Etter å ha behandlet privat forslag
Dokument nr. 8:64 (2002-2003) frs Stortingsrepresentantene Øystein
Djupedal, Rolf Reikvam og Inge Ryan, fattet Stortinget 4. juni 2003
følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen innen ett år
om å fremlegge en statusrapport om IT- og kunnskapssenteret
på Fornebu, med vekt på å få en
vurdering av om utviklingen av senteret er i tråd med Stortingets
intensjoner, og analysere om prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel
har virket som forutsatt."
Som grunnlag for arbeidet med meldingen har Nærings-
og handelsdepartementet fått utarbeidet en ekstern statusrapport.
Etter internasjonal anbudskonkurranse ble oppdraget gitt til det
danske konsulentselskapet Oxford Research AS. Rapporten ble mottatt
2. mars 2004. Dens sammendrag og konklusjoner fulgte som trykt vedlegg,
og hele rapporten ble vedlagt som utrykt vedlegg. Styret i IT Fornebu
AS har utarbeidet en egen rapport. Denne ble overlevert Nærings-
og handelsdepartementet 27. februar 2004, og vedlagt som utrykt
vedlegg.
Stortingsmeldingen oppsummerer bakgrunnen for
etableringen av IT Fornebu i kap. 2, og konklusjonene og anbefalingene
fra den bestilte eksterne rapporten i kap. 3. Deretter legger Regjeringen
fram sin vurdering av spørsmålene om hvorvidt
utviklingen av IT- og kunnskapssenteret på Fornebu er i
tråd med Stortingets intensjoner og hvorvidt prosjektets
konsept som næringspolitisk virkemiddel har virket som
forutsatt, i kap. 4. Regjeringens innovasjonspolitikk blir berørt
i denne forbindelse, og oppsummeres kort i kap. 5. Rapporten fra Oxford
Research AS tar opp mulige alternative perspektiver for statens
videre engasjement på Fornebu. Regjeringens vurdering av
disse legges fram i kap. 6.
Forut for vedtaket 7. mars 2000 var det fremlagt mange
synspunkter på ideen om å etablere et IT- og kunnskapssenter
på Fornebu. Prosjektideen ble også behandlet i
regjering og storting en rekke ganger i perioden.
I 1997 gir regjeringen Jagland i Langtidsprogrammet (St.meld.
nr. 4 (1996-1997)) støtte til planen om etablering av et
IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Stortinget gir i sammenheng
med budsjettbehandlingen for 1998 støtte til dette, og
presiserer samtidig formålet om gunstig eiendomsutvikling
på Fornebu og langsiktig økonomisk avkastning
for staten (Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998)).
I 1998, i St.meld. nr. 38 (1997-1998) IT-kompetanse i
et regionalt perspektiv, presenterer regjeringen Bondevik I sin
holdning og nærmere planer for etableringen av et kunnskapssenter
på Fornebu. Regjeringen gir i samme stortingsmelding uttrykk
for at man er positiv til at det etableres og utvikles et internasjonalt
IT-senter på Fornebu som samarbeider likeverdig med tilsvarende
miljøer i andre deler av landet. Videre legges det til
grunn at tomtene på Fornebu bys ut på det åpne
marked uten særskilte føringer. I Innst. S. nr.
232 (1997-1998) fremkommer det at flertallet i komiteen er av den
oppfatning at et fritt salg uten føringer ikke vil gi sikkerhet
for å få noe kunnskapssenter på Fornebu.
Regjeringen følger opp i St.meld. nr.
13 (1998-1999) Enkelte gjenstående spørsmål
i forbindelse med etablering av IT-senter på Fornebu. Det
foreslås her at Terminalbygget tilrettelegges for utdannings-
og forskningsaktivitet, at ca. 200 daa av de statlige arealene selges
med IT-føringer og at staten skal bidra til etablering
av inkubatorvirksomhet.
Stortinget fatter 25. februar 1999 vedtak om
bl.a. følgende, jf. Innst. S. nr. 99 (1998-1999) der komiteens flertall
besto av medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:
"Staten deltar som medeier i dette selskapet. Staten kan
gå inn med bygninger og eiendommer. Verdifastsettelsen
på Statens eiendommer avgjøres ved takst i henhold
til EØS-regelverket.
Terminalbygningen legges
inn i det felles eierselskapet. Virksomheten skal igangsettes i
terminalbygget fra høsten 1999 i henhold til Stortingets
føringer i denne og tidligere innstillinger.
Det
inngås en avtale med selskapet om statens øvrige engasjement
i kunnskapssenteret, bl.a. når det gjelder forskning, utdanning,
næringsutvikling og samarbeid med regionene."
