2.1 Sammendrag

Inntektsrammer for 2005

Det økonomiske opplegget for 2005 innebærer fortsatt realvekst i kommunesektorens inntekter. Hovedpunktene i kommuneopplegget for 2005 er:

• – Vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 2 og 21/2 mrd. kroner (om lag 1 pst.)

• – Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 3/4 og 11/2 mrd. kroner kommer som frie inntekter. Dette tilsvarer en vekst på mellom 1/2 og 1 pst.

Innenfor veksten i de samlede inntektene vil det ligge midler til oppfølging av pågående reformer og handlingsplaner, i første rekke barnehager og psykiatri. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor stor veksten i de øremerkede overføringene vil kunne bli, fordi en først i statsbudsjettet til høsten vil ta stilling til de konkrete bevilgningsforslag knyttet til disse satsingene. Veksten i de frie inntektene vil også avhenge av om det bindes opp ytterligere midler til øremerkede formål. På dette grunnlaget signaliseres det et forholdsvis bredt vekstintervall for de frie inntektene.

Det økonomiske opplegget for 2005 må ses i sammenheng med at kommunesektoren får en betydelig inntektsvekst i 2004. Den foreslåtte inntektsveksten for 2005 er om lag på linje med det som er foreslått i kommuneproposisjonen for tidligere år.

Det er ikke rom for noen vesentlig økning i bruken av oljeinntekter de nærmeste årene.

Gjennom konsultasjonsordningen med kommunesektoren vil prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen bli drøftet før statsbudsjettet for 2005 legges fram. I den sammenheng vil bl.a. effektiviseringsmuligheter i sektoren bli drøftet, og behovet for å bruke deler av inntektsveksten til å styrke kommunesektorens finansielle situasjon.

Regjeringen ønsker ikke å forplikte seg til en flerårig konkret opptrapping av de frie inntektene til kommunesektoren, slik Kommunenes Sentralforbund (KS) har foreslått.

Veksten i de frie inntektene må ses i sammenheng med at den demografiske utviklingen vil påføre kommunesektoren økte utgifter i årene framover. Den demografiske utviklingen er i særlig grad en utfordring for fylkeskommunene de nærmeste årene.

På denne bakgrunn legges det opp til at veksten i de frie inntektene fordeles kronemessig likt mellom kommunene og fylkeskommunene. Dette innebærer en betydelig sterkere prosentvis vekst for fylkeskommunene enn for kommunene.

Det legges opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Dette er i tråd med praksis de senere år.

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Budsjettavtale mellom Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er inngått avtale mellom disse partiene og Venstre om kommuneproposisjonen for 2005 der følgende elementer legges til grunn:

• – Rammene for kommuneøkonomien for 2005 som er presentert i kommuneproposisjonen skal holdes.

• – Veksten i de frie inntekter fordeles kronemessig likt mellom kommuner og fylkeskommuner.

• – Det forutsettes at innenfor veksten i de samlede inntektene ligger tilstrekkelig ressurser til oppfølging av reformer og handlingsplaner.

• – En andel av selskapsskatten skal tilbakeføres til kommunene fra budsjettåret 2005, men Regjeringen bes om å legge fram en egen sak der alternative modeller utredes.

• – Behovet for effektivisering i kommunesektoren påpekes der det vises til at KS selv har pekt på et potensial på om lag 500 mill. kroner.

• – Kommunesektoren kan unngå likviditetsproblem som følge av momskompensasjonsordningen ved å benytte seg av ordinære trekkrettigheter hos sine bankforbindelser.

• – Sør-Trøndelag fylkeskommune kompenseres for uttrekket i forbindelse med sykehusoppgjøret, knyttet til kapitalkostnader ved RiT-utbyggingen med til sammen 55 mill. kroner gjennom skjønnsmidler i 2004 og 2005.

• – Regjeringen bes om å legge fram et opplegg for å tildele Human Rights Service driftsmidler i en størrelse på 2 mill. kroner fra 1. januar 2005.

• – Regjeringen bes om å komme tilbake med en nærmere vurdering i statsbudsjettet for 2005 om den del av vertskommunetilskuddet som er foreslått overført til inntektssystemet, som følge av reduksjon i antall psykisk utviklingshemmede, skal inngå i overgangsordningen i inntektssystemet for å følge opp avtalen inngått med vertskommunene i 2001.

• – Det er enighet om å ikke inngå avtaler med andre, eller støtte forslag som er i strid med noen av punktene i avtalen.

