1. Stortinget ber Regjeringen
innen utgangen av 2004 fremme forslag om juridisk status for ikke-returnerbare
asylsøkere med endelig avslag, og andre ikke-uttransporterbare
utlendinger som oppholder seg i Norge.
Regjeringens oppfatning er at det forhold at
en asylsøker ikke vil rette seg etter et lovlig fattet
vedtak om å forlate riket, ikke skal belønnes
med varig oppholdstillatelse i Norge. En slik praksis vil undergrave
asylinstituttet og en regulert innvandring. En slik praksis vil også innebære
at Norge gir etter overfor de land som ikke vil respektere sine
internasjonale forpliktelser om å ta tilbake egne borgere.
Når det gjelder juridisk status for øvrig
så åpner allerede i dag utlendingsloven og utlendingsforskriften
for at personer med endelig avslag kan gis midlertidig arbeidstillatelse
frem til vedtaket kan effektueres. Denne hjemmelen brukes i dag,
men med forsiktighet. Dette både fordi det å få en
slik tillatelse kan gi uriktige forventninger om et varig opphold
i Norge og fordi det vil kunne være en hvilepute i forhold
til å bidra og tilrettelegge for sin egen retur.
Spørsmålet om en juridisk
status for personer som ikke kan uttransporteres er for øvrig
drøftet i den nylig fremlagte NOU med forslag til ny utlendingslov.
Lovutvalget konkluderer i sin drøftelse med at de ikke anbefaler å innføre
noen ny hjemmel for den juridiske status i disse sakene, med at
det beste er å opprettholde dagens bestemmelser som gir
mulighet til å gi midlertidig arbeidstillatelse i de tilfeller
der et vedtak ikke kan effektueres til tross for at søkeren
selv har samarbeidet om returen.
Regjeringen jobber i dag aktivt med å gjøre
det enklere å få sendt personer med endelig avslag
tilbake til hjemlandet. Blant annet har Norge de siste årene
intensivert arbeidet med å inngå tilbaketakelsesavtaler.
Dette arbeidet vil på lengre sikt kunne føre til
at personer som per i dag ikke kan sendes ut med tvang, lettere
og raskere vil bli akseptert av hjemlandets myndigheter. Regjeringen mener
at dette er en mer fruktbar måte å arbeid på i
forhold til personer som ikke kan tvangsreturneres enn det å gi
tillatelser til de som ikke samarbeider.
Når det gjelder anmodningen om å fremme
et lovforslag innen utgangen av 2004 så er det, uansett
utfall av Stortingets behandling av forslaget, ikke mulig å ferdigstille
innen utløpet av året.
2. Stortinget ber Regjeringen
sørge for å overføre asylsøkere
med endelig avslag til et ventemottak med adgangsregistrering. Ventemottaket
drives av Politiets Utlendingsenhet.
Representantene foreslår at asylsøkere
med endelig avslag på søknaden som ikke kan tvangsreturneres
av norske myndigheter bør få en juridisk status
med grunnleggende rettigheter. Forslagsstillerne mener et alternativ
kan være å overføre dem med endelig avslag fra
ordinære asylmottak til et ventemottak som drives av Politiets
Utlendingsenhet. I mottaket skal det gis mat og en mindre pengesum
til personlig forbruk, samt at personene skal få en juridisk
status som avklarer deres rettigheter i forhold til helsetjenestene
og andre offentlige tjenester.
Jeg ser det ikke som hensiktsmessig å utrede
denne type mottak på nåværende tidspunkt.
Institutt for Samfunnsforskning og Byggforsk har fått i
oppdrag å evaluere ordningen med bortfall av botilbud for
personer med endelig avslag på asylsøknaden, og
evalueringsrapporten skal være klar i mai 2005. Jeg ønsker å avvente
resultatene fra denne evalueringen og på den bakgrunn vurdere
ev. endringer.
Når det gjelder rettigheter til helsetjenester
og andre offentlige tjenester, er det pasientrettighetsloven og sosialtjenesteloven
m.m. som regulerer hvem som har tilgang til hvilke helse- og sosialtjenester.
I henhold til pasientrettighetsloven har personer med ulovlig opphold
bare rett til øyeblikkelig helsehjelp. Selv om de med endelig
avslag på asylsøknaden får anledning
til å bo i et ventemottak, vil ikke det innebære
at de gis utvidede rettigheter ift. helsetjenester. Behovet for
nødhjelp vil imidlertid opphøre med en slik ordning.
3. Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag med regelverk som øker politiets tillatelse
til å holde på folk som skal bort- eller utvises
fra 24 timer til 72 timer.
Regjeringen har i lengre tid vurdert muligheten
for å utvide fremstillingsfristen i utlendingsloven fra
24 til 72 timer. Et lovforslag om dette ble sendt på høring
i fjor høst. Forslaget innebar at personer som omfattes av
utlendingslovens fengslingsbestemmelser, dvs personer med uklar
identitet og der det foreligger unndragelsesfare i forbindelse med
uttransport, vil kunne holdes i varetekt i inntil 72 timer før
de blir fremstilt for en dommer. Forslaget ville også ha
omfattet personer som er bortvist eller utvist. I høringsuttalelsene
kom det imidlertid frem motforestillinger i forhold til å utvide fremstillingsfristen,
herunder ble det anført at forslaget kunne være
i strid med EMK. Kommunal- og regionaldepartementet vurderer nå høringsuttalelsene
og forholdet til EMK nærmere. Departementet vurderer herunder
hvorvidt det skal gjøres endringer i lovforslaget for å imøtekomme
noe av kritikken som kom i høringen. Et eventuelt forslag
om å utvide fremstillingsfristen vil bli fremmet for Stortinget
i løpet av 2005.
4. Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag i tråd med svensk praksis, hvor det gis
ny saksbehandling og ny vurdering av mulighet for opphold til ikke-uttransporterbare
utlendinger etter en nærmere fastsatt periode.
Alle asylsøkere som har fått
endelig avslag som innebærer at de må forlate
riket, kan i dag på ethvert tidspunkt kreve å få sin
sak vurdert på nytt gjennom en omgjøringsbegjæring.
Etter et lovforslag som ble oversendt Stortinget tidligere i høst
(Odelstingsproposisjon nr. 4), foreslår Regjeringen å gjøre
begrensninger i adgangen til å kreve omgjøring.
Bakgrunnen for dette er at det er svært ressurskrevende
for Utlendingsnemnda å behandle omgjøingsanmodninger.
Ikke sjeldent fremmer samme person med både 3 og 4 omgjøringsbegjæringer,
uten at det er noe nytt i saken. I henhold til forslaget som er
oversendt Stortinget vil en begjæring om omgjøring
for fremtiden kun behandles dersom "det foreligger
omstendigheter som nevnt i lovens § 15 første
ledd, eller særlige sterke menneskelige hensyn eller dersom
omgjøring er nødvendig som følge av internasjonale
forpliktelser Norge er bundet av".
Det er per i dag ikke aktuelt for Regjeringen å innføre en
egen hjemmel etter svensk modell der vedtaket gjøres ugyldig
dersom det ikke er effektuert innen en nærmere angitt periode.
Utgangspunktet er at asylsøkeren selv plikter å rette
seg etter de vedtak som er fattet, og at man ikke belønner
de som trenerer eller ikke respekterer vedtakene med en oppholdstillatelse.
En slik hjemmel vil ikke motivere flere til å reise hjem
frivillig, men vil lett kunne ha motsatt effekt.
I NOU med forslag til ny utlendingslov drøfter
lovutvalget også spørsmålet om å gi
tillatelse til personer som ikke er uttransportert innen en bestemt
periode, herunder drøftes spørsmålet
om å innføre svensk modell. Lovutvalget konkluderer
imidlertid med at en slik modell ikke er ønskelig, og viser
til allmennpreventive hensyn. Utvalget trekker også frem
at de reglene norsk rett allerede har om rimelighetshensyn vil kunne
fange opp de sakene der lang oppholdstid i Norge bør tilsi
at det gis varig tillatelse.
Når det gjelder de faktisk ureturnerbare,
det vil si de som ikke kan returnere seiv om de har samarbeidet
fullt ut i forhold til sin retur, er det allerede i dag åpning
for å gi tillatelse etter lovens § 8 annet ledd
om sterke menneskelige hensyn. Lovutvalget har i NOUen drøftet hvorvidt
det er ønskelig med en egen hjemmel som gir rett til tillatelse
for denne gruppen. De konkluderer imidlertid med at det ikke bør
være noen automatisk rett til dette, men at det er mer
hensiktsmessig å overlate bedømmelsen av de sakene
det her gjelder til konkrete vurderinger i praksis.
5. Stortinget ber Regjeringen
igangsette en praksis med uavhengig gjennomgang av saker for å undersøke hva
som skjer med personer som er blitt sendt tilbake til land med høyt
konfliktnivå, etter endelig avslag på søknad.
Utgangspunktet for Regjeringen er at alle asylsøkere i
dag får en grundig og sikker vurdering av sine asylsøknader.
Når en person får endelig avslag og sendes tilbake
til hjemlandet, skal det derfor ikke være usikkerhet rundt
asylsøkerens beskyttelsesbehov. En oppfølging
og oppsporing av utsendte asylsøkere vil være svært
ressurskrevende og per i dag har Stortinget ikke avsatt midler til
dette.
Det må for øvrig bemerkes
at dersom det skulle tilstøte en person som sendes hjem
noe, uavhengig av om det er tilknyttet vedkommendes asylgrunnlag
eller andre forhold, så blir norske myndigheter som regel gjort
kjent med dette av familie eller andre støttepersoner.
I disse sakene foretar man nærmere undersøkelser rundt
de opplysningene man mottar og vurderer om det foreligger omstendigheter
som gjør at man må ta affære i den konkrete
sak, eller når det gjelder asylpraksis knyttet til det
aktuelle område/den aktuelle gruppe.
Et moment det imidlertid er viktig å være
oppmerksom på er at det kan være en belastning
for asylsøkeren å bli oppsøkt av personer
fra Norge etter at vedkommende har returnert til hjemlandet. Mange
land fører streng kontroll med sine borgere og kartlegger
nøye hvem de har kontakt med eller blir oppsøkt
av. Asylsøkeren kan derfor risikere reaksjoner dersom bakgrunnen
for den norske henvendelsen blir kjent.