I denne proposisjonen legg Nærings- og handelsdepartementet fram endringsforslag på statsbudsjettet for 2004 i samsvar med pkt. 2 nedanfor.
Løyvinga dekkjer tilskot for norsk
deltaking i fleire internasjonale organisasjonar, mellom anna for ispatruljeteneste
i det nordlege Atlanterhavet utført av den amerikanske
kystvakta. Kostnadane ved ispatruljetenesta vert i utgangspunktet
dekt av USA som deretter krev refusjon frå deltakarlanda.
Innkrevjingssystemet har delvis svikta dei siste åra slik
at det har vorte ytterlegare etterslep i innbetaling av refusjon
frå deltakarlanda. Det vert inga utbetaling av tilskot
til ispatruljeteneste i 2004. Departementet gjer derfor framlegg
om at løyvinga under kap. 900 post 70 for 2004 vert sett
ned med 3 mill. kroner, frå 16 til 13 mill. kroner. I staden
kan det verte aktuelt å dekkje refusjon for ispatruljeteneste
for fleire år i 2005.
På statsbudsjettet i 2004 vart det
løyvd 4,5 mill. kroner til Noregs forskingsråd
som kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift. Forskingsrådet
har no gjort nye overslag for dei institutta som kjem inn under
omlegginga av arbeidsgjevaravgifta. Nærings- og handelsdepartementet
gjer derfor framlegg om at løyvinga til Noregs forskingsråd
vert sett ned med 3,7 mill. kroner, frå 860,5 mill. kroner
til 856,8 mill. kroner.
Det er lagt til grunn at den delen av løyvinga
til Norsk Romsenter som gjeld tilskot til European Space Agency
(ESA) skal justerast dersom valutakursen på euro har endra
seg i budsjettåret i høve til kursen som vart
lagt til grunn for saldert budsjett. Samla gir dette grunnlag for å auke
løyvinga med 4,7 mill. kroner, frå 274 mill. kroner
til 278,7 mill. kroner.
Etter at dei to siste fabrikkane i Raufoss-konsernet, Fluid
og Chassis, vart selt i mai og juni 2004 til høvesvis
Kongsberg Automotive og Neuman-konsernet, er det ikkje lenger aktivitetar
att i Raufoss ASA. Selskapet kom 1. juli 2004 under avvikling.
Samla underdekking av pensjonane i Raufoss-konsernet
er rekna til 41,159 mill. kroner, og ca. 500 personar er ramma.
Raufoss-pensjonistane har opparbeidd seg rettar tilsvarande ytingar
gjeve av Statens Pensjonskasse. Pensjonane frå Raufoss-konsernet
er ikkje sikra slik som i Statens Pensjonskasse. Dei er avhengige
av jamnlege innbetalingar til forsikringsselskapet frå Raufoss-konsernet.
Alle innbetalingane frå Raufoss-konsernet til Vital Forsikring
ASA vart stogga då Raufoss ASA kom under avvikling.
Staten er ikkje juridisk forplikta til å ordne
opp i saka. Regjeringa har likevel signalisert vilje til å finne
ei løysing for dei om lag 500 pensjonistane under føresetnad
av samtykke frå Stortinget. Regjeringa legg opp til at
staten v/Nærings- og handelsdepartementet dekker opp
underdekkinga på om lag 42 mill. kroner, mot at staten
trer inn i pensjonistane sine krav mot Raufoss ASA.
Departementet legg til grunn at staten skal
ha krav på dividenden som føresetnad for å tre
inn i RA sine plikter mot pensjonistane, og at departementet har
nødvendig fullmakt til å slutte avtale med forsikringsselskapet,
buet og pensjonistane i dette høvet. Nærings-
og handelsdepartementet gjer framlegg om å løyve
42 mill. kroner under kap. 950 ny post 70, og legg til grunn at
det ikkje vil vere behov for ytterlegare løyvingar til
dette føremålet.
