Regjeringen følger i denne meldingen
opp Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Samfunnssikkerhet, og forsvarskomiteens og justiskomiteens henvisning
til tidligere vedtak om parallell behandling av langtidsplaner for
militært forsvar og sivilt beredskap. Med utgangspunkt
i komiteenes merknader, de sikkerhetspolitiske endringer og den videre
moderniseringen av Forsvaret, legger Regjeringen i denne meldingen
særlig vekt på å beskrive det sivil-militære
samarbeidet og utviklingen innen totalforsvaret.
En god grunnberedskap i forhold til hyppig forekommende
hendelser gir også god beredskap når samfunnet står
overfor mer ekstraordinære situasjoner. I tillegg er det
behov for rutiner, planverk og avklarte ansvarsforhold når
nød- og beredskapsetatene har behov for bistand.
Et helhetlig og moderne totalforsvarskonsept
består av gjensidig støtte og samarbeid og optimal
ressursbruk mellom Forsvaret og det sivile samfunn om både forebygging,
beredskapsplanlegging og operative forhold. Det nye totalforsvarskonseptet
vektlegger i større grad militær støtte
til det sivile samfunn. I arbeidet med samfunnssikkerhet vil Regjeringen
prioritere å videreutvikle sivile og militære
forsterkningsressurser som kan understøtte nødetatenes
håndtering av også mer sjeldne og alvorlige situasjoner.
Politiet er hovedansvarlig for å forebygge,
etterforske og bekjempe terrorhandlinger og har ressurser og trening
for dette. Politiet kan be Forsvaret om bistand etter en egen instruks.
En grunnleggende forutsetning for at Forsvaret skal yte bistand
ved terrorhandlinger er at politiets personell og materielle ressurser
ikke strekker til. Forsvarets spesialkommando (FSK) er særlig
forberedt på å yte støtte ved angrep
på petroleumsinstallasjoner på sokkelen. Heimevernet
spiller særlig en viktig rolle i situasjoner hvor det er
behov for styrket vakthold rundt samfunnskritiske funksjoner og objekter.
Det er en rekke forhold som påvirker
det nasjonale risikobildet. Norges sikkerhetspolitiske rammer synes
i mindre grad enn tidligere å være knyttet til
vårt nasjonale territorium og i større grad integrert
i våre internasjonale omgivelser. I et internasjonalt næringsliv
og globalisert marked preget av sterk konkurranse er det en utfordring å sikre
et godt forebyggende sikkerhets- og beredskapsarbeid.
Endringer i det internasjonale trusselbildet
og globale sikkerhetsutfordringer skal møtes gjennom økt internasjonalt
samarbeid. Regjeringen vil arbeide aktivt for at de internasjonale
aspekter ved samfunnssikkerhetsarbeidet fortsatt får en
fremtredende plass i årene som kommer. Det skal arbeides
for å skape en større bevissthet om spørsmålene
knyttet til det sivil-militære samarbeidet, også på internasjonalt
nivå, bl.a. innenfor rammen av NATO og FN. Gjennom Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap har Norge internasjonale støtteteam
som opereres av Sivilforsvaret. Inntil 1 pst. av den norske politistyrken
skal til enhver tid kunne avgis til fredsbevarende oppdrag under
regionale organisasjoner og bilaterale prosjekter. Det er også opprettet
en "styrkebrønn" som skal kunne bistå med veiledning
og oppbygning av institusjoner i hele rettskjeden, hvor personell
kan bli sendt ut på enkeltoppdrag eller i team som en del
av et større program i regi av bl.a. FN, OSSE og EU. Militær
innsats i internasjonale operasjoner bør først
og fremst bidra til å skape sikre og stabile rammebetingelser
for at sivile aktører skal kunne gjennomføre sine
oppgaver. Militære styrker bør vanligvis ikke
utføre humanitært arbeid eller gjenoppbygningsoppgaver,
dersom ikke sikkerhetssituasjonen tilsier noe annet.
Mangfoldet i de trusler og risikoer samfunnet
står overfor kan gi en rekke sektorer betydelige sikkerhetsmessige
utfordringer. Forskningen tyder på at klimaendringer i
fremtiden vil ha større konsekvenser for samfunnssikkerhetsarbeidet
og det skal arbeides for økt bevissthet om mulige tiltak
for å møte utfordringene på en hensiktsmessig
måte. Ansvarsforholdene for skred er klarlagt i tråd
med ansvarsprinsippet. Det gis redegjørelser for utviklingen
på de områder komiteene i Innst. S. nr. 9 (2002-2003)
mente burde ha en særlig oppmerksomhet i de tilbakemeldinger
om samfunnets sårbarhet Regjeringen legger fram for Stortinget. Komiteene
understreket videre at klargjøring av ansvarsforhold, beredskapsplaner
og krisehåndteringsplaner innenfor disse områder
er viktig: IKT-sikkerhet, bruk av masseødeleggelsesmidler, petroleumssektoren,
næringsberedskap, mattrygghet og drikkevannsikkerhet.
Det gis en redegjørelse for Regjeringens
arbeid med informasjonssikkerhet, med vekt på beskrivelse
av ansvarsforhold og tiltak forankret i Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet
som ble fremlagt i juni 2003. Det gis en beskrivelse av ansvarsforhold
mellom enkelte sentrale aktører. Som en oppfølging
av den nasjonale strategien er det bl.a. etablert et bredt sammensatt
Koordineringsutvalg for informasjonssikkerhet under ledelse av Nærings-
og handelsdepartementet.
