Det økonomiske opplegget for 2005 innebærer
fortsatt realvekst i kommunesektorens inntekter. Hovedpunktene i
kommuneopplegget for 2005 er:
– Vekst
i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 2 og 21/2 mrd.
kroner (om lag 1 pst.)
– Av veksten i samlede inntekter
legges det opp til at mellom 3/4 og 11/2 mrd.
kroner kommer som frie inntekter. Dette tilsvarer en vekst på mellom 1/2 og 1
pst.
Innenfor veksten i de samlede inntektene vil
det ligge midler til oppfølging av pågående
reformer og handlingsplaner, i første rekke barnehager
og psykiatri. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor stor
veksten i de øremerkede overføringene vil kunne
bli, fordi en først i statsbudsjettet til høsten
vil ta stilling til de konkrete bevilgningsforslag knyttet til disse
satsingene. Veksten i de frie inntektene vil også avhenge
av om det bindes opp ytterligere midler til øremerkede formål.
På dette grunnlaget signaliseres det et forholdsvis bredt
vekstintervall for de frie inntektene.
Det økonomiske opplegget for 2005 må ses
i sammenheng med at kommunesektoren får en betydelig inntektsvekst
i 2004. Den foreslåtte inntektsveksten for 2005 er om lag
på linje med det som er foreslått i kommuneproposisjonen
for tidligere år.
Det er ikke rom for noen vesentlig økning
i bruken av oljeinntekter de nærmeste årene.
Gjennom konsultasjonsordningen med kommunesektoren
vil prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte
inntektsrammen bli drøftet før statsbudsjettet
for 2005 legges fram. I den sammenheng vil bl.a. effektiviseringsmuligheter
i sektoren bli drøftet, og behovet for å bruke
deler av inntektsveksten til å styrke kommunesektorens
finansielle situasjon.
Regjeringen ønsker ikke å forplikte
seg til en flerårig konkret opptrapping av de frie inntektene
til kommunesektoren, slik Kommunenes Sentralforbund (KS) har foreslått.
Veksten i de frie inntektene må ses
i sammenheng med at den demografiske utviklingen vil påføre
kommunesektoren økte utgifter i årene framover.
Den demografiske utviklingen er i særlig grad en utfordring for
fylkeskommunene de nærmeste årene.
På denne bakgrunn legges det opp til
at veksten i de frie inntektene fordeles kronemessig likt mellom
kommunene og fylkeskommunene. Dette innebærer en betydelig
sterkere prosentvis vekst for fylkeskommunene enn for kommunene.
Det legges opp til at de kommunale og fylkeskommunale
skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet
til høsten. Dette er i tråd med praksis de senere år.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det er inngått
avtale mellom disse partiene og Venstre om kommuneproposisjonen for
2005 der følgende elementer legges til grunn:
– Rammene
for kommuneøkonomien for 2005 som er presentert i kommuneproposisjonen
skal holdes.
– Veksten i de frie inntekter
fordeles kronemessig likt mellom kommuner og fylkeskommuner.
– Det forutsettes at innenfor
veksten i de samlede inntektene ligger tilstrekkelig ressurser til
oppfølging av reformer og handlingsplaner.
– En andel av selskapsskatten
skal tilbakeføres til kommunene fra budsjettåret
2005, men Regjeringen bes om å legge fram en egen sak der
alternative modeller utredes.
– Behovet for effektivisering
i kommunesektoren påpekes der det vises til at KS selv
har pekt på et potensial på om lag 500 mill. kroner.
– Kommunesektoren kan unngå likviditetsproblem som
følge av momskompensasjonsordningen ved å benytte
seg av ordinære trekkrettigheter hos sine bankforbindelser.
– Sør-Trøndelag
fylkeskommune kompenseres for uttrekket i forbindelse med sykehusoppgjøret, knyttet
til kapitalkostnader ved RiT-utbyggingen med til sammen 55 mill.
kroner gjennom skjønnsmidler i 2004 og 2005.
– Regjeringen bes om å legge
fram et opplegg for å tildele Human Rights Service driftsmidler
i en størrelse på 2 mill. kroner fra 1. januar
2005.
– Regjeringen bes om å komme
tilbake med en nærmere vurdering i statsbudsjettet for
2005 om den del av vertskommunetilskuddet som er foreslått
overført til inntektssystemet, som følge av reduksjon
i antall psykisk utviklingshemmede, skal inngå i overgangsordningen
i inntektssystemet for å følge opp avtalen inngått
med vertskommunene i 2001.
– Det er enighet om å ikke
inngå avtaler med andre, eller støtte forslag
som er i strid med noen av punktene i avtalen.
Disse medlemmer viser til at
avtalen videre omfatter fellesmerknader under følgende
kapitler i innstillingen: 2.2.2, 4.2.3.1, 6.2, 8.2.1, 9.2, 13.2.14, 13.2.21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har inngått avtale
om kommuneproposisjonen for 2005. Flertallet konstaterer
at avtalen ikke gir noen svar på de store utfordringer
som kommunesektoren har. Flertallet fastslår
at avtalen vil føre til at kommunesektoren får svært
stramme økonomiske rammer i 2005. Konsekvensen av avtalen
er, slik flertallet vurderer det, et dårligere
velferdstilbud i landets kommuner og fylkeskommuner. For flertallet er
dette uakseptabelt.
Flertallet viser til respektive
merknader og forslag slik de framgår av innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten
av den offentlige velferden. Derfor må kommunesektoren ha økonomiske
rammer som gjør den i stand til å tilby de tjenestene
innbyggerne har behov for. Flertallet mener at det
må være en prioritert oppgave å gi kommuner
og fylkeskommuner rammevilkår som setter dem i stand til å gi
gode velferdstilbud.
Flertallet viser til at kommunesektoren
spiller en avgjørende rolle for innbyggernes hverdag. Flertallet mener
derfor at det er viktig at oppgaveløsninger i offentlig
sektor fortsatt underlegges lokal og regional demokratisk styring
og understreker at kommunalt selvstyre og likeverdige velferdstilbud
til alle er viktige målsettinger.
Flertallet er kjent med at kommunene
er i en alvorlig økonomisk situasjon. Det økonomiske opplegg
for kommunesektoren som Regjeringen har lagt fram, vil føre
til at det fortsatt vil være en svært anstrengt økonomisk
situasjon i landets kommuner og fylkeskommuner i 2005.
Flertallet vil påpeke
at det forslag til økonomiske rammer for kommunesektoren
i 2005 er det dårligste regjeringen Bondevik II har lagt
fram. I kommuneproposisjonen for 2003 foreslo Regjeringen en reell vekst
på 2 til 2,5 mrd. kroner eller 1,25 pst. vekst. I forslaget
til kommuneøkonomi for 2004 var tallet 3,75 til 4,25 mrd.
kroner, eller om lag 2 pst. vekst. For 2005 foreslås en
vekst på om lag 1 pst. Flertallet vil påpeke
at situasjonen i kommunene ikke tilsier at regjeringen Bondevik
II skulle komme med sitt hittil dårligste opplegg for kommunesektoren.
Flertallet er kjent med at 117
kommuner og fylkeskommuner er satt under statlig tilsyn. Aldri før har
det vært så mange. Underskuddet i kommunesektoren
er anslått til 13,1 mrd. kroner før lånetransaksjoner
i 2003, noe som utgjør 6 pst. av inntektene. Flertallet vil
påpeke at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren
er blitt betydelig forverret under regjeringen Bondevik II. Ifølge
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi
(TBU) har underskuddet i kommunesektoren økt betydelig
de siste årene.
Flertallet viser til at beregninger
utført av TBU indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter
i 2005 på om lag 1,4 mrd. kroner knyttet til endringer
i befolkningssammensetning. Flertallet vil påpeke
at det foreslåtte nivå på frie inntekter
knapt nok vil dekke opp de økte utgifter som kommunesektoren
vil få som følge av dette.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen har økt handlefrihet for kommunene som et mål. Flertallet mener
imidlertid at Regjeringen gjennom sitt økonomiske opplegg
bidrar til å redusere det økonomiske handlingsrommet.
Flertallet vil påpeke
at det i første rekke er de trange økonomiske
rammene som begrenser den kommunale handlefriheten. Flertallet mener
dette setter vårt lokaldemokrati under et betydelig press.
Flertallet mener at Regjeringen
foretar en klar prioritering av skattelette for de rikeste framfor
bedre skole og bedre omsorg for gamle, funksjonshemmede og syke.
Flertallet vil framheve at kommunene
og fylkeskommunene yter en stor del av velferden i samfunnet. Det
er derfor flertallets vurdering at det må til
en betydelig satsing på kommuneøkonomien.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
imot Regjeringens forslag til økonomisk ramme for neste år. Disse
medlemmer foreslår at kommunesektorens frie inntekter økes
med 3-4 mrd. kroner utover Regjeringens opplegg. Det vil gi en økning
i kommunesektorens samlede inntekter på 5-6,5 mrd. kroner
i 2005. Den foreslåtte økningen i frie inntekter
som går utover Regjeringens forslag, skal fordeles mellom
fylkeskommuner og kommuner etter ordinær fordelingsnøkkel.
