1. mai 2004 trådte forskriftene om
foreldrebetaling i barnehage og likeverdig behandling av barnehager
i forhold til offentlige tilskudd i kraft. Skjønnsmidlene til
barnehager ble innført fra samme dato. Skjønnsmidlene
inngår i den samlede offentlige finansieringen av barnehagesektoren.
Dette er sentrale elementer i det brede barnehageforliket
som ble inngått 11. juni 2003 i forbindelse med Stortingets
behandling av St.meld. nr. 24 (2002-2003).
Barne- og familiedepartementet har lagt til
rette for en første innfasing av likeverdig behandling
ved å opprettholde differensieringen av det statlige driftstilskuddet
og ved å forskriftsregulere kommunenes plikt til å sørge
for likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd fra
1. mai 2004. På denne måten er barnehageforliket
fulgt opp.
Kravet om at kommunene skal sørge for
at alle barnehager i kommunen, inklusive ikke-kommunale, har tilstrekkelig
offentlig finansiering er en betydelig endring av det offentlige
finansieringsansvaret for private barnehager.
Regjeringen har med sitt opplegg sørget
for at barnehagene er sikret tilstrekkelig offentlig finansiering
for å klare innføringen av maksimalpris trinn
I fra 1. mai 2004.
Ved første tildelingsrunde av skjønnsmidler
har det vært viktig å sikre at barnehagene får
dekket sine kostnader ved innføring av maksimalgrense på foreldrebetalingen.
Midlene er utbetalt til kommunene etter beregninger av behovet for
midler i den enkelte kommune. Det er videre forutsatt at kommunene
har opprettholdt sin egenfinansiering på 2003-nivå.
Det er lagt opp til at andre tildelingsrunde
med skjønnsmidler skal skje i løpet av oktober.
Hovedsakelig vil tildelingen være basert på etablering
av nye barnehageplasser i løpet av 2004. Kompensasjon for nye
plasser, etablert i 2003 og planlagt etablert i 2004, vil gis med
utgangspunkt i kommunale nettokostnader per plass. I bevilgningen
over statsbudsjettet er det lagt inn tilstrekkelig med midler til
full statlig finansiering av nye plasser i 2004. Det er følgelig
ikke krav om kommunal medfinansiering for nye plasser. I tillegg
gis det statlig investeringstilskudd for å redusere finansieringsbehovet
ved etablering av nye barnehageplasser. Departementet vil i tiden
fremover følge nøye med på utviklingen
i kostnadene og hvordan tildelingen av første runde med
skjønnsmidler er med på å bidra til å sikre
at innføringen av maksimalpris trinn I gjennomføres
i tråd med barnehageforliket. Det er satt i gang eksterne
utredninger for å evaluere innføring av maksimalpris
trinn I.
Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 66 (2002-2003) å innlemme
kap. 840 post 60 Tilskudd til krisetiltak i rammetilskuddet til
kommunene. Stortinget vedtok da en fortsatt øremerking.
Dette ble også fulgt opp i Regjeringens budsjettforslag
for 2004. Ved behandlingen av budsjettet viste Stortinget til tidligere
forslag om delt finansiering mellom staten og kommunene, med henholdsvis
80 og 20 pst. finansiering.
Barne- og familiedepartementet har derfor utredet
to modeller for finansiering - en statlig og en kommunal.
Barne- og familiedepartementet konkluderer med
at ansvaret for krisesenterdrift fortsatt bør være
kommunalt forankret.
Gitt et fortsatt øremerket statlig
tilskudd, vil Barne- og familiedepartementet holde fast ved dagens
finansieringsordning som den beste modellen. Det legges likevel
til grunn at det statlige tilskuddet på sikt bør innlemmes
i rammetilskuddet til kommunene.
Dagens utbygging basert på privat initiativ
og kommunal velvilje viser store variasjoner i dekning i ulike regioner.
Det bør derfor utarbeides en tilgjengelighetsplan for landet
som helhet. På bakgrunn av en slik plan må det
forventes at alle kommuner etter hvert bidrar til å gi
sine innbyggere et tilbud om akutthjelp ved vold i hjemmet.
Fra 1. juli 2004 vil kontroll og revisjon på dette området
bli lagt til staten. Riksrevisjonen forutsetter at de kommunevise
skatteregnskapene for første halvår 2004 revideres
av kommunerevisjonen, og at dette kan legges til grunn ved Riksrevisjonens
videre revisjon av skatteregnskapene for dette året.
I St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform
har Finansdepartementet varslet at det legges opp til endringer
i eiendomsskatten som vil gi kommunene større handlingsrom
i utformingen av eiendomsskatten.
Finansdepartementet vil videre vurdere å gi
kommunene valgfrihet med hensyn til hvilke eiendomstyper som kan
ilegges eiendomsskatt. Det kan være aktuelt å skille
mellom bolig og fritidseiendom, kraftanlegg og annen næringseiendom.
Finansdepartementet varsler også at det vil vurderes å endre
bestemmelsen om at kommunene maksimalt kan oppjustere eiendomsskattesatsene
med 2 promillepoeng hvert år. Det er ikke foreslått å endre
maksimalsatsen på 7 promille.
Det ble høsten 2003 opprettet et offentlig
utvalg som skal vurdere økonomiske, juridiske og organisatoriske virkemidler
som kan stimulere til bedre samhandling mellom ulike aktører
og nivå i helsetjenesten. Utvalget skal avgi sin vurdering
innen utgangen av 2004.
Øremerket tilskudd til lavterskel helsetiltak
er foreslått innlemmet i inntektssystemet fra 2005.
Kommunene har mottatt øremerkede tilskudd
på dette området fra og med 1995. Det samlede
omfanget av tjenester viser fortsatt en positiv utvikling. Stadig flere
kommuner har etablert spesielle botilbud og samarbeid med arbeidsmarkedsetaten.
Personelltilgangen synes i hovedsak god. Unntaket er mindre kommuner
med generelle rekrutteringsproblemer.
Tilskudd for 2004 utbetales på grunnlag
av planlagt aktivitet i 2004 i kommunene på dette området.
Kommunene må ha levert tilfredsstillende resultatrapportering
for 2003, og samtidig vist at den samlede aktiviteten i 2004 planlegges økt
i forhold til 2003-nivået minst svarende til økningen
i tilskuddet fra 2003 til 2004. Det vises her til Stortingets behandling
av årets statsbudsjett. Det er avsatt 1 544 mill. kroner
til drift som fordeles til kommunene i hovedsak etter inntektssystemets
kostnadsnøkkel for den kommunale helse- og sosialtjenesten.
Evaluering av opptrappingsplanen viser store
forskjeller mellom kommunene. Det videre arbeidet vil kunne innebære
justerte signaler til kommunene med hensyn til videre satsning.
I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) ba et
flertall i sosialkomiteen Helsedepartementet foreta en vurdering
av hvordan en kan få til en kostnadsfordeling mellom folketrygd
og kommune slik at kommunene ikke taper på å legge
til rette for en ordning som totalt sparer samfunnet for utgifter,
som gir befolkningen et bedre helsetilbud og som i tillegg er god
personalpolitikk.
Helsedepartementet har sammenstilt et grunnlagsmateriale
som viser at kommuner med interkommunalt legevaktsamarbeid i form
av bemannet legevaktsentral på natt (og eventuelt på kveldstid)
samlet får høyere utgifter til drift av legevakt.
Materialet viser videre at trygderefusjonene i forbindelse med legevaktarbeid
på natt og kveld reduseres, spesielt sykebesøk.
De økte kommunale utgifter antas i hovedsak å være
knyttet til lønn til ekstra sykepleier på natt
i tillegg til lege, behov for bakvakter i store distrikter og lavere
inntekter enn forventet (trygderefusjoner og egenandeler).
Hovedforklaringen på reduserte trygdeutgifter
på natt/kveld ser ut til å være
at legekonsultasjoner og sykebesøk i tidligere legevaktorganisering
i stor grad bestod av allmennmedisin, det vil si pasienttilfeller som
ikke var akutt/øyeblikkelig hjelp-tilfeller.
Trygdeutgiftene ved legevakt på kveld/natt
er i økende grad overført til fastlegens virksomhet
på dagtid. Det eksisterer således ikke et regnskapsmessig grunnlag
for å foreslå overføringer fra trygden
til kommuner med interkommunalt legevaktsamarbeid.
Helsedepartementet vil i samarbeid med Kommunenes
Sentralforbund og Den norske lægeforening arbeide videre
med å få fram reelle kostnadsberegninger for ulike
måter å organisere legevakt på kveld
og natt.
Det er i budsjettet for 2004 satt av 10 mill.
kroner til en tilskuddsordning for å stimulere til utvikling
av regionale og lokale partnerskap for folkehelse. I utgangspunktet
er fylkeskommunen tiltenkt den koordinerende rollen i partnerskapene
knyttet til tilskuddsordningen, men det åpnes også for
regiondrevne interkommunale partnerskap. Det er imidlertid en forutsetning
for utbetaling av tilskudd at fylkeskommunene er involvert i arbeidet.
Justis- og politidepartementet har i St.meld.
nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart
samfunn og i St.prp. nr. 1 (2003-2004) redegjort for behovet for
nytt nødnett. Det arbeides fortsatt med å vurdere
alternative utbyggingsformer, herunder trinnvis utbygging og realisering
ved tjenestekjøp.
I Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) har Justisdepartementet foreslått
at staten overtar det økonomiske og administrative ansvaret
for den sivile rettspleien på grunnplanet i sin helhet.
Det tas sikte på at staten overtar ansvaret fra 1. januar
2006, men lovforslaget åpner for at staten kan overta ansvaret
fra et tidligere tidspunkt enkelte steder dersom staten og vedkommende
kommune er enige om det.
I forbindelse med stortingsbehandlingen av ny
valglov ble følgende anmodningsvedtak oversendt Regjeringen
til behandling:
"Stortinget ber regjeringen om å vurdere
nødvendige lovendringsforslag i kommunelovens regler om
fritak, permisjoner m.v. med sikte på å oppnå en
klargjøring og ensartet håndhevelse av regelverket".
På bakgrunn av anmodningsvedtaket har
departementet gitt Østlandsforskning i oppdrag å foreta
en kartlegging av praksis omkring fritak/permisjoner i
44 kommuner og fire fylkeskommuner for valgperioden 1999-2003. Hovedkonklusjonene
er referert i proposisjonen.
Rapporten fra Østlandsforskning viser
at i gjennomsnitt 9 pst. av kommunestyrerepresentantene har fått fritak
i løpet av perioden 1999-2003. Etter departementets syn
er ikke dette tallet spesielt høyt, og det tyder på at
kommunene ikke er for liberale i sin praksis.
En innstramming i regelverket kan, som enkelte kommuner
påpeker, føre til at det blir vanskeligere å rekruttere
folk til lokalpolitiske verv, noe som oppfattes som en svekking
av det lokale demokratiet. Departementet deler denne vurderingen.
Departementet mottar ikke mange henvendelser
fra kommuner eller folkevalgte når det gjelder tolkning
av lovens bestemmelser, eller ønske om lovendringer. Dette
tyder på at regelverket fungerer tilfredsstillende.
Departementets konklusjon er at det ikke synes å være
behov for endringer i kommunelovens regler om permisjoner og fritak
for folkevalgte.
Under Stortingets behandling av ny valglov stilte kontroll-
og konstitusjonskomiteen spørsmål om det var grunn
til å vedta bestemmelser om hva som skal skje i situasjoner
hvor politikere nedlegger sine verv i protest.
Departementets drøfter dette i proposisjonen
og konkluderer med at vi har de rettslige virkemidlene vi trenger
for å straffeforfølge/kreve erstatning
av de folkevalgte når de ulovlig nedlegger sine verv. Departe-mentet
ser derfor ikke noe behov for å supplere lovverket med
nye og skjerpende straffebestemmelser eller andre sanksjonsregler.
For 2004 gjennomføres uttrekk fra fylkeskommunenes
rammetilskudd til kommunenes rammetilskudd i forbindelse med forsøk
med oppgavedifferensiering innen kulturminne og transport.
For budsjettet for 2005 og påfølgende år
i forsøkene er det nødvendig å framskrive
dette uttrekket.
Det grunnleggende prinsippet for framskriving
av uttrekk i forsøkene er veksten i fylkeskommunenes frie inntekter.
En eventuell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter de neste årene
vil i all hovedsak skyldes demografiske endringer knyttet til den
sterke økningen i antall 16-18-åringer i videregående
opplæring. Det legges derfor opp til at de beløpene
som trekkes ut av fylkeskommunens rammetilskudd for forsøkene
kun prisjusteres.
For å unngå at næringslivet
i de berørte områdene skal oppleve en sterk kostnadsøkning
fra det ene året til det andre, har Regjeringen fått
godkjent av ESA en overgangsordning for sonene 3 og 4. Dette innebærer
at økningen i arbeidsgiveravgiften for disse sonene skal skje
gradvis fram mot 2007.
EFTAs overvåkningsorgan ESA godkjente
25. februar 2004 en ny ordning med direkte transportstøtte
i Norge. Ordningen trådte i kraft med virkning fra 1. januar
2004. Transportstøttens siktemål er å stimulere
til økonomisk vekst i næringssvake områder
ved å redusere de konkurransemessige ulemper som følge
av lange transportavstander og spredt bosetting i enkelte distrikter.
Innvilget transportstøtte skal som hovedregel ikke overstige
den avgiftsøkningen foretaket får som følge
av økte satser for arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2004.
Ordningen er rettighetsbasert og forvaltes av Innovasjon Norges
kontor i Bodø.
Rentekompensasjon for kommuner og fylkeskommuner
skal stimulere kommunene til oppføring av nye skoleanlegg
og til rehabilitering, opprusting og tilrettelegging av eksisterende
skoleanlegg. Siden oppstart av ordningen i 2002 til og med 2004
er det gitt investeringsrammer på i alt 8 mrd. kroner,
det vil si mer enn halvparten av hele rammen i løpet av
tre år.
Kommunal- og regionaldepartementet la 6. februar 2004
fram en stortingsmelding om boligpolitikken (St.meld. nr. 23 (2003-2004)).
I meldingen, som det tas sikte på blir behandlet i Stortinget
i juni 2004, foreslås det flere tiltak som berører
kommunesektoren.
Regjeringen har i Ot.prp. nr. 50 (2003-2004)
Om lov om endring i introduksjonsloven mv. foreslått å lovfeste
opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
Gjennomføringen er foreslått
lagt til kommunene, slik at kommunene får plikt til å tilby
opplæring til alle grupper som omfattes, uavhengig av om
personene har krav på gratis opplæring eller må betale
for denne.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2004 ba Stortinget Regjeringen evaluere dagens bosettingsordning
og vurdere nye modeller for bosetting av flyktninger i kommunene
innenfor de vedtatte økonomiske rammene.