Disse medlemmer viser til at avtalen videre omfatter fellesmerknader under følgende kapitler i innstillingen: 2.2.2, 4.2.3.1, 6.2, 8.2.1, 9.2, 13.2.14, 13.2.21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har inngått avtale om kommuneproposisjonen for 2005. Flertallet konstaterer at avtalen ikke gir noen svar på de store utfordringer som kommunesektoren har. Flertallet fastslår at avtalen vil føre til at kommunesektoren får svært stramme økonomiske rammer i 2005. Konsekvensen av avtalen er, slik flertallet vurderer det, et dårligere velferdstilbud i landets kommuner og fylkeskommuner. For flertallet er dette uakseptabelt.

Flertallet viser til respektive merknader og forslag slik de framgår av innstillingen.

2.2.2 Det økonomiske opplegget i 2005

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige velferden. Derfor må kommunesektoren ha økonomiske rammer som gjør den i stand til å tilby de tjenestene innbyggerne har behov for. Flertallet mener at det må være en prioritert oppgave å gi kommuner og fylkeskommuner rammevilkår som setter dem i stand til å gi gode velferdstilbud.

Flertallet viser til at kommunesektoren spiller en avgjørende rolle for innbyggernes hverdag. Flertallet mener derfor at det er viktig at oppgaveløsninger i offentlig sektor fortsatt underlegges lokal og regional demokratisk styring og understreker at kommunalt selvstyre og likeverdige velferdstilbud til alle er viktige målsettinger.

Flertallet er kjent med at kommunene er i en alvorlig økonomisk situasjon. Det økonomiske opplegg for kommunesektoren som Regjeringen har lagt fram, vil føre til at det fortsatt vil være en svært anstrengt økonomisk situasjon i landets kommuner og fylkeskommuner i 2005.

Flertallet vil påpeke at det forslag til økonomiske rammer for kommunesektoren i 2005 er det dårligste regjeringen Bondevik II har lagt fram. I kommuneproposisjonen for 2003 foreslo Regjeringen en reell vekst på 2 til 2,5 mrd. kroner eller 1,25 pst. vekst. I forslaget til kommuneøkonomi for 2004 var tallet 3,75 til 4,25 mrd. kroner, eller om lag 2 pst. vekst. For 2005 foreslås en vekst på om lag 1 pst. Flertallet vil påpeke at situasjonen i kommunene ikke tilsier at regjeringen Bondevik II skulle komme med sitt hittil dårligste opplegg for kommunesektoren.

Flertallet er kjent med at 117 kommuner og fylkeskommuner er satt under statlig tilsyn. Aldri før har det vært så mange. Underskuddet i kommunesektoren er anslått til 13,1 mrd. kroner før lånetransaksjoner i 2003, noe som utgjør 6 pst. av inntektene. Flertallet vil påpeke at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er blitt betydelig forverret under regjeringen Bondevik II. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har underskuddet i kommunesektoren økt betydelig de siste årene.

Flertallet viser til at beregninger utført av TBU indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2005 på om lag 1,4 mrd. kroner knyttet til endringer i befolkningssammensetning. Flertallet vil påpeke at det foreslåtte nivå på frie inntekter knapt nok vil dekke opp de økte utgifter som kommunesektoren vil få som følge av dette.

Flertallet har merket seg at Regjeringen har økt handlefrihet for kommunene som et mål. Flertallet mener imidlertid at Regjeringen gjennom sitt økonomiske opplegg bidrar til å redusere det økonomiske handlingsrommet.

Flertallet vil påpeke at det i første rekke er de trange økonomiske rammene som begrenser den kommunale handlefriheten. Flertallet mener dette setter vårt lokaldemokrati under et betydelig press.

Flertallet mener at Regjeringen foretar en klar prioritering av skattelette for de rikeste framfor bedre skole og bedre omsorg for gamle, funksjonshemmede og syke.

Flertallet vil framheve at kommunene og fylkeskommunene yter en stor del av velferden i samfunnet. Det er derfor flertallets vurdering at det må til en betydelig satsing på kommuneøkonomien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag til økonomisk ramme for neste år. Disse medlemmer foreslår at kommunesektorens frie inntekter økes med 3-4 mrd. kroner utover Regjeringens opplegg. Det vil gi en økning i kommunesektorens samlede inntekter på 5-6,5 mrd. kroner i 2005. Den foreslåtte økningen i frie inntekter som går utover Regjeringens forslag, skal fordeles mellom fylkeskommuner og kommuner etter ordinær fordelingsnøkkel.

Disse medlemmer vil vurdere en ytterligere styrking av kommuneøkonomien i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005, hvis kommunenes inntekter blir mer redusert i løpet av 2004.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være 5-6,5 mrd. kroner for 2005.

Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være 3,75-5,5 mrd. kroner for 2005."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at veksten i kommunesektorens totalrammer har ligget på mellom 2 og 7,5 mrd. kroner i perioden 2000-2005, med den høyeste økning i 2004. Disse medlemmer vil påpeke at det i denne perioden også har vært en arbeiderpartiregjering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kommuneøkonomiens frie inntekter økes med 5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg, slik at økningen i kommunesektorens frie inntekter i 2005 skal være 5,75 til 6,5 mrd. kroner.

Økningen fordeles mellom kommuner og fylkeskommuner med halvparten til hver opp til nivå med Regjeringens forslag til ramme og overskytende rammesum fordeles etter normal fordelingsnøkkel.

Den foreslåtte inntektsveksten settes derfor til mellom 7 og 7,5 mrd. kroner regnet fra anslått inntektsnivå i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være 7 til 7,5 mrd. kroner for 2005.

Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være 5,75 til 6,5 mrd. kroner for 2005."

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet legg til grunn at samla vekst i kommunesektorens inntekter skal vere 7 mrd. kroner i forhold til Regjeringa sitt framlegg i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Denne medlemen meiner at veksten i dei frie inntektene skal vere om lag 3,7 mrd. kroner, der 700 mill. kroner av desse er kompensasjon for sviktande skatteinntekter i 2003.

Denne medlemen legg til grunn at fordelinga av frie inntekter mellom kommunane og fylkeskommunane tar omsyn til dei demografiske kostnadene, og ut over det vert fordelte etter ordinær fordelingsnøkkel.

Denne medlemen viser vidare til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) om behovet for å styrke skjønnsramma. Denne medlemen vil kome tilbake til det ved handsaminga av statsbudsjettet for 2005.

Denne medlemen viser vidare til at tala er usikre når det gjeld kostnadene knytt til fleire av dei statlege reformene som er vedtekne, m.a. barnehagereforma, introduksjonsreforma og toppfinansiering av ressurskrevjande brukarar. Denne medlemen meiner dette kan vere tale om inntil 800 mill. kroner.

Denne medlemen fremjar difor følgjande forslag:

"Veksten i kommunesektoren sine samla inntekter skal vere 6,5 til 7 mrd. kroner for 2005.

Veksten i kommunesektoren sine frie inntekter skal vere 4,45 til 5,2 mrd. kroner for 2005."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Regjeringen sitt framlegg om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren der det økonomiske opplegget for 2005 innebærer fortsatt realvekst i kommunesektorens inntekter.

Disse medlemmer har merket seg at den foreslåtte inntektsveksten på mellom 2 og 2,5 mrd. kroner er regnet fra anslått inntektsnivå for 2004 i Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer har merket seg at innenfor veksten i de samlede inntektene vil det ligge midler til oppfølging av pågående reformer og handlingsplaner, i første rekke barnehager og psykiatri. Disse medlemmer viser til at veksten i de frie inntektene henger sammen med de konkete bevilgningsforslag til disse satsingene og om det bindes opp ytterligere midler til øremerkede formål.

Disse medlemmer vil påpeke at det økonomiske opplegget for 2005 må ses i sammenheng med at kommunesktoren får en betydelig inntektsvekst i 2004, jf. merknader i kapittel 4.3.2.1. Disse medlemmer viser til at den foreslåtte inntektsveksten for 2005 er om lag på linje med det som er foreslått i kommuneproposisjonen for tidligere år. Disse medlemmer mener også at veksten i kommunesektorens inntekter må ses i sammenheng med den finansielle situasjonen i landet for øvrig. Bruken av oljeinntekter er kommet opp på et høyt nivå, som følge av sterk vekst i utgiftene og svakere skatte- og avgiftsinngang enn tidligere regnet med. Samtidig har svak utvikling i internasjonale finansmarkeder og reduserte anslag for avsetningene i Statens petroleumsfond ført til nedjustering av kapitalen, og dermed forventet realavkastning av fondet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at en slik situasjon ikke gir rom for vesentlig økning i bruken av oljeinntekter de nærmeste årene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommunesktorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammeoverføringer, og at realveksten i frie inntekter anslås til mellom 3/4 og 11/2 mrd. kroner i 2005. Disse medlemmer vil understreke at veksten i de frie inntektene må ses i sammenheng med at den demografiske utviklingen vil påføre kommunesktoren økte utgifter i årene fremover. Disse medlemmer har merket seg at dette i særlig grad vil være utfordrende for fylkeskommunene, i første rekke knyttet til veksten i antall 16-18-åringer som har rett til videregående opplæring. Videregående opplæring er nå den klart dominerende tjenestesektoren i fylkeskommunene, etter at flere tjenesteområder de siste årene er overført til staten. Dette begrenser fylkeskommunenes muligheter til å foreta omprioriteringer mellom sektorer. På denne bakgrunn er disse medlemmer enig i at veksten i de frie inntektene fordeles kronemessig likt mellom kommuner og fylkeskommuner, noe som innebærer betydelig sterkere prosentvis vekst for fylkeskommunene enn for kommunene, et spørsmål alle som uttalte seg om saken under høringen i komiteen, ga sin tilslutning til.