Disse medlemmer vil vurdere en
ytterligere styrking av kommuneøkonomien i forbindelse
med behandlingen av statsbudsjettet for 2005, hvis kommunenes inntekter
blir mer redusert i løpet av 2004.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Veksten i kommunesektorens samlede
inntekter skal være 5-6,5 mrd. kroner for 2005.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal
være 3,75-5,5 mrd. kroner for 2005."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at veksten i kommunesektorens
totalrammer har ligget på mellom 2 og 7,5 mrd. kroner i
perioden 2000-2005, med den høyeste økning i 2004. Disse
medlemmer vil påpeke at det i denne perioden også har
vært en arbeiderpartiregjering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kommuneøkonomiens frie inntekter økes med 5
mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg, slik at økningen
i kommunesektorens frie inntekter i 2005 skal være 5,75
til 6,5 mrd. kroner.
Økningen fordeles mellom kommuner og fylkeskommuner
med halvparten til hver opp til nivå med Regjeringens forslag
til ramme og overskytende rammesum fordeles etter normal fordelingsnøkkel.
Den foreslåtte inntektsveksten settes
derfor til mellom 7 og 7,5 mrd. kroner regnet fra anslått
inntektsnivå i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Veksten i kommunesektorens samlede
inntekter skal være 7 til 7,5 mrd. kroner for 2005.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal
være 5,75 til 6,5 mrd. kroner for 2005."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet legg
til grunn at samla vekst i kommunesektorens inntekter skal vere
7 mrd. kroner i forhold til Regjeringa sitt framlegg i Revidert
nasjonalbudsjett for 2004.
Denne medlemen meiner at veksten
i dei frie inntektene skal vere om lag 3,7 mrd. kroner, der 700 mill.
kroner av desse er kompensasjon for sviktande skatteinntekter i
2003.
Denne medlemen legg til grunn
at fordelinga av frie inntekter mellom kommunane og fylkeskommunane
tar omsyn til dei demografiske kostnadene, og ut over det vert fordelte
etter ordinær fordelingsnøkkel.
Denne medlemen viser vidare til
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) om behovet for å styrke
skjønnsramma. Denne medlemen vil kome tilbake
til det ved handsaminga av statsbudsjettet for 2005.
Denne medlemen viser vidare til
at tala er usikre når det gjeld kostnadene knytt til fleire
av dei statlege reformene som er vedtekne, m.a. barnehagereforma, introduksjonsreforma
og toppfinansiering av ressurskrevjande brukarar. Denne medlemen meiner dette
kan vere tale om inntil 800 mill. kroner.
Denne medlemen fremjar difor
følgjande forslag:
"Veksten i kommunesektoren sine samla
inntekter skal vere 6,5 til 7 mrd. kroner for 2005.
Veksten i kommunesektoren sine frie inntekter
skal vere 4,45 til 5,2 mrd. kroner for 2005."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringen sitt framlegg
om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren
der det økonomiske opplegget for 2005 innebærer
fortsatt realvekst i kommunesektorens inntekter.
Disse medlemmer har merket seg
at den foreslåtte inntektsveksten på mellom 2
og 2,5 mrd. kroner er regnet fra anslått inntektsnivå for
2004 i Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer har
merket seg at innenfor veksten i de samlede inntektene vil det ligge midler
til oppfølging av pågående reformer og
handlingsplaner, i første rekke barnehager og psykiatri. Disse
medlemmer viser til at veksten i de frie inntektene henger
sammen med de konkete bevilgningsforslag til disse satsingene og
om det bindes opp ytterligere midler til øremerkede formål.
Disse medlemmer vil påpeke
at det økonomiske opplegget for 2005 må ses i
sammenheng med at kommunesktoren får en betydelig inntektsvekst
i 2004, jf. merknader i kapittel 4.3.2.1. Disse medlemmer viser
til at den foreslåtte inntektsveksten for 2005 er om lag
på linje med det som er foreslått i kommuneproposisjonen
for tidligere år. Disse medlemmer mener
også at veksten i kommunesektorens inntekter må ses
i sammenheng med den finansielle situasjonen i landet for øvrig.
Bruken av oljeinntekter er kommet opp på et høyt
nivå, som følge av sterk vekst i utgiftene og
svakere skatte- og avgiftsinngang enn tidligere regnet med. Samtidig
har svak utvikling i internasjonale finansmarkeder og reduserte
anslag for avsetningene i Statens petroleumsfond ført til
nedjustering av kapitalen, og dermed forventet realavkastning av
fondet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at en slik
situasjon ikke gir rom for vesentlig økning i bruken av
oljeinntekter de nærmeste årene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at kommunesktorens frie inntekter
består av skatteinntekter og rammeoverføringer,
og at realveksten i frie inntekter anslås til mellom 3/4
og 11/2 mrd. kroner i 2005. Disse medlemmer vil
understreke at veksten i de frie inntektene må ses i sammenheng
med at den demografiske utviklingen vil påføre
kommunesktoren økte utgifter i årene fremover. Disse
medlemmer har merket seg at dette i særlig grad
vil være utfordrende for fylkeskommunene, i første
rekke knyttet til veksten i antall 16-18-åringer som har
rett til videregående opplæring. Videregående
opplæring er nå den klart dominerende tjenestesektoren
i fylkeskommunene, etter at flere tjenesteområder de siste årene
er overført til staten. Dette begrenser fylkeskommunenes muligheter
til å foreta omprioriteringer mellom sektorer. På denne
bakgrunn er disse medlemmer enig i at veksten i de
frie inntektene fordeles kronemessig likt mellom kommuner og fylkeskommuner,
noe som innebærer betydelig sterkere prosentvis vekst for fylkeskommunene
enn for kommunene, et spørsmål alle som uttalte
seg om saken under høringen i komiteen, ga sin tilslutning
til.