På denne bakgrunn er det i Revidert
nasjonalbudsjett for 2004 gitt en evaluering av den nye bosettingsordningen.
Det er her også foreslått enkelte tiltak. Tiltakene
har ikke budsjettmessige konsekvenser for inneværende år.
Kommunene har etter lov av 17. februar 1995
nr. 9 rett til delvis kompensasjon for merverdiavgift for anskaffelser
fra visse næringsdrivende, hovedsakelig bygge- og anleggsvirksomheter
og renholdsbedrifter, for anskaffelser i 2003. For 2005 vil kommunene
og fylkeskommunene også motta kompensasjon etter ny ordning
(anskaffelser i 2005). Omleggingen av ordningen medfører
dermed at kommunesektoren i 2005 vil få utbetalt både
etter ny og gammel ordning. Dersom det ikke foretas andre korreksjoner,
vil dette medføre en betydelig økning av utbetalingene
over statsbudsjettet og en tilsvarende inntektsøkning for
kommunesektoren. En forutsetning for ordningene er imidlertid at de
skal finansieres av sektoren selv. Det vil derfor være nødvendig å foreta
korreksjoner i kommunenes og fylkeskommunenes rammeoverføringer
tilsvarende kompensasjonskravene for 2003.
I behandlingen av St.meld. nr. 38 (2002-2003)
Den kulturelle skulesekken, jf. Innst. S. nr. 50 (2003-2004), vedtok
Stortinget følgende:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at
mest mulig av de tildelte midlene kommer barna til gode gjennom kulturopplevelser,
og vil derfor øke andelen av midlene fra Den kulturelle
skolesekken som går til lokale tiltak til 70 pst. i 2004
og 80 pst. i 2005. Midlene skal gå uavkortet til tiltak
i kommunene, og departementet må komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av hvordan dette best kan sikres."
Kultur- og kirkedepartementet har i samarbeid
med Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet en ordning
for fordeling av midlene til lokale tiltak som er foreslått å gjelde
til og med skoleåret 2006-2007. Midlene fordeles på fylkeskommunene
etter samme fordelingsnøkkel som i 2003, der det tas hensyn
til elevtall, avstander og kulturell infrastruktur. Fra skoleåret
2005-2006 vil kommuner eller samarbeidende kommuner med mer enn
30 000 innbyggere kunne få tildelt hele sin andel av de
statlige midlene til fylket.
Fra og med 2005 skal det være etablert
egne miljøprogram knyttet til landbruket i alle fylker,
jf. St.prp. nr. 70 (2002-2003). Programmene skal inneholde en analyse
og en prioritering av miljøutfordringer knyttet til landbruket
i fylket samt egne tilskuddsordninger rettet mot å løse
disse utfordringene. Ansvaret for utforming av miljøprogrammene
er lagt til fylkesmennene, men kommunene er trukket aktivt inn i
arbeidet.
Miljøverndepartementet har fastsatt
ny forskrift om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2004. Gjennom forskriften gjøres
kommunen til forurensningsmyndighet i saker vedrørende
terrenginngrep i områder hvor det er grunn til å tro
at det er forurenset grunn, og hvor inngrepet kan medføre
skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres
mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak. Kommunen fører
for øvrig tilsyn med at forskriften følges. Kommunen
kan fastsette gebyr til dekning av utgiftene knyttet til sine oppgaver
etter forskriften.
Oppgavene knyttet til administrasjon av jakt
på elg, hjort, rådyr, bever og gaupe i statsallmenning
er ved forskrift av 8. mars 2004 overført fra Statsskog
SF til fjellstyrene. Dette innebærer en overføring
til et folkevalgt organ på lokalt nivå. All jaktutøvelse
i statsallmenning blir nå administrert av fjellstyret.
Den nye forskriften vil fra 1. juli 2004 innebære
at kommuner som har fastsatt gebyr i medhold av plan- og bygningsloven § 109
for behandling av planforslag, ved overskridelse av fristen skal
tilbakebetale forslagsstiller andeler av det totale gebyret etter
nærmere fastsatte regler.
Stortinget har vedtatt forenklinger i plan og
bygningslovens bestemmelser om innsigelse og klage, jf. Ot.prp.
nr. 31 (2003-2004). Endringene er ledd i arbeidet med å effektivisere
plan- og byggesaksbehandlingen gjennom å hindre omkamper
om spørsmål som allerede er avgjort tidligere
i planprosessen. Endringene innebærer enkelte tilføyelser
i planbestemmelser for å begrense muligheten for å fremme
innsigelse i plansaker og for gjentatte forvaltningsklager.
Miljøverndepartementet har i Ot.prp.
nr. 47 (2003-2004) lagt fram forslag om endringer i bestemmelsene i
plan- og bygningsloven om konsekvensutredninger. Departementet foreslår å supplere
bestemmelsene om konsekvensutredninger slik at det gis nødvendige lovmessige
rammer for iverksetting av EUs direktiv om vurderinger av miljøvirkninger
av visse planer og programmer. Samtidig foreslås det endringer
av bestemmelsene om konsekvensutredninger for utbyggingstiltak med
sikte på forenkling og effektivisering.
Miljøverndepartementet arbeider med
et forskriftsforslag fra Statens forurensningstilsyn om en forenkling
av regelverket på avløpssektoren ved at seks forskrifter
slås sammen til én. Deler av forskrifts-forslaget fra
Statens forurensningstilsyn har allerede vært på høring,
blant annet et forslag om strengere krav til rensing av avløpsvann
enn vanlig praksis i dag for byene på Vestlandet og nordover.
Dette gjøres for å etterkomme gjenværende
krav i EUs avløpsdirektiv. Disse kravene antas å medføre
behov for 1-1,5 mrd. kroner i investeringer for kommunene på dette
området i løpet av iverksettingsperioden. Kommunene
har anledning til å dekke kostnadene gjennom de kommunale
vann- og avløpsgebyrene.
De fleste lufthavnene med flyrutedrift er i
dag eiet og drevet av det statlige selskapet Avinor AS, men noen
få lufthavner som ikke er inkludert i det statlige engasjementet
har også rutedrift. Disse flyplassene er blant annet eiet
av kommuner. Økte krav til sikkerhet i luftfarten vil i
tiden framover kunne medføre økte kostnader for
alle flyplasser med rutedrift.
Som en oppfølging av forslag i kommuneproposisjonen
for 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003)) foreslås det å delvis
innlemme vertskommunetilskuddet i 2005, tilsvarende nivået
for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet. For omtale av
dette vises det til kapittel 3 i innstillingen.
Stortinget har med virkning fra 1. januar 2004
vedtatt endringer i sosialtjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven
og helseforetaksloven, jf. Innst. O. nr. 4 (2003-3004). Kommunenes
ansvar for rusmiddelmisbrukere er ikke endret som følge
av rusreformen. Fylkeskommunenes midler og kommunenes midler til
egenbetaling er overført de regionale helseforetakene.
Fra 2004 er retten til individuell plan ved
langvarige og sammensatte behov utvidet til å gjelde mottakere
av tjenester som er hjemlet i sosialtjenesteloven.
Revisjon av alkoholloven er igangsatt for å fange
opp samfunnsmessige og alkoholpolitiske utviklingstrekk som nødvendiggjør
andre eller justerte reguleringer. Samlet sett skal de foreslåtte
endringene innebære økte muligheter for kommunen
til å bruke alkoholloven som et godt styringsverktøy.
Sosialdepartementet vil frem-me en odelstingsproposisjon om revidert
alkohollov for Stortinget våren 2004.
Ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere
er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Sosialdepartementet.
Stortinget har ved behandlingen av forslaget
i St.prp. nr. 1 (2003-2004) bedt Regjeringen evaluere ordningen fortløpende.
Sosialdepartementet tar sikte på å presentere
et opplegg for evaluering i statsbudsjettet for 2005. Stortinget
har bedt Regjeringen sørge for at fylkesmennene skal ta
særlig hensyn til tyngende utslag for enkeltkommuner som
ved overgangen til øremerket tilskudd kommer uheldig ut.
I retningslinjene for fordeling av skjønnsmidler vil fylkesmennene
bli bedt om å ta hensyn til dette.
Sosialdepartementet har sendt på høring
alternative modeller for framtidig finansiering og brukerbetaling
i pleie- og omsorgstjenesten, og fristen er satt til 21. juni 2004.
Formålet er å oppnå likere betalingsregler
i og utenfor institusjon.
Sosialdepartementet foreslo i St.meld. nr. 40
(2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer en lovfesting
av brukermedvirkning på kommunalt nivå for personer
med nedsatt funksjonsevne. Under behandling av meldingen vedtok
Stortinget å be Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et forslag om lovfesting av kommunale råd for mennesker med
nedsatt funksjonsevne. Sosialdepartementet vil i 2004 sende ut et
høringsnotat.
Sosialdepartementet setter i verk ulike tiltak
for å heve kompetansen hos personell i kommunene som arbeider
med personer med nedsatt funksjonsevne. Det skal iverksettes et
2-årig program som stimulerer til en bedre tilrettelegging
av det kommunale tjenestetilbudet til familier med barn med nedsatt
funksjonsevne. Det skal også iverksettes et 3-årig
program for kunnskapsoppbygging rettet mot ansatte som arbeider
med eldre utviklingshemmede. Et nasjonalt kompetansemiljø med
nasjonale fagutviklings- og formidlingsoppgaver på området
utviklingshemmede skal etableres. Sosialdepartementet vil foreta
en utredning av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Utredningen skal se nærmere på rettighetsfesting
for brukerne, tjenestenes omfang og innhold, samt ulike modeller
for statlig medfinansiering.
Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund har inngått
en samarbeidsavtale om kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgstjenestene.
Partene vil i fellesskap bedre kvaliteten og etablere enklere ordninger
i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Det er et mål at
kommunene har etablert et kvalitetssystem for pleie- og omsorgstjenestene
innen utgangen av 2004.
IPLOS er et informasjonssystem basert på individdata
fra søkere og brukere av kommunale sosial- og helsetjenester.
Systemet er et verktøy for dokumentasjon, rapportering
og statistikk og skal gi informasjon om søkere og brukere
av tjenestene. 30 kommuner har innført IPLOS i 2003. I
2004 innføres IPLOS i 294 kommuner, mens de resterende
kommunene innfører IPLOS i 2005.
Sosialdepartementet har sendt ut et høringsnotat
med forslag til en ny stønadsordning for personer som ikke har
tilstrekkelig opptjening i folketrygden. Ordningen skal forankres
i en egen lov og vil gjelde for personer som har fylt 67 år
og som er bosatt i Norge. Ordningen vil garantere en samlet inntekt
på 90 pst. av minstepensjon i folketrygden.
Den nye ordningen vil delvis bli finansiert
gjennom de midlene kommunene i dag bruker på sosialhjelp
til denne gruppen. Overføringene til kommunene vil bli tilsvarende
mindre fordi dette er kostnader som faller bort når den
nye ordningen er på plass. Det er tatt hensyn til at kommunene
fortsatt vil ha utgifter til sosialhjelp til gruppen som omfattes
av den nye ordningen.
Sosialdepartementet har i statsbudsjettet for
2004 varslet at man i kommuneproposisjonen 2005 vil vurdere situasjonen
for eldre døve og mulige tiltak for å sikre et
godt og forsvarlig tjenestetilbud. Det er igangsatt et arbeid med
sikte på å gi en slik vurdering i statsbudsjettet
for 2005.
I kommunalkomiteens budsjettinnstilling (Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2003-2004)) ble Regjeringen i kommuneproposisjonen for
2005 bedt om å kartlegge virkningen på kommuneøkonomien
som følge av en antatt foruroligende økning i
sosialhjelp til aldersgruppen 16 til 24 år, og fremme forslag
som sørger for at kommunene får dekket sine ekstrautgifter
til denne oppgaven.
Ifølge tall fra Aetat foreligger det
ikke en drastisk økning i antall arbeidsledige i aldersgruppen
16 til 24 år. Ungdom under 20 år omfattes av ungdomsgarantien som
sikrer tiltaksplass for dem som er i ferd med å falle utenfor
skole eller arbeidsliv. Dette innebærer reduserte utgifter
for kommunene til sosialhjelp for denne aldersgruppen. Langtidsledigheten
blant ungdom mellom 20 og 24 år er relativt lav sammenlignet
med andre aldersgrupper. Dette innebærer at kommunene ikke kan
sies å ha ekstraordinære utgifter til denne målgruppen.
Utover dette er ungdom under 25 år en av de prioriterte
gruppene for Regjeringens satsing på arbeidsmarkedstiltak
for langtids sosialhjelpsmottakere gjennom tiltaksplan mot fattigdom.
I denne sammenhengen legges det opp til et tett og forpliktende
samarbeid mellom Aetat og den kommunale sosialtjenesten. Dette medfører
at kommunene ikke blir påført ekstrautgifter til
denne oppgaven.
Utdannings- og forskningsdepartementet har lagt fram
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Meldingen
er blant annet basert på forslagene i Kvalitetsutvalgets
utredning, jf. NOU 2003:16 I første rekke, og kunnskapen
som er dokumentert gjennom internasjonale undersøkelser,
nasjonale rapporter og evalueringen av Reform 97.
I stortingsmeldingen presenteres en rekke tiltak
for å bedre de svakhetene som er avdekket i skolen gjennom norsk
og internasjonal forskning. Dette er tiltak som innebærer
endringer i innhold, struktur og organisering av grunnopplæringen.
I Ot.prp. nr. 55 (2003-2004) Om lov om endringar
i opplæringslova og friskolelova foreslås blant
annet at særskilt opplæring i norsk gjøres
til det fremste virkemiddelet for at minoritetselever i grunnskolen
skal få tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge
vanlig opplæring.
I Innst. S. nr. 131 (2003-2004), jf. St.meld.
nr. 39 (2002-2003) Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskole,
ba Stortinget Regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å innføre
en forskrift som kan angi innholdet i kulturskoletilbudet. Arbeid
for lokaldemokratiet og kommunal handlefrihet er prioritert høyt
av Regjeringen. Utdannings- og forskningsdepartementet ser det derfor
ikke som hensiktsmessig å foreta en forskriftsfesting av
innholdet i kommunale kulturskoler.
I Ot.prp. nr. 64 (2003-2004) Om lov om endringer
i lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skoler (friskoleloven)
foreslås det å fjerne kravet til formål
i friskoleloven § 2-2, slik at godkjenning av frittstående
videregående skoler i stedet baseres på krav til
innhold og kvalitet.
Endringene i friskoleloven skal gjøre
det enklere å starte frittstående videregående
skoler og skal gi den enkelte økt valgfrihet.
I Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) heter
det i vedtak XI:
"Stortinget ber Regjeringen melde tilbake om situasjonen
for leirskolene og tilbudet til elevene i kommuneproposisjonen for
2005."
I juni 2003 ble kommunene varslet om at tilskuddet til
leirskoleopphold kom til å bli innlemmet i rammetilskuddet
til kommunene fra 1. januar 2004, jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003).
