Det er i St.prp. nr. 1 (2003-2004) forutsatt
at Mattilsynet skal kunne løse oppgaver for kommunene knyttet til
miljørettet helsevern. Det er forutsatt at dette skal skje
ved at kommunene kjøper tjenester fra Mattilsynet. Det
er videre lagt opp til at Mattilsynet skal føre tilsyn
med reseptfrie legemidler som omsettes i kiosker og dagligvarebutikker.
Det er lagt opp til at midler for dette stilles til disposisjon
av Statens legemiddelverk.
I det opprinnelige budsjettet for Mattilsynet
var det forutsatt at Såvarelaboratoriet var utskilt fra
1. januar 2004, med den følge at inntekter og utgifter
var faset ut. Det er derfor behov for en budsjettering knyttet til
at virksomheten i Såvarelaboratoriet i 2004 vil inngå i Mattilsynets
budsjett fram til 01. juli 2004, jf. kap. 1100 post 96.
Det er beregnet at utgiftene og inntektene knyttet
til Såvarelaboratoriet og øvrige oppgaver Mattilsynet
skal utføre for annen forvaltning vil være om
lag 3 mill. kroner i 2004. Det foreslås at kap. 1115 post
1 økes med 3 mill. kroner knyttet til dette i 2004 mot
en tilsvarende bevilgning på kap. 4115 post 2.
Det legges videre opp til at deler av bevilgningen
til kjøp av aksjer i Såvarelaboratoriet AS dekkes
ved at kap. 1115 Mattilsynet post 1 Driftsutgifter reduseres med
3,08 mill. kroner, jf. også kap. 1100 post 96.
Fondet for kjøttkontroll i sin nåværende
form ble opprettet i etterkant av Stortingets behandling av St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 7 (1995-1996). Kjøttkontrollfondet hadde
sin berettigelse den gangen kjøttkontroll ble utført
av kommunene på delegert statlig myndighet. Fondet sikret
kommunene refusjon av utgifter til kjøttkontroll fra et
statlig gebyr.
Ved etablering av Mattilsynet ble arbeidet med kjøttkontroll
en integrert del av Mattilsynets ordinære virksomhet. Det
er derfor ikke lenger behov for et mellomregnskap mellom kommunale
tilsyn og staten for det løpende tilsynsarbeidet.
I dag foregår innbetaling av kjøttkontrollgebyret
til Fondet for kjøttkontroll. Innbetaling til fondet er
basert på forventet tidsbruk til kontrollen ut fra forhåndsoppsatte
tilsyns- og kontrollplaner (TKP) for den enkelte virksomheten.
Utgiftene i fondet har vært ført
fortløpende, mens inntekter kommer inn etterskuddsvis hver
måned med et etterslep på to måneder.
Statens landbruksforvaltning forestår den praktiske innkrevingen.
Utgiftene til kjøttkontroll er beregnet å være
128 mill. kroner i 2004.
Ved at arbeidet med kjøttkontroll i
2004 er en integrert del av virksomheten i Mattilsynet samt at Mattilsynet
ikke kan skille lønnsutgifter til kjøttkontroll
fra andre lønnsutgifter i Mattilsynet ved utbetaling, forslås det
at utgifter og inntekter knyttet til kjøttkontroll kan føres
i statsregnskapet i 2004. Det foreslås at utgiftene til
kjøttkontroll føres på kap. 1115 post
1. Inntektene fra kjøttkontroll regnskapsføres
i Fondet for kjøttkontroll og utgiftene refunderes Mattilsynet
fra Fondet for kjøttkontroll og føres som inntekt
på kap. 4115 post 1. Det foreslås en økning
på kap. 1115 post 1 med 128 mill. kroner mot en tilsvarende økning
på kap. 4115 post 1.
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det signalisert
at departementet vil arbeide for å få inntekter
og utgifter ved kjøttkontroll inn på statsbudsjettet
fra 2005. Det legges opp til en avvikling av Fondet for kjøttkontroll
med virkning fra 1. januar 2005 og det tas sikte på å komme tilbake
til Stortinget med dette i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Som en oppfølging av Stortingets behandling
av Ot.prp. nr. 100 (2003-2004), jf. Innst. O. nr. 36 (2003-2004)
vurderer Landbruksdepartementet og Helsedepartementet mulighetene
for kostnadsreduserende tiltak i kjøttkontrollen. Utgangspunktet
er å sikre at tilsynspersonell er til stede i slakteriene
på foreskreven måte og at kontrollarbeidet blir
kostnadseffektivt. Slakteriene kan selv bidra til å legge
forholdene til rette for en mer effektiv kontroll. For å se
om gebyrberegningen samsvarer med tilsynsressursene som anvendes,
og samtidig gir et insitament for effektiv drift, har departementene
nå startet en gjennomgang av reglene og den praktiske kontrollen
i samråd med bransjen. Norge deltar også i et
nordisk prosjekt om modernisering av kjøttkontrollen der
målet er å redusere kostnadene. I det arbeidet
som nå skal gjøres vil praksis og opplegg for
kjøttkontroll i våre naboland bli vurdert. Departementet
vil komme nærmere tilbake til Stortinget med dette i St.prp.
nr. 1 (2004-2005).
