Planarbeidet har tatt utgangspunkt i de prioriteringene
som følger av Nasjonal transportplan 2002-2011, som ble
lagt fram høsten 2000 og stortingsbehandlet i februar 2001.
Det er i tillegg gjort et omfattende utviklingsarbeid
i ettertid, både hva prosess og analyseverktøy
angår. Fylkeskommunenes og byområdenes rolle i NTP-arbeidet
er betydelig styrket.
De statlige transportetatene sendte i juni 2003
på høring et felles innspill til Nasjonal transportplan 2006-2015,
med forslag til prioriteringer innenfor visse planrammer. Sammen
med 115 innkomne høringsuttalelser fra fylkeskommuner,
bykommuner, organisasjoner og næringsliv, har dette innspillet
vært et grunnlag for Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementets
videre arbeid med en stortingsmelding om Nasjonal transportplan
2006-2015.
Departementene har ønsket en utvikling
i retning av en mer strategisk plan med mindre detaljering av virkemiddelbruken,
noe som har hatt betydning for arbeidet i planfasen. Arbeidet har
i stor grad vært rettet inn mot korridorvise utredninger
og nasjonalt viktige transportstrømmer og utfordringer.
Mer detaljerte prioriteringer vil bli foretatt
i forbindelse med transportetatenes handlingprogrammer for 2006-2015.
Handlingsprogrammene vil bli lagt fram for fylkeskommunene til høring
våren 2005. Fylkeskommunene skal i den forbindelse ha avgjørende
innflytelse på prioriteringer til investeringer på øvrig
riksvegnett innenfor de rammer som gis av Stortinget og departement.
Virkningsberegningene i etatenes planforslag
viser at samfunnet ved å investere i veg og jernbane for
til sammen 50 mrd. kr vil kunne redusere samfunnets transportkostnader
med en noe høyere sum. Investeringer i vegnettet, samt
noe økt innsats til drift og vedlikehold og til trafikant-
og kjøretøyrettede tiltak, vil til sammen gi om
lag 260 færre drepte eller hardt skadde i 2016 sammenliknet
med en situasjon uten nye tiltak. Det oppnås viktige lokale
miljøforbedringer, men virkningen er lav i forhold til
flere av de nasjonale miljømålene.
Organisasjonene som representerer næringslivet
og enkelte store transportbedrifter er opptatt av etterslepet i
investeringene på riksvegene, og at dette må tas
igjen.
Miljøorganisasjonene, blant annet Norges
Naturvernforbund og Natur og Ungdom, ønsker at samferdselssektoren
må få forpliktende miljømål å styre
etter.
Et utilgjengelig transportsystem for funksjonshemmede
og manglende omtale i planforslaget reflekterer diskriminerende
holdninger i samfunnet, heter det i Norges Handikapforbunds høringsuttalelse. Norges
Handicapforbund stiller seg bak målet om at alle offentlige
transportmidler skal være tilgjengelig for funksjonshemmede
i 2012.
Komiteen har merka
seg den omfattande høyringsrunden som har vore etter at
etatane la fram sine planar og ser positivt på dette.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at eit fleirtal i Innst. S.
nr. 269 (2001-2002) Om Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale
flyplassnett, føresette ein nær dialog med dei involverte
kommunane om eventuelle endringar og avbøtande tiltak. Fleirtalet kan
ikkje sjå at dette er fylgt opp.
Fleirtalet ser ikkje på eit
møte med dei involverte kommunane få dagar før
meldinga vart lagt fram, som ein dialog. Fleirtalet har
i tillegg merka seg at involverte kommunar og regionar på ingen
måte er nøgde med framlegget til ramme til kompenserande tiltak.
Det er heller ikkje lagt fram nye samfunnsøkonomiske analysar
og vurderingar. Fleirtalet vil på denne
bakgrunn gå i mot nedlegging av flyplassen i Narvik og
nedlegging av anbodsruta til Leirin-Gardermoen no.
Fleirtalet viser til merknader
under kap. 4.3.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har ingen innvendinger til planprosessen
og vil når det gjelder den regionale lufthavnstrukturen
vise til sine merknader under kapittel 4.3.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
den utvikling som har skjedd i forbindelse med planprosessen med
Nasjonal transportplan som avstedkommer en sterk ubalanse mellom
planlegging, de reelle investeringer og de store etterslep både
i investeringer og vedlikehold innenfor samferdselssektoren.
Disse medlemmer ser med uro på utviklingen som
gjør planprosessene stadig mer kompliserte med nye oppsett
og fremføring med færre referansepunkter til det
tidligere tallmateriale. Dertil kommer særdeles korte frister
for gjennomgåelse av meldingen, ikke bare på stortingsplan,
men også ute i kommuner, fylkeskommuner og de enkelte politiske
partier på lokalplan.
Disse medlemmer minner om at
det bak Nasjonal transportplan ligger en svært lang og
kostbar planprosess, og derfor kan det være nærliggende å stille
spørsmål om nødvendigheten av en slik
tung planlegging hvert fjerde år.
Disse medlemmer understreker
at samfunnet ikke undergår så store forandringer
på så kort tid og av denne grunn burde det ikke
være behov for en slik omfattende plan, men heller en revisjon
i løpet av hver stortingsperiode av de nødvendige
handlingsprogrammene.