For at tapsfondet for landsdekkande risikolån
skal dekke uspesifiserte tapsavsetningar, gjer Nærings-
og handelsdepartementet framlegg om å styrke tapsfondet
knytt til landsdekkande risikolån med 38 mill. kroner ved å auke
løyvinga under kap. 2421 post 50 i proposisjonen. Til grunn
for framlegget ligg planen for ekstraordinær styrking av
tapsfondet over ein periode på fire år.
Første tilføring på 100 mill. kroner vart
løyvd i proposisjonen om endring av statsbudsjettet for
2003, jf. St.prp. nr. 18 og Innst. S. nr. 71 for (2003-2004).
Det er for 2004 løyvd 100 mill. kroner
i tapsfond til den distriktsretta såkornordninga. Nærings-
og handelsdepartementet gjer framlegg om å redusere denne løyvinga
med 25 mill. kroner, frå 100 mill. kroner til 75 mill.
kroner. Dette vil frigi 25 mill. kroner frå tapsfondet
som skal nyttast til delvis dekking av ei ny ordning med administrasjonsstønad
for fonda over ein periode på 15 år f.o.m. 2005.
Regjeringa ønskjer ein robust eigenkapital
i Innovasjon Noreg slik at det ikkje vil vere nødvendig
at selskapet tek kontakt med eigardepartementet for å styrke tapsavsetninga.
Departementet gjer derfor framlegg om ei løyving på 39,6
mill. kroner for å styrke eigenkapitalen knytt til lågrisikolåneordninga.
Dette er ein del av ein 4-årig plan. Første tilføring
på 27 mill. kroner vart løyvd gjennom proposisjonen
om endring av statsbudsjettet for 2003, jf. St.prp. nr. 18 (2003-2004)
og Innst. S. nr. 71 (2003-2004).
Innlån og avdrag har i 2004 auka fordi
Innovasjon Noreg nyttar meir kortsiktige lån enn ein la
til grunn ved salderinga av budsjettet. Dette inneber at avdraga òg
aukar om lag tilsvarande, jf. omtale under kap. 5325 post 90. Nærings-
og handelsdepartementet gjer derfor framlegg om å auke
løyvinga med 4,4 mrd. kroner, frå 30,35 mrd. kroner
til 34,75 mrd. kroner.
For å gjere ordninga med distriktsretta
såkornfond meir attraktiv for private investorar, gjer
Regjeringa framlegg om endringar i rammevilkåra for ordninga. Endringane
vil gi private investorar betre moglegheit for vinst, redusere kostnadane
deira og redusere kravet til privat kapital i ordninga. Renta på staten
sine ansvarlege lån vert sett til 12 mnd. NIBOR + 0,5
prosentpoeng. Staten sin del av den totale kapitalbase
i ordninga vert auka til maksimum 70 pst., og den totale låneramma
vert foreslått redusert med 100 mill. kroner til 700 mill.
kroner. Dette inneber at kravet til privat kapital vert senka frå 800
mill. kroner til 300 mill. kroner og vil gi fire fond med 250 mill.
kroner. Ein gjer framlegg om å oppretthalde tapsfondet
på 25 pst. av den totale statlege låneramma. Endringane
må notifiserast til EFTA sitt overvakingsorgan.
Nærings- og handelsdepartementet gjer
framlegg om å redusere låneramma for staten sine
ansvarlege lån i 2004 med 100 mill. kroner, frå 400
mill. kroner til 300 mill. kroner.
Prognoser frå SIVA SF viser eit lågare
lånebehov enn forventa. SIVA SF har betalt avdrag utan
refinansiering i nye lån i 2004.
Nærings- og handelsdepartementet gjer
framlegg om å redusere løyvinga med 55 mill. kroner
frå 205 mill. kroner til 150 mill. kroner.
I St.meld. nr. 46 (2003-2004) Om verksemda til SIVA
i framtida, som vart sendt Stortinget 18. juni 2004, legg Regjeringa
opp til at SIVA si gjeld i statskassa skal reduserast med 250 mill.
kroner, og at den øvre låneramma skal reduserast
frå 970 mill. kroner til om lag 700 mill. kroner. Dette
er viktig for å betre økonomien til SIVA, sidan
gjelda i selskapet er for høg jamført med avkastinga
av verksemda.
