til startlån. Disse medlemmer mener at størstedelen av startlånet som hovedregel skal tilbys den enkelte som et fastrentelån bundet til boligen og mener Husbanken bør utvikle modeller for dette. Disse medlemmer viser til forslag om dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at startlånet har vært en vellykket ordning, noe som bl.a. gjenspeiles i utlånsmengden til kommunene og at langt flere kommuner tilbyr startlån enn hva som var tilfellet med den gamle etableringslånsordningen. Startlånets styrke ligger bl.a. i dets fleksibilitet knyttet til lokale variasjoner samt tilpasning til den enkelte lånesøkers behov. Disse medlemmer ønsker, i likhet med Regjeringen, å avvise at startlånet skal bli et rettighetslån. Disse medlemmer vil påpeke at det kan være behov for å styrke Husbankens veiledning overfor kommunene i aktiv bruk av startlånet. For øvrig vil disse medlemmer støtte Regjeringens forslag om at startlånet også kan brukes til reetablering.

Komiteen viser til at startlånet også kan benyttes som byggelån.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener Husbanken må tilby en låneordning med avdrags- og renteutsettelse for å finansiere strategiske kommunale tomtekjøp.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette en låneordning med rente- og avdragsutsettelse for å finansiere kommuners strategiske tomtekjøp."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener dette ivaretas godt av Kommunalbanken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener i tråd med Regjeringen at Husbanken skal slutte å gi lån til skolefritidsordningen, men fortsatt ha en rolle i forhold til barnehageutbygging.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at Husbanken fortsatt skal kunne gi lån til barnehageutbygging og til tiltak knyttet til grunnskolereformen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Husbanken fortsatt gir lån til tiltak knyttet til grunnskolereformen."

Komiteen mener i tråd med Regjeringen at det ikke bør opprettes et nytt kredittforetak.

7.2.3 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at tilskudd er det sterkeste og mest kostnadskrevende boligpolitiske middelet for å oppnå boligpolitiske målsetninger. Flertallet mener Husbanken må få større og bredere tilskudd å forvalte for å være attraktiv bidragsyter i partnerskap med kommuner og private.

Flertallet mener det må opprettes et tilskudd til områdeutvikling som må utvikles i størrelsesorden anslått av Boligutvalget for dels å delfinansiere helhetlig områdeplanlegging av nye utbyggingsområder og transformasjonsområder, og dels som et tilskudd til infrastruktur, byfornyelse, bomiljø og levekårs­utvikling i de samme områdene.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 fremme forslag til tilskudd til områdeutvikling for å oppfordre til helhetlig planlegging og kompensere for investeringskostnader."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en tilskuddsordning til kommuner som bygger boliger utover et minstenivå. Tilskuddet settes til 40 000 kroner for hver bolig utover et antall som tilsvarer 0,5 pst. av folketallet i kommunen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at nedtrapping av tilskuddsmidler til bygging av boliger i forbindelse med eldrereformen, gir rom for en øking av tilskuddsmidler til boligformål til andre trengende grupper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener tilskuddet til boligkvalitet må videreføres og utvikles til å omfatte tiltak mot radon og utbygging av heis for å oppnå universell utforming i større del av dagens boligmasse.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette en tilskuddsordning for å bidra til bygging av heis i eksisterende boligmasse."

Flertallet viser til at individrettede tilskudd til boligetablering og i forbindelse med byfornyelse i dag avskrives over 10 år, mens tilskudd til etablering av utleieboliger er avskrevet etter 20 år. Flertallet vil understreke at dette er svært kort i et boligperspektiv.

Flertallet mener tilskudd som gis enten individ­rettet eller til utbygging av leieboliger, skal være bundet i prosjektet og tilbakebetales til tildeler ved salg. Enkeltpersoner skal ikke avskjæres for ny vurdering av tilskudd ved flytting og kjøp av ny bolig. Tilskudd til etablering av utleieboliger skal ikke kunne brukes til inngåelse av kortsiktige leiekontrakter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at tilskudd til utleieboliger skal nedskrives over 20 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er behov for å vurdere enkelte forbedringer i boligtilskuddsordningen.

Flertallet mener at individuelle boligtilskudd ikke lenger bør avskrives som i dag over 10 år, men innfris i sin helhet etter bestemte retningslinjer. Boligtilskudd som er gitt av det offentlige øker boligens verdi og tilfaller den som mottar tilskuddet eller arvinger uten behovsprøving.

Flertallet mener tilskuddene bør registreres som lån med pant i boligen som så skal innfris ved overdragelse til nye eiere og tilbakebetales kommunene. På denne måten blir ikke boligtilskuddene en ren pengegave og formuesøkning for andre enn selve mottaker mens denne bor i boligen.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet, slik at tilskuddet ikke lenger skal avskrives, men innfris ved overdragelse til ny eier."

