Gjennom denne meldingen trekker Regjeringen
opp det framtidige grunnlaget for SIVAs virksomhet og SIVAs rolle
i forhold til det øvrige virkemiddelapparat. En slik gjennomgang
ble varslet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2002-2003)
Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv,
jf. Innst. S. nr. 283 (2002-2003).
Innovasjonskraften i næringslivet og
det øvrige samfunn vil være viktig for framtidig
vekst og velstand. Regjeringens visjon er at Norge skal være
et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot
og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom
virksomhet. Våre bedrifter skal være internasjonalt
konkurransedyktige. For å oppnå dette må vi
både ha gode generelle rammebetingelser og direkte virkemidler
som utløser økt verdiskaping.
Kommunal- og regionalministeren la våren
2002 fram en redegjørelse for den regional- og distriktspolitikken
Bondevik II-regjeringen vil føre. I denne redegjørelsen
heter det at Regjeringen vil legge til rette for å utløse
mer av det store verdiskapingspotensialet som i dag er uutnyttet
- ikke minst i distrikts-Norge. De verdiene som skapes i næringslivet,
er grunnlaget for velferd, sysselsetting og bosetting i hele landet.
Regjeringen la høsten 2003 fram en
plan for en helhetlig innovasjonspolitikk, og i februar 2004 ble
prosjektet "Innovasjon 2010 - fra idé til verdi" lansert. Gjennom
en bred tilnærming skal fokus på og arbeidet med
innovasjon intensiveres i årene som kommer. Både
entreprenørskap, nyskaping i eksisterende næringsliv
og kommersialisering av forskningsresultater er viktig i denne sammenhengen.
De direkte virkemidlene skal innrettes i forhold til regionale prioriteringer.
Samtidig skal det næringsrettede virkemiddelapparatet bidra
til økt innovasjon i næringslivet over hele landet.
Virkemidlene skal i hovedsak fokuseres mot forskning og kompetanseheving,
idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen og internasjonalisering.
Regjeringen legger til grunn fire strategier
for sitt arbeid innenfor regional- og distriktspolitikken. Den viktigste
av disse er å bedre rammebetingelsene for økt verdiskaping.
I tillegg ønsker Regjeringen å legge til rette
for utvikling av vekstkraftige regioner i alle deler av landet,
og å innrette den næringsrettede innsatsen mot
innovasjon og nyskaping. Regjeringen går videre inn for økt
desentralisering av virkemidler til regionalt og lokalt nivå.
SIVA er en viktig drivkraft for å identifisere
behov og gjennomføre tiltak som er vesentlig for å oppnå ønsket
regional innovasjon og verdiskaping. Denne meldingen drøfter
SIVAs framtidige rolle og oppgaver innenfor det næringsrettede
og regionalpolitiske virkemiddelapparatet.
Om dagens organisasjon av SIVA - se figur.
SIVA har utviklet seg fra å være
et eiendomsselskap til å bli et selskap med fokus på innovasjon
og utvikling av regionale verdiskapingsmiljøer. SIVA har
gjennom dette funnet sin egen rolle blant de offentlige virkemiddelaktørene.
SIVA har vært en kreativ initiativtaker, og har gjennom
sin kombinasjon av virkemidler bidratt til å utvikle viktige
miljøer for nyskaping og kommersialisering av forskningsresultater.
[Bilde:figur 2.1]
SIVAs organisasjonskart pr. februar
Regjeringen mener at SIVAs rolle i virkemiddelapparatet
fortsatt skal være å tilby tilretteleggende eierskap og
nettverk for innovasjon. SIVA skal ikke arbeide direkte med enkeltbedrifter,
men fokusere på utvikling av infrastruktur for bedrifter.
Regjeringen går inn for at SIVA i utgangspunktet skal arbeide
videre med to økonomisk atskilte virksomhetsområder:
eiendom og innovasjon. I tillegg kan SIVA etter behov bli tillagt oppgaver
innenfor sine kjerneområder fra departementene eller utføre
oppgaver for det regionale nivået. Dagens innsats på områdene
eiendom og innovasjon gir synergieffekter som kommer næringslivet
til gode.
Dagens investeringer i såkorn- og ventureselskaper foreslås
avhendet. En begrunnelse for dette er at det ikke har vært
synergier mellom SIVAs engasjement i forhold til såkorn-/ventureselskaper
og øvrig virksomhet, da såkorn-/venturefondene
i liten grad har investert i bedrifter som har tilknytning til SIVAs
eiendomsvirksomhet eller innovasjonstiltak. Det er videre lagt til grunn
at statens engasjement innenfor forvaltning av såkorn og
venturefond bør samles til Innovasjon Norge og Argentum
Fondsinvesteringer AS.
Regjeringen har vurdert om hele eller deler
av SIVAs virksomhet bør overføres til Innovasjon
Norge, og har kommet til at dette ikke er en hensiktsmessig løsning. Innovasjon
Norge driver utstrakt finansiering av enkeltbedrifter, og dette
bør, bl.a. av habilitetsmessige årsaker, ikke
blandes sammen med SIVAs eierskap i ulike typer infrastrukturselskaper.
