Staten kjøper i dag transporttjenester
for om lag 3,2 mrd. kroner pr. år. Dette omfatter statlig
kjøp av regionale flyrutetjenester fra flyselskapene, tilskudd
til Hurtigruten, statens kjøp av persontranporttjenester
med jernbanen og kjøp av riksvegferjetjenester. Det fylkeskommunale
tilskuddet til drift av lokal kollektivtransport med buss, båt,
trikk og t-bane kommer i tillegg til dette og utgjorde i 2002 om
lag 4 mrd. kroner.
Det presiseres at i planrammen for Nasjonal
transportplan inngår kjøp av riksvegferjetjenester
i beløpet til Statens vegvesen, mens kjøp av jernbanetjenester står
oppført med et eget beløp. Kjøp av hurtigrute-
og flyrutetjenester er ikke inkludert i rammen.
Utviklingen de siste 4-5 år viser at
utgiftene til Hurtigruten har holdt seg nokså stabile,
mens de for flyruter har vist betydelig vekst. Samferdselsdepartementet
mener at 2004-budsjettet for begge disse sektorene er et rimelig
utgangspunkt for å vurdere framtidig bevilgningsnivå.
Rammen til statlig kjøp av riksvegferjetjenester
vil være på 1 155 mill. kroner årlig
i perioden.
Sterkere innslag av konkurranse om de statlige tilskuddene
vil både gi kjøperen, i dette tilfelle staten, bedre
informasjon om faktiske kostnads- og markedsforhold og stimulere
til økt effektivitet blant tilbyderne og dermed et bedre
kollektivtilbud. En viktig del av statens rolle som kjøper
er derfor å legge til rette for konkurranse, noe som kan
være en stor utfordring i transportmarkeder som gjennomgående
er preget av stordriftsfordeler, nettverksfordeler og få,
store aktører.
Departementet har lagt til grunn en foreløpig
samlet øvre ramme til kjøp av persontransporttjenester
med jernbane på 14 000 mill. kroner i planperioden. Rammen
tar utgangspunkt i at bevilgningsnivået i planperioden
vil ligge på om lag samme nivå som i dag.
Nattogene på Bergensbanen og Dovrebanen,
samt dagtogene på Bergensbanen, Dovrebanen og Sørlandsbanen
på strekningen Oslo-Kristiansand er de eneste av NSBs innenlands
persontog som ikke inngår i ordningen med statlig kjøp
av persontransporttjenester. I lys av den senere tids utvikling
med lavere trafikk som følge av sterkere konkurranse fra
fly og ekspressbuss, tar Samferdselsdepartementet sikte på å inkludere
nattogtrafikken på Bergensbanen og Dovrebanen i den statlige
kjøpsordningen fra og med 2005.
Innføring av konkurranse om retten
til å drive persontransport med jernbane innenfor store
deler av jernbanetrafikken de nærmeste årene vil
i tillegg til å gi flere operatører på sporet,
utløse behov for å gjennomgå rollefordelingen
mellom aktørene innenfor jernbanesektoren.
Utfordringen i jernbanesektoren framover er
en viktig grunn til at Samferdselsdepartementet vil vurdere nye
organisasjonsmodeller for statens kjøp av jernbanetransport.
Dette er nødvendig for å møte de utfordringene
som følger av skillet mellom ansvaret for infrastrukturpolitikk
og drift av togtilbudet, innføring av konkurranse, og gjeldende
ansvarsdeling mellom statlig og lokale myndigheter når
det gjelder kjøp av togtransporttjenester kontra øvrig
kollektivtransport. I tillegg vil departementet tillegge Jernbaneverket
et klarere fagansvar for å beskrive behovet for endringer i
togtilbudet i lys av den infrastrukturpolitikken som til enhver
tid føres. Dette er viktig for å sikre at nytteeffektene
av ny og bedre infrastruktur faktisk realiseres og gir bedre togtilbud
til brukerne.
