1.1 Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 2004

St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon ble behandlet i Stortinget 9. mai 2000. I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) slutter flertallet i næringskomiteen seg til hovedpunktene i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret skal baseres på de mål og retningslinjer som er trukket opp for landbrukspolitikken gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000). Meldingen legger vekt på landbrukets samlede bidrag til samfunnsnytte på kort og lang sikt. Det er lagt vekt på en helhetlig politikk som omfatter hele verdikjeden og betydningen av økt forbrukerorientering av mat- og landbrukspolitikken.

Næringskomiteens flertall forutsatte at behovet for å forenkle virkemiddelsystemet blir fulgt opp av forhandlingspartene. Flertallet var videre enig i at en slik forenkling ikke kan gjennomføres uten at det vil slå ulikt ut for enkeltbruk. Slike utslag må aksepteres for at en nødvendig forenkling skal kunne gjennomføres. Videre ligger Stortingets behandling av de løpende jordbruksoppgjør til grunn for forhandlingene i 2004.

1.2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 26. april 2004. Statens tilbud ble lagt fram 4. mai. Den 15. mai ble Statens forhandlingsutvalg og Jordbrukets forhandlingsutvalg enige om jordbruksavtale for 2004-2005. Hovedtrekkene i avtalen er beskrevet i kapittel 6 i proposisjonen.

Jordbrukets krav

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 26. april 2004 fram et felles krav som innebar økte inntektsmuligheter for jordbruket i form av et netto rammebehov på 300 mill. kroner. Kravet ble fordelt med 175 mill. kroner i økte bevilgninger på kap. 1150 og 125 mill. kroner i målprisøkninger. I tillegg hadde jordbruket disponert 144 mill. kroner i ledige midler på avtalen og foreslo enkelte endringer i skattesystemet utenfor avtalen, begrunnet i behovet for å stimulere ny næringsutvikling.

I oppbyggingen av rammen la jordbrukets forhandlingsutvalg stor vekt på merknaden fra flertallet i næringskomiteen ved behandlingen av fjorårets oppgjør om at det er naturlig at jordbruket får beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten.

I fordelingen av kravet hadde jordbruket prioritert virkemidler som gir direkte inntektseffekt for den enkelte bonde. Storfekjøttproduksjonen var prioritert, både økonomisk og i virkemiddelutformingen. Jordbruket krevde videre konkrete og målrettede tiltak for å legge forholdene til rette for næringsutvikling basert på gårdens ressurser; tilgang på kapital, fjerning av flaskehalser, utmarksbasert næringsutvikling, inkl. bioenergi, sikre grunneiernes rettigheter.

Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 4. mai i 2004. Tilbudet hadde en samlet ramme på -495 mill. kroner, inklusive disponering av 165 mill. kroner i ledige midler på avtalen. For øvrig rammen var fordelt med 150 mill. kroner i reduserte målpriser, og 510 mill. kroner i varig reduksjon i bevilgningsrammen.

Tilbudet prioriterte strukturtiltak og harmonisering av regelverket i melkeproduksjon mellom organisasjonsformer, næringsutvikling og modernisering av bygdeutviklingsmidlene, miljøtiltak og hensynet til næringsmiddelindustrien. Det ble bl.a. foreslått å avvik­le aktivitetskravet for samdrifter og det tilhørende ekstra driftstilskuddet. Det ble foreslått å avvikle avstandskravet for samdrifter og beløpstaket i husdyrtilskuddet. Videre ble det foreslått å øke andelen melkekvoter som kan omsettes direkte mellom produsenter. Fordelingen av rammen hadde en profil tilsvarende den som har vært lagt til grunn ved de siste jordbruksavtalene.

Det videre forløp av forhandlingene

I møte mellom partene 6. mai meldte Jordbrukets forhandlingsutvalg i særskilt arbeidsdokument at staten måtte komme med avklaringer på to punkter, behandling av effektiviseringsgevinsten og strukturtiltakene for at forhandlinger kunne komme i gang. Statens forhandlingsutvalg la 6. mai fram et særskilt arbeidsdokument med sine vurderinger av disse spørsmålene. Deretter var det uformelle kontakter mellom partene.

På grunnlag av kontaktene mellom partene, og det nye tallgrunnlaget fra Budsjettnemnda for jordbruket, ble det startet formelle sonderinger fra 11. mai. Den 15. mai ble forhandlingene avsluttet gjennom en underskrevet sluttprotokoll. Styrene i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag meddelte i brev av henholdsvis 15. og 26. mai at de hadde godkjent avtalen. Avtaleteksten følger som utrykt vedlegg til proposisjonen.

1.3 Utviklingen i primærproduksjonen

For perioden 1999-2003 er totalt jordbruksareal i drift estimert til å bli redusert med 0,2 pst. Nedgangen i jordbruksarealet skyldes reduksjon i arealet med korn og oljevekster og spesielt andre åpen åkervekster.

Utviklingen i sysselsetting i jordbruket

Statistisk sentralbyrå la fram forsinkede resultater fra arbeidsforbrukstellingen i jordbruket i 2003, etter at krav og tilbud var lagt fram i forhandlingene. Samtidig konstaterte byrået feil ved tellingen i 2001. De nye tallene viser en klart mindre reduksjon i arbeidsforbruket etter 1999 enn det som partene har lagt til grunn de siste 2-3 årene. Basert på de nye tallene fra SSB reviderte Budsjettnemnda for jordbruket den 11. mai 2004 sin tallserie fra 1999 til 2003, og utarbeidet nye pro­gnoser for arbeidsforbruket i jordbruket i 2004 og 2005. De reviderte tallene viser at antall årsverk i jordbruket i 2003 var 5 200 årsverk høyere enn tidligere anslått.

Etter de nye tallene sto jordbruket for 3,6 pst. av samlet sysselsetting i 2003, målt som årsverk i jordbruket relativt til sysselsatte normalårsverk.

Strukturutvikling

Totalt antall jordbruksbedrifter har gått ned fra 99 400 til 58 000 (-40 pst.) i perioden 1989 til 2003. Fra 1999 til 2003 ble antall jordbruksbedrifter redusert med 20 pst. og en stadig større andel har over 200 dekar. Fra og med 1999 har det også vært en reduksjon i antallet jordbruksbedrifter mellom 200 og 300 dekar. Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til 178 dekar i 2003. Arealet på de jordbruksbedriftene som går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter ved salg eller utleie.

Antall jordbruksbedrifter med melkeproduksjon er redusert med 19 pst. i perioden 1999 til 2003, og utgjorde i 2003 17 500 jordbruksbedrifter. I samme periode er antallet samdrifter i melkeproduksjonen mer enn doblet.

Det har gjennomgående vært en sterk strukturutvikling i alle produksjoner de senere årene. For korn har gjennomsnittsarealet per jordbruksbedrift økt med 24 pst. fra 153 dekar i 1999 til 190 dekar i 2003. Gjennomsnittlig antall verpehøner pr. bruk har i samme periode økt med 38 pst., fra 783 til 1 086. I 2003 var gjennomsnittlig besetningsstørrelse 39 for jordbruksbedrifter med purker, og har dermed økt med 32 pst. i perioden. Andelen kumelkprodusenter med kvote over 100 000 liter har økt fra 12 pst. i 1985 til 29 pst. i 2003.

Geografisk og markedsmessig utvikling

I perioden 1989-2003 har reduksjonen i antall jordbruksbedrifter relativt sett vært størst på Østlandet og i Nord-Norge. I 2003 var 41 pst. av jordbruksbedriftene lokalisert på Østlandet, 9 pst. i Nord-Norge, 14 pst. i Agder/Rogaland, 14 pst. i Trøndelag, og 22 pst. på Vestlandet. Reduksjonen i jordbruksareal i drift har i hovedsak foregått på Østlandet.

Etter 2001 har markedet i langt større grad vært i balanse. Melkekvotene ble økt med 1 pst. fra 2002 til 2003. Også for kjøtt er markedsbalansen vesentlig bedret, og det har delvis oppstått situasjoner med markedsunderskudd, spesielt for storfe.

Nærings- og bygdeutvikling

Landbruksdepartementet har en rekke virkemidler for å bidra til næringsutvikling i landbruket. Noen forvaltes på sentralt nivå, andre fylkesvis eller lokalt i kommunene. Noen av ordningene vedtas i forbindelse med jordbruksforhandlingene.

Tabell: Oversikt over innvilgningsrammene næringsutvikling i 2003. Mill. kroner.

I tillegg kommer bevilgning til rentestøtte i 2003 med en låneramme på 500 mill. kroner og rentestøtte på 5 prosentenheters reduksjon i avtalt rentenivå på opptatt lån.

Det ble gitt tilsagn på i alt 166,1 mill. kroner innenfor rentestøtteordningen i 2003 og 0,4 mill. kroner kom til utbetaling i løpet av året.

De sentrale bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) nyttes til prosjektrettet virksomhet og tiltak av landsomfattende karakter. Midlene nyttes i hovedsak til kunnskapsutviklingsprosjekter innen næringsutvikling. Sentrale BU-midler er f.o.m. 2004 tatt ut av Jord-bruksavtalen.