Regjeringen utlyser på denne bakgrunn
en internasjonal konkurranse om konsept for og deltakelse i utviklingen
av et kunnskapssenter på Fornebu. I denne sammenheng utarbeider
Nærings- og handelsdepartementet krav og retningslinjer
for etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.
Denne spesifikasjonen er i sin tur i stor grad basert på anbefalinger
fra et hurtigarbeidende utvalg som hadde drøftet forutsetninger
for etablering av et kunnskapssenter på Fornebu (Spjøtvollutvalget
- innstilling av 27. mars 1999).
Stortingsflertallet oppfattet ikke Nærings-
og handelsdepartementets krav og retningslinjer å være
i tråd med Stortingets tidligere vedtak i denne saken.
På denne bakgrunn ble det i Dokument nr. 8:58 (1998-1999),
fra stortingsrepresentantene Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Terje
Knudsen og Øystein Hedstrøm, foreslått
at alle avtaler, kontrakter og vedtak vedrørende IT- og
kunnskapssenteret på Fornebu skulle legges frem for Stortinget
for endelig godkjenning.
Regjeringen redegjør for status i forhandlingene
i St.prp. nr. 2 (1999-2000) Forhandlinger om etablering av et IT-
og kunnskapssenter på Fornebu. Regjeringen anbefaler at
forhandlingene sluttføres med begge interessentene. Stortinget
gir sin tilslutning til dette i Innst. S. nr. 8 (1999-2000). Forhandlingsdelegasjonen
avgir sin endelige innstilling 18. november 1999. Forhandlingsdelegasjonen
deler seg i et flertall (8) og et mindretall (2). Etter en samlet
vurdering anbefaler flertallet at staten velger IT Fornebu Technoport
som statens samarbeidspartner for utvikling av IT- og kunnskapssenteret,
mens mindretallet anbefaler Nettverk Fornebu AS.
17. desember 1999 fremmer Regjeringen St.prp.
nr. 35 (1999-2000) Sluttforhandlinger om etablering av et IT- og
kunnskapssenter på Fornebu - valg av statens samarbeidspartner.
Regjeringen anbefaler etter en samlet vurdering Nettverk Fornebu
AS som statens samarbeidspartner for utvikling av IT- og kunnskapssenteret, etter å ha
lagt vesentlig vekt på momenter som egnet organisering,
innflytelse, økonomi for prosjektet og risiko.
I 2000 kommer flertallet i næringskomiteen
til en annen konklusjon. Flertallet konkluderer med at Stortinget
bes samtykke til inngåelse av Hovedavtale og Kjøpsavtale
mellom staten og konstellasjonen IT Fornebu Technoport. Dette ble
også Stortingets vedtak den 7. mars 2000:
"Møte 07.03.2000 sak nr. 5, vedtaksnr. 252,
253, 254, 255Stortinget samtykker i at staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet
ved Statsbygg inngår avtaler med IT Fornebu Technoport
om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.
Avtaler som skal inngås er hovedavtale (med vedlegg) og
kjøpsavtale (med vedlegg) mellom staten og IT Fornebu Technoport
i henhold til St.prp. nr. 35 (1999-2000) vedlegg 1 og 2.Det henstilles
til Regjeringen å legge til rette for at SIVA blir det
organet som skal ivareta statens interesser i IT- og kunnskapssenteret.Stortinget
ber Regjeringen senest i budsjettproposisjonen for 2001 gi en redegjørelse
om fremdriften i etableringen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.Det
henstilles til Presidentskapet å gjennomgå de kontrollmessige
og konstitusjonelle konsekvensene av at Stortingsflertallet instruerer
Regjeringen i IT-Fornebu saken."Med dette vedtaket godkjenner Stortinget
også bl.a. visjonen slik den er definert i Hovedavtalen.
I rapporten fra Oxford Research AS (OR) betegnes den
oppnådde utleiegraden i Terminalbygget som relativt vellykket.
Prisen for dette har imidlertid vært en "stein-på-stein"-tilnærming
med etablering av et attraktivt fysisk miljø for kunnskapsvirksomhet,
en kommunikasjonsstrategi med vekt på å skape
ro om senteret, og inngåelse av utleiekontrakter ved hjelp
av en aggressiv prispolitikk og vid tolkning av hvilke typer virksomheter
som er egnet på senteret. Fokus har vært på eiendomsutvikling,
og dagens leietagermasse har fått en uklar IT-faglig profil.