Samferdselsdepartementet kjøper bedriftsøkonomisk ulønnsomme
lufthavntjenester fra Avinor og bedriftsøkonomisk ulønnsomme
flyrutetjenester fra flyselskapene. Kjøpet av flyrutetjenester
finner sted etter anbud. Samferdselsdepartementets kjøp
av lufthavntjenester har økt betydelig de siste årene.
Det er lagt til grunn en ramme på 300 mill. kroner årlig
i planperioden.
Avinor vil investere over 800 mill. kroner knyttet
til gjennomføringen av EUs regler som skal hindre terror og
sabotasje mot luftfarten. Den pågående utskiftingen av
flykontrollsystemene er et annet større tiltak under Avinor.
Tiltaket har stor betydning både for flysikkerheten og
effektiviteten i trafikkavviklingen. Det nye systemet har et samlet
kostnadsanslag på om lag 370 mill. kroner.
Ved Stavanger lufthavn, Sola, har Avinor vedtatt
en større utbygging av ekspedisjonsbygget, kostnadsberegnet
til 175 mill. kroner. På Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen,
har Avinor vedtatt utbygging av et helt nytt terminalområde
til erstatning for det eksisterende. Prosjektet er kostnadsberegnet
til 170 mill. kroner, og planlegges ferdigstilt i 2006. Dette kommer
i tillegg til nylige og pågående utbedringer på Haugesund lufthavn,
Karmøy, Trondheim lufthavn, Værnes og Bardufoss.
Samferdselsdepartementet forventer at også flyselskapene
som flyr anbudsruter for staten, gjennomfører kostnadsreduksjoner.
Departementet vil i framtidige anbudsrunder vurdere ulike tiltak
for økt konkurranse om anbudsrutene, slik at effektiviseringen
i luftfartsnæringen også kan komme passasjerene
på flyrutene under statlig kjøp til gode i form
av lavere priser.
Samferdselsdepartementet regulerer bare maksimaltakstene.
For å kunne holde prisnivået nede på de regionale
flyrutene har også anbudsselskapene et stort ansvar gjennom å drive
en aktiv rabattpolitikk.
Dagens avtale mellom hurtigruteselskapene og
staten er en treårig avtale som utløper etter
2004. For 2004 er det bevilget totalt 200,8 mill. kroner. Av dette
beløpet er 8,5 mill. kroner knyttet til eventuell kompensasjon som
følge av endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
ESAs godkjenning av denne avtalen er bl.a. betinget av
at staten ved eventuelle framtidige tjenestekjøp først har
gjennomført en analyse av behovet for tjenestekjøpet
basert på en gjennomgang av transportstandarden samt at
et eventuelt tjenestekjøp følger en prosess som er åpen,
etterprøvbar og ikke-diskriminerende.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (2003-2004) sluttet
Stortinget seg til Regjeringens prinsipale alternativ om å sikre
en videreføring av dagens transportstandard med daglige,
helårlige seilinger Bergen-Kirkenes mv., jf. Innst. S.
nr. 125 (2003-2004). Samferdselskomiteen forutsatte videre at transporttjenesten skal
konkurranseutsettes for en periode på minst åtte år.
Stortinget avviste imidlertid at det samtidig
skulle utlyses et subsidiært alternativ. Stortinget fastsatte
heller ikke noe tak på nivået for tilskudd for
den valgte løsningen, men forutsatte at Stortinget blir
orientert på egnet måte om utfallet av konkurranseutsettingen
før avtale blir inngått.
Dagens kjøp av ferjetjenester blir
regulert gjennom hovedavtalen, som er en rammeavtale, mellom Statens vegvesen
og det enkelte rederi. I henhold til hovedavtalen blir det inngått
ettårige drifts- eller tilskuddsavtaler, men som første
flerårige driftsavtale er det inngått en avtale
med Torghatten Trafikkselskap for perioden 2002-2005.
For 2004 er det bevilget 1 155 mill. kroner
til riksvegferjer. Det har vært en sterk økning
på få år. Fra 1999 til 2001 økte
statens kjøp av tjenester med over 55 pst. Dette skyldes økte
kapitalkostnader som følge av nyinvesteringer, sikkerhetskrav
og økte drivstoffkostnader, samtidig med reduserte inntekter
etter åpning av nye vegsamband.
