Det har i de siste 20 årene vært
en sammenhengende vekst i persontransporten i Norge. Bilen er det
dominerende transportmidlet, med en markedsandel på 80 pst.
av persontransportarbeidet.
Utviklingen i arbeidsmarkedet bidrar til konsentrasjon
av bosettingen og dermed økt trafikk i og rundt de store
byene. Endringene i næringslivet bidrar til dette.
Transportveksen, særlig i form av økt
bruk av personbil, har i stor grad vært resultat av en ønsket
samfunnsutvikling, med bred politisk oppslutning. Dette bidrar imidlertid
i deler av transportmarkedet til en transportvekst og bilavhengighet
som har negative konsekvenser for framkommelighet, miljø og
helse. I areal- og transportplanleggingen er det et grunnlag for å ta
i bruk tiltak som bryter et reisemønster basert på bilbruk
til alle reiseformål, uten at dette samtidig oppleves som
en svekkelse av et individuelt krav til mobilitet.
Befolkningsøkning og økt transport
i og inn mot de største byene representerer en særskilt
utfordring, der det er behov både for å dempe
transportbehovet og dreie transportmiddelfordelingen mot kollektive
transportmidler, gange og sykkel.
Godstransportarbeidet i Norge øker. Økonomisk vekst
er sammen med reduserte transportkostnader viktige drivkrefter i
utviklingen. Teknologiske forbedringer muliggjør raskere
transporter med større grad av pålitelighet, noe
som bidrar til å redusere transportkostnadene.
Norsk godstransport, både innenriks
og utenriks, domineres av vegtransport og transport til sjøs,
som begge vokser. Omtrent like mye av godstransportene, målt
i tonnkilometer, går på sjø som på veg
(48 pst. og 46 pst.). Det er store variasjoner mellom korridorer
og regioner og for ulike markeder og godstyper. Distribusjon og
andre korte transporter utføres i praksis bare av bil.
På lange transporter generelt, og for spesielle godstyper,
har jernbane betydelige markedsandeler.
Ved at det legges til rette for mer konkurranse
i transportnæringen, gis det rom for nye aktører
i markedet, med større valgmuligheter for transportbrukerne
og dermed mulighet for lavere priser. Nye eier- og samarbeidskonstellasjoner,
både på kundesiden og blant transportutøverne,
påvirker struktur, omfang og prisnivå i markedet. Økonomisk
vekst gir økt behov både for gods- og persontransport.
Utviklingen kan gi mer effektive transporttilbud, men
også markedsdominans og ikke nødvendivis lavere
priser.
Trafikkprognoser er en viktig del av transportplanleggingen.
Det må understrekes at prognosene som omtales i meldingen
er passive framskrivninger ut fra dagens situasjon og utviklingstrender
og forutsetninger som kan endres over tid. Prognosene representerer verken
mål for Regjeringens transportpolitikk eller virkningene
av transportpolitikken som presenteres i meldingen. Formålet
med prognosene er å gi et bilde av en mulig og mest sannsynlige
trend, basert på kjente forhold og sannsynlige utviklingstrekk.
I tillegg til økonomisk utvikling, befolkningsutvikling,
infrastrukturtiltak og andre forutsetninger, vil politiske beslutninger
påvirke utviklingen.
Prognosene gir uttrykk for en langsiktig utvikling,
og det vil kunne forekomme betydelige kortsiktige variasjoner. De
viktigste drivkreftene i modellen knytter seg til utvikling i inntekt
og transportkostnader, som påvirker både transportomfang
og transportmiddelvalg.
Med de forutsetningene som er brukt, viser prognosene
for persontransport en gjennomsnittlig årlig vekst i persontransportarbeidet
på 1,4 pst. i perioden 2006-2012. Bil har den høyeste
markedsandelen i prognosene med over 70 pst. av antall reiser og
nesten 60 pst. av persontransportarbeidet. Prognosene tyder imidlertid
ikke på at bilen vil styrke sin stilling i forhold f.eks.
til jernbane på lengre sikt. Antall lange reiser med tog
og fly ser ut til å stagnere.
Prognosene for korte reiser viser en svak økning
i kollektivreiser på lengre sikt, men nesten hele veksten i
total trafikk er vekt i biltrafikken. Andelen bil totalt på korte
reiser utgjør 93 pst. av antall reiser og persontransportarbeid.
Prognosene for innenlands godstransport dekker
veg, bane og sjøtransport. Transport til og fra Norge på norsk
område er inkludert i tallene. Veksten i godstransportarbeidet,
med de forutsetninger som er lagt til grunn, være størst
på veg og lavest for jernbane. Forutsetningen om at alle
planlagte og vedtatte infrastrukturprosjekter gjennomføres,
gir en reduksjon i utført godstransportarbeid med jernbane
fram til 2012, for så å øke igjen. I
siste del av perioden vil jernbane være den raskest voksende
transportformen i godstransporten.
Det er beregnet en årlig økning
i samlet godsvolum med om lag 2 pst. fra 2006 til 2012 og om lag
1 pst. fra 2012 til 2022.
Å snu generelle utviklingstrekk som
i stor grad skjer uavhengig av transportpolitikken, vil kreve kraftig virkemiddelbruk,
både i og utenfor samferdselsmyndighetenes ansvarsområde.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merka seg at fleire høyringsinstansar
har gitt uttrykk for at trafikkprognosar ved utrekning av nyttekost
av eit prosjekt ofte vert sette for lågt, m.a. at dei prognosane
som er føresette i NTP for perioden er for låge
og ikkje i tråd med våre naboland. Desse medlemene ber
departementet fylgja nøye med i utviklinga, og å arbeida
for å betra metodegrunnlaget som ligg til grunn for prognosane.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti konstaterer at det de siste 20 årene
har vært en sammenhengende vekst i transport av
både personer og varer. Dette er resultat av en ønsket samfunnsutvikling
med større mobilitet og et høyere velstandsnivå.
Disse medlemmer deler Regjeringens
ambisjoner om dempet vekst biltrafikken og økt kollektivtransport
i de største byene.
Disse medlemmer er tilfreds med
at persontransport med jernbane har økt sin markedsandel
i perioden 1990-2002. I den samme periode har personbilens andel
blitt redusert.
Disse medlemmer vil vise til
sine merknader under kap. 2.3.2 for omtale av nytte/kostberegninger og
kalkulasjonsrenten.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at det generelt
har vore transportvekst, og at avhengigheita av bil har auka. Desse
medlemene seier seg samd i at dette har negative konsekvensar
for framkomst, miljø og helse. Desse medlemene meiner at
dette i aukande grad må føra til verkemiddelbruk som
flyttar persontransporten frå veg til kollektive transportmiddel,
sykkel og gange, og vidare godstransporten frå veg til
bane og kjøl. Desse medlemene ber departementet
fylgja nøye med i utviklinga og vurdera dette nøye
i samband med neste rullering av Nasjonal transportplan.