Et godt fungerende allment smittevern er en
forutsetning og basis for beredskap mot epidemier og bioterrorisme.
Etter St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet har helsemyndighetene
gjennomført en rekke tiltak for å styrke den nasjonale
smittevernberedskapen. Blant annet er nasjonal beredskapsplan for pandemisk
influensa revidert.
Det er i de senere år gjennomført
en rekke tiltak for å øke kompetansen og styrke
ressurser og utstyr i nødetatene når det gjelder
beredskap mot kjemiske midler. Det sivil-militære samarbeidet
når det gjelder beredskap mot masseødeleggelsesmidler
skal videreutvikles, særlig når det gjelder rutiner
for utveksling av kompetanse, trening og utstyr mellom sivile og
militære etater.
Petroleumstilsynet ble etablert fra 1. januar
2004. Petroleumstilsynet har som prioritert oppgave å få satt i
gang en oppfølging av sikkerhet og beredskap ved landanleggene.
Kraftforsyningen i Norge er mindre sårbar
enn i andre land, bl.a. på grunn av at avhengigheten av
det enkelte produksjonsanlegg er mindre.
Samferdselssektoren skal videreutvikle og modernisere
beredskapsordninger i transportsektoren, og internasjonale regler
mot terrorisme og organisert kriminalitet integreres fortløpende
i de nye beredskaps-ordninger.
Deltagelse i den generelle samfunnsberedskapen
og beredskap i forhold til ekstraordinære hendelser innenfor
eget forvaltningsområde vil være prioriterte områder
for Mattilsynet, som ble opprettet 1. januar 2004. Mattilsynet,
som er godkjenningsmyndighet etter drikkevannforskriften, skal føre
tilsyn med at vannverkene har utarbeidet pålagte beredskapsplaner.
Innenfor næringsberedskap er det gjennomført
store omstillinger i tradisjonelle beredskapsordninger de senere år.
Det prioriteres å videreføre samarbeidsordninger
som allerede er etablert med dagligvarebransjen, bygg- og anleggsnæringen
og rederinæringen. I tillegg skal det gjennomføres
robusthetsfremmende tiltak med særlig vekt på Nord-Norge
i samarbeid med dagligvarebransjen.
Det er behov for å vurdere videre et
bredt spekter av virkemidler for å sikre at kritisk infrastruktur
har robusthet også når virksomheter gjennomgår endringer,
bl.a. i eierform.
Komiteene ba i Innst. S. nr. 9 (2002-2003) om
at Regjeringen legger fram forslag om en sentral krisehåndteringsenhet.
Det legges opp til at den organisasjonen som har ansvaret for et
saksområde til daglig skal håndtere krisesituasjoner.
Det redegjøres for de ordninger med sentral krisehåndtering
som er etablert i kapittel 11.3.
Meldingen gir status for organisatoriske endringer på samfunnssikkerhetsområdet
som ble varslet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet.
Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle er tydeliggjort
og styrket, bl.a. ved etableringen av Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB) 1. september 2003 og ved å gi Nasjonal
sikkerhetsmyndighet en faglig ansvarslinje til Justisdepartementet
i sivil sektor. Etableringen av DSB har gitt en felles myndighetslinje
fra sentralt til lokalt nivå innen brann og redning, forebygging
og generell beredskap og gitt et felles operativt og samordnende
miljø for hendelser på sentralt, regionalt og
lokalt nivå. DSB forvalter saker som faller inn under lov
om brann- og eksplosjonsvern, lov om tilsyn med elektriske anlegg og
elektrisk utstyr, lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester
og lov om sivilforsvaret. DSB understøtter Justisdepartementets
samordningsrolle for samfunnets sivile sikkerhet. Det skal utarbeides
en egen instruks om direktoratets rolle når det gjelder koordinering
av tilsyn i forhold til virksomheter med potensiale for store ulykker,
jf. St.meld. nr. 17 (2002-2003) om statlige tilsyn.
Arbeidet med forebyggende brannvern er en viktig del
av samfunnssikkerhetsarbeidet og tiltak for å bedre brannsikkerheten
i pleie- og omsorgsboliger og brannsikkerhet i forbindelse med uerstattelige
nasjonale kulturverdier er beskrevet i meldingen. Brannsikkerheten
i eldre tunneler skal oppgraderes som omtalt i St.meld. nr. 24 (2003-2004)
Nasjonal Transportplan 2006-2015. Det er gjennomført en kartlegging
av transport av farlig gods på vei og jernbane.
Sivilforsvarets kretsstruktur er omorganisert
fra 40 til 20 distrikter, og i tråd med St.meld. nr. 17
(2001-2002) Samfunnssikkerhet vil Regjeringen videreutvikle
Sivilforsvarets forsterkningsressurser i tett relasjon med nødetatene
(brann, politi og helse).
Meldingen omtaler også redningstjenesten,
satsingen på de frivillige organisasjoner, behovet for
et nødnett, anskaffelse av nye redningshelikoptre og nødmeldetjenesten.
Det er gjennomført en utredning for å vurdere
mulige modeller for forenkling og effektivisering av nødmeldetjenesten,
herunder overgangen til ett nødnummer. Justisdepartementet
arbeider videre med spørsmålet om hvordan et nytt
nødnett kan realiseres, og vil komme tilbake til saken
så snart nødvendige avklaringer foreligger.
De administrative og økonomiske konsekvenser
av tiltak i denne meldingen vil avklares som ledd i de årlige
budsjettprosesser innenfor de enkelte departementene.