Likestilling og rekruttering

Menn utgjør 87 pst. av personlige brukere, mens kvinner kun utgjør 13 pst., en endring fra hhv. 93 pst. og 7 pst. i 1979. Størst andel kvinner finner vi på mindre bruk. Generelt er lang utdanning vanligere blant kvinner enn blant menn som eier eller driver gårdsbruk, og lang utdanning er vanligere jo større gården er for begge kjønn.

Statistikk for pensjonsgivende inntekt i jordbruk, skog og fiske viser at menn har høyere inntekt enn kvinner, både når det gjelder primærnæring, lønnsinntekt og annen næring. Kvinners pensjonsgivende inntekt har de siste årene ligget på om lag to tredeler av mennenes. Kvinnene henter i større grad inntekten sin fra lønnsinntekter. De siste årene har andelen av inntekten fra primærnæringer blitt redusert noe for kvinner. Mens 29 pst. av mennene henter over halvparten av bruttoinntekten sin fra næringsinntekten, gjelder det samme kun for 14 pst. av kvinnene. Det er en langt større andel av mennene (35 pst.) som har næringsinntekt over 170 210 kroner enn tilsvarende andel blant kvinnene (19 pst.). Det er de med inntekt over 170 210 kroner som ville kunne utnytte et maksimalt inntektsfradrag fullt ut.

Miljø

Arbeidet med både det nasjonale og de fylkesvise miljøprogram har startet opp. Bevilgningsmyndighet for forskrifter Spesielle miljøtiltak jordbruket (SMIL) er lagt til kommunene. Den nye SMIL-forskriften er mer overordnet enn de tidligere forskriftene. Dette innebærer at kommunene får muligheten til å prioritere de miljøutfordringene de ser i sin kommune. Miljøplan er nå et krav for alle som mottar produksjonstilskudd.

I proposisjonen er gitt en oversikt over resultatene og innsatsen på et utvalg miljøområder som jordbruket berører. Spesielt ser vi en økende interesse for tiltak som retter seg mot å bevare biologisk mangfold. Dette er tiltak som det har blitt fokusert spesielt på fra fylkesmannen de senere årene, og dette ser nå ut til å slå ut på søknadsomfanget og bevilgningene.

Genressursutvalget for kulturplanter, Genressursutvalget for skogstrær, Genressursutvalget for husdyr samt Norsk Genressursråd videreførte i 2003 arbeidet med forvaltingen av landbruksgenetiske ressurser i Norge i henhold til de respektive handlingsplaner. Det ble i 2003 igangsatt og videreført prosjekter for i alt 6,3 mill. kroner innenfor genressursområdet.

Økologisk landbruk

Andel økologisk areal (inkl. karensareal) av totalt jordbruksareal har økt fra 3,2 pst. i 2002 til 3,7 pst. i 2003. For å nå målsetningen må rundt 120 000 daa omlegges årlig i de resterende 6 år. Det har vært vekst innenfor de fleste produksjoner. Det økologiske grønnsaksarealet har økt med 47 pst. Det ble i 2002 igangsatt et nasjonalt pilotprosjekt innen økologisk frukt- og bærproduksjon som man nå kan forvente seg resultater fra. I 2003 ble det også etablert et nasjonalt pilotprosjekt innen økologisk veksthusproduksjon. Økologisk kornareal har økt med 40 pst. og levert mengde korn til mølle er fordoblet. Den største andelen av kornet avregnes som fôrkorn. Omsetningen av økologisk korn til mat har også økt betydelig. Selv om den økologiske kornproduksjonen har økt betydelig, vil det være en utfordring å dekke behovet for økologisk mat- og fôrkorn når alt fôr i økologisk husdyrproduksjon skal være økologisk fra 2005.

Markedsutviklingen for de fleste varer er ikke tilfredsstillende og utviklingen i markedet for økologiske produkter går saktere enn ønsket. Dette gjelder spesielt for melk og kjøtt der synkende andeler av den økologiske produksjonen når fram til forbruker som økologisk produkt. Den beste balansen mellom produksjon og omsetning er innenfor den økologiske eggproduksjonen, der 80 pst. av produksjonen omsettes som økologisk vare.

Nasjonale pilotprosjekter som omhandler storhusholdning viser at storhusholdninger kan ha potensial til å være en vesentlig markedsaktør for økologisk produksjon. I løpet av 2003 har det særlig vært mye omtale av og interesse for de to prosjektene som går på økologisk mat i sykehus og økologisk mat til storkantiner.