Brukerne skal kunne komme i kontakt med hele virkemiddelapparatets
tilbud gjennom en helhetlig og nær brukerfront. I St.prp.
nr. 51 (2002-2003) ble det slått fast at denne brukerfronten
skal bestå av Innovasjon Norges kontornettverk samt et
Internett-basert tilbud. Brukerfronten skal bidra til at det blir
etablert et tett operativt samarbeid mellom SIVA, Innovasjon Norge,
Forskningsrådet, fylkeskommunene, regionale høyskoler
og andre regionale offentlige og private miljøer for å stimulere
bedrifters innovasjonsevne. Samarbeidet og brukerfrontens organisering
skal ta utgangspunkt i ulike regioners forutsetninger. Det legges
særlig vekt på at SIVA har et godt og effektivt samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskningsråd i grenseflatene
mellom de ulike virkemidlene.
Formålet med SIVA er å bidra
til oppnåelse av Regjeringens regional- og distriktspolitiske
mål, og innenfor denne rammen bidra til utvikling av norsk innovasjonsevne
og økt verdiskaping over hele landet. Dette skal bl.a.
skje ved å tilrettelegge for næringsvirksomhet
gjennom utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer
i samarbeid med private og offentlige aktører. Med SIVAs
engasjement både i sentrale strøk og i mer næringssvake
områder, må selskapet legge vekt på å overføre
kompetanse og å skape ringvirkninger mellom ulike deler
av landet.
SIVA har i dag eierandeler i en næringspark
i Murmansk. Aktiviteten i Nordvest-Russland skal drives innenfor
de samme krav til lønnsomhet og risiko som virksomheten
i Norge.
Det er behov for å gi SIVA en sterkere
finansiell basis. Dagens gjeldsbyrde er høy i forhold til
den langsiktige kapitalbinding og lave avkastning virksomheten innebærer.
Regjeringen går derfor inn for å tilføre
SIVA egenkapital på 150 mill. kroner over noen år,
til nedbetaling av gjeld. Videre legges det opp til at SIVA nedbetaler
100 mill. kroner av statskasselånet gjennom interne tiltak
i selskapet. Dette vil bidra til å gi SIVA en mer håndterbar
gjeldsbyrde i forhold til inntjeningen. Etter at disse tiltakene
er gjennomført, vil lånerammen bli fastsatt i
størrelsesorden 700 mill. kroner.
SIVA har for lave inntekter i forhold til kostnadsbasen.
Etter gjennomføring av tiltakene som er foreslått
her, må det legges sterk vekt på å drive
SIVAs virksomhet innenfor de økonomiske rammer som til
enhver tid foreligger. Investeringene og kostnadene må ikke
gå utover hva eksterne inntekter, bevilgninger og egenkapitalbasen
tillater. Departementet vil, sammen med SIVA, utarbeide et mål-
og resultatstyringssystem som skal gi et klarere bilde av hvilke
resultater som oppnås og av SIVAs økonomiske stilling.
De foreslåtte endringer i SIVAs virksomhet,
organisering og finansiering vil gi både administrative endringer
og økonomiske kostnader og besparelser.
På den administrative siden vil SIVAs
organisasjonsmodell endres fra dagens struktur med tre virksomhetsområder
samt en egen internasjonal avdeling, til en struktur med to virksomhetsområder:
Eiendom og Innovasjon. De to områdene skal ha separate
budsjetter og regnskaper, og egne krav til finansiering og økonomisk
styring. Inndelingen vil bli lagt til grunn for SIVAs rapportering
til departementet og utvikling av et mål- og resultatstyringssystem.
Organisasjonsendringene vil medføre vedtektsendringer ved
at foretakets formålsparagraf må endres. Formålsparagrafen
er nedfelt i vedtektene. Endringer i vedtektene vedtas av foretaksmøtet.
De foreslåtte endringer vil ha økonomiske
konsekvenser både i form av kostnadsreduksjoner i organisasjonen
og gjennom forslaget om tilføring av egenkapital. SIVA
SF har i dag omtrent 40 årsverk. Avvikling av investeringsaktiviteten
og nedtrapping av den internasjonale aktiviteten vil frigjøre
ressurser i SIVA. Selskapet er allerede inne i en nedbemanningsfase
der det tas sikte på en reduksjon med ca. 10 årsverk
i 2004. Dette vil gi kostnadsreduksjoner i størrelsesorden
3-4 mill. kroner. Det må imidlertid forventes direkte kostnader
relatert til selve nedbemanningsprosessen. Videre vil en forvente økonomiske
gevinster som følge av bedre målstyring og økt
fokus på lønnsomhet.
Regjeringen foreslår at SIVA tilføres
egenkapital på 150 mill. kroner over noen år,
til nedbetaling av gjeld. Videre forutsettes det at SIVA selv nedbetaler
ytterligere 100 mill. kroner av statskasselånet. Reduksjon av
likviditetsbeholdningen og avhending av såkorn-/ventureporteføljen
samt salg av deler av eiendomsmassen kan bidra til dette. Såkorn-/ventureporteføljen
har en bokført verdi på ca. 58 mill. kroner. Statskasselånet vil
etter dette reduseres ned til ca. 700 mill. kroner. Den framtidige
lånerammen vil bli satt til dette nivået. Med denne
finansielle basisen forutsetter departementet at SIVAs virksomhet
skal gå i resultatmessig balanse.
SIVA vil bli videreført som statsforetak.
Dette anses som mer hensiktsmessig for virksomheten enn statsaksjeselskap,
i og med at selskapet er og fortsatt skal være en del av
det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet.