Forvaltningsbedriften Luftfartsverket ble omdannet til
det heleide statlige aksjeselskapet Avinor AS fra 1. januar 2003.
Selskapet ivaretar samfunnspålagte oppgaver innen planlegging,
utredning og beredskap mv. Av ikke-statlige lufthavner er Sandefjord
lufthavn, Torp, den største.
Avinor er i de fleste tilfellene monopolist
i forhold til brukerne av selskapets lufthavner. Dette tilsier at myndighetene
fortsatt bør kontrollere Avinors takster for å sikre
effektiv ressursbruk i selskapet og motvirke at selskapet utnytter
markedsposisjonen på en uheldig måte. Lufthavnstrukturen
må også til en hver tid avgjøres av myndighetene
- ikke av selskapet Avinor.
Avinor står i en monopolstilling overfor
Samferdselsdepartementet ved departementets kjøp av lufthavntjenester.
Departementet tar sikte på at kjøpsordningen skal
sikre et kjøpsbeløp som er forenlig med effektiv
drift av Avinor.
Rygge Sivile Lufthavn AS har søkt om
konsesjon til å drive kommersiell lufthavndrift på Rygge
flystasjon. Eventuell lufthavndrift på Rygge vil gi økt
konkurranse om flypassasjerene i det sentrale Østlandsområdet, men
kan bidra til å svekke økonomien i det statlige lufthavnnettet.
Kystverkets produksjonsenhet ble utskilt som
egen enhet innen Kystverket fra januar 2002. Enheten heter nå Kystverket
Produksjon, og er lokalisert til Kabelvåg i Vågan
kommune. Regjeringen tar sikte på å få etablert
et heleid statlig AS pr. 1. juni 2004. En konkurranseutsetting vil
medføre en effektivisering av ressursbruken innen havne-
og farledssektoren.
Fiskeridepartementet og Kystverket overtok 1.
januar 2003 det overordede ansvaret for den statlige beredskapen
mot akutt forurensning fra Miljøverndepartementet.
Det er et mål å legge til
rette for en ytterligere effektivisering av Kystverkets administrative
funksjoner. Dagens struktur med ett utgifts- og inntektskapittel med
tilhørende fullmakter vil bli videreført. Spørsmålet
om ytterligere endringer vil bli vurdert på bakgrunn av
erfaringene med strukturen som ble innført i 2002, samt
organiseringen av Kystverkets produksjonsvirksomhet.
Jernbaneverkets oppgaver vil kunne øke
som følge av at det blir flere selskaper som utfører
jernbanetransport. Dette vil stille økte krav til arbeidet
med fordeling av kapasitet og prioritering av tog.
Det pågår et kontinuerlig
arbeid for å vurdere organiseringen av jernbanesektoren.
Deler av organiseringen vil bl.a. bli gjennomgått i forbindelse
med arbeidet med innføring av konkurranse om statlig kjøp
av persontransporttjenester.
Jernbaneverket er i ferd med å foreta
en større omorganisering av virksomheten, med sikte på å redusere
de administrative kostnadene, sørge for mer effektiv utnyttelse
av fellesressurser, øke Jernbaneverkets lokale tilstedeværelse
og sørge for at etaten fremstår som helhetlig.
Jernbaneverkets rolle som tjenesteyter er søkt rendyrket.
Regjeringen legger opp til at vedlikehold og
utbygging av jernbanenettet skal bli et fungerende konkurransemarked.
Samferdselsdepartementet mener at det pr. i
dag ikke er godt nok dokumentert at en offentlig-privat samarbeidsmodell
(OPS) vil gi tilstrekkelige effektivitetsgevinster for utbygging
og drift av nye jernbaneanlegg. Før det er aktuelt å anbefale
bruk av OPS på jernbaneprosjekter i Norge må det
i større grad sannsynliggjøres at en slik organisering
gir effektivitetsgevinster.
Fra nyttår 2003 ble forvaltnings- og
produksjonsoppgavene i Statens vegvesen skilt. Det ble gjort for å få en
mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene som brukes til vegformål.
Effektene av omorganiseringen og konkurranseutsettingen ser så langt
ut til å være positive.
Omleggingen av forvaltningsdelen av Statens vegvesen
innebærer både en administrativ forenkling, en
spesialisering og en desentralisering.
OPS prøves nå ut i tre prosjekter
i vegsektoren. Formålet er å oppnå effektiviseringsgevinster.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at OPS kun skal benyttes
i den grad denne kontraktsformen bidrar til risikooverføring
og at de samlede kostnadene ved prosjektet blir lavere enn ved tradisjonell
utbygging. Samferdselsdepartementet vil legge fram en samlet vurdering
av erfaringene med OPS når anskaffelsesprosessen er gjennomført
for alle prøveprosjektene.