Kostnadsutviklingen

Budsjettnemnda har budsjettert med en kostnadsreduksjon på 2,8 pst. i 2004. Driftskostnadene er budsjettert å synke med 2,9 pst. Dette skyldes først og fremst lavere strømpriser. Kapitalkostnadene er budsjettert til å synke med 2,8 pst., hovedsakelig på grunn av fortsatt reduksjon i realrente fra 2,5 til 2 pst. samt reduksjon i kapitalslitet.

Inntektsutviklingen

Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i Totalkalkylen, avgitt fra Budsjettnemnda for jordbruket. Totalkalkylen omfatter inntekter fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer. Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggsnæringer er ikke med, bortsett fra kjøreinntekter for utstyr som er kostnadsført i totalregnskapet. Totalkalkylens normaliserte regnskaper vil derfor ikke gi et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede inntektsforhold.

Figuren nedenfor viser vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk etter normaliserte regnskaper i Totalkalkylen. Totalkalkylen gjøres opp før skatt. Fra og med inntektsåret 2000 ble det innført et skattefradrag for jordbruket, og dette kommer ikke inn i Budsjettnemndas beregninger. Jordbruksfradraget ble utvidet i 2002 til et inntektsavhengig fradrag. Inntektsvirkningen av jordbruksfradraget er lagt til i figuren.

Prisstigningen er prognosert til 1 pst. i 2004. Kombinert med en prognose på fortsatt rentereduksjon i 2004, forventes de totale kostnadene å gå noe ned. Videre prognoseres reduksjon i antall årsverk.

Budsjettnemnda for jordbruket har på bakgrunn av driftsgranskingene beregnet årlig produktivitetsendring de siste 8 år, inkludert arbeidsforbruk, for hovedproduksjonene. Produktivitetsendringene pr. årsverk utgjør for korn minus 200 kroner, melk og storfeslakt 2 100 kroner, 8 400 kroner for korn/gris og 1 000 kroner for sau. Beregningene indikerer at den betydelige produktivitetsframgangen vi har hatt i kornproduksjonen de senere årene har stoppet opp.

Overføringene til jordbruket

Netto overføringer i faste kroner var høyest i første halvdel av 1980-årene og er redusert fram til 1997. Budsjettoverføringene økte i perioden 1998-2000 når det er tatt hensyn til inntektsfradraget i jordbruksinntekt. Siden 2000 er overføringene redusert noe hvert år. Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea, Japan og Island har den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene.

Norge er et av de land med størst andel produksjonsnøytral støtte i forhold til total støtte. Det siste tiåret har det skjedd en betydelig dreining i virkemiddelbruken fra pristilskudd til mer produksjonsnøytrale virkemidler både i Norge og andre land. Dette har vært gjort bl.a. for å redusere tilskuddenes produksjonsdrivende effekt og for å redusere intensiteten i produksjonen.

1.4 Utviklingen i foredlings- og omsetningsledd

Foredling og omsetning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Markedsordninger og handelspolitiske rammebetingelser har stor betydning for næringsmiddelindustri og omsetning, og landbrukspolitikken må ha fokus på alle ledd i kjeden fra jord til bord. Foredlings- og omsetningsleddene er viktige både for sysselsetting og verdiskaping og for inntektsmulighetene i jordbruket. Regjeringen ønsker reell konkurranse i verdikjeden for å opprettholde produksjon og verdiskaping i Norge.

Store deler av næringsmiddelindustrien er basert på norsk råstoff, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Hensynet til næringsmiddelindustriens utviklingsmuligheter, til forbrukerinteressene og til jordbrukets avsetningsgrunnlag gjør det viktig at industriens konkurranseevne styrkes.

Ifølge NILF 2003 var omsetningen av nærings- og nytelsesmidler i dagligvare- og storhusholdningsmarkedet i 2001/2002 104 mrd. kroner (ekskl. mva). Av dette kom 51,4 mrd. kroner fra omsetning av norskproduserte jordbruksvarer.

Prisutviklingen på matvarer

Fra 1. juli 2001 ble merverdiavgiften på matvarer redusert til 12 pst. fra 1. juli 2001. Momsreduksjonen kom i all hovedsak forbrukerne til gode ved at matprisene ble redusert med ca. 9 pst. Reformen bidro dermed til tilsvarende reduksjon i prisforskjellene til nabolandene. Etter reformen, fra juli 2001 til og med mars 2004, har matprisene steget 3 prosentpoeng mer enn konsumprisindeksen.

Blant annet i et grensehandelsperspektiv har relativ utvikling i matprisene i Norge i forhold til nabolandene betydning. SIFO gjennomførte i 2004 en spørreundersøkelse om grensehandel og konkluderte med at grensehandelen økte signifikant fra 1999 til 2003 målt som andelen av befolkningen som handlet, handlehyppighet og beløp. Den ble svakt redusert fra 2003 til 2004.

Ifølge SSBs forbruksundersøkelser har forbruket som går til mat og drikke vært synkende i mange år. Andelen som gikk til mat var 10,1 pst. (11,3 inkl. alkoholfrie drikkevarer). Jordbruksavtalene har gitt prisøkning på råvarene de siste årene; 300 mill. kroner i 2001, 475 mill. kroner i 2002 og 200 mill. kroner i 2003. Det utgjør hhv. ca. 2 pst., 3 pst. og vel 1 pst. økning i råvareprisene til industrien. I sum kan utslaget i forbrukerprisene på mat anslås til om lag 11/2 pst.

Den norske næringsmiddelindustrien blir i økende grad utsatt for internasjonal konkurranse. Graden av konkurranse varierer mellom varegrupper. Spesielt utsatt er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Verdien av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 4,3 mrd. kroner i 2003. Økningen var særskilt stor fra 2002 til 2003, med en vekst på 0,4 mrd. kroner. Omsetningstall fra varehandelen viser en økende markedsandel for bearbeidede landbruksvarer. For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde/øke sin markedsandel innenfor dette voksende markedet. Dette vil også være svært viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsindustri. For avsetning for norske råvarer og sikring av norsk industri er det viktig at RÅK-industrien har rammebetingelser som gjør det interessant å investere i Norge.

Protokoll 3 til EØS-avtalen omfatter tollsatser for handel med bearbeidede landbruksvarer mellom Norge og EU. Prisforskjellene på råvarer mellom Norge og aktuelle importland, f.eks. EU, har økt de seneste årene. For de råvarene og ferdigvarene som er omfattet av RÅK-ordningen blir dette kompensert med utbetaling av tilskudd. Prisutjevning skjer i form av tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon) eller prisnedskriving av innenlandske jordbruksvarer som nyttes til fremstilling av ferdigvarer.

Fra 1. januar 2004 ble det iverksatt endringer i markedsordningen for melk. TINE er samlet sett den klart dominerende aktøren i det norske melkemarkedet, men aktører som f.eks. Synnøve Finden og Q-Meieriene øker gradvis sine markedsandeler. Med de endringer som ble iverksatt fra 2004 har aktørene fått mer likeverdige konkurransebetingelser, noe som bør føre til en skjerpet konkurransesituasjon og på sikt et mer balansert melkemarked.

Jordbruket er inne i en svært aktiv periode når det gjelder utvikling av nye matprodukter. For å følge opp arbeidet med å kommersialisere produktmangfoldet som er under utvikling, ble det våren 2004 lagt frem en ny strategi for Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon med et sterkere fokus på hele verdikjeden, særlig de siste leddene og med fokus på markedsorientering. Etablering og bygging av merkeordningen "Beskyttede betegnelser" er en viktig strategi for å utvikle nye produkter som bidrar til matmangfold for forbrukerne. Merkeordningen ble opprettet i juli 2002.

1.5 Importvernet og internasjonale forhold

WTO

Landbruksavtalen i WTO legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken gjennom forpliktelser og rettigheter på tre områder: markedsadgang, internstøtte og eksportsubsidier. Det pågår nå nye forhandlinger. Inntil en ny landbruksavtale er ferdigforhandlet vil Norge være bundet av forpliktelsene i dagens landbruksavtale. Forhandlingene gjennomføres etter prinsippet om at ingenting er bestemt før alt er bestemt ("single undertaking") og skal etter den opprinnelige planen sluttføres senest 1. januar 2005.

På landbruksområdet sier ministervedtaket fra Doha at WTOs medlemsland, uten å foregripe forhandlingsresultatet, forplikter seg til omfattende forhandlinger med sikte på vesentlig forbedring av markedsadgangen, reduksjoner av alle former for eksportsubsidier med sikte på gradvis å avskaffe dem, samt vesentlig reduksjon av handelsvridende intern støtte. Spesiell og differensiert behandling av utviklingsland skal være integrert i alle deler av forhandlingene. Ikke-handelsmessige hensyn vil bli tatt hensyn til i forhandlingene som fastsatt i landbruksavtalen.