Disse medlemmer har merket seg
at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes
ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten, noe som
er i tråd med praksis de senere år.
Disse medlemmer tar til etterretning
at Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede
inntekter på mellom 2 og 2,5 mrd. kroner fra 2004 til 2005,
eller om lag 1 pst. Av disse er om lag 0,75 til 1,5 mrd. kroner
vekst i fri inntekter. Disse medlemmerregistrerer at innenfor veksten i de samlede
inntektene ligger også økte ressurser til oppfølging
av reformer og handlingsplaner, barnehager og psykiatri, men vil
advare mot at oppfølgingen av disse reformene spiser opp
veksten i inntektene.
Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger forutsettes
finansiert gjennom integreringstilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
velferden må styrkes. Det er et gode både for
befolkningen og en nødvendig infrastruktur for næringslivet.
Disse medlemmer viser til sitt
kommuneopplegg som har som hovedmål å sikre et
samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole,
tilgjengelighet og god kvalitet i velferd og omsorg for de som trenger
det. Fokus må ligge på å videreutvikle
god kvalitet på fellesløsningene og på en
rettferdig fordelingspolitikk som sikrer det finansielle grunnlaget
for flere og bedre tjenester uavhengig av personlig økonomi
og hvor en bor.
Regjeringens kommuneøkonomi med fokus
på kortsiktig innsparing, konkurranseutsetting og nedskjæringer
virker i stikk motsatt retning. Den vil gi økte forskjeller
og fortsatt offentlig fattigdom. Regjeringen legger opp til økt
egenbetaling for offentlige tjenester, mens skattelette er gitt
også til svært høye inntekter. Privat
forbruk vil øke langt mer enn offentlig forbruk og standardgapet
mellom privat velstand og kommunale tilbud vil øke. Disse
medlemmer viser til at Regjeringens opplegg sikter mot at
privat konsum skal øke med 4,5 pst. i 2004 mens offentlig
konsum kun skal øke med 1,8 pst.
For å få budsjettene til å gå opp
har mange kommuner vært nødt til legge ned eller
kutte i velferden og i tilpasset opplæring. Dårlig
kvalitet eller mangel på offentlige velferdstjenester vil øke
befolkningens misnøye, og de med god råd vil søke
mot private løsninger. Dette er en bevisst del av Regjeringens
privatiseringsstrategi. Erfaring viser at privatisering ikke fører
til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere
kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet og
mindre fokus på kompetanse, framfor samarbeid om helhetlige,
gode løsninger for befolkningen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Regjeringen ber Stortinget i budsjettet
for 2005 legge fram en plan for reduserte egenandeler i kommunesektoren."
Kommunesektoren er landets største
arbeidsgiver. Disse medlemmer viser til at for første
gang etter krigen falt sysselsettingen i kommunesektoren i fjor,
på tross av at behovene for økt innsats på flere
områder var sterkt dokumentert og at arbeidsrelatert sykefravær og
uføretrygding økte sterkest innenfor disse sektorene. Disse
medlemmer mener Regjeringens ensidige fokus på kutt
i offentlige utgifter, er en medvirkende årsak både
til at sykefravær og uføretrygding øker
i kommunesektoren og at en får flere sykemeldte og uføretrygdede
igjen for pengene. Disse medlemmer vil påpeke
at aktivt IA-arbeid har gitt gode resultater i mange kommuner og
fylkeskommuner i form av redusert sykefravær og at uttak
av AFP utsettes. Disse medlemmer vil at gode, offentlige fellesløsninger
skal videreutvikles, ikke avvikles, privatiseres og fragmenteres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti finner det høyst bemerkelsesverdig
at et parti som ikke er medlem av Regjeringen skal definere dens
strategi og tillegge den politiske motiv som ikke er i samsvar med
realitetene. Disse medlemmer vil vise til Regjeringens
satsing på kommunesektoren i 2004, der kommunene etter
forliket med Arbeiderpartiet fikk en historisk høy vekst
i de frie inntektene på om lag 5 mrd. kroner. I tillegg
vil kommunesektoren nyte godt av at rentenivået er lavere enn
på mange år, noe som over tid gir en netto gevinst for
kommunesektoren på mellom 3,5 og 4 mrd. kroner basert på gjeldsnivået
i 2001. Dette viser at Regjeringen fører en politikk innenfor
ansvarlige økonomiske rammer som både kommer det
offentlige, og ikke minst familier med høye boliglån
til gode. Disse medlemmer vil understreke at kommunenes
rolle som den viktigste velferdsleverandør danner grunnlag
for Regjeringens langsiktige strategi for å sette kommunene
i stand til at de også i framtiden skal kunne ivareta denne
viktige rollen i velferdssamfunnet. Disse medlemmer mener
at konkurranseutsetting ikke er et mål i en slik strategi,
men kan være et virkemiddel for å kunne gi innbyggerne
gode og fleksible tjenester.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener Regjeringen gir et ukorrekt bilde
av inntektsøkningene i kommunesektoren, fordi skattesvikt
i 2003 og 2004 er årsaken til at det teknisk sett går
an å regne seg fram til en slik økning. I realiteten
er inntektssvikten stor, og situasjonen forverret og ikke forbedret.
