11.10.1 Post 50 Nyskaping, fond

Sammendrag

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004) ble det avsatt 81,25 mill. kroner til tapsfond for garantier til driftskreditt i fiskerinæringen. Bankvesenet har vist liten interesse for garantiene, og selv om man har etablert en garantiordning i samarbeid med salgslagene, viser anslag at det ikke vil være grunnlag for å benytte mer enn ca. 60-70 pst. av rammen. Det foreslås derfor å redusere tapsfondet med 30 mill. kroner.

Som følge av reduksjonen foreslås garantifullmakt til Innovasjon Norge redusert med 120 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VI, 3.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen med ytterligere 55 mill. kroner. Det foreslås derfor en samlet reduksjon under post 50 med 85 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap. 2421 post 50 økes med 72 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, går imot Regjeringens forslag VI Garantifullmakter punkt 3, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan:

3. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 313 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, hvorav 273 mill. kroner er øremerket til fiskerinæringen, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 448 mill. kroner. Dersom garantirammen ikke lar seg utnytte, kan inntil 17 mill. kroner av tapsfondet tilknyttet garantiene nyttes til andre formål innen rammen av kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Nyskaping, fond."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at da de reduksjonene Regjeringen foreslår i bevilgningen til Innovasjon Norge ble kjent, førte det til stopp i store deler av kundebehandlingen. De foreslåtte reduksjonene ville fått konsekvenser for innovasjonstakten i hele landet, men først og fremst for næringsutvikling i såkalte "sentrale strøk", det vil si næringslivet i store deler av Sør- og Midt-Norge.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lansert en plan for økt innovasjon i Norge (Fra idé til verdi), og mener at det er lite sammenheng mellom en plan for økt innovasjon og forslag om å redusere bevilgningene til nettopp innovasjon.

Disse medlemmer viser til at kuttet på 55 mill. kroner til arbeidet med nyskaping særlig ville fått konsekvenser for nyetablerere, gründere og bedrifter i en tidlig fase, samt viktige programmer som Arena og Bransjeorientert IT-utvikling. Disse medlemmer vil videre peke på til at bevilgningen til kulturbasert næringsutvikling og "Innovasjon Møbel" ville ha blitt redusert i omfang. Dette er programmer som det ble bevilget ekstra midler til i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i høst.

Disse medlemmer viser til at banknæringen har vist liten interesse for de 30 mill. kroner som ble bevilget til tapsfond for garanti for driftskreditten til fiskerinæringen. Disse medlemmer mener at Innovasjon Norge fortsatt bør ha mulighet for å gi garanti, dersom interessen for garantiordningen tar seg opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens kuttforslag vil ramme den innovative delen av næringslivet over hele landet.

Disse medlemmer går i mot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti reagerer med stor skuffelse på at Regjeringen ikke står ved sine ambisjoner om en næringspolitikk for et mer innovativt Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Regjeringens kutt midt i budsjettperioden i en rekke sentrale ordninger for et mer nyskapende næringsliv avdekker Regjeringens egentlige ambisjoner i næringspolitikken: Regjeringens næringspolitikk består av besnærende taler og luftige planer uten midler til oppfølging, samt nedsetting av et utvalg for innovasjon, samtidig som det kuttes i en rekke viktige ordninger retta inn nettopp mot mer og bedre innovasjon. De største grepene som er gjort i perioden er å redusere det offentlige eierskapet i Stat­oil, Telenor og Norsk Hydro. Disse medlemmer vil minne Regjeringen om at en aktiv næringspolitikk er noe annet enn å privatisere naturressurser og infrastruktur, og etterlyser en langt mer ambisiøs holdning fra Regjeringens side i innovasjonspolitikken.

Disse medlemmer går imot Regjeringens kutt på 85 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil bemerke at viser at det er stor avstand mellom Regjeringens festtaler om forskning og nyskaping og kuttene som foretas på de samme områdene i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen samlet sett kutter 188,4 mill. kroner i midlene til Innovasjon Norge. Dette er dramatisk, og vil ha betydelige konsekvenser for innovasjon og nyskaping. I påvente av Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2004 har nå Innovasjon Norge stoppet store deler av kundebehandlingen. Kuttene rammer nyetablerere, gründere og bedrifter i en tidlig fase. Først og fremst er det næringsutvikling i store deler av Sør- og Midt-Norge som rammes. Samlet sett er kuttene så omfattende at Innovasjon Norge har sagt at

"Hvis revidert nasjonalbudsjett vedtas slik det foreligger nå, må vi se nærmere på Innovasjon Norges fremtidige struktur og tilgjengelighet."

Disse medlemmer stiller seg uforstående til at Regjeringen kutter i tapsfondet for driftskreditt i fiskerinæringen. Bankvesenet har snarere sagt at en slik garantiordning er en forutsetning for å yte kreditter til fiskerinæringen.

Disse medlemmer viser til at kuttet på 55 mill. kroner også vil ramme samarbeidsprosjekter innen kultur og næring og prosjekter innenfor kategorien Innovasjon møbel vil sannsynligvis måtte reduseres i omfang.