WTOs femte ministerkonferanse som fant sted i Cancún i Mexico 10.-14. september 2003, skulle være en midtveisgjennomgang og gi de nødvendige politiske direktiver for sluttfasen i forhandlingene. Konferansen ble imidlertid avsluttet uten at det var mulig å komme til enighet om en ministererklæring som omfattet samtlige områder i Doha-erklæringen. Singapore-spørsmålene var den direkte utløsende årsaken til konferansens sammenbrudd. Samtidig var landbruk en viktig underliggende årsak til sammenbruddet. Toneangivende utviklingsland var svært misfornøyde med forslaget til løsning på landbruksområdet som for en stor del var basert på et fellesforslag fra EU og USA fra august 2003.

Den daværende hovedrådsformann gjorde et forsøk på å samle støtte til et omforent rammeverk i desember 2003 uten at dette lyktes. Det er nå lagt opp til flere forhandlingsmøter før sommeren 2004. Forhandlingsformannen for jordbruk har tatt sikte på å få enighet om et rammeverk for landbruksområdet innen slutten av juli. WTOs medlemsland støtter denne målsetningen. Fra norsk side vil arbeidet mot et øvre tolltak og økte tollkvoter bli prioritert. I tillegg vil det også arbeides for at hensynet til norske nøkkelprodukter ivaretas i en tollreduksjonsformel. I disse spørsmålene vil samarbeidet i G10-gruppen (Bulgaria, Island, Israel, Japan, Liechtenstein, Mauritius, Norge, Sveits, Sør-Korea, Taiwan) stå sentralt. Videre vil en særlig arbeide for en bedre løsning for blå støtte.

EU/EUs landbrukspolitikk

Landbrukspolitikken er ikke er en del av EØS-avtalen, men utviklingen av EUs landbrukspolitikk har likevel betydning for norsk landbruk og næringsmiddelindustri på flere områder. Prisutviklingen på landbruksproduktene i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften til i første rekke RÅK-industrien, som er konkurranseutsatt både på hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Utformingen av EUs landbrukspolitikk har også betydning for graden av sammenfall i interesser mellom EU og Norge i internasjonale prosesser som WTO-forhandlingene.

Som en videreføring av landbruksreformen i Agenda 2000 ble det i juni 2003 vedtatt nye, større endringer i EUs landbrukspolitikk.

Forhandlinger med EU

I henhold til EØS-avtalens artikkel 19 skal EU og Norge søke å fremme handelen med landbruksvarer. I desember 2002 kom Norge og EU-kommisjonen til enighet om en avtale om utvidet handel, som bl.a. innebærer økte gjensidige tollfrie importkvoter for ost. Stortinget ga sitt samtykke til avtalen gjennom St.prp. nr. 71 (2002-2003). Avtalen ble implementert fra 1. juli 2003.

Protokoll 3-avtalen inneholder en klausul om å avvik­le gjenværende industribeskyttelse i tollsatsene innen 1. juli 2004 med åpning for unntak. Forhandlinger ble avsluttet med et utkast til avtale mellom EU-kommisjonen og Norge 20. desember 2002. Avtalen ble imidlertid ikke akseptert av EUs medlemsland.

Forhandlingene ble videreført vinteren 2004. Kommisjonen og Norge ble her enige om enkelte justeringer og Kommisjonen vil nå legge fram avtalen på nytt for godkjenning i medlemslandene. En avtale vil for deler av næringsmiddelindustrien medføre økt konkurranse på hjemmemarkedet. Samtidig vil også muligheten for eksport til EU-markedet forbedres for en del norske produkter.

1.6 Hovedtrekk i avtalen

Effektivisering og strukturrasjonalisering vil over tid gi reduksjon i kostnadene i vareproduksjonen. Dette er nødvendig for at jordbruket skal være konkurransedyktig i en framtid med økende handel og internasjonalisering i industri- og handelsleddene og fortsatt være i stand til å produsere fellesgodene samfunnet etterspør og som er hovedbegrunnelsen for overføringsnivået. Regjeringen mener effektiviseringen må kombineres med ny næringsutvikling for at målet om levende og aktive bygdesamfunn skal kunne realiseres.

Årets jordbruksavtale skal bidra til å nå målene med Landbruk Pluss. Spesielt skal de økte avsetningene til næringsutvikling, investeringsstøtte, kommunale midler og moderniseringen av BU-midlene gi økt fleksibilitet og større måloppnåelse.

Grunnlaget for å nå målene med Landbruk Pluss ligger i kunnskapen og det lokale engasjement. Dette forutsetter en kombinasjon av forenkling av virkemidlene og økt lokal tilpasning og desentralisering i gjennomføringen. Prosjektet skal forsterke desentraliseringen av myndighet og oppgaver til kommunene utover det som følger av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 268 (2001-2002).

