13.2.1 Post 1 Driftsutgifter

13.2.1.1 Forhold knyttet til ­Såvarelaboratoriet og oppgaver for annen forvaltning

Sammendrag

Det er i St.prp. nr. 1 (2003-2004) forutsatt at Mattilsynet skal kunne løse oppgaver for kommunene knyttet til miljørettet helsevern. Det er forutsatt at dette skal skje ved at kommunene kjøper tjenester fra Mattilsynet. Det er videre lagt opp til at Mattilsynet skal føre tilsyn med reseptfrie legemidler som omsettes i kiosker og dagligvarebutikker. Det er lagt opp til at midler for dette stilles til disposisjon av Statens legemiddelverk.

I det opprinnelige budsjettet for Mattilsynet var det forutsatt at Såvarelaboratoriet var utskilt fra 1. januar 2004, med den følge at inntekter og utgifter var faset ut. Det er derfor behov for en budsjettering knyttet til at virksomheten i Såvarelaboratoriet i 2004 vil inngå i Mattilsynets budsjett fram til 01. juli 2004, jf. kap. 1100 post 96.

Det er beregnet at utgiftene og inntektene knyttet til Såvarelaboratoriet og øvrige oppgaver Mattilsynet skal utføre for annen forvaltning vil være om lag 3 mill. kroner i 2004. Det foreslås at kap. 1115 post 1 økes med 3 mill. kroner knyttet til dette i 2004 mot en tilsvarende bevilgning på kap. 4115 post 2.

Det legges videre opp til at deler av bevilgningen til kjøp av aksjer i Såvarelaboratoriet AS dekkes ved at kap. 1115 Mattilsynet post 1 Driftsutgifter reduseres med 3,08 mill. kroner, jf. også kap. 1100 post 96.

13.2.1.2 Forhold knyttet til kjøttkontrollen og Fondet for kjøttkontroll

Sammendrag

Fondet for kjøttkontroll i sin nåværende form ble opprettet i etterkant av Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1995-1996). Kjøttkontrollfondet hadde sin berettigelse den gangen kjøttkontroll ble utført av kommunene på delegert statlig myndighet. Fondet sikret kommunene refusjon av utgifter til kjøttkontroll fra et statlig gebyr.

Ved etablering av Mattilsynet ble arbeidet med kjøttkontroll en integrert del av Mattilsynets ordinære virksomhet. Det er derfor ikke lenger behov for et mellomregnskap mellom kommunale tilsyn og staten for det løpende tilsynsarbeidet.

I dag foregår innbetaling av kjøttkontrollgebyret til Fondet for kjøttkontroll. Innbetaling til fondet er basert på forventet tidsbruk til kontrollen ut fra forhåndsoppsatte tilsyns- og kontrollplaner (TKP) for den enkelte virksomheten.

Utgiftene i fondet har vært ført fortløpende, mens inntekter kommer inn etterskuddsvis hver måned med et etterslep på to måneder. Statens landbruksforvaltning forestår den praktiske innkrevingen. Utgiftene til kjøttkontroll er beregnet å være 128 mill. kroner i 2004.

Ved at arbeidet med kjøttkontroll i 2004 er en integrert del av virksomheten i Mattilsynet samt at Mattilsynet ikke kan skille lønnsutgifter til kjøttkontroll fra andre lønnsutgifter i Mattilsynet ved utbetaling, forslås det at utgifter og inntekter knyttet til kjøttkontroll kan føres i statsregnskapet i 2004. Det foreslås at utgiftene til kjøttkontroll føres på kap. 1115 post 1. Inntektene fra kjøttkontroll regnskapsføres i Fondet for kjøttkontroll og utgiftene refunderes Mattilsynet fra Fondet for kjøttkontroll og føres som inntekt på kap. 4115 post 1. Det foreslås en økning på kap. 1115 post 1 med 128 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 4115 post 1.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det signalisert at departementet vil arbeide for å få inntekter og utgifter ved kjøttkontroll inn på statsbudsjettet fra 2005. Det legges opp til en avvikling av Fondet for kjøttkontroll med virkning fra 1. januar 2005 og det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Som en oppfølging av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 100 (2003-2004), jf. Innst. O. nr. 36 (2003-2004) vurderer Landbruksdepartementet og Helsedepartementet mulighetene for kostnadsreduserende tiltak i kjøttkontrollen. Utgangspunktet er å sikre at tilsynspersonell er til stede i slakteriene på foreskreven måte og at kontrollarbeidet blir kostnadseffektivt. Slakteriene kan selv bidra til å legge forholdene til rette for en mer effektiv kontroll. For å se om gebyrberegningen samsvarer med tilsynsressursene som anvendes, og samtidig gir et insitament for effektiv drift, har departementene nå startet en gjennomgang av reglene og den praktiske kontrollen i samråd med bransjen. Norge deltar også i et nordisk prosjekt om modernisering av kjøttkontrollen der målet er å redusere kostnadene. I det arbeidet som nå skal gjøres vil praksis og opplegg for kjøttkontroll i våre naboland bli vurdert. Departementet vil komme nærmere tilbake til Stortinget med dette i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Effektiviseringen vil få betydning også for kostnadene ved kontroll med kjøttproduksjonen før og etter slakteri.