Utover denne eiendomsfokuseringen betrakter OR IT Fornebus forhold til
sin visjon som relativt vag. Tilnærmingen har vært lite
konkret og uten klare prioriteringer, bl.a. uten strategi og planer
for å fastholde og videreutvikle visjonen. Sentrale elementer
i visjonen har enten måttet oppgis eller fått
et sterkt redusert ambisjonsnivå, uten at nytt innhold
er blitt tilført visjonen. Resultatet er et tap av visjonshøyde.
Oxford Research AS tegner følgende
tre alternative scenarier fremover:
– Scenario
1. Reguleringsspørsmålene blir ikke løst
i 2005. Visjonen vil da måtte oppgis. Selv for bare en
redusert eiendomsutvikling blir rammebetingelsene dårlige
("status quo"-scenariet).
– Scenario 2. Reguleringsspørsmålene
løses i 2005. Staten er en relativt passiv medeier. IT
Fornebu utvikler seg til å bli et attraktivt eiendomsprosjekt, men
visjonen mister innhold. Uten offentlig støtte vil inkubatoren
måtte avvikles. Da vil IT Fornebu, visjonsselskapet, miste
mye av sin eksistensberettigelse og bli langsomt avviklet. IT Fornebu Eiendom
vil ta over. Staten vil avhende sine aksjer til private investorer
(eiendomsutviklingsscenariet).
– Scenario 3. Reguleringsspørsmålene
løses i 2005. Staten er aktiv medspiller og visjonen løftes
til hele Oslo-regionen. I et samspill med særlig Bærum
og Oslo kommuner får IT Fornebu en sentral plass både
i IT-utviklingen i regionen og i den internasjonale markedsføringen
av regionen (revitaliseringsscenariet).
Det anbefales en satsing på revitaliseringsscenariet, men
OR ser som nødvendige betingelser at de reguleringsmessige
problemer blir løst på statlig og lokalt nivå og
at de lokale krefter i Oslo-regionen samarbeider om felles satsing
på og profilering av IT-miljøet i hele Oslo-regionen,
med IT Fornebu som en aktiv medspiller. Dersom disse betingelsene
ikke lar seg oppfylle og eiendomsutvikling blir senterets strategi,
anbefaler OR at Regjeringen bør arbeide for at staten trekker
seg som medeier av senteret.
Det er hovedsakelig bare opprettelsen av Simula-senteret
og av IT Fornebu Inkubator AS som kan sies å bidra til
en viss måloppnåelse, slik det fremgår
av rapporten fra OR. Rapporten viser videre til at det nå i realiteten
siktes mot å utvikle en velfungerende næringspark
i Oslo-regionen. Det er tvilsomt om en slik utvikling er i overensstemmelse
med Stortingets intensjoner, det være seg på det
distriktspolitiske eller på det internasjonale plan.
Visjonen for IT- og kunnskapssenteret på Fornebu ble
formulert i desember 1999 og har et 15-års perspektiv.
Dette gjør det noe vanskelig å avgjøre
i hvilken grad konseptet vil kunne lykkes når knapt en
tredjedel av denne perioden er tilbakelagt. Tapet av visjonshøyde
etter at visjon og mål ble definert i Hovedavtalen, må likevel
sies å være betydelig. Spørsmål kan
stilles ved om visjon og mål fremdeles kan anses som relevante,
og om visjonen ikke allerede må anses som forlatt - selv
om styret i IT Fornebu AS hevder det motsatte. Dette reiser også spørsmål
ved om den opprinnelige visjonshøyden fra 1999 lar seg
gjenopprette, og da til hvilken pris, eller om visjon og mål
bør endres for bedre å reflektere dagens realiteter.
En hovedkonklusjon fra den mottatte eksterne
rapporten for OR er at visjonen, og spesielt dens mål,
ikke var helt ut realistiske i utgangspunktet, bl.a. som følge av
at ingen behovsanalyse lå til grunn. Utviklingen etter
stortingsvedtaket 7. mars 2000, så vel på IT Fornebu
som i IT-markedet generelt, har gjort visjonens mål enda
mindre gjennomførbar. Det er Regjeringens oppfatning at
offentlige bevilgninger for å gjenopprette visjonshøyden
ikke vil kunne nå sin hensikt, og at visjonens mål
bør endres for å bli mer realistisk. Regjeringen
tar til etterretning at store deler av visjonen de facto er tapt
og at eierne må ta de praktiske konsekvenser som følger
av behovet for å omformulere visjonen. Stortinget har også bedt
om en vurdering av hvorvidt prosjektets konsept som næringspolitisk virkemiddel
har virket som forutsatt. OR har dokumentert et omfattende tap av
visjonshøyde som, slik Regjeringen ser det, indikerer at
prosjektet og statens medvirkning vanskelig vil kunne karakteriseres
som vellykket næringspolitikk.
