Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) ble det
avsatt 81,25 mill. kroner til tapsfond for garantier til driftskreditt
i fiskerinæringen. Bankvesenet har vist liten interesse
for garantiene, og selv om man har etablert en garantiordning i
samarbeid med salgslagene, viser anslag at det ikke vil være
grunnlag for å benytte mer enn ca. 60-70 pst. av rammen.
Det foreslås derfor å redusere tapsfondet med
30 mill. kroner.
Som følge av reduksjonen foreslås
garantifullmakt til Innovasjon Norge redusert med 120 mill. kroner,
jf. forslag til vedtak VI, 3.
For å finne rom for nødvendige
tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen
med ytterligere 55 mill. kroner. Det foreslås derfor en
samlet reduksjon under post 50 med 85 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett
for 2004, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap.
2421 post 50 økes med 72 000 000 kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
(jf. kap. 5325 og 5625) | |
| 50 | Nyskaping, fond, nedsettes
med | 13 000 000 |
| | fra kr 223 050 000 til
kr 210 050 000" | |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
går imot Regjeringens forslag VI Garantifullmakter punkt 3,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 kan:
3. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi
tilsagn om nye garantier for inntil 313 mill. kroner for lån
til realinvesteringer og driftskapital, hvorav 273 mill. kroner er øremerket
til fiskerinæringen, men slik at total ramme for nytt og
gammelt ansvar ikke overstiger 448 mill. kroner. Dersom garantirammen
ikke lar seg utnytte, kan inntil 17 mill. kroner av tapsfondet tilknyttet
garantiene nyttes til andre formål innen rammen av kap.
2421 Innovasjon Norge, post 50 Nyskaping, fond."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet viser til at da de reduksjonene Regjeringen
foreslår i bevilgningen til Innovasjon Norge ble kjent,
førte det til stopp i store deler av kundebehandlingen.
De foreslåtte reduksjonene ville fått konsekvenser
for innovasjonstakten i hele landet, men først og fremst
for næringsutvikling i såkalte "sentrale strøk",
det vil si næringslivet i store deler av Sør-
og Midt-Norge.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har lansert en plan for økt innovasjon i Norge
(Fra idé til verdi), og mener at det er lite sammenheng
mellom en plan for økt innovasjon og forslag om å redusere
bevilgningene til nettopp innovasjon.
Disse medlemmer viser til at
kuttet på 55 mill. kroner til arbeidet med nyskaping særlig
ville fått konsekvenser for nyetablerere, gründere
og bedrifter i en tidlig fase, samt viktige programmer som Arena
og Bransjeorientert IT-utvikling. Disse medlemmer vil
videre peke på til at bevilgningen til kulturbasert næringsutvikling
og "Innovasjon Møbel" ville ha blitt redusert i omfang.
Dette er programmer som det ble bevilget ekstra midler til i budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i høst.
Disse medlemmer viser til at
banknæringen har vist liten interesse for de 30 mill. kroner
som ble bevilget til tapsfond for garanti for driftskreditten til
fiskerinæringen. Disse medlemmer mener at
Innovasjon Norge fortsatt bør ha mulighet for å gi
garanti, dersom interessen for garantiordningen tar seg opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringens kuttforslag vil ramme den innovative delen av
næringslivet over hele landet.
Disse medlemmer går
i mot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti reagerer med stor skuffelse
på at Regjeringen ikke står ved sine ambisjoner
om en næringspolitikk for et mer innovativt Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Regjeringens kutt midt i budsjettperioden i en rekke sentrale ordninger
for et mer nyskapende næringsliv avdekker Regjeringens egentlige
ambisjoner i næringspolitikken: Regjeringens næringspolitikk
består av besnærende taler og luftige planer uten
midler til oppfølging, samt nedsetting av et utvalg for
innovasjon, samtidig som det kuttes i en rekke viktige ordninger
retta inn nettopp mot mer og bedre innovasjon. De største
grepene som er gjort i perioden er å redusere det offentlige
eierskapet i Statoil, Telenor og Norsk Hydro. Disse
medlemmer vil minne Regjeringen om at en aktiv næringspolitikk
er noe annet enn å privatisere naturressurser og infrastruktur,
og etterlyser en langt mer ambisiøs holdning fra Regjeringens
side i innovasjonspolitikken.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens kutt på 85 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet vil bemerke at viser at det er stor avstand
mellom Regjeringens festtaler om forskning og nyskaping og kuttene
som foretas på de samme områdene i Revidert nasjonalbudsjett for
2004.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen samlet sett kutter 188,4 mill. kroner i midlene til
Innovasjon Norge. Dette er dramatisk, og vil ha betydelige konsekvenser
for innovasjon og nyskaping. I påvente av Stortingets behandling
av Revidert nasjonalbudsjett for 2004 har nå Innovasjon
Norge stoppet store deler av kundebehandlingen. Kuttene rammer nyetablerere, gründere
og bedrifter i en tidlig fase. Først og fremst er det næringsutvikling
i store deler av Sør- og Midt-Norge som rammes. Samlet
sett er kuttene så omfattende at Innovasjon Norge har sagt
at
"Hvis revidert nasjonalbudsjett vedtas slik det foreligger
nå, må vi se nærmere på Innovasjon
Norges fremtidige struktur og tilgjengelighet."