Disse medlemmer har merket seg at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten, noe som er i tråd med praksis de senere år.

Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 2 og 2,5 mrd. kroner fra 2004 til 2005, eller om lag 1 pst. Av disse er om lag 0,75 til 1,5 mrd. kroner vekst i fri inntekter. Disse medlemmerregistrerer at innenfor veksten i de samlede inntektene ligger også økte ressurser til oppfølging av reformer og handlingsplaner, barnehager og psykiatri, men vil advare mot at oppfølgingen av disse reformene spiser opp veksten i inntektene.

Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger forutsettes finansiert gjennom integreringstilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener velferden må styrkes. Det er et gode både for befolkningen og en nødvendig infrastruktur for næringslivet.

Disse medlemmer viser til sitt kommuneopplegg som har som hovedmål å sikre et samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole, tilgjengelighet og god kvalitet i velferd og omsorg for de som trenger det. Fokus må ligge på å videreutvikle god kvalitet på fellesløsningene og på en rettferdig fordelingspolitikk som sikrer det finansielle grunnlaget for flere og bedre tjenester uavhengig av personlig økonomi og hvor en bor.

Regjeringens kommuneøkonomi med fokus på kortsiktig innsparing, konkurranseutsetting og nedskjæringer virker i stikk motsatt retning. Den vil gi økte forskjeller og fortsatt offentlig fattigdom. Regjeringen legger opp til økt egenbetaling for offentlige tjenester, mens skattelette er gitt også til svært høye inntekter. Privat forbruk vil øke langt mer enn offentlig forbruk og standardgapet mellom privat velstand og kommunale tilbud vil øke. Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg sikter mot at privat konsum skal øke med 4,5 pst. i 2004 mens offentlig konsum kun skal øke med 1,8 pst.

For å få budsjettene til å gå opp har mange kommuner vært nødt til legge ned eller kutte i velferden og i tilpasset opplæring. Dårlig kvalitet eller mangel på offentlige velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye, og de med god råd vil søke mot private løsninger. Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi. Erfaring viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet og mindre fokus på kompetanse, framfor samarbeid om helhetlige, gode løsninger for befolkningen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Regjeringen ber Stortinget i budsjettet for 2005 legge fram en plan for reduserte egenandeler i kommunesektoren."