Fra 1. oktober 2002 til 1. oktober 2003 økte likevel antallet
elever som hadde planlagt å reise på leirskole
med om lag 2 pst. Ultimo mars 2004 viser nye prognoser at det fra
1. oktober 2003 til mars 2004 har vært en nedgang i antall
leirskoleelever på om lag 4 pst. Erfaringsmessig er det
hvert år en liten nedgang fra prognosene i oktober. Utdannings-
og forskningsdepartementet vil følge utviklingen
når det gjelder leirskoletilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringen går
inn for å beholde dagens finansieringsmodell.
Flertallet viser til Dokument
8:17 (2003-2004) fra Arbeiderpartiet hvor det foreslås å innføre
80 pst. statlig og 20 pst. kommunal finansiering og en lovfesting
av krisesentrene. Flertallet viser til at et flertall i
familie-, kultur-, og administrasjonskomiteen i Innst. S. nr. 227
(2003-2004) går inn for en finansieringsordning med 80
pst. statlig tilskudd og 20 pst. kommunalt tilskudd. Det flertallet ønsker
også at midlene skal øremerkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ønsker også å lovfeste
tilbudet, noe som Regjeringen går imot. Argumentet er blant
annet at en lovfesting strir mot Regjeringens prinsipper for styring
av kommunesektoren. Disse medlemmer mener det viktigste
må være å sikre tilbudet til voldsutsatte
kvinner og barn. Grunnet dårlig økonomi har mange
kommuner problemer med å bidra til finansieringen av tilbudet.
En lovfesting vil gjøre at kommunene og staten blir forpliktet
til å yte sin del av tilskuddet og dermed sikre tilbudet
lokalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, har merket seg at nærmere 90 pst.
av kommunene bidrar til drift av krisesentrene. Flertallet er
tilfreds med at kommunene har tatt dette betydelige ansvaret uten
at dette har vært lovfestet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er enige i at dagens finansieringsordning
er den beste modellen, gitt et fortsatt øremerket statlig
tilskudd. Disse medlemmer viser til de respektive
partiers merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument nr.
8:17 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det har vært kjent i flere år at krisesentrene
har hatt vanskelige driftsforhold. Det er også gjort flere
utredninger av krisesentrene bl.a. gjennom Statskonsultrapporten
1997:18 Evaluering av statlige tilskuddsordningen til krisetiltak,
høringsuttalelsene til denne, rapport fra Institutt for
sam-funnsforskning om forholdet mellom krisetiltakene og kommunale
myndigheter, Vistautredningen som tok sikte på å komme
fram til en modell for hva det koster å drive krisesenter,
og Kvinnevoldsutvalgets innstilling.
Disse medlemmer er bekymret over
at Regjeringen velger å overse alle disse utredningene,
som i seg selv har vært brukt som en begrunnelse for å utsette arbeidet
med å bedre rammebetingelsene for krisesentrene.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
mange snuoperasjoner i denne saken. Det er behov for en forutsigbar
finansieringsordning for krisesentrene som forplikter staten til å bidra
vesentlig, og som sikrer at ingen krisesentre legges ned. Disse
medlemmer er sterkt uenige med Regjeringen i at det skal
være frivillig for stat og kommune å sikre krisesentre
for sine innbyggere. Et slikt tilbud er i mange tilfeller livreddende,
og må derfor være tilgjengelig over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at det er nødvendig
med økt statlig innsats for å øke kompetansen
og kapasiteten for å bekjempe vold i hjemmene og hjelpe
ofrene for slik vold, og vil i denne sammenheng vise til at Alternativ
til vold (ATV) har etablert viktige lavterskel behandlingstilbud
for voldsutøvere, deres samlivspartnere og barn som har
vært utsatt for og vitne til vold i familien. Disse
medlemmer vil vise til at ATVs virksomhet utgjør
et viktig supplement til krisesentrenes arbeid og at flere kommuner
bidrar til å finansiere behandlingstilbud i regi av ATV. Disse
medlemmer mener at det i utredningen til ny finansieringsordning
for krisesentrene også bør gjøres en
vurdering av om en slik finansiering av tiltaket ATV. En bedre finansiering
kunne gi flere kommuner muligheten til å etablere behandlingstilbud
til voldsutøvere og deres pårørende. Disse medlemmer ønsker
full statlig finansiering, og en lovfesting av krisesenter- og incestsentertilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i St.prp. nr. 64 (2003-2004) legges til grunn at
dagens finansieringsordning av incestsentrene skal videreføres,
men at spørsmålet skal vurderes i statsbudsjettet for
2006. Flertallet viser til Innst. S. nr. 226 (2003-2004)
hvor en samlet familie-, kultur- og administrasjonskomité går
inn for at Regjeringen skal komme tilbake med en egen sak i løpet
av høsten 2004 om hvilke tilbud incestsentrene skal gi
og hvordan virksomheten skal organiseres. Flertallet forventer
at dette følges opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til egne merknader i Innst.
S. nr. 226 (2003-2004). Disse medlemmer støtter
at Regjeringen nå skal gjøre en nærmere
vurdering av hvilket tilbud incestsentrene skal gi, hvordan tilbudet skal
organiseres og finansieres og hvorvidt tilbudet skal lovfestes. Disse
medlemmer er positive til at incestsentrene nå løftes
fram som en egen sak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til merknader under kap. 3.2.1.
Komiteen viser til
sine respektive partiers merknader til Skattemeldingen slik de fremgår
av Innst. S. nr. 232 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Finansdepartementet
vil vurdere å gi kommunene valgfrihet med hensyn til hvilke
eiendomstyper som kan ilegges eiendomsskatt. Disse medlemmer er
enige i at det kan være hensiktsmessig å skille
mellom bolig- og fritidseiendom, kraftanlegg og annen næringseiendom. Disse
medlemmer er enige i ikke å endre maksimalsatsen
på 7 promille. Disse medlemmer er positive
til at det legges opp til endringer i eiendomsskatten som vil gi
kommunene større handlingsrom i utformingen av eiendomsskatten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne merknader og forslag om eiendomsskatt og forsøk
med friere kommunalt skattøre i Innst. S. nr. 258 (2002-2003).
Disse medlemmer mener kommunal
frihet må medføre at kommunene får større
mulighet enn i dag til å påvirke noen av sine
inntekter. I dag kan de innenfor regler heve egenandeler og gebyrer.
Egenandeler er skatt på behov og sykdom og bør
reduseres.
Disse medlemmer vil gi kommunene
noe mulighet til å ta inn mer skatt etter evne. Eiendomsskatten
kan nå bare utlignes på de delene av kommunene
som er utbygd som bymessig strøk og det er bare lov å øke
satsene trinnvis opp til 7 promille med 2 promille hver år.
Ordningen må gjøres gjeldende for hele kommunen
og kunne trappes opp like fort som den trappes ned. Kommunene må få muligheter
til å innrette eiendomsskatten langt friere enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
et enstemmig tverrpolitisk utvalg i KS (KOU 2002 nr. 1) gikk inn
for større frihet for kommunene til å ha lokal
skatt knyttet til tidsavgrensede oppgaver.
Disse medlemmer viser til at
de andre nordiske land har ulike ordninger med større frihet
til kommunal beskatning enn i Norge. Det mangler nyere utredninger på temaet,
så derfor er det mange uavklarte spørsmål knyttet
til det. Friere kommunalt skatteøre kan egne seg for forsøk
i noen kommuner.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa utrede
friere kommunal beskatningsrett og komme til Stortinget med en slik utredning,
senest i sammen med framlegging av kommuneproposisjonen for 2006."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
vise til at staten har eit hovudansvar for finansiering av dei offentlege
velferdstilboda. Dagens finansieringssystem gir kommunane små moglegheiter
til sjølve å innverke på sine inntekter.