Disse medlemmer stiller
seg uforstående til at Regjeringen kutter i tapsfondet
for driftskreditt i fiskerinæringen. Bankvesenet har snarere
sagt at en slik garantiordning er en forutsetning for å yte
kreditter til fiskerinæringen.
Disse medlemmer viser til at
kuttet på 55 mill. kroner også vil ramme samarbeidsprosjekter
innen kultur og næring og prosjekter innenfor kategorien
Innovasjon møbel vil sannsynligvis måtte reduseres
i omfang.
Disse medlemmer vil derfor gå imot
det samlede kuttet på 85 mill. kroner på kap.
2421 post 50.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og
angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser
til at økonomien i dag tåler en større
statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om
at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige
forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde
seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens
forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde. Dette
medlem viser for øvrig til sin merknad og sitt
forslag i innstillingens kapittel 20.1.47 om i distriktsrettet låneordning
på 400 mill. kroner og tapsfond på 50 mill. kroner
under kap. 2421 post 51 og post 92.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
(jf. kap. 5325 og 5625) | |
| 50 | Nyskaping, fond, nedsettes
med | 30 000 000 |
| | fra kr 223 050 000 til
kr 193 050 000" | |
Under ordningen for distriktsrettede risikolån
i Innovasjon Norge åpnes det for å gi rentestøtte
fra rentestøttefond. Rentestøtte kan kun gis i
enkelte tilfeller og da som alternativ til ordinære tilskudd,
og kun gis i en avgrenset periode.
Regjeringen vil åpne for den samme
muligheten under den landsdekkende risikolåne-ordningen. Innføringen
av rentestøttefond også for landsdekkende risikolån
vil si at Innovasjon Norge kan behandle alle risikolånekunder
likt, uavhengig av hvor i landet de befinner seg. I tillegg vil
det kunne gi Innovasjon Norge bedre fleksibilitet som kreditor når
dette er nødvendig for å sikre lån. Et
rentestøttefond vil bli dekket innenfor bevilgningen til
den landsdekkende innovasjonsordningen.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Det foreslås en økning av
Innovasjon Norges administrasjonsbevilgning med 3,5 mill. kroner
til dekning av utgifter knyttet til administrasjon av transportstøtteordning.
Administrasjonsutgifter til denne ordningen er overført
fra Kommunal- og regionaldepartementets bevilgning under kap. 551
Regional utvikling og nyskaping post 61 Næringsrettede
utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift,
som reduseres tilsvarende.
På denne bakgrunn foreslås
bevilgningen til administrasjonstilskudd til Innovasjon Norge under
kap. 2421 post 70 økt med 3,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 2421 post 70 med 3,5 mill. kroner.
For å finne rom for nødvendige
tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen
under post 71 med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling
i kapittel 1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag
om å redusere kap. 2421 post 71 med 10 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at Regjeringens forslag til reduksjon på 10
mill. kroner til internasjonalisering og profilering ville ha rammet
internasjonal rådgiving og veiledning til små og
mellomstore bedrifter og den planlagte vinterkampanjen for reiseliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at reduserte bevilgninger vil svekke Norge som turistland (dette
vil særlig ramme vinteraktiviteter).
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at Regjeringens forslag til svekkelse av satsingen på forskning,
utvikling og innovasjon midt i budsjettperioden står i
kontrast til de intensjoner som tidligere har vært signalisert.