Kommunesektoren får ikke bedre råd av å ha
tapt inntekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er spesielt opptatt av at fellesarenaer
for barn og unge har god kvalitet, er åpne og tilgjengelige
for alle, og er moderne og inkluderende. I skole og i barnehage legges
et viktig grunnlag for fellesskap og samfunnsforståelse,
og her legges grunnlaget for framtidas verdiskapning. Skolene skal
tilby et mangfold av metoder og undervisningsformer som sikrer god
læring og mestring hos alle elever. Skolen må være
fullt på høyde teknologisk og kunnskapsmessig
med samfunnet ellers, og ha ressurser til å holde god kontakt
med samfunnet rundt seg.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil hevde at Regjeringen svikter skolen. Antall delingstimer blir
redusert stikk i strid med alle politiske løfter, skolebygg
mangler tilrettelegging for funksjonshemmede, og mange skoler har
ikke råd til moderne undervisningsmateriell. Regjeringen
har ikke fulgt opp den offentlige skolen med tilstrekkelige midler
til å virkeliggjøre de nye læreplanene.
Den offentlige enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes
for stadig flere private skoler.
Dette flertallet viser til at
skolen er en av de viktigste fellesarenaer for samfunnet og en meget
sentral investering i framtida. Istedenfor å satse på en
god og framtidsrettet skole for alle, fører Regjeringen
en politikk som vil splitte elevene mellom private og offentlige
skoler, fjerne mangfoldet og svekke kvaliteten i offentlig skole.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringen har lagt som forutsetning
at kommunene har fått nok ressurser til å følge
opp psykiatriplanen gjennom økt ramme, samtidig som økning
i rammen skal fordeles likt mellom kommunene og fylkeskommunene.
En slik fordeling gir ikke grunnlag for å hevde at kommunene
har fått de nødvendige ressurser.
Disse medlemmer vil vise til
at den enkelte pasient/bruker i kommunenes omsorgs- og
helsetjeneste er helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og kvalifikasjonene
til dem som arbeider i sektoren. En hovedutfordring framover blir å rekruttere
og beholde nok kvalifisert personell i helse, velferd, omsorg og utdanning.
Situasjonen må møtes med samlet innsats for å sikre
nok utdanningskapasitet, motivere ungdom til å søke
seg til slike jobber, systematisk arbeid for å bedre arbeidsmiljøet
og minske helseskadelige belastninger i arbeidet og sikring av kvalitet
i tjenesten. Offentlig sektor må selv sette klare måltall
for rekruttering av yrkeshemmede og innvandrere og finansiering
av en slik satsing må synliggjøres i rammene for sektorene.
Disse medlemmer viser til merknader
og forslag om dette fremmet under behandlingen av St.meld. nr. 19
(2003-2004).
Disse medlemmer vil vise til
at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig
kommuneøkonomi, fordi de mer enn andre er avhengige av at
det finnes gode tilbud som ikke er kommersielle og der ingen stenges
ute fordi en ikke har råd. Regjeringens kommuneøkonomi
vil gi kutt i skolebudsjettene, dyrere SFO og færre og
dyrere fritids- og kulturtilbud. Dårlig kommuneøkonomi
kan også føre til kutt i sosialhjelpssatsene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i sin omfordelingspolitikk gjennom generelle skatteletter uten
behovsprøving har gitt fem ganger så mye til folk med
god råd, som det som er gitt til mennesker med svært
dårlig råd.
Disse medlemmer mener at fattigdom
må bekjempes både med individrettede tiltak og
generell politikk for å hindre at mennesker blir fattige
og ekskluderte.
Disse medlemmer vil vise til
at på tross av at Regjeringen erkjenner at kommunale oppgaver
har vært underfinansiert i mange år, fraskriver
de seg ansvar for å delta i opprettingen av underskuddet.
For kommunen kompenseres ikke stor skattesvikt, mens Regjeringen
velger å bruke mer oljepenger når statens egne
utgifter øker og inntektene svikter.