Komiteen er samd i
at Avinor AS i dei fleste tilfelle er monopolist i høve
til brukarane av selskapet sine lufthamner. Komiteen støttar
difor at styresmaktene bør kontrollera Avinor sine takstar
for m.a. å motverka at selskapet utnyttar marknadsposisjonen
sin på ein uheldig måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemene fra Fremskrittspartiet, mener at den solidariske
luftfartspolitikken skal videreføres. Etter at forslaget
om likebehandling av transportformer i forhold til merverdiavgift
er behandlet, vil en komme tilbake til spørsmålet om
kryssubsidiering mellom stamrutenettet og kortbanenettet.
Flertallet vil peke på at
ved en slik omlegging kan tilskuddsbehovet til Avinor over statsbudsjettet
bli endret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at Sandefjord lufthavn, Torp har vært et positivt
og velkomment tilskudd i norsk luftfart. Lufthavnen har bidratt
til økt konkurranse og generert flere passasjerer inn i
luftfarten.
Flertallet registrerer at det
er planer om å etablere Rygge Sivile Lufthavn som skal
tilby et kommersielt rutetilbud. Etableringen kan øke konkurransen
for Oslo lufthavn, Gardermoen, men det forventes samtidig at det
genereres ny trafikk.
Flertallet vil for øvrige
henvise til rapport fra Møreforskning om konsekvensene
ved å etablere Rygge Sivile Lufthavn.
Flertallet er positive til en
etablering av Rygge sivile lufthavn på bakgrunn av de opplysninger
som nå foreligger.
For lufthavner som Torp og eventuelt Rygge Sivile Lufthavn
har det både fordeler og ulemper å ikke å være
en del av Avinor-systemet. Fordelene består i å ha større
frihet i utforming av lufthavnavgiftene/gebyrene og at
overskudd kan benyttes til å utvikle luftthavnen. Ulempen
består i at en ikke har tilgang til statlige midler for å dekke
underskudd og investeringer, men må dekke det selv.
Flertallet vil vise til at Sandefjord
lufthavn, Torp på kommersielle vilkår må kjøpe
lufttrafikktjenester fra Avinor.
Flertallet ser ingen grunn til
at lufthavner som Torp og eventuelt Rygge sivile skal belastes med
konsesjonsavgift.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg
at Samferdselsdepartementet er konsesjonsmyndigheit for etablering
av kommersielle flyplassar.
Desse medlemene viser til at
overskot frå statlege lufthamner går inn i ein
felles pott som vert nytta på dei statlege lufthamnene
som går med underskot. Desse medlemene meiner
at dette solidariske systemet skal halda fram. Desse medlemene vil òg
peika på at større flyplassar tek inn større avgifter
til tryggleik ("security") enn kostnadene tilseier for å yta
tilskot til dei flyplassane der utgiftene er høgare, for
at avgifta skal vera lik over heile landet.
Desse medlemene vil peike på at
desse solidariske prinsippa ikkje omfattar dei private lufthamnene. Desse
medlemene meiner dette gjev ein konkurransefordel i høve
til dei statlege flyplassane.
Desse medlemene meiner ut frå dette
at det bør vurderast ei årleg konsesjonsavgift
for dei store private/kommersielle lufthamnene på eit
nivå som utjamnar denne konkurranseskilnaden. Desse medlemene ser
føre seg at ei slik avgift berre skal gjelda når
trafikkmengda er over eit visst nivå, og at avgifta til
ei viss grad varierer med trafikkmengd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
for øvrig vise til sine merknader i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 36 (2003-2004) Om virksomheten til Avinor AS.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at etablering av Rygge Sivile Lufthavn vil være
et svært lite miljøvennlig tiltak, både
med tanke på forurensning av lokale vannkilder, og med
tanke på at det kan føre til økt flytrafikk. Disse
medlemmer mener også at etablering av Rygge Sivile
Lufthavn kan svekke Gardermoen, og derigjennom sette kryssubsidieringen
mellom flyplassene i fare.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at konkurranseutsettingen og omdanningen av Kystverkets
produksjonsavdeling til AS er utsatt til statsbudsjettet for 2005.
På bakgrunn av de positive erfaringene
en allerede har med å konkurranseutsette og omdanne Statens vegvesens
produksjonsavdeling til AS, har flertallet forventninger
til at liknende positive effekter kan oppnås gjennom den
forestående konkurranseutsettingen og omdanningen av Kystverkets
produksjonsavdeling til AS.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg
at Regjeringa i meldinga legg opp til å etablera eit eige
statleg AS for Kystverket Produksjon alt pr. 1. juni i 2004. Desse medlemene har
merka seg at Regjeringa i framlegg til Revidert nasjonalbudsjett
utset denne saka til hausten.
Desse medlemene stiller seg kritisk
til om Kystverket si produksjonsavdeling er stor nok til å eigna seg
som eit eige aksjeselskap, og er også i tvil om det er
nok kompetanse elles i landet til å setja produksjonsverksemda
ut på anbod. Desse medlemene vil be om at
departementet vurderer dette nærare.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at konkurranseutsettingen og omdanningen av Jernbaneverkets
produksjonsvirksomhet til AS er utsatt til statsbudsjettet for 2005.
På bakgrunn av de positive erfaringene
en allerede har med å konkurranseutsette og omdanne Statens vegvesens
produksjonsavdeling til AS, har flertallet forventninger
om at lignende positive effekter kan oppnås gjennom den
forestående konkurranseutsettingen og omdanningen av størstedelen
av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet til AS.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kritisk til
at persontransporten på jernbanen skal konkurranseutsetjast,
og syner til merknader i kapittel 5.5.2.
Desse medlemene har òg
merka seg at vedlikehald og utbygging av jernbanen skal verta ein
fungerande konkurransemarknad. Desse medlemene meiner
det ikkje er godtgjort at det er tilstrekkeleg kompetanse i landet
til slik konkurranseutsetjing.
Desse medlemene har merka seg
at departementet meiner at det ikkje er godt nok dokumentert at OPS-modellen
vil gje tilstrekkeleg effektiviseringsgevinst for utbygging og drift
av nye jernbaneanlegg. Desse medlemene støttar
dette.
Desse medlemene meiner det er
lite aktuelt å auka brukarbetalinga på person-
og godssida, og har merka seg at alternative finansieringskjelder
er lite aktuelle.
Desse medlemene vil som eit alternativ
gjera framlegg om ei alternativ finansiering for å få eit
auka investeringsnivå dei første seks åra
av planleggingsperioden og utlikna desse kostnadene over 10-20 år. Desse
medlemene vil gjera framlegg om dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er positive til bruk av OPS-organisering
ved utbygging av jernbaneprosjekt, hvis det viser seg å være
den mest hensiktsmessige organiseringen, men har merket seg at departementet
pr. i dag mener at OPS ikke vil gi de ønskede effektivitetsgevinster.
Flertallet vil vise til kapittel
7.3.2.1 når det gjelder statlig kjøp av persontransporttjenester
med tog.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
viktigheten av at Flytoget Asker-Gardermoen må utvikles
til å bli en konkurrent til NSB på nærmarkedet
i Akershus slik at ledig kapasitet kan utnyttes i rushtiden.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Innst. S. nr. 222 (2003-2004) punkt 4.2, jf. St.prp.
nr. 62 (2003-2004).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til departementets svar på spørsmål
nr. 25 fra komiteen hvor det fremgår at de årlige
innsparingene ved å konkurranseutsette det statlige kjøpet
av drifts- og vedlikeholdstjenester, omorganisering og nedbemanning
vil være på anslagsvis 600 mill. kroner når
hele vedlikeholdet er lagt ut på anbud. I tillegg kommer
gevinstene ved konkurranseutsettingen av nybygging.
Flertallet er meget tilfreds
med de resultatene som allerede er dokumentert ved å konkurranseutsette det
statlige kjøpet av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdstjenester
innen vegsektoren. Dette viser at omorganiseringen av Statens vegvesens
produksjonsvirksomhet var riktig og at den gir mer veg for pengene.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg
at det enno er usikkert om konkurranseutsetjinga av bygging og drift-
og vedlikehald på veg samla sett har ført til
meir veg for pengane. Desse medlemene ber Regjeringa
fylgja utviklinga nøye, og sjå til at samanlikningane
vert reelle. Desse medlemene vil peika på at
ein i saka om omstilling av Statens vegvesen føresette
bemanningsreduksjon på så vel myndigheits- som
på produksjonssida, og vil minna om at målet var
meir veg for dei samla statlege løyvingane.
Desse medlemene er samd med Regjeringa
i at det er viktig å skaffa seg erfaring med dei tre OPS-prosjekta
som nå er vedtekne, og at erfaringar må byggjast
inn i eventuelle nye prosjekt. Desse medlemene imøteser
ei samla vurdering av dette slik det er gjort greie for i meldinga.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er positive
til å benytte OPS-organisering ved utbygging av vegprosjekt
for prioriterte prosjekt, der dette er den mest hensiktsmessige
organisasjonsform.