Kuttene i revidert skjer bl.a. på grunn av en lavere skatteinngang enn
beregnet. Disse medlemmer kan ikke stille seg bak
en rekke kutt i forskning, utvikling og innovasjon for å finansiere
uventede negative effekter av Regjeringens skatteletter.
Disse medlemmer går
imot forslaget om å redusere bevilgningen under kap. 2421
post 71 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot
kuttet på 10 mill. kroner i tilskuddet til internasjonalisering
og profilering. Innenfor markedsføring av norsk reiseliv
internasjonalt er store deler av midlene brukt opp. Utover den planlagte
vinterkampanjen for reiseliv, vil kuttet måtte skje innenfor
internasjonal rådgivning og veiledning til små og
mellom store bedrifter. Dette er uheldig. I stedet for å kutte
bevilgningen, burde det finnes rom for en økning av midlene
til internasjonalisering. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen
med 70 mill. kroner utover vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
(jf.kap. 5325 og 5625) | |
| 71 | Internasjonalisering og
profilering, forhøyes med | 70 000 000 |
| | fra kr 295 100 000 til
kr 365 100 000" | |
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og
angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser
til at økonomien i dag tåler en større
statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om
at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige
forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde
seg til.
Dette medlem støtter
derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.
For å finne rom for nødvendige
tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen
under post 72 med 70 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling
i kapittel 1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag
om å redusere kap. 2421 post 72 med 70 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
til i forsknings- og utviklingskontrakter med 70 mill. kroner ville
ført til en reduksjon på rundt 20 tradisjonelle
forsknings- og utviklingskontrakter. Flertallet viser
til at innenfor industrielle forsknings- og utviklingskontrakter
(IFU) kunne dette blant annet gått ut over IKT-prosjekter
og internasjonale prosjekter som industrisamarbeid og gjenkjøp
i forbindelse med store materialanskaffelser i Forsvaret.
Flertallet vil peke på at
kuttet også kunne ha medført at det planlagte
prosjektet med videreutvikling av miljøvennlige gassferger
ble lagt til side. Flertallet vil peke på at
videreutvikling av denne teknologien kan åpne for bygging
av flere skip både i fergefart og i annen type fart, og
nye oppdrag til norske verft. Flere forskningsprosjekter må derfor
gjennomføres.
Flertallet er kjent med at sambandet
Flakk-Rørvik planlegger en gassferje. Et slikt FoU-prosjekt
kan sikre kompetanseutvikling og bygging i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringens kuttforslag vil redusere mulighetene til å ta
tak i et antall prosjekter med stort utviklingspotensiale i næringslivet.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet synes
det er useriøst å kutte om lag halvparten av bevilgningene
til offentlige utviklings- og forskningskontrakter i revidert nasjonalbudsjett.
Kuttet vil i stor grad gå ut over satsingen på kommersialisering
av forsknings og utviklingsprosjekter. Kuttene vil blant
annet gå på bekostning av framtidsrettede prosjekter
som utvikling av gassferger og oppfølging av militære gjenkjøpsavtaler.
Meningen fra Innovasjon Norge har også vært å benytte
ordningen til å få realisert store utviklingsprosjekter
der Norge har særlige fortrinn. En slik satsing mener dette
medlem er en viktig del av en målrettet næringspolitikk.
Hele ordningen legges nå på is i påvente
av budsjettbehandlingen. Dette medlem går
imot kuttet på 70 mill. kroner og vil i tillegg øke
bevilgningen med 150 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2004 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap
(jf.kap. 5325 og 5625) | |
| 72 | Forskning- og utviklingskontrakter,
forhøyes med | 150 000 000 |
| | fra kr 154 100 000 til
kr 304 100 000" | |
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og
angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser
til at økonomien i dag tåler en større
statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om
at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige
forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde
seg til.
