Regjeringen legger i meldingen opp til et sterkere fokus
på transportkorridorenes funksjon og betydning enn i St.meld.
nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011. Dette er nødvendig
for å kunne gjøre vurderinger på tvers
av transportsektorene, blant annet fordi konkurranseflater og potensialet
for samarbeid og samordning mellom transportmidlene varierer mellom korridorene.
Det er i arbeidet med Nasjonal transportplan
definert åtte transportkorridorer med forbindelser til
utlandet.
Hovedutfordringer i transportkorridorene er
i første rekke knyttet til:
– Sikkerhet:
De største utfordringene ligger i vegsektoren, men det
er også store utfordringer knyttet til økte krav
til sikkerhet og terrorberedskap i luftfarten og sjøfarten.
Den økende oljetransporten med skip fra Nordvest-Russland
krever særskilt oppfølging.
– Framkommelighet for næringslivet:
Tiltak som bidrar til å fjerne flaskehalser, redusere framføringstid
og øke framkommeligheten i alle transportsektorene kan
medvirke til at næringslivets samlede logistikkostnader
reduseres.
– Overføring av gods
fra veg til sjø og bane: Bedre terminaler og knutepunkters
tilknytning til det øvrige transportnettet og økt
kapasitet på jernbanenettet.
– Styrket kollektivtransport:
Innsatsen for å styrke kollektivtransporten er i første
rekke rettet inn mot byområdene, men det er viktig å tilrettelegge
for gode kollektivløsninger også for lange reiser.
Hovedtyngden av investeringene i transportkorridorene
er knyttet til veg- og jernbaneinfrastruktur. I sjøtransportsektoren
vil innsatsen hovedsakelig rettes inn mot å bedre sikkerheten
og beredskapen langs kysten. I tillegg vil mye av innsatsen i sjøtransport-
og luftfartssektoren bidra til å styrke sikkerheten og
bedre effektiviteten i terminaler og knutepunkter. Dette fordrer
igjen god tilknytning til veg- og jernbanenettet samt til farledene.
Det vil bli lagt økt vekt på en
politikk der utbygging av hovedvegnettet i de større byområdene
og infrastruktur for kollektivtransport vurderes i sammenheng, og
det legges opp til at trafikkveksten her skjer med kollektive transportmidler.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet vil vise til sin generelle merknad om auke
i løyvingane til jernbanesektoren under kapittel 7.2.1.2.
Når det gjeld fordeling av midlane, vil desse medlemene vise
til dei prioriteringar som er gjort av Jernbaneverket og av fylkeskommunane. Desse
medlemene vil difor ikkje gå inn på fordeling
av jernbanemidlar på dei ulike transportkorridorane.