Samstundes er ordninga med kommunal utskriven eigedomsskatt både
upresis og lite rettferdig. Denne medlemen meiner
kommunane i større grad enn i dag må ha høve
til å styre eigne inntekter. Gjennom å gje kommunane
eit friare skatteøre kan ein betre tilhøva til
lokaldemokratiske prosessar og gje kommunane høve til å auke
skattlegginga i periodar for å gjennomføre viktige
politiske prioriteringar.
Denne medlemen meiner at eit
friare kommunalt skattøre skal vere eit alternativ til
dagens kommunale eigedomsskatt på verk og bruk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine respektive merknader og forslag i Innst. O. nr. 9
(2003-2004) om kommunal revisjon.
Komiteen viser til
oppfølgingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) og sier seg
tilfreds med at det skal iverksettes et 2-årig program
som stimulerer til en bedre tilrettelegging av det kommunale tjenestetilbudet
til familier med barn med nedsatt funksjonsevne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil vise til at flertallet i sosialkomiteen
ved behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) påla Regjeringen å utarbeide
en handlingsplan for å øke funksjonshemmedes
tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre
viktige samfunnsområder. Planen må inneholde klare
tidsfrister for når ulike tiltak skal være gjennomført.
Dessuten må den ha en forpliktelse fra statens side knyttet
til finansieringa av handlingsplanen. Flertallet forutsetter
at Regjeringen prioriterer arbeidet med en slik plan.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at
det nå skal etableres en ny stønadsordning for
personer med kort botid. Flertallet har ved flere
anledninger vært opptatt av denne problemstillingen, og
er enig i at denne ordningen nå forankres i egen lov.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser at personkretsen som Regjeringen foreslår kan bli for
snever for å fange opp alle aktuelle tilfeller. Dette
flertallet vil derfor ikke ta stilling til personkretsen
nå, men vil komme tilbake til dette under behandlingen
av saken.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er enig i at ordningen bør gjelde
for personer som har fylt 67 år og som er bosatt i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen legger opp til at ordningen i sin helhet
skal betales av kommunene gjennom uttrekk fra ramma. Flertallet kan
ikke gi full tilslutning til et slikt prinsipp. Det er rimelig med
et visst uttrekk, men det er like rimelig at staten bidrar. Kommunesektoren
er i dag underfinansiert fra statens side, og nye statlige ordninger
må derfor i hovedsak finansieres av staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at saken om ny stønadsordning er sendt ut på høring
og vil ta stilling til saken når den blir forelagt Stortinget
til behandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at flere helseforetak sentraliserer døgnplassene
i de distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene) til ett senter. Flertallet vil
påpeke at intensjonen og forutsetningene for utbygging
av DPS-er var at de skulle ha et nødvendig antall døgnplasser.
Det er derfor etter flertallets mening viktig at
departementet følger opp helseforetakene på dette
området.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Opptrappingsplanen bygger på at en vesentlig
andel av tiltakene overfor mennesker med psykiske lidelser skal
skje i deres bokommuner. Dette flertalletimøteser Regjeringens revidering
av behov og fremdriftsplan som varsles framlagt i 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at 3,3 mrd. kroner er øremerket
opptrappingsplanen for psykiatri på budsjettet for 2004.
Dette er en økning på 700 mill. kroner sammenlignet
med saldert budsjett for 2003, og den sterkeste økningen
i løpet av ett år siden planen ble vedtatt.
Disse medlemmer synes det er
gledelig at behandlingskapasiteten styrkes innen psykisk helsevern.
Særlig har behandlingskapasiteten innenfor barne- og ungdomspsykiatri økt.
I alt 5 236 barn og unge ble tatt inn til behandling eller utredning
i 1. tertial 2004, en økning fra 4 675 samme periode i
fjor.
Disse medlemmer legger til grunn
at Regjeringen i kommende budsjetter vil prioritere en ytterligere styrking
av det psykiske helsevernet, og at opptrappingsplanen for psykiatri
fullføres i tråd med vedtatte planer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med bekymring
på forskjellen mellom de mål som ble satt for
planen før oppstart i 1999 og det faktiske nivået
på tjenestene idet opptrappingsplanen er inne i sitt sjette år. Disse
medlemmer mener at satsingen på det psykiske helsevernet
vil kreve økte ressurser til psykiatrien både
innenfor spesialisthelsetjenesten og i kommunene kommende år, utover
de bevilgningsøkninger som har funnet sted til nå,
med spesiell vekt på utbygging av lavterskel psykiatritilbud
i kommunene, i form av psykiatriske enheter med tilgang på psykiatriske
sykepleiere, hjelpepleiere og personell med sosialfaglig tilleggskompetanse.
Disse medlemmer er spesielt bekymret
over at psykiatriske sykehjemsplasser er bygd ned raskere enn distriktspsykiatriske
sentra er bygd opp, noe som har medført at mange pasienter
har mistet sitt lokale tilbud uten noen nær tilgang til
et tilbud som erstatter det som forsvant. Disse medlemmer forutsetter
at opptrappingsplanens intensjoner om et bedre tilbud til brukerne
ivaretas ved at ingen tilbud forsvinner uten at disse er erstattet
av tjenester som oppleves som minst like gode for den enkelte bruker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til flertallets merknader
under kap. 13.2.9.
Flertallet mener at det offentlige
utvalget som er nedsatt for å se på samhandlingen
mellom 1.- og 2. linjetjenesten, også bør se på framtidige
modeller for samhandling mellom kommuner for helsetjenester som er
kommuneovergripende, men der én kommune får utgifter
for tjenester som kan nyttiggjørers av flere, med spesiell
vekt på hvordan det kan skapes økonomiske insentiver
for tilrettelegging av framtidige interkommunale legevaktsentraler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at et flertall i sosialkomiteen
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) ba Helsedepartementet om å foreta
en vurdering av hvordan en kan få til en kostnadsfordeling
mellom folketrygd og kommune slik at kommunene ikke taper på å legge
til rette for en interkommunal legevaktordning som totalt sparer
samfunnet for utgifter, som gir befolkningen et bedre helsetilbud
og som i tillegg er god personalpolitikk.
Behandlingen av interkommunale legevaktsentraler
i kommuneøkonomiproposisjonengir
etter flertallets syn ikke denne avklaringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at KS og Helsedepartementet skal
arbeide videre med kostnadsberegning og understreker behovet for
legevaktsamarbeid for å sikre trygg akuttjeneste på kvelds-
og nattetid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at i proposisjonen heter det:
"Trygdeutgiftene ved legevakt på kveld/natt
er i økende grad overført til fastlegens virksomhet
på dagtid. Det eksisterer således ikke et regnskapsmessig grunnlag
for å foreslå overføringer fra trygden
til kommuner med interkommunalt legevaktsamarbeid."