Flertallet vil vise til at det
allerede er vedtatt tre OPS-prosjekt og imøteser med interesse
en evaluering av disse prosjektene.
Flertallet vil vise til at Regjeringen
blant annet peker på at Mosseveien i tunnel kan være
aktuell som OPS-prosjekt.
Flertallet vil i den sammenheng
vise til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004) hvor det heter:
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk
Venstreparti, viser til at i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003)
viste et flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, til de store trafikale
problemene på Mosseveien fra Sørenga til Fiskevoll.
Flertallet ba Regjeringen snarest komme tilbake med en vurdering
av utbygging av Mosseveien i tunnel mellom Sørenga og Fiskevoll
basert på privat finansiert utbygging."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, står
fast ved dette synet, og viser for øvrig til merknader
om OPS for Mosseveien under kap. 8.3.2.2.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært fornøyd med at Statens vegvesen har konkurranseutsatt
bygging av veier og satt disse ut på anbud med en besparelse
på opp til 35 pst.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av OPS-prosjekter og ønsker i perioden å gjennomføre flere
veiprosjekter etter OPS-modellen (Offentlig Privat Samarbeid).
Disse medlemmer er opptatt av
at OPS har gjort det mulig å utnytte ressursene mer effektivt
enn det som er vanlig i tradisjonell gjennomføring av veiprosjekter. Årsaken
er at entreprenøren har muligheten til å se en
større del av veiutbyggingen og senere driftsoppgaver i
sammenheng. OPS gjør det også mulig å være mer
innovativ enn det som er tilfellet i tradisjonelle utbygginger.
Disse medlemmer viser til at
erfaringene med det første prøveprosjektet om
OPS så langt er bra. Prøveprosjektet E39 Klett-Bårdshaug
er gjennomført raskere enn om veien ble utbygd etter tradisjonell
modell.
Disse medlemmer slutter seg til
Regjeringens vurdering om at tidligere ferdigstillelse vil føre
til vesentlige fordeler for brukerne av veien og at nytten ved prosjektet
kommer frem i form av bl.a. tidsgevinster, fremkommelighetsgevinster,
sikkerhetsgevinster og miljøgevinster.
Disse medlemmer viser til at
Samferdselsdepartementet vil komme med en samlet vurdering av erfaringene
i prøveprosjektene først når alle anskaffelsesprosessene
er gjennomført, og at departementet på dette grunnlag
vil trekke konklusjoner om videreføring av bruk av OPS
på andre prosjekter.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at man ikke mister kontinuitet i den OPS-kompetansen som
nå er i ferd med å bli opparbeidet i de tre prøveprosjektene.
Det må derfor ikke bli et opphold i igangsettingen av denne
typen prosjekter som gjør at denne kompetansen forsvinner
fra veisektoren.
Disse medlemmer legger stor vekt
på de positive erfaringene i prøveprosjektene,
og ønsker å gå inn for å igangsette
flere OPS-prosjekter i planperioden 2006-2015.
Disse medlemmer går
inn for å realisere minst ett OPS-prosjekt i året
i NTP-perioden.
Disse medlemmer viser i denne
sammenhengen til uttalelser fra byggenæringen, som uttaler
at entreprenørbransjen har kapasitet til to OPS-prosjekter årlig på landsbasis.
Disse medlemmer viser til at
OPS også gir arbeid til mindre entreprenører.
I det første prøveprosjektet på E39 i
Trøndelag, utgjør underentreprisene mer enn en
tredjedel av kontraktssummen til totalentreprenøren Skanska
Norge. Hele 24 underentreprenører er trukket inn i dette
OPS-prosjektet. Små prosjekter bør også vurderes
som OPS-prosjekter.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til at Regjeringen åpner for å vurdere
OPS-modellen for E18 Mosseveien i tunnel og en forsering av E18
i Vestfold.
Disse medlemmer støtter
vurderingene og fremmer forslag om at OPS benyttes som gjennomføringsmodell
på disse prosjektene.
Disse medlemmer foreslår
at Regjeringen i første omgang sterkt vurderer OPS på følgende
veistrekninger:
Disse medlemmer henstiller til
Samferdselsdepartementet å komme tilbake med forslag til
ytterligere prosjekter som kan gjennomføres etter OPS-modellen. Disse
medlemmer ber videre Regjeringen legge til rette for at
også små prosjekter gjennomføres som OPS-prosjekter. Disse
medlemmer mener OPS-prosjekter skal finansieres med statlige
midler gjennom for eksempel betaling til utbygningsselskapet gjennom optisk
lesing av antall biler som passerer.