Effektiviseringen vil få betydning
også for kostnadene ved kontroll med kjøttproduksjonen
før og etter slakteri.
For å finne rom for nødvendige
tilleggsbevilgninger foreslås en reduksjon på 5
mill. kroner på kap. 1115 post 1. Tilsynet er inne i en
krevende omstillingsperiode og budsjettreduksjonen vil føre
til noe redusert tilsynsaktivitet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen
under kap. 1115 post 1 med i alt 122,92 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er tilfreds med at Regjeringen nå vurderer
kostnadsreduserende tiltak i kjøttkontrollen. Disse
medlemmer vil imidlertid påpeke at det er et todelt
ansvar å sørge for at utgiftene knyttet til kjøttkontroll
blir lavest mulig, uten at det går ut over kvaliteten av
kontrollen.
Disse medlemmer viser til at
for små og mellomstore slakterier vil det bl.a. være
tilgjengelig slaktermengde som avgjør om det er mulig å fullt
ut foreta en rasjonell drift, og at en bl.a. må ta hensyn
til dette, slik at det er mulig å opprettholde drift i
små og mellomstore slakterier.
Disse medlemmer viser til at
dagens kjøttkontroll i prinsippet blir gjennomført
på samme måte som den ble gjennomført
på de siste femti år og er derfor enig i at det
nå må foretas en gjennomgang av ordningen. Det
vises i den forbindelse til at det er igangsatt ulike tiltak for å modernisere
kjøttkontrollen, og at det inne EU jobbes med mer moderne
kjøttkontroll og kontrollregime generelt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at når det gjelder de nye avgiftene som ble innført
fra nyttår, så vil disse medlemmer påpeke
at for deler av næringsmiddelindustrien og slakteriene
har dette medført ganske store ekstrautgifter. I den forbindelse
vil disse medlemmer peke på viktigheten
av at Regjeringen foretar en kontinuerlig evaluering av ordningene
og vurderer mulighetene for å redusere avgiftene der det
er mulig. Disse medlemmer forutsetter at det foretas
en evaluering i forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for
2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under 13.1.1.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til at Senterpartiet og Kystpartiet under
kapittel 20.1 nedenfor foreslår å redusere avgiftene
til Mattilsynet kap. 4115 post 1 med 100 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
I forhandlingene mellom staten og Den Norske
Veterinærforening om vakttilskudd for 2004 og i årets forhandlinger
om tilskuddet for 2005 er det ikke oppnådd enighet mellom
partene om innretningen av og størrelsen på tilskuddet
til veterinærvakt.
I samsvar med St.prp. nr. 54 (1999-2000) mener Landbruksdepartementet
at tilskuddet til klinisk veterinærvakt skal differensieres
slik at det gis et større tilskudd i områder med
små inntjeningsmuligheter på vakt enn i områder
med høy dyretetthet og gode inntjeningsmuligheter. Landbruksdepartementet
har derfor endret forskrift om veterinærvakt slik at omkring
1 mill. kroner av den økte bevilgningen til tilskott til
veterinær beredskap for 2004 blir disponert til økning
av vakttilskuddet i inntil 24 av de i alt 161 vaktområdene
for klinisk veterinærvakt med virkning fra 1. mai 2004.
Landbruksdepartementet tar sikte på å videreføre
differensiering av vakttilskuddet som en permanent ordning. Departementet
vil komme tilbake til Stortinget med sine vurderinger om budsjettrammene
og innretning i St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette
til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til høringsuttalelsen fra Den norske
veterinærforening (DNV), datert 14. mai 2004 der det framgår
at foreningen er av den oppfatning at forslagene knyttet til veterinærberedskap
ikke er i tråd med loven og de framforhandlede avtaler
mellom Landbruksdepartementet og Veterinærforeningen. Disse
medlemmer viser videre til at praktiserende veterinærer
mener DNV bør si opp vaktavtalen med staten. I en uravstemning
som er gjennomført blant medlemmene i DNV-F svarer 428
av de 457 som har avgitt stemme, ja på spørsmålet
om vaktavtalen bør sies opp.
Disse medlemmer mener at dette
er en uheldig situasjon og vil derfor oppfordre departementet snarest til å finne
konstruktive løsninger med sikte å få på plass en
ny avtale med DNV.