Kapitalkostnadene vil bli store de første årene
som følge av nye ferjeinvesteringer. Det er usikkert om
den ytterligere reduksjonen i driftskostnadene, bl.a. som følge
av ytterligere anbudsutsetting, kan oppveie økte kapitalkostnader.
Departementet mener at de gode erfaringene fra
de samband som allerede er konkurranseutsatt, tilsier at en vesentlig
del av riksvegferjedriften bør konkurranseutsettes i de
nærmeste årene.
Samferdselsdepartementet vil legge mer vekt
på trafikkmengder og en differensiering av tilbudet mellom
stamvegsamband og øvrige ferjesamband. Den nye standarden
gir flere avganger og lengre åpningstider på sterkt
trafikkerte stamvegsamband. Standarder på øvrige
samband må vurderes nærmere.
De nye standardmålene for ferjedriften
er beskrevet i tabell 7.8 i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å understreke
retningslinjene rundt nettoprinsippet i forbindelse med kjøp
av transporttjenester.
Disse medlemmer minner om at
kjøp av transporttjenester med fly (for eksempel Widerøe)
og med båt (hurtigruteselskapene) er basert på nettoprinsippet.
Disse medlemmer legger til grunn
at dette nettoprinsipp blir standardisert og benyttet for hele landet og
samtlige typer transporttjenester, og at avtaletiden settes for
minimum 6 til 10 år som gir en optimal løsning
for avskrivninger.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, støttar
framlegg om ei ramme på 14 000 mill. kroner til kjøp
av persontransporttenester med jernbane i perioden.
Fleirtaletunderstrekar
at offentleg kjøp av transporttenester med jernbane skal
sikre eit godt og nødvendig togtilbod der dette ikkje kan
drivast på kommersiell basis.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg
at Regjeringa reknar med å spara pengar på konkurranseutsettinga,
og er samd i at desse eventuelle innsparingane skal nyttast til å betra tilbodet.
Desse medlemene meiner at det
er ein føresetnad at både nattog og langdistanse
dagtog som går med underskot, vert omfatta av offentleg
kjøp dersom det er naudsynt for å oppretthalde
tilbodet, og ber Regjeringa koma tillbake til dette i det einskilde
statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen regner
med å spare penger på konkurranseutsettingen og
er enig i at disse innsparingene skal nyttest til å bedre
tilbudet.
Disse medlemmer konstaterer med
undring at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
vil utvide kjøpet av persontransporttjenester, men støtter
Regjeringens forslag til ramme. Det innebærer at disse
partiene forutsetter at statlig kjøp av den produksjonen
på fjerntogproduksjon som i dag skjer på kommersielle
vilkår skal finansieres gjennom innsparing ved at det statlige
kjøpet av persontransport med tog konkurranseutsettes.
Disse medlemmer registrerer at
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forventer betydelige
innsparinger ved å konkurranseutsette det statlige kjøpet
av persontransport med tog. Disse forventningene står i
sterk kontrast til de samme partienes utsegner om konkurranseutsetting
i transportsektoren, andre steder i denne innstillingen.
Disse medlemmer har også tro
på at konkurranseutsettingen av det statlige kjøpet
av persontransport med tog vil føre til besparelser og
at dagens produksjon kan videreføres og styrkes innenfor
Regjeringens forslag til ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at behovet for konkurranseeksponering av persontransporten på jernbanen
er enorm, og vil kunne føre til store besparelser. Disse medlemmer ber
Regjeringen konkurranseutsette langt flere strekninger enn det som
er foreslått hittil. Disse medlemmer vil
også vise til Econ rapport 02/03 (Trafikksvake
jernbanestrekninger) som dokumenterer at flere banestrekninger har
særdeles dårlig belegg. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn foreslå at bevilgningen til
kjøp av transporttjenesten på jernbane reduseres
til 7,5 mrd. kroner over 10 år.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti,
støttar i utgangspunktet ei ramme på 300 mill.
kroner årleg til kjøp av lufthamntenester.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
rammen til 350 mill. kroner årlig til kjøp av
lufthavntjenester.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil peika på at forslag om nedlegging
av anbodsrute på Leirin-Gadermoen og nedlegging av Narvik lufthamn
er avvvist, men meiner at dette økonomisk er dekka opp
ved at det då ikkje vert løyvt midlar til avbøtande
tiltak.