Disse medlemmerviser
til behov for økning i rammene på 3,5 mrd. kroner årlig,
for å fylle behovene for vedlikehold og opprusting av eiendomsmassen.
Disse medlemmer vil også peke
på at disse medlemmer i Innst. S. nr. 253
(2001-2002) gikk imot økningen i skatteandel til 50 pst.
En slik endring gjør kommunene svært sårbare
for skattesvikt, og bidrar til at forskjellen mellom skattesterke
og skattesvake kommuner blir enda større. Disse
medlemmer finner det urimelig å forsterke skeivhetene
i inntekt mellom kommuner ytterligere, og vil gå imot opptrappingen.
Disse medlemmer vil også påpeke
behovet for å se helheten i omfordelingsvirkningene av
mange ulike endringer i inntektssystemet de siste åra.
Disse medlemmer mener derfor
at omlegginger i selskapskatten og inntektsutjamninga må utstå til
helheten blir vurdert i forbindelse med behandlingen av Borgeutvalgets
innstilling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
skattesvikt eller økning ikke skal føre til automatisk
inndragning eller kompensasjon fra staten, men at stor skattesvikt
over flere år må få innvirkning på totalramma.
En større del lagt på ramma
gir bedre styring slik at sluttresultatet ikke avviker så sterkt
når forutsetningene endrer seg i løpet av året.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti tar sterkt avstand fra en elendighetsbeskrivelse
av det norske velferdssamfunnet, og vil i den forbindelse vise til
at Norge 3 år på rad av FN er blitt kåret
til verdens beste land å bo i. Disse medlemmer er
imidlertid opptatt av at ingen skal falle utenfor velferdssamfunnet
og vil fremholde at kampen mot fattigdom er en prioritert oppgave
for Regjeringen. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom og forslag
til Revidert nasjonalbudsjett 2004 der det foreslås redusering
av egenandelstak 2 fra 4 500 til 3 500 kroner. En slik endring vil åpne
for at mange flere vil kunne benytte seg av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til økning i antall eldre over 80 år, samtidig
som vekten for denne aldergruppen er redusert i utgiftsutjamningen
som følge av innlemming av vertskommunetilskuddet.
Disse medlemmer påpeker
at det er sterk økning i aldersgruppen 16 til 19 år
som ikke er kompensert. Disse medlemmer vil foreslå en
større rentekompensasjonsordning for å realisere
nødvendige investeringer. Fylkeskommunene har planlagt
for denne økningen, men har ikke penger til å realisere
nødvendig bygg og drift.
Disse medlemmer viser til svarbrev
av 10. juni fra Regjeringen 2004 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe
der det går klart fram at det ikke er foretatt eksplisitt
påslag på inntektsramma knyttet til befolkningsøkning.
Det er altså kun endringene i befolkningssammensetningen
som er delvis kompensert. Disse medlemmer påpeker
at befolkningen har økt alle de siste årene og
at dette selvfølgelig medfører store økte
kostnader i seg selv som ikke er kompensert.
Disse medlemmer vil gi kommunene
reell frihet og sikre finansiering av de oppgavene kommunen har og
fremmer derfor forslag som ville bety mye for økonomisk
handlefrihet, frihet for de som er mest avhengig av fellesskapsløsninger
for å kunne fungere optimalt og større frihet
til å påvirke egne inntekter.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at kommunesektoren spelar ei særs viktig rolle som
tilretteleggjar og tenestetilbydar for heile befolkninga. Det er
brei politisk semje om at vi skal ha ein effektiv, utviklingsdyktig
og innbyggjarorientert offentleg sektor. Diverre er det stor skilnad
mellom dei målsetjingane Regjeringa uttrykker for kommunesektoren
og dei økonomiske midlane dei stiller til disposisjon.
Med Regjeringa sin politikk vil det ikkje vere det rommet kommunane
treng for å vere hovudaktør i velferdspolitikken
og demokratiutviklinga.
Denne medlemen meiner desentralisering
og folkestyre er eit nødvendig fundament for ei positiv utvikling
i samfunnet. Det er god grunn til å vere uroa over ei utvikling
mot stadig meir sentralisering i samfunnet. Når makt vert
flytta frå lokalt til sentralt nivå, frå folkestyre
til byråkratistyre og frå samfunnstenking til
marknadstenking kan ein få fleire dårlege løysingar og
større folkeleg avmakt. Denne medlemen er sterkt
uroa over dei totale verknadene av Samarbeidsregjeringa si politiske
linje. Auka sentralisering og auka forskjellar i samfunnet er resultata
så langt. Denne medlemen viser til at Senterpartiet
vil ha ein snuoperasjon, både i økonomisk politikk
og i maktfordeling i samfunnet.