Disse medlemmervil
vise til et brev fra Legeforeningen av 21. mai 2004 til sosialkomiteen
der det pekes på at formuleringene representerer en feilslutning
ved at kostnadene for trygden ved å behandle pasienter
på kveld/natt på legevakt, oppfattes å være
de samme som for behandling hos fastlegen på dagtid. Legeforeningen
viser til at undersøkelser hvor man har klart å separere
effektene av fastlegeordning og vaktorganisering i tillegg til virkningene
på kveld og natt, har vist at den interkommunale legevakten
alene har medført store innsparinger for Rikstrygdeverket,
samtidig som kommunene har fått om lag det samme kronebeløpet
i ekstra kostnader.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,mener at innbyggere i distriktskommuner
må sikres rett til fastlege, men høy vaktbelastning
i små kommuner uten legevaktsamarbeid kan medføre
at stillingene blir stående ubesatt. Rekrutteringen til
og stabiliteten i fastlegeordningen kan flere steder bedres vesentlig
ved snarlig å legge bedre til rette for interkommunale
legevaktsentraler. Også flertallet er kjent
med at enkelte av de etablerte interkommunale vaktsentralene står
i fare for å bli avviklet, noe som vil forsterke problemet.
Flertalletmener
atHelsedepartementet må gjennomføre
tiltak som muliggjør etablering av hensiktsmessige interkommunale
legevaktordninger, også gjennom kompensasjon til kommunene
for merutgiftene knyttet til interkommunalt legevaktsamarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg de økonomiske
problemstillingene knyttet til interkommunalt legevaktsamarbeid,
der hovedforklaringen på reduserte trygdeutgifter på natt/kveld
synes å være at legekonsultasjoner og sykebesøk
i tidligere legevaktorganisering i stor grad bestod av allmennmedisin
i tillegg til øyeblikkelig hjelp. En omlegging til interkommunalt legevaktsamarbeid
med legevaktsentral har ført til at de pasienter som ikke
har behov for akutt/øyeblikkelig hjelp, henvises
til fastlegen dagen etter, og trygdeutgiftene ved legevakt på kveld/natt
er i økende grad overført til fastlegens virksomhet
på dagtid. Disse medlemmer har merket seg
at de økte kommunale utgiftene antas i hovedsak å være
knyttet til lønn til ekstra sykepleier på natt
i tillegg til lege og behov for bakvakter i store distrikter. Disse
medlemmer viser til at Helsedepartementet i samarbeid med
KS og Den norske lægeforening vil arbeide videre med å få fram
reelle kostnadsberegninger for ulike måter å organisere
legevakt på kveld og natt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til egne forslag om å utvide
ordningen med rentekompensasjon.
Komiteen viser til
sine respektive partiers forslag og merknader i Innst. S. nr. 229
(2003-2004) om boligpolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bosettingsordningen fungerer, men at det er behov for
tiltak som kan gjøre den mer egnet til å sikre
rask bosetting og at alle kommuner bidrar. Flertallet viser
til merknader under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for
2004.
Komiteen viser til
Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven
m.v. som skal behandles høsten 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det er nødvendig
med en lovfestet rett og plikt til norskopplæring, men
at det framlagte forslaget ikke er tilstrekkelig for å oppnå god
kvalitet i opplæringen, og sikre tilbud til de som trenger
det.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til eigne merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5
(2003-2004) der fleirtalet gjekk imot momskompensasjonsordninga
som vart innførd frå 1. januar 2004. Fleirtalet understreka
då at dette ville gje utilsikta fordelingsverknader kommunane
imellom, og at det ville medføre auka byråkrati
og administrasjonskostnader.
Fleirtalet meiner hovudproblemet
med ordninga er misforholdet mellom dei utrekna uttrekka og kva moglegheiter
kommunane har for å få kompensert dette. Fleirtalet vil
peike på at det vil bli ei betydeleg omfordeling mellom
dei kommunane som kjøper lite tenester og dei som har eit
høgt investeringsnivå og innkjøp av tenester. Fleirtalet kan
ikkje sjå at denne ordninga har nokon annan funksjon enn å auke
graden av privatisering og konkurranseutsetting.
Fleirtalet registrerer at fleire
fylkeskommunar no rapporterer om problem mellom anna knytt til den delen
av ordninga som gjeld fylkesvegvedlikehald og -investeringar utført
av Statens vegvesen. Grunna kontantprinsippet som vert nytta av
staten og eit etterslep i fakturahandteringa frå staten
si side, meiner desse fylkeskommunane dei berre vil få kompensert
10/12 av samla MVA på vegområdet.
Fleirtalet meiner dette må vere
i strid med dei intensjonane Regjeringa og stortingsfleirtalet la
til grunn.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa syte for
full kompensasjon for meirverdiavgift knytt til kjøp av
tenester frå statlege verksemder."
Fleirtalet viser til fleirtalets
merknader ifrå Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) der
det vert uttalt:
"Fleirtalet ber dessutan om at det i kommuneproposisjonen
for 2006 blir gjort greie for korleis refusjonar og trekk balanserte
i 2004. Fleirtalet ber også om at det må lagast
oversyn for sektoren samla og for den enkelte kommune og fylkeskommune,
og at dette materialet seinast blir lagt fram i statsbudsjettet
for 2006. Fleirtalet legg til grunn at det blir fremma forslag om
oppretting av eventuell utilsikta omfordeling av ordninga."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til flertallsmerknad fra komiteen
i Innst. S. nr. 5 (2003-2004) der Regjeringen blir bedt å legge
stor vekt på at ordningen med nøytral merverdiavgift
ikke skal gi utilsiktet omfordeling i kommunesektoren. Regjeringen
blir dessuten bedt om at det i kommuneproposisjonen for 2006 blir
redegjort for hvordan refusjoner og trekk balanserte i 2004 og at
det blir laget oversikt for sektoren samlet og for den enkelte kommune
og fylkeskommune, senest fremlagt i statsbudsjettet for 2006. Flertallet
legger videre til grunn at det blir fremmet forslag om oppretting
av eventuell utilsiktet omfordeling av ordningen.
Disse medlemmer viser til at
kommunesektoren unngår likviditetsproblem ved å benytte
seg av ordinære trekkrettigheter hos sine bankforbindelser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at endringen ikke innebærer
en styrking av eller mer frihet til kommunesektoren. Ordningen er
et nullsumspill der Regjeringen belønner de kommuner som konkurranseutsetter
og sender regningen til de som ikke gjør det.
Komiteen viser til
dei respektive partia sine merknader og forslag om nasjonal kunnskapsbase
og læremidlar under handsaminga av St.meld. nr. 30 (2003-2004).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ein stram kommuneøkonomi gir utslag for høvet
til språkleg jamstelling i kommunane. Fleirtalet vil
peike på Soma skule i Sandnes kommune som eit døme
på omlegging frå nynorsk til bokmål som
eit tiltak for å berge skulen. Fleirtaletvil også vise til at Landslaget
for Nynorskkommunar (LNK) på høyringa i komiteen
sa at fleire kommunar strevar med å tilsetje personell
som skriv det valde administrasjonsmålet og at resultatet
i fleire tilfelle vert vedtak om språkleg nøytralitet. Fleirtalet viser
vidare til at LNK i høyringa understreka behovet for forsterka
innsats for å gi retten til språkleg jamstelling
eit reelt innhald og at deira ynske var ei eingongsløyving
på 10 mill. kroner til eit nettbasert nynorskleksikon. Fleirtalet vil
be departementet medverke til at berørte departement vurderer
ulike tiltak i samband med statsbudsjettet for 2005. Fleirtalet ber
også om at det i kommuneproposisjonen for 2006 vert orientert
om tilstanden når det gjeld nynorskbruk i skular og kommunar.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti viser til St.meld. nr. 30 (2003-2004)
der det vert foreslått ulike tiltak for å styrke
nynorskspråket si stilling i samfunnet.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 30 (2003-2004) og vil påpeke behovet for tilpasset
opplæring og den enkelte funksjonshemmedes rett til spesialundervisning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at skal en nå målsettingene,
krever det at det settes av nok ressurser til å virkeliggjøre
tilpasset opplæring for alle. Flertallet viser
ellers til merknader og forslag under behandlingen av St.meld. nr.
