I undersøkelser før valget
høsten 2003 svarte nærmere 90 pst. at de "helt
sikkert kommer til å stemme ved valget". Likevel var den
reelle valgdeltakelsen lavere enn noensinne. Deltakelsen ved kommunevalget
viser en synkende tendens, fra 62,8 pst. i 1995, 60,4 pst. i 1999,
og kun 59,3 pst. ved valget i 2003. Valgdeltakelsen ved stortingsvalg
er høyere, men også den er synkende. Revidering
av valgloven var et forsøk på å øke
deltakelsen, men dette har ikke hatt ønsket virkning.
Årsakene til den synkende valgdeltakelsen
er svært komplekse. Det er ifølge forslagsstillerne
politiske og samfunnsmessige grunner som er viktigst for valgdeltakelsen.
Folkevalgte organers makt og innflytelse, tilstedeværelsen
av tydelige politiske alternativer, og graden av "borgerånd"
og pliktfølelse knyttet til det å stemme blir
av mange påpekt som viktig. I et samfunn der vi stadig
stiller krav til effektivitet og funksjonalitet på tjenester,
er det imidlertid også viktig å se på den praktiske
gjennomføringen av valgene.
De aller fleste oppfatter valg som en viktig
del av demokratiet vårt, og er innom valglokalet i løpet
av en 4-årsperiode. Valgforskning viser at hjemmesitterne ikke
er "trofaste", og kun et fåtall av velgerne har latt være å stemme
ved de tre siste valgene. I en undersøkelse fra valget
i 2001 oppga nærmere 40 pst. av hjemmesitterne praktiske årsaker
som grunn til at de ble hjemme (bortreist, syk, mangel på tid,
annet praktisk hinder). Dette viser at det finnes et stort potensial for å øke
deltakelsen ved hjelp av konkrete, praktiske tiltak, selv om annen
forskning viser at økt tilgjengelighet ikke alltid er av
overordnet betydning for valgdeltakelsen.
Muligheten til å delta i frie og hemmelige
valg er en absolutt rettighet, og en høy deltakelse er
viktig for legitimiteten til folkevalgte organer. Det bør
derfor påligge samfunnet å legge så godt
til rette som mulig for dette. Skal det legges bedre til rette for økt
valgdeltakelse, må det settes i verk tiltak for å inkludere
flest mulig i valget i 2005. Målsettingen er ifølge
forslagsstillerne at ved neste stortingsvalg skal det bli så enkelt
som overhodet mulig å avgi sin stemme innenfor rammen av
et verdig gjennomført fritt og hemmelig valg.
På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne
følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å øke tilgjengeligheten
ved valg, og fremme forslag for Stortinget som kan sikre størst
mulig tilgjengelighet av stemmelokale for alle ved neste stortingsvalg.
Blant de forslagene Regjeringen spesielt bes vurdere er disse:
a) Øke
antallet stemmelokaler. En generell økning av stemmelokaler
vil øke tilgjengeligheten for alle velgere. I tillegg kan
et slikt tiltak brukes for å nå spesielle grupper
som generelt har lav deltakelse. Valglokaler bør ha særlig
stor tetthet i områder hvor deltakelsen tidligere har vært
lav.
b) Innføre en forpliktende og
forutsigbar ordning med forhåndsstemmer. Stortinget valgte
foran siste valg å endre ordningen med forhåndsstemmegivningen, blant
annet på grunn av de strukturelle endringene i Posten,
i tråd med anbefalingen fra valglovutvalget. Utvalget la
vekt på at tre vilkår skulle være oppfylt
for forhåndsstemmegivning. Stemmemottak skal være
et offentlig anliggende, prinsippet om hemmelige valg må ivaretas
og tilgjengeligheten må ikke bli dårligere. Regjeringen
bes vurdere i hvilken grad disse er oppfylt, særlig kravet
om tilgjengelighet. Det kan være et poeng at forhåndsstemmegivning
skjer innen en kjent ramme, slik at alle over tid blir vant til
hvor man kan forhåndsstemme. Regjeringen bes derfor vurdere å sette
visse krav til tilgjengeligheten for forhåndsstemmegivningen,
eller innføre en rammeavtale med bestemte institusjoner
om forhåndsstemmegivning.
c) Gjøre det mulig å forhåndsstemme
ved videregående skoler, universitet og høgskoler.
Valgdeltakelsen er særlig lav blant unge velgere, og de
tilhører også gruppen hvor tilgjengelighet oppgis som
en viktig grunn for ikke å stemme. Det er et spesielt ansvar å inkludere
førstegangsvelgere i valgprosessen. Forholdsvis enkle grep
vil kunne øke deltakelsen hos denne gruppen. Tiltak rettet mot
spesielle grupper har vist seg å være vellykket tidligere.
Et eksempel på dette er økte transportmuligheter
for eldre velgere til valglokalene. Et annet eksempel er ordningen
med en egen dag for forhåndsstemmegivning på Norges
teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) ved forrige lokalvalg.
Valglovutvalget nevner en rekke muligheter for hvordan kommunene
kan opprettholde tilgjengeligheten ved forhåndsstemmegivning;
- de viser blant annet til at det kan være viktig å ha
forhåndsstemmemottak ved universitet og skoler (Ot.prp.
nr. 45 (2001-2002) side 173). Regjeringen bes vurdere om dette kan
være hensiktsmessig.
d) Utvide tidsperioden for å stemme.
Ved fjorårets valg stengte valglokalene en time tidligere
enn det som har vært vanlig. Regjeringen bes vurdere dette med
henblikk på valgdeltakelsen. Enkelte kommuner har valgdag
søndag i tillegg til mandag, som er omtalt i loven. Regjeringen
bes også vurdere om det er noen sammenheng mellom antall
valgdager og valgdeltakelsen.
II
Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å bedre informasjonen
ved valg. Forslag som bør vurderes spesielt, er:
a) Ordningen
med valgkort. Ordningen med obligatorisk utsending av valgkort ble
endret før dette valget. Regjeringen bes vurdere om dette
har fungert etter hensikten.
b) Statlige kampanjer for å spre
informasjon om hvor og hvordan en kan benytte seg av stemmeretten
sin. Det bør være god og omfattende informasjon
om avviklingen av valg, noe Regjeringen prioriterte også i
fjor. Informasjonen kan skje eksempelvis gjennom media, Internett,
grønt telefonnummer, kinoreklame, informasjonsbrosjyre
mv. Regjeringen bes vurdere den informasjonen som gis om valg, spesielt
informasjon som er rettet mot grupper med lav valgdeltakelse. Regjeringen
bes også vurdere en ordning med et telefonnummer som en kan
ringe for å få informasjon om valget ved neste stortingsvalg."