Flertallet har erfart at tilskudd til bygging av f.eks. kommunale boliger til rusmisbrukere har hatt en tilskuddsandel på inntil 60 pst. Størrelsen på tilskudds­andelen har vært viktig for kommunens initiativ til å sette i gang bygging av slike boliger.

Flertallet mener derfor man må vurdere nærmere effekten av å redusere tilskuddene og hvilken betydning det kan få for slike kommunale prosjekter rettet inn mot vanskeligstilte og rusmisbrukere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det bør defineres et ambisjonsnivå for boligsosiale virkemidler, basert på boligsosiale handlingsplaner.

Dette flertallet mener det årlig må gis 15 pst. tilskudd til bygging av 1 000 lavinnskuddsboliger.

Dette flertallet mener det årlig må gis 30 pst. tilskudd til 3 000-4 000 allmennyttige ikke-kommer­sielle utleieboliger.

Dette flertallet mener det årlig må gis 60 pst. tilskudd til bygging av 1 000-1 200 studentboliger.

Dette flertallet mener det skal kunne gis inntil 60 pst. tilskudd til prosjekter for bostedsløse.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen årlig bevilge midler til bygging av 1 000 lavinnskuddsboliger med 15 pst. tilskudd."

"Stortinget ber Regjeringen årlig bevilge midler til bygging av 3 000-4 000 ikke-kommersielle utleieboliger med 30 pst. tilskudd."

"Stortinget ber Regjeringen årlig bevilge midler til bygging av 1 000-1 200 studentboliger med 60 pst. tilskudd."

"Stortinget ber Regjeringen tildele inntil 60 pst. tilskudd til boliger for bostedsløse."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det må innføres begrensninger på hvor store tapsavsetningsfond kommunene kan sette av fra de individrettede tilskuddene de får til viderefordeling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til å omlegge de boligpolitiske støtteordningene. Disse medlemmer støtter en slik omlegging. Videre vil disse medlemmer vise til at Regjeringen foreslår en rekke forbedringer av bostøtten de neste årene og vil gi sin støtte til Regjeringens prioriteringer. For øvrig vil disse medlemmer vise til at rammene for de ulike tilskuddsordninger settes i forbindelse med den årlige behandlingen av statsbudsjettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke betydningen av å styrke boligtilskuddsordningene. Dette er et sentralt virkemiddel både for å sikre utbygging av tilrettelagte boliger, og for å sikre/øke boligkvaliteten. Andelen eldre øker kraftig i årene som kommer. Dette vil stille samfunnet overfor store utfordringer. Flertallet mener det vil være framtidsrettet politikk å øke bevilgningene til boligkvalitet slik at folk gjennom tilrettelegging av egen bolig kan bli boende hjemme lengst mulig. Dette vil åpenbart spare samfunnet for store kostnader, i tillegg til at det er en bedre eldrepolitikk.

Flertallet registrerer at Regjeringen mener de eldre er ressurssterke nok til å kunne finansiere slik ombygging selv. Flertallet er uenig i en slik vurdering. Svært mange eldre vil ha behov for økonomisk bistand. I tillegg er det slik at en tilskuddsordning vil stimulere mange som i utgangspunktet ikke hadde tenkt tanken på slike ombygginger.

Flertalletmener lave tilskuddsrammer hemmer byggingen av flyktningboliger, studentboliger o.a. på en slik måte at det er umulig å nå de boligpolitiske målsettingene som ligger til grunn for denne meldingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett for 2004, der det blir foreslått en økning på 652 mill. kroner til boligtilskudd.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til NOU 2:2002 hvor Boligutvalget konkluderer med at boligtilskuddene måtte økes med om lag 300 mill. kroner ut over nivået i 2001. Dette medlem slutter seg til en slik vurdering og viser til at Senterpartiet i sine alternative statsbudsjett har foreslått økninger i boligtilskuddene på om lag det nivået.

7.2.4 Bostøtte

Komiteen understreker at bostøtten er et svært treffsikkert og ubyråkratisk virkemiddel for å sørge for at de som er innenfor ordningen får en rimelig netto boutgiftsbelastning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at på tross av dette viser oversikt over effekten av bostøtten at den for mange kategorier ikke er sterk nok.

Komiteen er kjent med at 25 kommuner har en kommunal bostøtte for å supplere den statlige bostøtten.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at dette kan være et tegn på at den statlige bostøtten ikke er god nok, eller at mange kommuner setter opp prisene på sine kommunale leieboliger for å hente ut mest mulig penger av den statlige bostøtten og i tillegg oppretter en kommunal ordning for de som har det vanskeligst økonomisk.