Det er viktig at jordbruksavtalen settes inn i denne hovedtenkingen. Virkemidlene på avtalen må spille sammen med verdiskapingsprogrammene på kap. 1149 og andre virkemidler, slik at de til sammen stimulerer vekst og mangfold med utgangspunkt i landbrukets og bygdenes ressurser.

Grunnlagsmaterialet

Inntektsøkningen pr. årsverk fra 2002 til 2003 er i årets materiale beregnet til 83/4 pst. Fra 2003 til 2004 har Budsjettnemnda for jordbruket budsjettert med en inntektsøkning pr. årsverk på 81/2 pst., inkl. inntektsverdien av jordbruksfradraget.

Markedsbalansen har de siste årene vært bedre enn på lenge. Med mindre unntak ligger det ikke vesentlige økte inntektsmuligheter for jordbruket i forbedring av markedsbalansen. Derimot ligger det betydelige muligheter i ny næringsutvikling som faller utenfor avgrensingen av Totalkalkylen for jordbruket, og i spesialmarkeder, lokale varianter mv.

Rammen for avtalen

Moderate inntektsoppgjør skal bidra til å bringe lønns- og kostnadsutviklingen mer på linje med våre handelspartnere. Det er videre nødvendig med en stram budsjettpolitikk bl.a. for å bedre rammebetingelsene for konkurranseutsatt næringsvirksomhet. Grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at jordbruket har betydelig nytte av en økonomisk politikk som bidrar til et lavt rentenivå. Grunnlagsmaterialet tilsa videre en vesentlig lavere ramme enn i fjorårets oppgjør, slik også jordbrukets krav la til grunn.

Avtalens ramme er 170 mill. kroner lavere enn rammen for inneværende avtale. Ved vurdering av rammens størrelse har partene lagt til grunn prognoser og vurderinger som vist i proposisjonen. Partene konstaterer at jordbruksavtalen for 2004 innebærer en anslått inntektsøkning i jordbruket pr. årsverk for perioden 2002 til 2005 som i prosent er høyere enn for andre grupper i samfunnet. Partene konstaterer videre at jordbruksoppgjøret for 2004, sammen med virkningen av de tidligere års oppgjør, innebærer at jordbruket i perioden 2002-2005 har fått beholde en vesentlig del av produktivitetsgevinsten og at produktivitetsgevinsten dermed kommer næringen til gode.

Målprisene økes marginalt, innenfor en ramme på 40 mill. kroner. Målprisene på matkorn reduseres med 8 øre pr. kg. Fôrkorn reduseres med 5 øre pr. kg. Målprisene på de fleste kjøttvarer reduseres noe, mens målprisene på melk og frukt og grønt økes noe. AMS (gul støtte) i WTO-avtalen vil bli nær uendret som følge av avtalen. I tillegg til de beskrevne endringene i målprisene videreføres ordningen med prisnedskriving til RÅK-industrien. Myndighetene vil følge utviklingen i konkurransesituasjonen nøye. Det forutsettes at den foreslåtte målprisreduksjonen på matkorn kommer melbasert næringsmiddelindustri og forbrukerne til gode. Det er en oppgave for alle aktører i melmarkedet å bidra aktivt til kostnadsreduksjon. Statens landbruksforvaltning vil, med utgangspunkt i sin forvaltning av tollvernet, få de nødvendige fullmakter for å forsterke prisovervåkningen i hele verdikjeden for korn/matmel.

Internasjonale forhold

Internasjonale forhold legger i økende grad føringer for utviklingen av den nasjonale landbrukspolitikken. Spesielt vil en ny WTO-avtale, slik de ulike forslag nå ligger, kunne få stor betydning for utformingen av landbrukspolitikken framover. Det vil kunne gjelde både tilskuddsordningene i nivå og innretning, og markedsordningene.

Selv om det nå er uklart på hvilket tidspunkt en ny WTO-avtale vil tre i kraft, og hvilket omfang den vil få, synes likevel retningen i en slik avtale klar. Regjeringen mener gradvise tilpasninger i tide vil være et viktig bidrag til at det norske landbruket i fremtiden skal kunne oppfylle sine samfunnsoppgaver.

Miljøvirkemidler

Fra 2004 ble nasjonalt miljøprogram etablert. Fra og med 2005 etableres det regionale miljøprogram og en miljørettet økonomisk virkemiddelpakke på regionalt nivå. Det er videre lagt til grunn at alle foretak som søker og mottar produksjonstilskudd skal ha sin egen miljøplan.