Disse medlemmer vil derfor gå imot det samlede kuttet på 85 mill. kroner på kap. 2421 post 50.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde. Dette medlem viser for øvrig til sin merknad og sitt forslag i innstillingens kapittel 20.1.47 om i distriktsrettet låneordning på 400 mill. kroner og tapsfond på 50 mill. kroner under kap. 2421 post 51 og post 92.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

11.10.2 Rentestøttefond for landsdekkende risikolån

Sammendrag

Under ordningen for distriktsrettede risikolån i Innovasjon Norge åpnes det for å gi rentestøtte fra rentestøttefond. Rentestøtte kan kun gis i enkelte tilfeller og da som alternativ til ordinære tilskudd, og kun gis i en avgrenset periode.

Regjeringen vil åpne for den samme muligheten under den landsdekkende risikolåne-ordningen. Innføringen av rentestøttefond også for landsdekkende risikolån vil si at Innovasjon Norge kan behandle alle risikolånekunder likt, uavhengig av hvor i landet de befinner seg. I tillegg vil det kunne gi Innovasjon Norge bedre fleksibilitet som kreditor når dette er nødvendig for å sikre lån. Et rentestøttefond vil bli dekket innenfor bevilgningen til den landsdekkende innovasjonsordningen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

11.10.3 Post 70 Administrasjon

Sammendrag

Det foreslås en økning av Innovasjon Norges administrasjonsbevilgning med 3,5 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til administrasjon av transportstøtteordning. Administrasjonsutgifter til denne ordningen er overført fra Kommunal- og regionaldepartementets bevilgning under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, som reduseres tilsvarende.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen til administrasjonstilskudd til Innovasjon Norge under kap. 2421 post 70 økt med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2421 post 70 med 3,5 mill. kroner.

11.10.4 Post 71 Internasjonalisering og profilering

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen under post 71 med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling i kapittel 1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 2421 post 71 med 10 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringens forslag til reduksjon på 10 mill. kroner til internasjonalisering og profilering ville ha rammet internasjonal rådgiving og veiledning til små og mellomstore bedrifter og den planlagte vinterkampanjen for reiseliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reduserte bevilgninger vil svekke Norge som turistland (dette vil særlig ramme vinteraktiviteter).

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at Regjeringens forslag til svekkelse av satsingen på forskning, utvikling og innovasjon midt i budsjettperioden står i kontrast til de intensjoner som tidligere har vært signalisert. Kuttene i revidert skjer bl.a. på grunn av en lavere skatteinngang enn beregnet. Disse medlemmer kan ikke stille seg bak en rekke kutt i forskning, utvikling og innovasjon for å finansiere uventede negative effekter av Regjeringens skatteletter.

Disse medlemmer går imot forslaget om å redusere bevilgningen under kap. 2421 post 71 med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot kuttet på 10 mill. kroner i tilskuddet til internasjonalisering og profilering. Innenfor markedsføring av norsk reiseliv internasjonalt er store deler av midlene brukt opp. Utover den planlagte vinterkampanjen for reiseliv, vil kuttet måtte skje innenfor internasjonal rådgivning og veiledning til små og mellom store bedrifter. Dette er uheldig. I stedet for å kutte bevilgningen, burde det finnes rom for en økning av midlene til internasjonalisering. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen med 70 mill. kroner utover vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

11.10.5 Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen under post 72 med 70 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling i kapittel 1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 2421 post 72 med 70 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til i forsknings- og utviklingskontrakter med 70 mill. kroner ville ført til en reduksjon på rundt 20 tradisjonelle forsknings- og utviklingskontrakter. Flertallet viser til at innenfor industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) kunne dette blant annet gått ut over IKT-prosjekter og internasjonale prosjekter som industrisamarbeid og gjenkjøp i forbindelse med store materialanskaffelser i Forsvaret.

Flertallet vil peke på at kuttet også kunne ha medført at det planlagte prosjektet med videreutvikling av miljøvennlige gassferger ble lagt til side. Flertallet vil peke på at videreutvikling av denne teknologien kan åpne for bygging av flere skip både i fergefart og i annen type fart, og nye oppdrag til norske verft. Flere forskningsprosjekter må derfor gjennomføres.

Flertallet er kjent med at sambandet Flakk-Rørvik planlegger en gassferje. Et slikt FoU-prosjekt kan sikre kompetanseutvikling og bygging i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens kuttforslag vil redusere mulighetene til å ta tak i et antall prosjekter med stort utviklingspotensiale i næringslivet.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet synes det er useriøst å kutte om lag halvparten av bevilgningene til offentlige utviklings- og forskningskontrakter i revidert nasjonalbudsjett. Kuttet vil i stor grad gå ut over satsingen på kommersialisering av forsk­nings og utviklingsprosjekter. Kuttene vil blant annet gå på bekostning av framtidsrettede prosjekter som utvikling av gassferger og oppfølging av militære gjenkjøpsavtaler. Meningen fra Innovasjon Norge har også vært å benytte ordningen til å få realisert store utviklingsprosjekter der Norge har særlige fortrinn. En slik satsing mener dette medlem er en viktig del av en målrettet næringspolitikk. Hele ordningen legges nå på is i påvente av budsjettbehandlingen. Dette medlem går imot kuttet på 70 mill. kroner og vil i tillegg øke bevilgningen med 150 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

