Risikobildet er ikke vesentlig endret siden
fremleggelsen av St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet.
I dette kapitlet presenteres noen sentrale risikofaktorer som Regjeringen
vil vektlegge i perioden frem til 2008. De sikkerhetspolitiske rammer
og utviklingen i internasjonal terrorisme har fått økt betydning
for planleggingen innen det sivil-militære samarbeidet.
I tillegg rettes i dette kapitlet oppmerksomhet mot en rekke risikofaktorer
som vil få økt betydning for sikkerhets- og beredskapsarbeidet;
bl.a. faren for smittsomme sykdommer, risikoen forbundet med informasjonsteknologi,
naturhendelser og store ulykker.
Nærmere vurderinger og tiltak vil bli
drøftet og utdypet i meldingens øvrige kapitler.
I St.prp. nr. 42 (2003 - 2004) Den videre moderniseringen
av Forsvaret i perioden 2005-2008 beskrives Norges sikkerhetspolitiske
situasjon utfyllende. I dag preges den sikkerhetspolitiske situasjon
av et bredere og mer sammensatt risikobilde, der en omfattende eksistensiell
trussel er erstattet av usikkerhet og uforutsigbarhet med hensyn
til de sikkerhetsutfordringer vi kan bli stilt overfor. Dette gjelder
også potensielle sikkerhetsutfordringer i Norges egne nærområder.
Basert på de senere års alvorlige
terrorhendelser som har vært direkte rettet mot vestlige
interesser, slik som terroranslagene i New York høsten
2001 og i Madrid våren 2004, kan det være grunnlag
for å hevde at det har utviklet seg et syn på terrorisme
som en type kriminalitet som også har til hensikt å ramme
grunnfestede demokratiske verdier, et lands økonomiske
stabilitet og samfunnets trygghet og sikkerhet. I tråd
med dette har terrorisme også fått større
oppmerksomhet i NATO, med bl.a. revisjon av beredskapsplanverket.
Rikets sikkerhet eller kriser med sikkerhetspolitisk dimensjon
er dessuten ikke den eneste målestokken for nasjonal og
internasjonal sikkerhet og stabilitet og for samarbeidet mellom
forsvar og sivile myndigheter. Sikkerhetsbegrepet er blitt utvidet
til også å omfatte nye dimensjoner, bl.a. knyttet
til økonomiske, miljømessige og ressursmessige
forhold.
Den teknologiske, økonomiske og sosiale
utviklingen har ført til en mer integrert verden, hvor
nasjonale skillelinjer viskes ut og felles interesser på tvers
av grensene blir stadig viktigere. Den gjensidige avhengigheten
mellom viktige samfunnsfunksjoner medfører at svikt i en
av disse samfunnsfunksjonene kan få betydelige konsekvenser
for samfunnet. Økt teknologisering og markedsmessig utvikling
kan medføre økt sårbarhet.
Terrorisme har fått økt oppmerksomhet
de siste år og er blitt en viktigere del av den sikkerhetspolitiske utvikling
og sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Terrortrusselen mot Norge
har av Politiets sikkerhetstjeneste i perioden etter 11. september
2001 stort sett vært vurdert som lav. Vurderingen av trusselen
når det gjelder norske interesser i utlandet har variert
noe. Til tross for at trusselen nasjonalt for tiden vurderes som
lav, er det likevel nødvendig å ha en god beredskap
i samfunnet fordi det kan være for sent å bygge
den opp i tilfelle trusselsituasjonen skulle endres. I tråd
med ansvarsprinsippet er den enkelte virksomhet og myndighet ansvarlig
for å holde et tilfredsstillende sikkerhets- og beredskapsnivå.
Frem til i dag har det ikke forekommet alvorlig
terroranslag mot Norge, men terroraksjoner, inkludert alvorlige
og koordinerte angrep på viktig infrastruktur, kan imidlertid
ikke utelukkes. Terrortrusselen mot Norge kan påvirkes
av Norges engasjement som megler i forbindelse med ulike konflikter
verden over, som deltaker i internasjonale operasjoner og som en
stor oljeeksportør. Norge har i tillegg verdens tredje
største handelsflåte.
Å forhindre spredning av masseødeleggelsesmidler representerer
en betydelig utfordring for det internasjonale samfunn, og når
det gjelder angrep mot informasjonssystemer bør ikke oppmerksomheten
bare rettes mot terrorister som de mest sannsynlige aktørene.
I fredstid kan en tenke seg andre og mer sannsynlige aktører
som eksempelvis misfornøyde ansatte, hackere, andre typer
aktivister og kriminelle. Ulike former for innbrudd og sabotasje
i datasystemer er et økende problem.
En studie av risiko i et framtidsperspektiv
beskriver store globale utfordringer knyttet til kombinasjonen av stor
befolkningsøkning, klimaendringer, vannmangel og reduksjon
i biologisk mangfold. Statistikken viser en stor økning
i antallet rapporterte katastrofer knyttet til helse- og naturhendelser
de siste 30 år. Teknologiske ulykker har også økt
betydelig i samme tidsrom. Risikoforhold som det i sikkerhets- og
beredskapsarbeidet også i Norge vil være viktig å ta
høyde for i perioden, er pandemier, klimaendringer og store
ulykker.
Naturlig overføring av smittsomme sykdommer
og faren for tilsiktet spredning av sykdommer ved biologiske midler,
såkalt bioterrorisme, er risikoer som har fått økende
oppmerksomhet de senere år. Risikoen
i Norge ved pandemier antas lav i dag i forhold til mange andre
land på grunn av høy levestandard og god hygiene.
Statistikk viser at det gjennomsnittlige antallet naturkatastrofer
pr. år på global basis har økt med over
65 pst. i perioden fra 1993 til 2002. Det må forutsettes
at ulike former for naturhendelser, særlig kraftig vind
og nedbør med fare for flom og ras vil øke betydelig.
Antallet trafikkdrepte på vei har ligget
mellom 250 og 350 mennesker årlig de siste 20 årene
og er den største ulykkesrisiko i samfunnet målt
i antall døde og skadede. Det er innrapportert om lag 60
uhell pr. år i forbindelse med transport av farlig gods.