Den manglende behovsanalysen før beslutningen
om opprettelse er en hovedårsak til vanskelighetene som IT
Fornebu senere har møtt, og et eksempel på dårlig næringspolitikk.
Regjeringen vil legge vekt på samfunnsøkonomiske
utredninger som en sentral del av beslutningsgrunnlaget før
den tar stilling til ulike alternativer for IT Fornebu fremover.
Oxford Research AS anbefaler blant sine tre
scenarier en satsing på revitaliseringsscenariet. Regjeringen tolker
rapporten fra styret for IT Fornebu AS dithen at også de ønsker
en satsing i retning av revitaliseringsscenariet. Det samme har
Simula-senteret også uttrykt ønske om. Regjeringen
er også av den oppfatning at fokus bør settes
på anbefalingen om et samarbeid med sikte på en
revitalisering av IT Fornebu, men ser ikke dette som nødvendigvis
uforenlig med et eventuelt nedsalg av statens eierinteresser. Statens
medeierskap skal ikke være kritisk for suksess. Det er
samtidig klart at offentlige bevilgninger for å gjenopprette
visjonshøyden ikke er ønskelig. Lokaliseringen
på Fornebu av Simula-senteret har hatt liten betydning
for senterets resultater. Bevilgningene til Simula-senteret vil
derfor ikke gjøres betinget av fortsatt lokalisering der.
En troverdig revitalisering må være basert på partenes
frivillige innsats.
Regjeringen vil invitere alle aktører
som vil kunne bidra til en revitalisering av IT Fornebu til samtaler
om mulighetene til å oppnå en slik målsetting.
Rammene for disse samtalene må være bredere enn
det som angår IT Fornebu alene, dersom konkurransesituasjonen
som senteret befinner seg i, ikke skal bli fordreid. Disse samtalene
vil også kunne avklare hvilke parter som bør inngå i
"de lokale krefter i Oslo-regionen" som omtales i første
avsnitt ovenfor. Regjeringen forventer ingen full avklaring av om
etablering av et slikt IT-kluster i Oslo-regionen vil lykkes før
mot slutten av 2005. Perioden fram til da anses som nødvendig
for å få gitt en revitalisering en realistisk
sjanse.
Som et ledd i gjennomføringen av Regjeringens
plan for en helhetlig innovasjonspolitikk "Fra idé til
verdi", er ti brede innovasjonsprosjekter igangsatt. Ett av disse,
som har fått tittelen "Hovedstadens og regionsentrenes
betydning for regional og nasjonal innovasjon" (heretter kalt hovedstads/regionsenter-prosjektet), legger
vekt på å fremme tiltak - pilot- og demonstrasjonsprosjekter
- som fremmer innovasjon. Hovedstads/regionsenter-prosjektet
og dets pilot- og demonstrasjonsprosjekter gjennomføres
i et nært samarbeid mellom offentlige og private parter,
og vil kunne være en arena som kan stimulere revitaliseringsscenariet.
Hovedstads/regionsenter-prosjektet skal ikke bare omhandle
IT. Det får dermed anledning til å sette hovedstadsregionens
IT-satsing inn i en større innovasjonspolitisk sammenheng
for hele hovedstadsregionen.
Det vil også bli gjennomført
en samfunnsøkonomisk kost/nytte-analyse av scenariet
der staten avhender sine aksjer og trekker seg ut av IT Fornebu.
Regjeringen ser ikke et slikt eventuelt nedsalg som uforenlig med
revitalisering. De to kost/nytte-analysene av revitalisering og
statlig nedsalg vil bli gjennomført parallelt i løpet
av 2005 for å kunne gi et best mulig sammenlignings- og beslutningsgrunnlag
for fremtidige vurderinger.
Det er ikke forutsett endringer i det ansvaret
for statens eierskap i IT-Fornebu-selskapene som er tillagt SIVA.
Det videre arbeidet med konkretisering av revitaliseringsscenariet
som et pilot- eller demonstrasjonsprosjekt organiseres under prosjektet
"Hovedstadens og regionsentrenes betydning for regional og nasjonal innovasjon".
Det er ikke forutsett statlige merutgifter i
forbindelse med en revitalisering av IT Fornebu, og offentlige bevilgninger
for å gjenopprette visjonshøyden i senteret utelukkes.
Vurdering av eventuelle utgifter til videre utbygging/flytting
av infrastruktur (samferdsel, forskning, utdanning med
mer) vil bli foretatt innenfor de vanlige budsjettprioriteringer
på de respektive områder.