Kommunesektoren er landets største arbeidsgiver. Disse medlemmer viser til at for første gang etter krigen falt sysselsettingen i kommunesektoren i fjor, på tross av at behovene for økt innsats på flere områder var sterkt dokumentert og at arbeidsrelatert sykefravær og uføretrygding økte sterkest innenfor disse sektorene. Disse medlemmer mener Regjeringens ensidige fokus på kutt i offentlige utgifter, er en medvirkende årsak både til at sykefravær og uføretrygding øker i kommunesektoren og at en får flere sykemeldte og uføretrygdede igjen for pengene. Disse medlemmer vil påpeke at aktivt IA-arbeid har gitt gode resultater i mange kommuner og fylkeskommuner i form av redusert sykefravær og at uttak av AFP utsettes. Disse medlemmer vil at gode, offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles, privatiseres og fragmenteres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti finner det høyst bemerkelsesverdig at et parti som ikke er medlem av Regjeringen skal definere dens strategi og tillegge den politiske motiv som ikke er i samsvar med realitetene. Disse medlemmer vil vise til Regjeringens satsing på kommunesektoren i 2004, der kommunene etter forliket med Arbeiderpartiet fikk en historisk høy vekst i de frie inntektene på om lag 5 mrd. kroner. I tillegg vil kommunesektoren nyte godt av at rentenivået er lavere enn på mange år, noe som over tid gir en netto gevinst for kommunesektoren på mellom 3,5 og 4 mrd. kroner basert på gjeldsnivået i 2001. Dette viser at Regjeringen fører en politikk innenfor ansvarlige økonomiske rammer som både kommer det offentlige, og ikke minst familier med høye boliglån til gode. Disse medlemmer vil understreke at kommunenes rolle som den viktigste velferdsleverandør danner grunnlag for Regjeringens langsiktige strategi for å sette kommunene i stand til at de også i framtiden skal kunne ivareta denne viktige rollen i velferdssamfunnet. Disse medlemmer mener at konkurranseutsetting ikke er et mål i en slik strategi, men kan være et virkemiddel for å kunne gi innbyggerne gode og fleksible tjenester.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Regjeringen gir et ukorrekt bilde av inntektsøkningene i kommunesektoren, fordi skattesvikt i 2003 og 2004 er årsaken til at det teknisk sett går an å regne seg fram til en slik økning. I realiteten er inntektssvikten stor, og situasjonen forverret og ikke forbedret. Kommunesektoren får ikke bedre råd av å ha tapt inntekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er spesielt opptatt av at fellesarenaer for barn og unge har god kvalitet, er åpne og tilgjengelige for alle, og er moderne og inkluderende. I skole og i barnehage legges et viktig grunnlag for fellesskap og samfunnsforståelse, og her legges grunnlaget for framtidas verdiskapning. Skolene skal tilby et mangfold av metoder og undervisningsformer som sikrer god læring og mestring hos alle elever. Skolen må være fullt på høyde teknologisk og kunnskapsmessig med samfunnet ellers, og ha ressurser til å holde god kontakt med samfunnet rundt seg.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil hevde at Regjeringen svikter skolen. Antall delingstimer blir redusert stikk i strid med alle politiske løfter, skolebygg mangler tilrettelegging for funksjonshemmede, og mange skoler har ikke råd til moderne undervisningsmateriell. Regjeringen har ikke fulgt opp den offentlige skolen med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre de nye læreplanene. Den offentlige enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes for stadig flere private skoler.

Dette flertallet viser til at skolen er en av de viktigste fellesarenaer for samfunnet og en meget sentral investering i framtida. Istedenfor å satse på en god og framtidsrettet skole for alle, fører Regjeringen en politikk som vil splitte elevene mellom private og offentlige skoler, fjerne mangfoldet og svekke kvaliteten i offentlig skole.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen har lagt som forutsetning at kommunene har fått nok ressurser til å følge opp psykiatriplanen gjennom økt ramme, samtidig som økning i rammen skal fordeles likt mellom kommunene og fylkeskommunene. En slik fordeling gir ikke grunnlag for å hevde at kommunene har fått de nødvendige ressurser.

Disse medlemmer vil vise til at den enkelte pasient/bruker i kommunenes omsorgs- og helsetjeneste er helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og kvalifikasjonene til dem som arbeider i sektoren. En hovedutfordring framover blir å rekruttere og beholde nok kvalifisert personell i helse, velferd, omsorg og utdanning. Situasjonen må møtes med samlet innsats for å sikre nok utdanningskapasitet, motivere ungdom til å søke seg til slike jobber, systematisk arbeid for å bedre arbeidsmiljøet og minske helseskadelige belastninger i arbeidet og sikring av kvalitet i tjenesten. Offentlig sektor må selv sette klare måltall for rekruttering av yrkeshemmede og innvandrere og finansie­ring av en slik satsing må synliggjøres i rammene for sektorene.

Disse medlemmer viser til merknader og forslag om dette fremmet under behandlingen av St.meld. nr. 19 (2003-2004).

Disse medlemmer vil vise til at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøkonomi, fordi de mer enn andre er avhengige av at det finnes gode tilbud som ikke er kommersielle og der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Regjeringens kommuneøkonomi vil gi kutt i skolebudsjettene, dyrere SFO og færre og dyrere fritids- og kulturtilbud. Dårlig kommuneøkonomi kan også føre til kutt i sosialhjelpssatsene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sin omfordelingspolitikk gjennom generelle skatteletter uten behovsprøving har gitt fem ganger så mye til folk med god råd, som det som er gitt til mennesker med svært dårlig råd.

Disse medlemmer mener at fattigdom må bekjempes både med individrettede tiltak og generell politikk for å hindre at mennesker blir fattige og ekskluderte.

Disse medlemmer vil vise til at på tross av at Regjeringen erkjenner at kommunale oppgaver har vært underfinansiert i mange år, fraskriver de seg ansvar for å delta i opprettingen av underskuddet. For kommunen kompenseres ikke stor skattesvikt, mens Regjeringen velger å bruke mer oljepenger når statens egne utgifter øker og inntektene svikter.

Disse medlemmerviser til behov for økning i rammene på 3,5 mrd. kroner årlig, for å fylle behovene for vedlikehold og opprusting av eiendomsmassen.

Disse medlemmer vil også peke på at disse medlemmer i Innst. S. nr. 253 (2001-2002) gikk imot økningen i skatteandel til 50 pst. En slik endring gjør kommunene svært sårbare for skattesvikt, og bidrar til at forskjellen mellom skattesterke og skattesvake kommuner blir enda større. Disse medlemmer finner det urimelig å forsterke skeivhetene i inntekt mellom kommuner ytterligere, og vil gå imot opptrappingen.

Disse medlemmer vil også påpeke behovet for å se helheten i omfordelingsvirkningene av mange ulike endringer i inntektssystemet de siste åra.

Disse medlemmer mener derfor at omlegginger i selskapskatten og inntektsutjamninga må utstå til helheten blir vurdert i forbindelse med behandlingen av Borgeutvalgets innstilling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener skattesvikt eller økning ikke skal føre til automatisk inndragning eller kompensasjon fra staten, men at stor skattesvikt over flere år må få innvirkning på totalramma.

En større del lagt på ramma gir bedre styring slik at sluttresultatet ikke avviker så sterkt når forutsetningene endrer seg i løpet av året.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti tar sterkt avstand fra en elendighetsbeskrivelse av det norske velferdssamfunnet, og vil i den forbindelse vise til at Norge 3 år på rad av FN er blitt kåret til verdens beste land å bo i. Disse medlemmer er imidlertid opptatt av at ingen skal falle utenfor velferdssamfunnet og vil fremholde at kampen mot fattigdom er en prioritert oppgave for Regjeringen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom og forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2004 der det foreslås redusering av egenandelstak 2 fra 4 500 til 3 500 kroner. En slik endring vil åpne for at mange flere vil kunne benytte seg av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til økning i antall eldre over 80 år, samtidig som vekten for denne aldergruppen er redusert i utgiftsutjamningen som følge av innlemming av vertskommunetilskuddet.

Disse medlemmer påpeker at det er sterk økning i aldersgruppen 16 til 19 år som ikke er kompensert. Disse medlemmer vil foreslå en større rentekompensasjonsordning for å realisere nødvendige investeringer. Fylkeskommunene har planlagt for denne økningen, men har ikke penger til å realisere nødvendig bygg og drift.

Disse medlemmer viser til svarbrev av 10. juni fra Regjeringen 2004 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe der det går klart fram at det ikke er foretatt eksplisitt påslag på inntektsramma knyttet til befolkningsøkning. Det er altså kun endringene i befolkningssammensetningen som er delvis kompensert. Disse medlemmer påpeker at befolkningen har økt alle de siste årene og at dette selvfølgelig medfører store økte kostnader i seg selv som ikke er kompensert.

Disse medlemmer vil gi kommunene reell frihet og sikre finansiering av de oppgavene kommunen har og fremmer derfor forslag som ville bety mye for økonomisk handlefrihet, frihet for de som er mest avhengig av fellesskapsløsninger for å kunne fungere optimalt og større frihet til å påvirke egne inntekter.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at kommunesektoren spelar ei særs viktig rolle som tilretteleggjar og tenestetilbydar for heile befolkninga. Det er brei politisk semje om at vi skal ha ein effektiv, utviklingsdyktig og innbyggjarorientert offentleg sektor. Diverre er det stor skilnad mellom dei målsetjingane Regjeringa uttrykker for kommunesektoren og dei økonomiske midlane dei stiller til disposisjon. Med Regjeringa sin politikk vil det ikkje vere det rommet kommunane treng for å vere hovudaktør i velferdspolitikken og demokratiutviklinga.

Denne medlemen meiner desentralisering og folkestyre er eit nødvendig fundament for ei positiv utvikling i samfunnet. Det er god grunn til å vere uroa over ei utvikling mot stadig meir sentralisering i samfunnet. Når makt vert flytta frå lokalt til sentralt nivå, frå folkestyre til byråkratistyre og frå samfunnstenking til marknadstenking kan ein få fleire dårlege løysingar og større folkeleg avmakt. Denne medlemen er sterkt uroa over dei totale verknadene av Samarbeidsregjeringa si politiske linje. Auka sentralisering og auka forskjellar i samfunnet er resultata så langt. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil ha ein snuoperasjon, både i økonomisk politikk og i maktfordeling i samfunnet.

Denne medlemen viser til at debatten omkring kommunesektoren ofte handlar om einskildsaker. Dei sentrale spørsmåla om korleis samfunnet skal sjå ut, om kor og på kva grunnlag avgjerdsler som gjeld fellesskapet skal takast, blir i altfor liten grad debattert. Denne medlemen vil og hevde at Regjeringa i kommunalpolitikken har vore sterke bidragsytarar til ei slik linje. Regjeringa har ved fleire høve kamuflert den grunnleggjande debatten om kva økonomisk nivå vi skal ha på kommunesektoren med ulike framlegg dei kallar styrking av lokaldemokratiet. Det skjer og ved dette høvet ved Regjeringa sitt forslag om tilbakeføring av selskapsskatten til kommunane. Denne medlemen vil hevde at Regjeringa flyttar fokus frå kommunane sine totale økonomiske rammer til ein "liksom-diskusjon" om korleis kommunane skal sikre seg eigne inntekter gjennom skattesystemet. Denne medlemen meiner det er eit stort paradoks at den same regjeringa som har sett ned eit eige inntektssystemutval som skal leggje fram si innstilling neste år, i mellomtida sjølv fremjar omfattande endringar i inntektssystemet.

Denne medlemen viser til at kommunesektoren over mange år har hatt ein svært stram økonomi med ein jamt aukande underbalanse i økonomien. Dette gjeld både vekstkommunar og kommunar med tilbakegang i folketalet. Denne medlemen viser til at lokale folkevalde har meistra situasjonen gjennom effektivisering i administrasjon og tenestetilbod, ved kutt i ikkje lovpålagde oppgåver, t.d. kultur, samt ved endringar av strukturen i tenestetilbodet. Denne medlemen viser til ein omfattande aksjon frå ordfø­rarar landet rundt som i haust slo fast at "Nok er nok". Denne medlemen vil ha eit godt lokalt velferdstilbod. Det inneber eit styrka, ikkje eit svekka tilbod ­innanfor pleie og omsorg, skule og barnehage.

Denne medlemen meiner det er oppsiktsvekkjande at Regjeringa meiner dei økonomiske problema i kommunesektoren er kommunane sitt eige ansvar. Dette er ei regelrett ansvarsfråskriving for situasjonen vi står overfor. Storting og regjering har gjennom rettighetslovgiving og store statlege reformar lagt sterke føringar for kommunesektoren sitt verkeområde. Gjennom manglande finansiering er kommunane sett i stor gjeld og slit med høge driftskostnader.

Denne medlemen vil peike på to sentrale forhold:

• 1. Kommunesektoren må sikrast nødvendige økonomiske midlar til å utføre tenester til innbyggjarane sitt beste.

• 2. Kommunesektoren må sikrast nødvendig fridom til å kunne tilpasse tilbodet til lokale forhold. Dei folkevalde organa på lokalt og regionalt nivå må sikrast legitimitet til å representere innbyggjarane i sitt område, og også autoritet til å fatte avgjerder til beste for lokalsamfunna sine.

Denne medlemen vil peike på at kommunesektorens økonomiske situasjon er i kraftig ulage. Teknisk berekningsutval (TBU) viser i sin rapport frå april 2004 til utviklinga i kommunesektoren sin økonomi dei seinaste åra. Utvalet viser til netto driftsresultat som den primære indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren.

Denne medlemen registrerer at netto driftsresultat er redusert frå 1,7 pst. i 2000, til 0,9 pst. av inntektene i 2001 og vidare til 0,6 pst. i 2002. I 2003 blir netto driftsresultat rekna til 0,5 pst.

Denne medlemenvil påpeike at netto driftsresultat bør vere 3 pst.

Denne medlemenviser til at det akkumulerte underskotet i kommunesektoren har auka kvart år under Samarbeidsregjeringa.

Denne medlemen vil understreke at dei økonomiske føresetnadane kommunane har arbeidd under ikkje har halde mål. I 2003 vart skattesvikten for kommunesektoren heile 3,2 mrd. kroner. I Revidert nasjonalbudsjett for 2004 er skatteanslaget nedskrive med 1,2 mrd. kroner. Dette gjer at anslaget for frie inntekter i 2004 berre ligg 1,5 mrd. kroner over føresetnadane for 2003 under budsjetthandsaminga hausten 2002. Det dekkjer på langt nær utgiftsauken til demografiske kostnader, langt mindre gir det rom for betring av underbalansen i kommunesektoren.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sine alternative budsjett i fleire år har funne rom for ein monaleg auke i kommunesektoren sine inntekter. Det er òg gjort framlegg om særskilt kompensasjon for auka pensjonskostnader til kommunane og om kompensasjon for sviktande skatteinntekter.

Denne medlemen viser til merknader og forslag frå Senterpartiet ved handsaminga av revidert nasjonalbudsjett for 2004, der ein løyver 700 mill. kroner som kompensasjon for sviktande skatteinntekter.