I meldinga gjer ein framlegg om å tilføre
SIVA 150 mill. kroner over nokre år, til nedbetaling av
gjelda til statskassa. Dette skal skje gjennom å konvertere
gjeld til eigenkapital. Ut over dette skal SIVA sjølv innfri 100
mill. kroner av gjelda.
Nærings- og handelsdepartementet gjer
framlegg om å konvertere 90 mill. kroner av SIVA sin gjeld
til statskassa til eigenkapital i 2004. Den konverteringa det er lagt
opp til i statsbudsjettet for 2005 og dei neste to åra ligg
fast. Dette inneber at SIVA for sin del vil nedbetale 10 mill. kroner
av statskasselånet i perioden 2004-2007.
Denne posten omfattar inntekter frå sal
av tungtvatn til Institutt for Energiteknikk (IFE) på grunnlag
av avtale mellom staten ved Nærings- og handelsdepartementet
(dåverande Nærings- og energidepartementet) og
IFE frå 1995.
På grunnlag av uttaket av tungtvatn
i den aktuelle perioden gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 1,18 mill.
kroner, frå 1,5 mill. kroner til 320 000 kroner.
Første halvår 2004 har vore
prega av lågare inntekter enn venta for Patentstyret. Dette
skuldast i hovudsak to forhold. For det første har talet
på søknader, og såleis inntektene frå søknadsavgifter,
vore lågare enn venta. Denne utviklinga vil venteleg halda
fram òg i andre halvår. For det andre har det
i samband med innføringa av eit nytt elektronisk sakshandsamingssystem
i 2004 vorte innført nye rutinar for fakturering.
Samla ventar ein at inntektene under kap. 3901
vert om lag 13 mill. kroner lågare enn vedtatt budsjett
for 2004. Nærings- og handelsdepartementet gjer framlegg
om følgjande endringar:
– Redusere
post 1 Patentavgifter, med 3,3 mill. kroner, frå 113,4
mill. kroner til 110,1 mill. kroner.
– Redusere post 2 Varemerkeavgifter,
med 3 mill. kroner, frå 47,4 mill. kroner til 44,4 mill.
kroner.
– Auke post 3 Mønsteravgifter,
med 0,4 mill. kroner, frå 2,1 mill. kroner til 2,5 mill.
kroner. Aukinga under denne posten skuldast inntekter, frå avgifter i
samband med utviding av designvernet. Dette hadde ein ikkje budsjettert
med i den opphavlege løyvinga.
– Redusere post 4 Ymse avgifter,
med 5,5 mill. kroner, frå 8,1 mill. kroner til 2,6 mill.
kroner. Reduksjonen skuldast i hovudsak forenkling og fjerning av
fleire mindre avgifter i 2003, som òg får verknad
på inntektene i 2004.
– Redusere post 5 Inntekt av informasjonstenester, med
1,6 mill. kroner, frå 7,4 mill. kroner til 5,8 mill. kroner.
Omfanget av gebyrpliktige registreringar i Brønnøysundregistra
har auka meir enn forventa i 2004. Nærings- og handelsdepartementet
gjer difor framlegg om å auke løyvinga med 30
mill. kroner, frå 370,7 mill. kroner til 400,7 mill. kroner.
Ordninga har vore lite utnytta, og Nærings-
og handelsdepartementet gjer framlegg om å tilbakeføre
42,4 mill. kroner av fondsmidla.
Nærings- og handelsdepartementet selde
aksjane i SND Invest AS til Four Seasons Venture IV AS hausten 2003.
I rekneskapen til SND Invest AS var det bokført i overkant
av 23 mill. kroner i samband med at hovudaksjonær
Norway Seafoods Holding AS gjekk til tvungen innløysing
av SND Invest sine om lag 1,4 millionar aksjar i Norway Seafoods
AS. Norway Seafoods Holding har no utbetalt den delen av innløysingssummen
til Nærings- og handelsdepartementet som svarar til det
opphavlege tilbodet i samband med innløysinga på kr
16 pr. aksje.
På dette grunnlaget gjer Nærings-
og handelsdepartementet framlegg om å løyve 23
mill. kroner under kap. 3950 ny post 80 på statsbudsjettet
2004.
På bakgrunn av avviklinga av Statens
Bankinvesteringsfond vart resten av grunnkapitalen på 43,733
mill. kroner betalt attende til staten 30. september 2004. Nærings-
og handelsdepartementet gjer framlegg om å auke løyvinga
med 43,733 mill. kroner, frå 11 114,82 mill. kroner til
11 158,553 mill. kroner.
I samband med Stortinget si handsaming av St.prp. nr.
63 (2003-2004) og Innst. S. nr. 250 (2003-2004) vart det løyvd
nærare 9,6 mrd. kroner frå sal og tilbakekjøp
av aksjar frå Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og NOAH Holding
AS.
I statsbudsjettet for 2004 er det løyvd
10 mill. kroner på førehand under post 96, jf.
St.prp. nr. 1 (2003-2004). På dette grunnlaget gjer Nærings-
og handelsdepartementet framlegg om å sette ned løyvinga
med 10 mill. kroner, frå 9 597,1 mill. kroner til 9 587,1
mill. kroner på statsbudsjettet for 2004.
Etter endringa i statsforetakslova som tok til å gjelde 1.
januar 2003, vart det rekna ut ein garantipremie for alle Statkraft
SF sine lån som vart teke opp før endringa i lova.
Basert på informasjon frå Statkraft SF vil garantiprovisjonen
i 2004 verte 19,5 mill. kroner lågare enn forventa. Nærings-
og handelsdepartementet gjer derfor framlegg om å redusere
løyvinga med til saman 19,5 mill. kroner, frå 255
mill. kroner til 235,5 mill. kroner.
I budsjettprosessen hausten 2003 vart det teke
omsyn til avdrag av lån på 205 mill. kroner med
ei løyving under kap. 3961 post 92. Seinare, i desember
2003, gjorde SIVA eit låneopptak med forfall i 2004, og
som ein derfor ikkje hadde teke omsyn til i løyvinga for 2004.
Nærings- og handelsdepartementet gjer
framlegg for å ta omsyn til lånet og auker løyvinga
med 35 mill. kroner, frå 205 mill. kroner til 240 mill.
kroner.
Posten omfattar avdrag på gamle og
nye lån til Innovasjon Noreg frå statskassa. Ein
viser til omtale ovanfor under kap. 2421 post 90. Som følgje
av større innlånsbehov enn forventa, gjer Nærings-
og handelsdepartementet framlegg om å auke løyvinga
med 5,64 mrd. kroner, frå 30,235 mrd. kroner til 35,875 mrd.
kroner.
Endeleg avviklingsrekneskap for Statens varekrigsforsikring
vart lagt fram i juni 2004. Basert på dette er det grunnlag
for å tilbakeføre ytterlegare 5,7 mill. kroner
til statskassa. Nærings- og handelsdepartementet gjer derfor
framlegg om å auke løyvinga med 5,7 mill. kroner,
frå 160 mill. kroner til 165,7 mill. kroner.
I samband med debitorskifte ved omorganiseringa
av Statkraft vert renteinntektene på statens lån
til selskapet 1,5 mill. kroner høgare enn løyvd.
Låna vart inntil overtakinga indirekte garantert av staten.
Etter overføring av låna skal Statkraft AS i staden
betale ein kompensasjon i form av ein kredittmargin på 0,473
pst. Marginen kjem i tillegg til gjeldande rente og skal kompensere
for lågare garantiprovisjon.
På dette grunnlag gjer Nærings-
og handelsdepartementet framlegg om å auke løyvinga
med 1,5 mill. kroner, frå 77,6 mill. kroner til 79,1 mill.
kroner.
Som følgje av avviklinga av Statens
Bankinvesteringsfond er det innbetalt ytterlegare 9 mill. kroner
i utbyte i 2004.
På dette grunnlaget gjer Nærings-
og handelsdepartementet framlegg om å auke utbyteløyvinga
med 9 mill. kroner, frå 7 572 mill. kroner til 7 581 mill.
kroner.