30 (2003 2004).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er tilfredse med at prinsippene
i dagens bestemmelser videreføres, samtidig som det foreslås
en bred satsing for å sikre alle elever en bedre tilpasset opplæring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til ny lov om privatskoler der finansieringsmodellen ble endret. Disse
medlemmer mener at det er viktig å satse på den
offentlige skolen, der flesteparten av elevene går, hvis
vi skal skape en bedre skole. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet stemte imot Regjeringens forslag til ny finansieringsmodell. Disse
medlemmer har merket seg at flertallet hevder at de sørget
for at kommunene fikk mer innflytelse på opprettelse av
privatskoler i en kommune. Disse medlemmer vil vise
til at det i den nye loven ligger en automatisk finansiering av
pensjonsutgiftene til private skoler, i tillegg til at privatskolene
får øremerket finansiering av staten. Etter disse
medlemmers oppfatning betyr dette at privatskolene får
bedre økonomiske vilkår enn offentlige skoler,
på bakgrunn av at den offentlige skolen gjennom kommuneøkonomien
blir mer utsatt for ustabilitet, svingninger og endringer, mens
den private skolen blir skjermet for dette gjennom statlig garanti. Disse
medlemmer mener fortsatt at dette ikke vil bidra til mindre
forskjeller mellom offentlige og private skoler.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens ønskede
satsning på nødvendig kvalitetsheving i den offentlige
skolen. Videre vil disse medlemmer framheve den nye friskoleloven
som sikrer større grad av likebehandling mellom offentlige
og frittstående grunnskoler. Disse medlemmer vil
understreke at det nye finansieringssystemet gjør at det
ikke er noen grunn til å hevde at private skoler vil komme
bedre ut økonomisk enn offentlige skoler. Dette fordi frittstående
skolers tilskudd nå baseres på utgiftene i den
enkelte kommune der friskolen ligger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at opprettelse av friskoler
vil i mange tilfeller ramme fellesskolen. Klasser som mister noen
elever vil ikke koste mindre, men finansieringen vil svekkes vesentlig ved
at pengene følger eleven til en privatskole. Tilbudet til
de elevene som blir igjen vil derfor måtte reduseres. På samme
måte vil det kunne oppstå situasjoner der en skole
som nedlegges for å oppnå besparelse og få en
mer effektiv skolesektor i kommunen, kan gjenåpne som en
friskole med direkte statlig støtte. Dette vil medføre
at kommunen ikke får noen besparelse, mister inntekter
og må ta kuttene på den driften som er igjen.
Det er åpenbart at dette vil ramme mange skoler hardt.
Etableringen av en skjermet statlig finansiering for friskolene
og Regjeringens altfor trange rammer til kommunene vil bety større
forskjeller og er negativt for den skolesatsingen som alle elevene
fortjener og Norge som nasjon trenger.
Disse medlemmer viser til at
under behandlingen i Stortinget ble det fremmet tilleggsforslag
om at ved behandling av søknader om etablering av friskoler å legge
vesentlig vekt på kommunens uttalelse der kommunen påviser
at:
– Etablering
av friskoler får negative konsekvenser for kommunens skolestruktur
og påfører kommunen økte utgifter av
betydning.
– Etableringen kan føre
til nedleggelse av en offentlig skole og derved påfører
elevene vesentlige ulemper med økt reisetid til den offentlige skolen.
– Å sørge for å utvikle
faste prosedyrer for søknadsbehandlinger, herunder tidsfrister,
som skaper forutsigbarhet for søkerne og kommunene.
Forslagene ble vedtatt. Disse medlemmer påpeker
at dette er viktige forbedringer som skulle gi større forutsigbarhet
for kommunene og bedre sikring av den offentlige fellesskolen.
Disse medlemmer vil påpeke
at det foreligger konkrete saker der kommuner er sterkt kritiske
til etablering av friskoler fordi det vil få negative konsekvenser
for helheten i skoletilbudet. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen følger retningslinjene Stortinget har vedtatt
i alle slike saker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at Norge har en unik mulighet og et særskilt
internasjonalt ansvar for å nå målene
om en bærekraftig utvikling. Flertallet viser
til at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet
med den lokale oppfølginga av Lokal Agenda 21. Nasjonal
Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene.
Dette arbeidet risikerer nå å stoppe opp på grunn
av svak kommuneøkonomi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kriminalitetsforebygging først og fremst foregår
lokalt, i kommunene. Dårlig kommuneøkonomi har
direkte innvirkning på det kriminalitetsforebyggende arbeidet, men
kriminalitetsforebygging handler også om god bevissthet
fra beslutningstakere og byråkrater. Flertallet mener
SLT, Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak, burde
settes i gang i langt flere kommuner enn de noen og 80 kommunene
som i dag deltar i dette. Tett samarbeid mellom politiet og kommunen
lokalt er dessuten viktig. Videre mener flertallet at
kommunene må ta hensyn til kriminalitetsforebyggende faktorer
i sin arealplanlegging. Det kriminalitetsforebyggende råd,
KRÅD, har utarbeidet en sjekkliste for hva kommunene bør
tenke på. For eksempel nevnes belysning, forskjønning,
bruk av områdene, klare eierforhold, møteplasser,
unngå enkle fluktveier mv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at det skal etableres forpliktende samhandling mellom politi og
kommune, hvor kommunene opererer som premissleverandører
til politiet. Dette vil etter disse medlemmer sitt
syn bidra til å øke bevisstheten til politikerne
og samtidig gi politiet viktige signaler. Disse medlemmer vil understreke
at kommunene selvfølgelig ikke skal ha mulighet til å overstyre
politiets vurderinger og prioriteringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det i kommuneproposisjonen
for 2005 orienteres om fordelingen av tippemidler til Den kulturelle
skolesekken. Flertallet viser til Innst. S. nr. 50
(2003-2004) hvor flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
gikk inn for at midlene skulle gå uavkortet til kommunene,
og at departementet måtte komme tilbake til Stortinget
med forslag om hvordan dette best kunne gjøres. Flertallet vil
understreke at dette må følges opp. Flertallet mener
at det hvert år må redegjøres for fordeling
av midlene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at stiftelsen Human Rights
Service (HRS) siden opprettelsen i 2001 har levert en rekke omfattende
arbeider knyttet til å bedre integreringen av innvandrere
og flyktninger. Disse medlemmer konstaterer at HRS’ målsetting
er å medvirke til et velfungerende fleretnisk Norge gjennom
informasjonsarbeid og innhenting og systematisering av dokumentasjon,
både nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer viser til at
de påpekte temaene som HRS arbeider med, og integreringen generelt,
er et operativt ansvar på kommunalt nivå. Disse
medlemmer mener det er viktig for integreringsarbeidet at
dokumentasjon og informasjon på dette feltet inkluderer
kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at HRS
har levert anvendelige resultater blant annet innenfor rammen av
mottatte prosjektmidler. Disse medlemmer er enige
i at stiftelsen bør tildeles driftsmidler i en størrelse
på 2 mill. kroner fra 1. januar 2005, og ber Regjeringen legge
fram et opplegg for dette i forbindelse med budsjettet for 2005.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram et opplegg i forbindelse med budsjett for 2005 om å tildele
driftsmidler til Human Rights Service i en størrelse på 2
mill. kroner fra 1. januar 2005."