Denne medlemen viser til at debatten
omkring kommunesektoren ofte handlar om einskildsaker. Dei sentrale
spørsmåla om korleis samfunnet skal sjå ut, om
kor og på kva grunnlag avgjerdsler som gjeld fellesskapet
skal takast, blir i altfor liten grad debattert. Denne medlemen vil
og hevde at Regjeringa i kommunalpolitikken har vore sterke bidragsytarar
til ei slik linje. Regjeringa har ved fleire høve kamuflert
den grunnleggjande debatten om kva økonomisk nivå vi skal
ha på kommunesektoren med ulike framlegg dei kallar styrking
av lokaldemokratiet. Det skjer og ved dette høvet ved Regjeringa
sitt forslag om tilbakeføring av selskapsskatten til kommunane. Denne
medlemen vil hevde at Regjeringa flyttar fokus frå kommunane
sine totale økonomiske rammer til ein "liksom-diskusjon"
om korleis kommunane skal sikre seg eigne inntekter gjennom skattesystemet. Denne
medlemen meiner det er eit stort paradoks at den same regjeringa
som har sett ned eit eige inntektssystemutval som skal leggje fram
si innstilling neste år, i mellomtida sjølv fremjar
omfattande endringar i inntektssystemet.
Denne medlemen viser til at kommunesektoren over
mange år har hatt ein svært stram økonomi
med ein jamt aukande underbalanse i økonomien. Dette gjeld
både vekstkommunar og kommunar med tilbakegang i folketalet. Denne
medlemen viser til at lokale folkevalde har meistra situasjonen
gjennom effektivisering i administrasjon og tenestetilbod, ved kutt
i ikkje lovpålagde oppgåver, t.d. kultur, samt
ved endringar av strukturen i tenestetilbodet. Denne medlemen viser
til ein omfattande aksjon frå ordførarar
landet rundt som i haust slo fast at "Nok er nok". Denne
medlemen vil ha eit godt lokalt velferdstilbod. Det inneber
eit styrka, ikkje eit svekka tilbod innanfor pleie og
omsorg, skule og barnehage.
Denne medlemen meiner det er
oppsiktsvekkjande at Regjeringa meiner dei økonomiske problema
i kommunesektoren er kommunane sitt eige ansvar. Dette er ei regelrett
ansvarsfråskriving for situasjonen vi står overfor.
Storting og regjering har gjennom rettighetslovgiving og store statlege
reformar lagt sterke føringar for kommunesektoren sitt
verkeområde. Gjennom manglande finansiering er kommunane
sett i stor gjeld og slit med høge driftskostnader.
Denne medlemen vil peike på to
sentrale forhold:
1. Kommunesektoren må sikrast
nødvendige økonomiske midlar til å utføre
tenester til innbyggjarane sitt beste.
2. Kommunesektoren må sikrast
nødvendig fridom til å kunne tilpasse tilbodet
til lokale forhold. Dei folkevalde organa på lokalt og
regionalt nivå må sikrast legitimitet til å representere
innbyggjarane i sitt område, og også autoritet
til å fatte avgjerder til beste for lokalsamfunna sine.
Denne medlemen vil peike på at
kommunesektorens økonomiske situasjon er i kraftig ulage.
Teknisk berekningsutval (TBU) viser i sin rapport frå april
2004 til utviklinga i kommunesektoren sin økonomi dei seinaste åra.
Utvalet viser til netto driftsresultat som den primære
indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren.
Denne medlemen registrerer at
netto driftsresultat er redusert frå 1,7 pst. i 2000, til
0,9 pst. av inntektene i 2001 og vidare til 0,6 pst. i 2002. I 2003 blir
netto driftsresultat rekna til 0,5 pst.
Denne medlemenvil
påpeike at netto driftsresultat bør vere 3 pst.
Denne medlemenviser
til at det akkumulerte underskotet i kommunesektoren har auka kvart år under
Samarbeidsregjeringa.
Denne medlemen vil understreke
at dei økonomiske føresetnadane kommunane har
arbeidd under ikkje har halde mål. I 2003 vart skattesvikten
for kommunesektoren heile 3,2 mrd. kroner. I Revidert nasjonalbudsjett
for 2004 er skatteanslaget nedskrive med 1,2 mrd. kroner. Dette
gjer at anslaget for frie inntekter i 2004 berre ligg 1,5 mrd. kroner
over føresetnadane for 2003 under budsjetthandsaminga hausten
2002. Det dekkjer på langt nær utgiftsauken til
demografiske kostnader, langt mindre gir det rom for betring av underbalansen
i kommunesektoren.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sine alternative budsjett i fleire år har funne rom for
ein monaleg auke i kommunesektoren sine inntekter. Det er òg
gjort framlegg om særskilt kompensasjon for auka pensjonskostnader
til kommunane og om kompensasjon for sviktande skatteinntekter.
Denne medlemen viser til merknader
og forslag frå Senterpartiet ved handsaminga av revidert
nasjonalbudsjett for 2004, der ein løyver 700 mill. kroner
som kompensasjon for sviktande skatteinntekter.
