Kystverket, Statens vegvesen, Jernbaneverket
og det daværende Luftfartsverket (nå Avinor AS)
fastsatte høsten 2001 etatsvise handlingsprogrammer for
2002-2005 med bakgrunn i de politiske prioriteringer som ble foretatt
på grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 46
(1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr.
119 (2000-2001).
For en detaljert gjennomgang av fordeling av økonomiske
rammer og oppfølging av handlingsprogrammene til Nasjonal
transportplan samlet etter tre år av planperioden (2002-2004)
vises det til St.prp. nr. 1 (2003-2004).
For Statens vegvesen og Jernbaneverket innebærer oppfølgingen
et etterslep i forhold til handlingsprogrammene etter tre år
av planperioden på henholdsvis om lag 1,4 mrd. kroner og
1,5 mrd. kroner. Dette etterslepet er i all hovedsak knyttet til
investeringene. I budsjettet for 2004 er det gjort et løft
som nærmer seg det gjennomsnittlige nivå i handlingsprogrammene
- både for jernbane- og veginnvesteringer.
For Kystverket er oppfølging for tre
av de fire første årene 72,9 pst. for statlig
finansiering og 73,6 pst. for brukerfinansiering. Fiskeridepartementet
har i planperioden prioritert tiltak for å styrke sikkerheten
og beredskapen på sjøen. Etterslepet i forhold
til handlingsprogrammet er først og fremst knyttet til
investeringer i maritim infrastruktur.
Handlingsprogrammene for veg og (i noen grad) bane
gir en oversikt over hvilke virkninger som er beregnet oppnådd
med de prioriteringer som er gjort. For flere av virkningene ligger
måloppnåelsen lavere enn 75 pst. etter tre år.
Dette gjelder reduksjon i samfunnets transportkostnader (veg 57
pst. bane 38 pst.) og reduksjon i bedriftsøkonomiske transportkostnader
for næringslivet (veg 60 pst. bane 47 pst.). Målene
om reduksjon av antall drepte og skadde og reduksjon i personskade-/dødsrisiko
er nær oppnådd for veg (70 pst.), men ikke for
bane (50 pst.). Oppfyllingen av miljømål varierer
fra 28 pst. oppnåelse for svevestøvbelastning
(PM10) til 105 pst. for reduksjon i antall
personer svært plaget av støy (veg). Den lave oppnåelsen
for svevestøvbelastning skyldes i stor grad at piggdekkavgiften
i Oslo ble fjernet i 2001. Oslo kommune har vedtatt at denne skal
gjeninnføres i 2004.
Komiteen har merka
seg at ein ligg på etterskot når det gjeld måloppnåing
på dei aller fleste område. Komiteen meiner
at dette har samanheng med etterslepet i løyvingar i høve
til handlingsplanane som er basert på handsaminga av førre
NTP, og at mange prosjekt har vorte dyrare enn ein rekna med.
Komiteen vil serleg peika på det
uheldige i at dei bedriftsøkonomiske transportkostnadane
for næringslivet på langt nær er reduserte
som planlagt. Komiteen ser på samferdsel
som eit svært sentralt verkemiddel i næringspolitikken
i eit land med store avstandsulemper, og føreset eit auka
fokus på næringsliv, arbeidsplassar og busetnad
i transportplanane framover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at måloppnåelsen
på luftforurensning er svært lav. Det samme gjelder
målet om overgang fra frakt av gods på vei til
sjø og bane. I det siste tilfelle går utviklingen
i feil retning. Disse medlemmer mener Regjeringen
bør vurdere å rapportere om måloppnåelse
i forbindelse med hvert statsbudsjett slik at nye virkemidler kan
settes inn der prognosene viser at et mål ikke nås.