Komiteen merkar seg
at talet på drepne i trafikken er venta å gå ned
med tiltaka i St.meld. nr. 24 (2003-2004). Komiteen vil
vidare framheve at det er viktig å satse på tiltak
for auka trafikktryggleik. Utbetring av trafikkfarlege vegar, bygging
av midtdelarar, utbygging av fleire felt på hardt pressa
sterkningar, samt regulering av fartsgrenser reduserer talet på trafikkskadde monaleg.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og Senterpartiet viser til merknader under
kapittel 2.3.2 og vil peike på at diskonteringsrenta brukt
for nyttekostnadsberekning av planlagde prosjekt i Nasjonal transportplan
er urimeleg høg. Desse medlemene vil
vidare peike på at nivået på diskonteringsrenta
har verknad både for mengda av lønsame offentlege
prosjekt og for investeringsporteføljen sin samansetning.
I St.meld. nr. 24 (2003-2004) peiker Regjeringa på at framlagde
vegprosjekt i planen har ein samla nettonytte på -1,5 mrd. kroner.
Utrekningar frå fagmiljøa viser at ein reduksjon i
diskonteringsrenta til fem pst. kan snu dette til ein positiv nettonytte
for samfunnet i storleiksorden 12 mrd. kroner.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på det
er viktig og nødvendig å satse på trafikksikre
transportalternativ. Jernbanen er eit trafikksikkert alternativ.
Utrekningar viser at dersom vi klarer å få 30
pst. av vegtransporten over på jernbanen, reduserer vi
talet på drepne i trafikken med 40 pr. år og trafikkskadde
med 1 550.
Desse medlemene har merka seg
at det i verknadskapitlet i St.meld. nr. 24 (2003-2004) ikkje er gjort
greie for påverknaden av dei innlagte prosjekta på samferdselssektoren
sine utslepp av klimagassar.
Desse medlemene har merka seg
at departementet på svar på spørsmål
frå komiteen viser til at verknadane frå tiltaka
i meldinga er svært små, og departementet viser
til St.meld. nr. 46 (1999-2000) der slike reknestykke er gjort.
Desse medlemene peiker på at
samferdselssektoren står for 1/4 av Noregs samla
utslepp av klimagassar. Desse medlemene vil vidare
peike på at Regjeringa i St.meld. nr. 15 (2001-2002) slo
fast at
"Regjeringen vil føre en samferdselspolitikk
som effektivt bidrar til å redusere klimagassutslipp fra
sektoren."
Desse medlemene meiner difor
det er naturleg at det vert lagt fram slik oversikt over Nasjonal
transportplans verknad på utsleppa frå samferdselssektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til merknader om kalkulasjonsrenten
og nytte-kostnadsanalyse under kapittel 2.3.2.
Når det gjelder virkningene av investeringene
i infrastruktur for transport, vil disse medlemmer vise
til departementets svar på spørsmål 121
fra komiteen hvor det heter:
"Det vil i hovedsak være andre forhold enn
de virkemidlene som inngår i Nasjonal transportplan som påvirker
utslippene av klimagasser, og CO2-avgiften vil fortsatt være
det viktigste virkemiddelet for å begrense klimagassutslippene
fra transportsektoren.
Årsaken til at det
ikke er vist virkninger av tiltakene i meldingen på utslipp
av klimagasser er at disse virkningene er svært små,
jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011
hvor slike beregninger er presentert. Der er det vist at anbefalt
strategi fører til en reduksjon av klimagasser på 0,5
pst. i forhold til referansestrategien for 2012. I tillegg til små beregnete
virkninger vil det også være stor usikkerhet om
de faktiske realiserte verdiene. Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet
har vurdert det slik at det ikke er forsvarlig å presentere
disse beregningene."
Disse medlemmer mener at mer
gods over til sjø og bane ikke kan være hovedstrategien
for å øke sikkerheten innen vegtransport. En vellykket
strategi for økt sikkerhet innen vegtrafikk må fokusere
på andre virkemidler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at måloppnåelsen
på luftforurensning er svært lav. Det samme gjelder
målet om overgang fra frakt av gods på vei til
sjø og bane. I det siste tilfelle går utviklingen
i feil retning. Disse medlemmer mener Regjeringen
bør vurdere å rapportere om måloppnåelse
i forbindelse med hvert statsbudsjett slik at nye virkemidler kan
settes inn der prognosene viser at et mål ikke nås.