Komiteen har merket
seg at Kommunenes Sentralforbund (KS) gjennom konsultasjonsordningen
har fremmet forslag om en langsiktig plan for styrking av kommunesektorens
finansielle situasjon. Forslaget innebærer at staten forplikter
seg til en økning av de frie inntektene over en 3-årsperiode
som skal dekke både utgiftsvekst knyttet til den demografiske
utviklingen og oppretting av ubalanse i kommuneøkonomien. Komiteen er
enig med KS i at den finansielle situasjonen i kommunesektoren er
svak og at det er behov for tiltak som kan bidra til å forbedre
denne situasjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forslag og merknader i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) og
mener det må lages en plan for å redusere kommunesektorens underskudd:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen
gjennom konsultasjonsordningen vil drøfte prioriteringer
av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen
før statsbudsjettet for 2004 legges fram.
Det
er flertallets vurdering at dette ikke er tilstrekkelig. Flertallet
mener at Regjeringen straks må innlede drøftinger
med kommunene om en helhetlig plan for oppretting av den økonomiske
ubalansen i kommunesektoren."
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innlede
drøftinger med kommunene om en plan for oppretting av den økonomiske
ubalansen i kommunesektoren. Rammene og de økonomiske konsekvensene
av en slik plan legges fram for Stortinget i statsbudsjettet for
2005."
Flertallet vil påpeke
at et slikt vedtak vil forplikte partene politisk til å prioritere
oppretting av ubalansen.
Flertallet mener at staten har
en selvstendig forpliktelse til ikke å underfinansiere
kommunesektoren. Innenfor slike rammer vil kommunene ha frihet og mulighet
til å ta lokale prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har forståelse for de innvendinger Regjeringen
gjør rede for i proposisjonen når det gjelder å forplikte
seg til flerårig, konkret opptrapping av de frie inntektene
i kommunesektoren. Disse medlemmer vil imidlertid
understreke nødvendigheten av at departementet gjennom
konsultasjonsordningen i samarbeid med KS fortsatt har fokus på å styrke
kommunesektorens finansielle situasjon, herunder å vurdere
hvordan ubalansen kan rettes opp. Disse medlemmer har
merket seg at KS under høringene bekreftet at KS ikke juridisk
kan binde sine medlemmer, men at medlemmene var opptatt av å bedre
situasjonen, og viste til kommunesektorens driftsresultat for 2003
som en bekreftelse på dette. Disse medlemmer merket
seg at KS åpnet for en mer formell binding, for eksempel
gjennom forskrift, og disse medlemmer ber om at dette
blir drøftet mellom Regjeringen og KS i konsultasjonsordningen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til forslag frå KS om ei økonomireform og ei demokratireform
for å styrke kommunane både som tilbydarar av
velferdstenester og som grunnsteinar i demokratiet. Denne
medlemen vil understreke at Senterpartiet støttar
KS sine forslag og ynskjer ei heilskapleg styrking av lokaldemokratiet
gjennom 4 element:
– Ein plan
for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.
– Ei reell maktavgiving frå staten
til regionalt og lokalt nivå.
– Ein enklare og friare kvardag
for kommunane.
– Eit meir sjølvstendig
inntektsgrunnlag.
Ein opptrappingsplan for kommuneøkonomien
er einnaudsynt premiss for ei slik styrking. Denne medlemen meiner
tillitskrisa mellom sentrale og lokale styresmakter vil vedvare
inntil den økonomiske situasjonen for kommunane er under
kontroll. Denne medlemen viser til at Senterpartiet
ved fleire høve har foreslått ein treårig
opptrappingsplan, der staten og kommunane er gjensidig forplikta.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at ei utviding av dagens konsultasjonsordning mellom staten
og kommunesektoren er ein sentral reiskap for å vidareutvikle
det offentlege tenestetilbodet og lokaldemokratiet. Gjennom konsultasjonsordninga
kan ein avvege statleg politikk og økonomiske prioriteringar.
For at dette skal vere mogleg, er auka rammer ein føresetnad. Dette
krev sameinte kostnadsutrekningar for kva økonomiske konsekvensar
løpande utgiftsvekst, iverksetjing av rettighetslover og
reformer vil gi. Fleirtalet vil påpeike
at kommunesektoren på si side må ta eit større
ansvar for å medverke til gjennomføring av reformer
i det offentlege. Ei utvida konsultasjonsordning må også medverke
til å leggje meir av kommunesektoren sine inntekter inn
i rammefinansieringa.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa medverke
til at konsultasjonsordninga mellom staten og kommunesektoren blir gjort
meir forpliktande slik at dei totale ressursane innan offentleg
sektor kan nyttast betre, ikkje minst ved at ein tek eit større
felles ansvar for gjennomføring av statleg politikk."