Dette medlem støtter
derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(SND) nedbemannet med 96 årsverk i forbindelse med tilpasningen
av organisasjonen til reduserte rammer på statsbudsjettet
2002. SND fikk bevilget 27,6 mill. kroner til dette i form av engangsbevilgninger
over kap. 2420 post 70 og post 72 på statsbudsjettene for
2002 og 2003. Omstillingskostnadene vil bli ytterligere 12,4 mill.
kroner høyere enn det som ble dekket over de gitte omstillingsbevilgningene
fordi det ikke har vært netto rentemargin på risikolåneordningen
de siste årene, slik det ble lagt til grunn ved fastsettelsen
av tilskuddsbevilgningen under kap. 2420 postene 70 og 72. Rentemarginen
skulle i henhold til opplegget dekke 15 mill. kroner av omstillingen,
men har som følge av redusert utlånsvolum kun
dekket løpende administrasjonskostnader. Omstillingen vil
holde seg innenfor den forutsatte rammen på 70 mill. kroner.
De gjenstående utgiftene foreslås dekket over
den landsdekkende risikolåneordningen gjennom en tilleggsbevilgning
på 12,4 mill. kroner. I tillegg foreslås rentemarginbevilgningen
for risikolåneordningen under kap. 5625 post 81 redusert
fra 2 mill. kroner til 0, jf. omtale under dette kapitlet.
På dette grunnlag foreslås
det en bevilgning under ny post 75 Tilskudd til dekning av tap på risikolåneordningen,
med 12,4 mill. kroner på statsbudsjettet 2004.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 12,4 mill. kroner
under kap. 2421 (ny) post 75.
Gjennom St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det bevilget
10 mill. kroner i innskuddskapital til Innovasjon Norge under kap.
2421 post 95. Dette beløpet tilsvarer tilbakeført
innskuddskapital fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(SND) som er inntektsbevilget under kap. 5320 post 95, jf. omtale
under dette kapitlet.
I tillegg til dette grunnbeløpet er
det forutsatt at også SNDs resterende egenkapitalmidler
knyttet til lavrisikolåneordningen skal overføres
til det nye selskapet Innovasjon Norge og legges til innskuddskapitalen.
Basert på SNDs regnskap for 2003 utgjør det aktuelle
egenkapitalbeløpet 587,5 mill. kroner. I hovedsak er dette
gjenværende midler av den delen av SNDs egen-/innskuddskapital
som på statsbudsjettet for 1993 ble dekket av tilbakeførte
midler ved avvikling av Industribanken.
På dette grunnlag forslås
bevilgningen under kap. 2421 post 95 økt med 587 483 000
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 2421 post 95 med 584,483 mill. kroner.
Oppgavene til Norges Turistråd og Norges
Eksportråd ble overtatt av Innovasjon Norge fra 1. januar 2004.
Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 51 (2002-2003) og Ot.prp.
nr. 14 (2003-2004). Som en følge av dette vil den bokførte
egenkapitalen i Norges Eksportråd fratrukket stiftelseskapitalen
og egenkapitalen i Norges Turistråd pr. utgangen av 2003
bli overført og lagt til nåværende innskuddskapital
i Innovasjon Norge på 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak
XII. Overføringen av egenkapital fra de to stiftelsene
til Innovasjon Norge vil videre bli aktivert i statens kapitalregnskap.
Norges Eksportråds stiftere, Nærings-
og handelsdepartementet og Næringslivets Hovedorganisasjon,
er enige om at stiftelseskapitalen som i sin tid ble stilt til rådighet
for Norges Eksportråd, også i fremtiden benyttes
til å fremme eksportvirksomhet og internasjonalisering
av norsk næringsliv, dog med et mer begrenset formål
enn det Norges Eksportråd har hatt. Det tas derfor sikte
på at stiftelseskapitalen i Norges Eksportråd
på 30 mill. kroner, overføres som stiftelseskapital
i det nyopprettede Næringslivets Internasjonaliseringsstiftelse,
som vil ha som formål å fremme kompetanse om og
internasjonalisering i norsk næringsliv.
Den formelle økningen av Innovasjon
Norges egenkapital og overtakelse av samtlige aktiva og passiva,
rettigheter og forpliktelser fra Norges Turistråd og Norges
Eksportråd vil skje gjennom vedtak i foretaksmøte
i Innovasjon Norge i løpet av våren 2004, og gjennom
styrevedtak i Norges Turistråd og Norges Eksportråd.
Det vil også være Norges Eksportråds styre
som fatter det endelige vedtaket om disponering av stiftelseskapitalen
i stiftelsen.
Komiteen tar dette
til etterretning, og viser til forslag til vedtak XII under kapittel
22 Komiteens tilråding.