Komiteen mener det er viktig å sørge for at det ikke oppleves som belastende å søke om bostøtte, og at samordningen av den kommunale og den statlige bostøtten skjer ubyråkratisk.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at bostøtteordningen er et treffsikkert personrettet virkemiddel, for å hjelpe dem som har problemer med høye bokostnader og lav inntekt. Bostøtten skal medvirke til å nå hovedmålet om trygge boliger og god boligfordeling. Bostøtten skal sikre at alders-, uføre- og etterlattepensjonister, barnefamilier og andre husstander med svak økonomi skal kunne bo i en høvelig og nøktern eie- eller leiebolig.

Disse medlemmer viser til at Stortinget etter forslag fra Regjeringen har økt boutgiftstaket i de største byene med henholdsvis 10 000 kroner i Oslo og 5 000 kroner i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen og Fredrikstad.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til at Samarbeidsregjeringen har gjennomført den største økningen av bostøtten noensinne, bl.a. som en del av handlingsplan mot fattigdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen er i ferd med å legge om til månedlig bostøtteutbetaling, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter omlegging til månedlig utbetaling av bostøtte. Særlig for dem som kommer til å bli på ordningen livet ut, innebærer månedlige utbetalinger en fordel. Omleggingen har imidlertid den haken at all bostøtte utbetales med 4 måneders forsinkelse, mot 2 måneders forsinkelse i snitt tidligere. Det er en likviditetsforverring for dem som er inn og ut av bostøtteordningen eksempelvis på grunn av løs tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer mener derfor at den månedlige bostøtten ikke bør utbetales seinere enn 2 måneder på etterskudd og helst ikke seinere enn 1 måned. Kostnadene ved bostøtten vil være den samme ved en slik ordning, men vil ha en engangskostnad på 1/12 av den samlede bostøtten for hver måned den blir flyttet. En slik reform bør derfor gjennomføres over flere år.

Komiteen støtter Regjeringens forslag til endringer av hvilke grupper som skal ha rett til bostøtte, slik at begge foreldre med delt omsorg får anledning til å søke bostøtte, at inntektskravet for alle husholdninger faller vekk, at kravet til 40 m2 oppheves og erstattes av et funksjonskrav, og innføre krav om mer oppdaterte inntektsdata.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at mange enslige med dårlig inntekt sliter med store boutgiftsbelastninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det kan være behov for endringer av bostøtten slik at også denne gruppen fanges opp. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen bør foreta en vurdering av dette forhold.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å foreta en vurdering av om bostøtteordningen bør utvides til også å gjelde enslige med lav inntekt."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener imidlertid det er behov for å utvide bostøtten ytterligere. De som sliter med den største boutgiftsbelastningen, er enslige med dårlig inntekt.

Disse medlemmer mener bostøtteordningen bør inkludere alle som har lav inntekt. Ordningen bør derfor utvides til også å innbefatte enslige med lav inntekt og registrerte samboende par og ektepar med lav inntekt.

Disse medlemmer vil vise til at antall aleneboere øker kraftig i samfunnet generelt og i storbyene spesielt. Dette medfører nye boligpolitiske utfordringer. Enslige har andre behov og problemer enn tradisjonelle familier. Ensliges Landsforbund viser til at enslige topper statistikkene for gjeldsbyrde og betalingsvansker. Enpersonshusholdninger har ofte langt høyere boutgifter pr. person enn andre husholdninger.

Disse medlemmermener at enslige med lav inntekt også bør omfattes av bostøtteordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i forslag til statsbudsjett for 2005 legge til rette for at enpersonshusholdninger med lav inntekt blir inkludert i bostøtteordningen."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag fra Senterpartiet om et eget skattefradrag for enpersonhushold og forslag om en egen sak om ensliges livssituasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at dagens bostøtteordning slår svært ulikt ut for pensjonister og for barnefamilier. De barnefamiliene som mottar bostøtte har klart høyere totale boutgifter i pst. av inntekt etter bostøtte enn gruppen pensjonister som mottar bostøtte. Barnefamiliene har altså den høyeste boutgiftsbelastningen i forhold til inntekten, og er også mest avhengig av sosialhjelp. Samtidig er det et klart behov for å styrke bostøtten for barnefamiliene.

Flertallet mener at det er særlig behov for å heve grensen for hvor høy inntekten kan være for å kunne motta bostøtte. Flertallet mener at denne grensen bør økes kraftig.

Flertallet mener inntektsgrensen for barnefamilier er for lav og vil på sikt ha den hevet med 50 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at bostøtteordningen bør deles med en ordning for pensjonister og en ordning for barnefamilier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at alle barnefamilier må få beregne tillegg for lys og varme i bostøtten, slik som øvrige bostøttemottakere.

Disse medlemmer anser at selv om flere av komiteens forslag til utvidelse av bostøtten vil føre til økte utgifter, vil kostnadene for sosialkontorene til finansiering av bolig gå ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til behandlingen av statsbudsjettet for 2005.