2.2.3 Tiltak for å styrke kommunesektorens finansielle situasjon - forslag fra Kommunenes Sentralforbund

Komiteen har merket seg at Kommunenes Sentralforbund (KS) gjennom konsultasjonsordningen har fremmet forslag om en langsiktig plan for styrking av kommunesektorens finansielle situasjon. Forslaget innebærer at staten forplikter seg til en økning av de frie inntektene over en 3-årsperiode som skal dekke både utgiftsvekst knyttet til den demografiske utviklingen og oppretting av ubalanse i kommuneøkonomien. Komiteen er enig med KS i at den finansielle situasjonen i kommunesektoren er svak og at det er behov for tiltak som kan bidra til å forbedre denne situasjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forslag og merknader i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) og mener det må lages en plan for å redusere kommunesektorens underskudd:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen gjennom konsultasjonsordningen vil drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen før statsbudsjettet for 2004 legges fram.

Det er flertallets vurdering at dette ikke er tilstrekkelig. Flertallet mener at Regjeringen straks må innlede drøftinger med kommunene om en helhetlig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren."

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innlede drøftinger med kommunene om en plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Rammene og de økonomiske konsekvensene av en slik plan legges fram for Stortinget i statsbudsjettet for 2005."

Flertallet vil påpeke at et slikt vedtak vil forplikte partene politisk til å prioritere oppretting av ubalansen.

Flertallet mener at staten har en selvstendig forpliktelse til ikke å underfinansiere kommunesektoren. Innenfor slike rammer vil kommunene ha frihet og mulighet til å ta lokale prioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har forståelse for de innvendinger Regjeringen gjør rede for i proposisjonen når det gjelder å forplikte seg til flerårig, konkret opptrapping av de frie inntektene i kommunesektoren. Disse medlemmer vil imidlertid understreke nødvendigheten av at departementet gjennom konsultasjonsordningen i samarbeid med KS fortsatt har fokus på å styrke kommunesektorens finansielle situasjon, herunder å vurdere hvordan ubalansen kan rettes opp. Disse medlemmer har merket seg at KS under høringene bekreftet at KS ikke juridisk kan binde sine medlemmer, men at medlemmene var opptatt av å bedre situasjonen, og viste til kommunesektorens driftsresultat for 2003 som en bekreftelse på dette. Disse medlemmer merket seg at KS åpnet for en mer formell binding, for eksempel gjennom forskrift, og disse medlemmer ber om at dette blir drøftet mellom Regjeringen og KS i konsultasjonsordningen.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til forslag frå KS om ei økonomireform og ei demokratireform for å styrke kommunane både som tilbydarar av velferdstenester og som grunnsteinar i demokratiet. Denne medlemen vil understreke at Senterpartiet støttar KS sine forslag og ynskjer ei heilskapleg styrking av lokaldemokratiet gjennom 4 element:

• – Ein plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.

• – Ei reell maktavgiving frå staten til regionalt og lokalt nivå.

• – Ein enklare og friare kvardag for kommunane.

• – Eit meir sjølvstendig inntektsgrunnlag.

Ein opptrappingsplan for kommuneøkonomien er einnaudsynt premiss for ei slik styrking. Denne medlemen meiner tillitskrisa mellom sentrale og lokale styresmakter vil vedvare inntil den økonomiske situasjonen for kommunane er under kontroll. Denne medlemen viser til at Senterpartiet ved fleire høve har foreslått ein treårig opptrappingsplan, der staten og kommunane er gjensidig forplikta.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at ei utviding av dagens konsultasjonsordning mellom staten og kommunesektoren er ein sentral reiskap for å vidareutvikle det offentlege tenestetilbodet og lokaldemokratiet. Gjennom konsultasjonsordninga kan ein avvege statleg politikk og økonomiske prioriteringar. For at dette skal vere mogleg, er auka rammer ein føresetnad. Dette krev sameinte kostnadsutrekningar for kva økonomiske konsekvensar løpande utgiftsvekst, iverksetjing av rettighetslover og reformer vil gi. Fleirtalet vil påpeike at kommunesektoren på si side må ta eit større ansvar for å medverke til gjennomføring av reformer i det offentlege. Ei utvida konsultasjonsordning må også medverke til å leggje meir av kommunesektoren sine inntekter inn i rammefinansieringa.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa medverke til at konsultasjonsordninga mellom staten og kommunesektoren blir gjort meir forpliktande slik at dei totale ressursane innan offentleg sektor kan nyttast betre, ikkje minst ved at ein tek eit større felles ansvar for gjennomføring av statleg politikk."