11.10.6 Post 75 (ny) Tilskudd til dekning av tap på risikolåneordningen

Sammendrag

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) nedbemannet med 96 årsverk i forbindelse med tilpasningen av organisasjonen til reduserte rammer på statsbudsjettet 2002. SND fikk bevilget 27,6 mill. kroner til dette i form av engangsbevilgninger over kap. 2420 post 70 og post 72 på statsbudsjettene for 2002 og 2003. Omstillingskostnadene vil bli ytterligere 12,4 mill. kroner høyere enn det som ble dekket over de gitte omstillingsbevilgningene fordi det ikke har vært netto rentemargin på risikolåneordningen de siste årene, slik det ble lagt til grunn ved fastsettelsen av tilskuddsbevilgningen under kap. 2420 postene 70 og 72. Rentemarginen skulle i henhold til opplegget dekke 15 mill. kroner av omstillingen, men har som følge av redusert utlånsvolum kun dekket løpende administrasjonskostnader. Omstillingen vil holde seg innenfor den forutsatte rammen på 70 mill. kroner. De gjenstående utgiftene foreslås dekket over den landsdekkende risikolåneordningen gjennom en tilleggsbevilgning på 12,4 mill. kroner. I tillegg foreslås rentemarginbevilgningen for risikolåneordningen under kap. 5625 post 81 redusert fra 2 mill. kroner til 0, jf. omtale under dette kapitlet.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning under ny post 75 Tilskudd til dekning av tap på risikolåneordningen, med 12,4 mill. kroner på statsbudsjettet 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 12,4 mill. kroner under kap. 2421 (ny) post 75.

11.10.7 Post 95 Innskuddskapital

Sammendrag

Gjennom St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det bevilget 10 mill. kroner i innskuddskapital til Innovasjon Norge under kap. 2421 post 95. Dette beløpet tilsvarer tilbakeført innskuddskapital fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) som er inntektsbevilget under kap. 5320 post 95, jf. omtale under dette kapitlet.

I tillegg til dette grunnbeløpet er det forutsatt at også SNDs resterende egenkapitalmidler knyttet til lavrisikolåneordningen skal overføres til det nye selskapet Innovasjon Norge og legges til innskuddskapitalen. Basert på SNDs regnskap for 2003 utgjør det aktuelle egenkapitalbeløpet 587,5 mill. kroner. I hovedsak er dette gjenværende midler av den delen av SNDs egen-/innskuddskapital som på statsbudsjettet for 1993 ble dekket av tilbakeførte midler ved avvikling av Industribanken.

På dette grunnlag forslås bevilgningen under kap. 2421 post 95 økt med 587 483 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2421 post 95 med 584,483 mill. kroner.

11.10.8 Innskuddskapital Innovasjon Norge - ­overføring av egenkapital fra Norges Eksportråd og Norges Turistråd

Sammendrag

Oppgavene til Norges Turistråd og Norges Eksportråd ble overtatt av Innovasjon Norge fra 1. januar 2004. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 51 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 14 (2003-2004). Som en følge av dette vil den bokførte egenkapitalen i Norges Eksportråd fratrukket stiftelseskapitalen og egenkapitalen i Norges Turistråd pr. utgangen av 2003 bli overført og lagt til nåværende innskuddskapital i Innovasjon Norge på 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak XII. Overføringen av egenkapital fra de to stiftelsene til Innovasjon Norge vil videre bli aktivert i statens kapitalregnskap.

Norges Eksportråds stiftere, Nærings- og handelsdepartementet og Næringslivets Hovedorganisasjon, er enige om at stiftelseskapitalen som i sin tid ble stilt til rådighet for Norges Eksportråd, også i fremtiden benyttes til å fremme eksportvirksomhet og internasjonalisering av norsk næringsliv, dog med et mer begrenset formål enn det Norges Eksportråd har hatt. Det tas derfor sikte på at stiftelseskapitalen i Norges Eksportråd på 30 mill. kroner, overføres som stiftelseskapital i det nyopprettede Næringslivets Internasjonaliseringsstiftelse, som vil ha som formål å fremme kompetanse om og internasjonalisering i norsk næringsliv.

Den formelle økningen av Innovasjon Norges egenkapital og overtakelse av samtlige aktiva og passiva, rettigheter og forpliktelser fra Norges Turistråd og Norges Eksportråd vil skje gjennom vedtak i foretaksmøte i Innovasjon Norge i løpet av våren 2004, og gjennom styrevedtak i Norges Turistråd og Norges Eksportråd. Det vil også være Norges Eksportråds styre som fatter det endelige vedtaket om disponering av stiftelseskapitalen i stiftelsen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og viser til forslag til vedtak XII under kapittel 22 Komiteens tilråding.