Modernisering av bygdeutviklingsmidlene

I tråd med Landbruk Pluss-satsingen innebærer avtalen en modernisering av bygdeutviklingsmidlene. Denne moderniseringen skal bidra til en forsterket nærings- og eiendomspolitikk, inkludert en videre effektivisering av norsk landbruk. I avtalen er det avsatt 85 mill. kroner til et investerings- og omstillingsprogram i melke- og storfeproduksjon. Det er en økning på 20 mill. kroner. Øvrige fylkesvise BU-midler økes med 20 mill. kroner. Videre moderniseres regelverket for investeringstilskudd.

Avtalen innebærer at virkemidlene samles i én pott som fordeles regionalt. Omleggingen trer i kraft 1. januar 2005. Landbruksdepartementet vil løpende evaluere effekten av virkemidler knyttet til nærings­utvikling og vurdere tilpasninger ut fra endringsbehov.

Strukturutvikling og organisasjonsformer

Avtalen øker handlingsrommet og gir mer likeverdige muligheter for å utvikle produksjonen og øke produksjonsomfanget uavhengig av organisasjonsform og grader av samarbeid i melkeproduksjonen, slik flertallet i næringskomiteen påpekte ved behandlingen av fjorårets avtale. Som følge av avtalen blir også mulighetene og regelverket for melkeprodusenter mer det som gjelder for andre produksjoner. Hva partene er blitt enige om, er nærmere omtalt i proposisjonen.

Andre hovedpunkter

Forvaltningsmodell for kommunale virkemidler

Forvaltningsansvaret for en del virkemidler over LUF ble overført til kommunene fra 2004. Midlene fordeles til kommunene via Fylkesmannen med utgangspunkt i de premisser som er trukket opp. Rammen for kommunale midler forutsettes utvidet fra 105 mill. kroner til 115 mill. kroner for 2005.

Økologisk landbruk

Satsingen på økologisk jordbruk videreføres. Bevilgningene økes med 5 mill. kroner. Resultatrapporteringen viser at utviklingen på markedssiden ikke er tilfredsstillende. Det skal legges opp til en mer effektiv bruk av prosjektmidlene, med vekt på markedstiltak og bedre samspill med de store markedsaktørene.

Markedsordningen for melk

Det ble fra 1. januar 2004 iverksatt endringer i markedsordningen for melk. Endringene berørte markedsreguleringen, importvernet og prisutjevningsordningen for melk. Det er etablert et administrativt og regnskapsmessig skille mellom råvarehåndtering og videreforedling i TINE. Det er fastsatt en målpris på melk som er knyttet opp mot dette skillet (noteringspunktet). Videre ble markedsregulators forsyningsplikt betydelig utvidet, både til produksjon av ikke-flytende og flytende melkeprodukter. Fra 2005 av legges til grunn at særskilte konkurransemessige reguleringer i regi av landbruksmyndighetene avvikles.

Geitmelkproduksjon

På grunnlag av fallende antall kvotebaserte geitmelksprodusenter er det i avtalen definert noen satsingsområder for å styrke de eksisterende produksjonsmiljøene. I andre områder kombineres satsing på lokal foredling med tilbud om en frivillig omstillingspakke, jf. kapittel 7 i proposisjonen. Samtidig er det avsatt inntil 8 mill. kroner i 2005 til et flerårig prosjekt for å gjennomføre sykdomssanering i geiteholdet. Dette kombineres med økning i andelen produksjonstilknyttede inntekter. I sum skal endringene bidra til en sikrere framtid for geiteholdet, friskere geiter, bedret melkekvalitet og lavere samfunnsøkonomiske kostnader.

Kjøtt og egg

Storfekjøttmarkedet viser tendenser til mer varig underdekning med norske råvarer. Næringskomiteens flertall påpekte i fjor (Innst. S. nr. 288 (2002-2003)) at det er et mål å dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunnlag for å produsere i Norge, innenfor gjeldende handelspolitiske rammer. Storfekjøttproduksjonen prioriteres i avtalen. Fjorårets omlegging til tilskudd til lammeslakt i saueholdet var vellykket og forsterkes i avtalen.

Det ble i 2003 fastsatt en ny forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksvarer. Regjeringen vektlegger at alle markedsregulatorer følger opp bestemmelsene som er fastsatt om forsynings-, mottaks- og informasjonsplikt med grunnlag i forskriften.

Fordelingsprofilen

Fordelingsprofilen baseres på prinsippene fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) og Sem-erklæringen, med sikte på å bidra til en gradvis omstrukturering og effektivisering i jordbruket. En noe større andel av midlene søkes kanalisert mot bruk der produksjonen har stor betydning for inntekt og sysselsetting. Den geografiske differensiering opprettholdes.