Fleirtalet viser igjen til at
det har vore mykje uro i luftfarten, og at det er vanskeleg å planleggja
rammer for ein så lang periode som 10 år.
Fleirtalet viser til at Regjeringa
reknar å koma tilbake til Stortinget med ei eiga sak om
lufthamnstruktur i 2005, og føreset at denne saka òg
vil omfatta vurderingar om kjøp av lufthamntenester.
Fleirtalet viser til at departementet
ved fleire høve har splitta opp anbodsområde og
opna for fly ned til 15 seter, til dels mot fylkeskommunane sine
ynskje. Dette har m.a. i Narvik ført til redusert trafikk.
Fleirtalet vil og nemna at større
fly har strengare krav til tryggleiksutstyr. Ut frå dette
vil fleirtalet be departementet vurdera å kombinera
større fly med meir samanhengande ruteområde i
samband med neste anbudsrunde.
Fleirtalet ser det òg
som eit alternativ å lysa ut eit slik system parallelt
med det systemet som gjeld for denne perioden, for deretter å vurdera
kva system som gjev mest og best mogleg lufttransport for pengane.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
billettprisane på stamrutenettet har gått ned
i 2003/2004. Prisnivået staten hittil har definert
i anbodsutlysningane står fram som høgt i høve
til nivået som no er etablert på stamrutenettet. Desse medlemene ser
det som rimeleg at flyprisane også vert senka på anbodsrutene,
og ber Regjeringa vurdere å sette ned maksimaltakstane
i neste anbodsutlysing.
Desse medlemene viser til at
departementet ved fleire høve har splitta opp anbodsområde
og opna opp for fly ned til 15 seter, sjølv om m.a. dei
fylkeskommunar dette gjeld har vore mot dette. Desse medlemene har
også merka seg at trafikken har gått ned på nokre
strekningar der slike mindre fly har blitt sett inn i trafikk, m.a.
i Narvik. I tillegg vil slike flytypar normalt ikkje ha tilgjenge
alt det tryggleiksutstyr som det er krav om i større flytypar.
Desse medlemene ser det som viktig
at kortbanenettet skal kunne vidareutviklast som eit alternativt
transporttilbod for publikum i distrikts-Noreg.
Desse medlemene ber departementet
vurdere å kombinere større fly med meir samanhengande ruteområde
i samband med neste anbodsrunde.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen legger
til grunn en ramme for kjøp av lufthavntjenester på 300
mill. kroner årlig i planperioden og at dette er en økning
fra nivået så langt i inneværende fireårsperiode.
Dette vil være et viktig bidrag for å legge til
rette for et godt transporttilbud i distriktene.
Disse medlemmer viser til at
det er viktig å bygge ned etableringshindre, slik at det
blir mer konkurranse om anbudene på de regionale flyrutene. Dette
kan legge til rette for et bedre flytilbud for de samlede ressursene
til kjøp av flytjenester. Et aktuelt virkemiddel for økt
konkurranse er å åpne for bruk av mindre fly,
noe som har vist seg å gi en positiv effekt på tilskuddsbehovet
der dette har vært prøvd. For å sikre
konkurransen er det videre viktig at anbudene er delt opp i mindre
anbudsområder, slik at også mindre flyselskaper
har mulighet til å delta i konkurransen. For disse
medlemmer er det avgjørende at flyselskaper som
skal fly på anbudsrutene oppfyller alle myndighetskrav
med hensyn til sikkerhet.
Komiteen viser til
merknader under kapittel 7.2.2.2.6.