13.2.1.3 Reduksjon i driftsutgifter

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås en reduksjon på 5 mill. kroner på kap. 1115 post 1. Tilsynet er inne i en krevende omstillingsperiode og budsjettreduksjonen vil føre til noe redusert tilsynsaktivitet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1115 post 1 med i alt 122,92 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfreds med at Regjeringen nå vurderer kostnadsreduserende tiltak i kjøttkontrollen. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det er et todelt ansvar å sørge for at utgiftene knyttet til kjøttkontroll blir lavest mulig, uten at det går ut over kvaliteten av kontrollen.

Disse medlemmer viser til at for små og mellomstore slakterier vil det bl.a. være tilgjengelig slaktermengde som avgjør om det er mulig å fullt ut foreta en rasjonell drift, og at en bl.a. må ta hensyn til dette, slik at det er mulig å opprettholde drift i små og mellomstore slakterier.

Disse medlemmer viser til at dagens kjøttkontroll i prinsippet blir gjennomført på samme måte som den ble gjennomført på de siste femti år og er derfor enig i at det nå må foretas en gjennomgang av ordningen. Det vises i den forbindelse til at det er igangsatt ulike tiltak for å modernisere kjøttkontrollen, og at det inne EU jobbes med mer moderne kjøttkontroll og kontrollregime generelt.

Disse medlemmer viser for øvrig til at når det gjelder de nye avgiftene som ble innført fra nyttår, så vil disse medlemmer påpeke at for deler av næringsmiddelindustrien og slakteriene har dette medført ganske store ekstrautgifter. I den forbindelse vil disse medlemmer peke på viktigheten av at Regjeringen foretar en kontinuerlig evaluering av ordningene og vurderer mulighetene for å redusere avgiftene der det er mulig. Disse medlemmer forutsetter at det foretas en evaluering i forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under 13.1.1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet og Kystpartiet under kapittel 20.1 nedenfor foreslår å redusere avgiftene til Mattilsynet kap. 4115 post 1 med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

13.2.1.4 Post 70 Tilskudd til veterinær ­beredskap

Sammendrag

I forhandlingene mellom staten og Den Norske Veterinærforening om vakttilskudd for 2004 og i årets forhandlinger om tilskuddet for 2005 er det ikke oppnådd enighet mellom partene om innretningen av og størrelsen på tilskuddet til veterinærvakt.

I samsvar med St.prp. nr. 54 (1999-2000) mener Landbruksdepartementet at tilskuddet til klinisk veterinærvakt skal differensieres slik at det gis et større tilskudd i områder med små inntjeningsmuligheter på vakt enn i områder med høy dyretetthet og gode inntjeningsmuligheter. Landbruksdepartementet har derfor endret forskrift om veterinærvakt slik at omkring 1 mill. kroner av den økte bevilgningen til tilskott til veterinær beredskap for 2004 blir disponert til økning av vakttilskuddet i inntil 24 av de i alt 161 vaktområdene for klinisk veterinærvakt med virkning fra 1. mai 2004.

Landbruksdepartementet tar sikte på å videreføre differensiering av vakttilskuddet som en permanent ordning. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med sine vurderinger om budsjettrammene og innretning i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til høringsuttalelsen fra Den norske veterinærforening (DNV), datert 14. mai 2004 der det framgår at foreningen er av den oppfatning at forslagene knyttet til veterinærberedskap ikke er i tråd med loven og de framforhandlede avtaler mellom Landbruksdepartementet og Veterinærforeningen. Disse medlemmer viser videre til at praktiserende veterinærer mener DNV bør si opp vaktavtalen med staten. I en uravstemning som er gjennomført blant medlemmene i DNV-F svarer 428 av de 457 som har avgitt stemme, ja på spørsmålet om vaktavtalen bør sies opp.

Disse medlemmer mener at dette er en uheldig situasjon og vil derfor oppfordre departementet snarest til å finne konstruktive løsninger med sikte å få på plass en ny avtale med DNV.