Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og
Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun
Sæle og Ruth Stenersen, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild
Meltveit Kleppa, viser til Innst. S. nr. 185 (2004-2005)
jf. St.meld. nr. 49 (2003-2004) der forslagene er drøftet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at komiteens behandling av forslaget er et godt
eksempel på manglende politisk handlingskraft og underbygger
den stadig økende politikerforakten. Gjennom ca. 15 000
ord fører man en overfladisk dialog, hvor utfallet er gitt
på forhånd og hvor sakens kjerne totalt sett blir
omgått.
Komiteen viser til
at bruken av ulike former for tildekking av kroppen debatteres i
mange land i Europa. Frankrike har nylig vedtatt en lov som
forbyr skoleelever å bære symboler og klesdrakter
som markerer en persons religion på en "iøynefallende"
måte. Debatten i Norge har delvis kommet som et resultat
av dette vedtaket, men skyldes også enkelthendelser hvor det
har vært konflikter knyttet til bruk av hijab på arbeidsplassen
(A-møbler) og på håndballbanen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener
at forbud mot såkalte "iøynefallende" religiøse
symboler ikke er veien å gå.
Komiteen mener at
kjernepunktet er i hvilken grad bruken av sløret i Norge
er å anse som frivillig av de kvinner som bruker slør.
Sløret kan ha ulik symbolikk, i tillegg til den religiøse
betydning. Det er ikke gitt at sløret per definisjon betyr
kvinneundertrykking. Noen kvinner opplever et kulturelt og religiøst
press om tildekking, mens flere muslimer bruker sløret
som et politisk og religiøst uttrykk. Sløret kan
også brukes i forhandlinger med foreldregenerasjonen, hvor
bruk av slør innbefatter større bevegelsesfrihet
for unge jenter. Man kommer likevel ikke bort fra at sløret
i islam handler om påbud i Koranen om at muslimer skal
kle seg sømmelig. Sløret er imidlertid ikke påbudt,
men står sterkt i deler av islamsk tradisjon.
Komiteen viser til at slørets
eller hijabs funksjon er at man bare skal vise hva som kan være
synlig i anstendighetens navn. Dette handler altså mye
om seksualitet. Nettopp derfor er det viktig å skille mellom voksne
kvinner og barn. Komiteen mener at voksne kvinner
selv må bestemme om de vil vise identitet og religiøs
tilknytning. Barn må derimot beskyttes fra å bli fortolket
inn i en seksualisert ramme.
Komiteen påpeker videre
at på grunn av skolens pedagogiske grunnlag, hvor samspill
og kommunikasjon mellom lærere og elever står
svært sentralt, vil påkledning som skjuler hele
eller deler av ansiktet, f.eks. burka, chador og niqab, vanskeliggjøre
skolens oppdrag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, mener
at grunnlaget ikke er til stede for å endre dagens lovregulering
i tråd med forslagsstillernes ønske. Det forutsettes
imidlertid at alle barn deltar i hele bredden av skolens aktivitetstilbud
forankret i læreplanen. Derfor bør skolene av
pedagogiske grunner ha mulighet til å forby burka og heldekkende
niqab. Men framfor å bidra til en polarisert skyttergravsdebatt for
eller mot et lovforbud, bør fokuset rettes inn mot andre
tiltak som kan fremme integrering og oppslutning om humanistiske
og demokratiske idealer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at omfanget av hijab i småskolen må følges nøye.
Hvis stadig flere jenter i småskolen
begynner å bruke hijab, mener disse medlemmer at
det er grunn til å vurdere tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve at forslaget om et eventuelt hijab-forbud kun var tiltenkt å gjelde
for skoleelever frem til ungdomsskolen. Komiteens gjennomgang av eksisterende
lovverk er derfor en total avsporing i denne sammenheng. Denne saken
stiller etter disse medlemmers syn et svært
enkelt spørsmål om vi skal gi små barn
og ungdom et vern mot å bli påtvunget plagg som
virker stigmatiserende og som hindrer integrering.
Det kan etter disse medlemmers syn
neppe være tvil om at mange innvandrerungdommer føler
et press til å benytte hijab. Disse medlemmer er
derfor overrasket over at de partiene som oftest har støttet Fremskrittspartiet
i sin kamp for å beskytte dem som ikke har evne eller mulighet
til å beskytte seg selv, i denne saken opptrer passivt. Disse
medlemmer er redd for at dette skyldes frykt for å ta
tak i saker som ikke blir velsignet av alle innvandrererorganisasjoner.
Disse medlemmer ser at komiteen
ikke er villig til å ta de nødvendige skritt for å beskytte
unge innvandrerjenter, men kun signaliserer støtte til
et forbud mot burka og heldekkende niqab. Disse medlemmer mener
at dette ikke er tilstrekkelig, men håper likevel at det
kan være et signal om at Norge ikke aksepterer at unge
innvandrer jenter utsettes for denne typen undertrykkelse. På denne
bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om forbud mot bruk av burka og heldekkende niqab i grunnskolen."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å forby bruk av plagg som kan virke stigmatiserende, inviterer
til diskriminering og/eller som hindrer etniske og religiøse
minoritetsgrupperingers inkludering i det norske samfunn."
Disse medlemmer er enige i at
hijab-spørsmålet kun utgjør en liten
del av den store integreringsdebatten og at et eventuelt lovforbud
kun må være en del av en større strategi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at mange
religiøse tradisjoner har bruk av en bestemt kleskode som
en del av sin religiøse praksis. Dette gjelder også religiøse
tradisjoner som har vært utbredt i Norge lenge. Flertallet går
imot enhver form for tvang, men viser til at det er en del av foreldreretten å velge å oppdra
sine barn etter sitt eget livssyn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at et forbud mot slør kan føre til en oppblomstring
av private religiøse skoler, som igjen vil føre
til segregering.
Komiteen vil sikre en sterk offentlig
grunnskole, der alle barn har de samme rettigheter og plikter, og
der barna lærer å bli selvstendige, reflekterende
mennesker. Alle barn har rett til muligheten til å lære
seg å ta egne valg.
Komiteen vil påpeke
at skolen har en viktig oppdragende funksjon og må derfor
klart formidle at det er uakseptabelt at barn fratas mulighetene
til å delta på alle skolens aktiviteter så som
svømming, leirskole og klassefester.
Komiteen viser til sine respektive
partiers merknader i Innst. O. nr. 1 (2004-2005) om friskoleloven.
Komiteen mener det er en forutsetning å mestre norsk
for å skape seg en framtid i Norge. Alle barn født og
oppvokst i Norge bør kunne snakke norsk før de starter
på skolen. Barn med minoritetsspråklig bakgrunn
er sterkt underrepresentert i barnehagene, og de tilbringer kortere
tid der. Billigere barnehageplass er et virkemiddel for å rekruttere
flere minoritetsspråklige barn.
Komiteen er positiv til alternative
arenaer for språkopplæring, slik som språklekestuer
for barn som ikke går i barnehagen.
Komiteen mener at en betingelse
for god læring også er et læringsmiljø som
inspirerer og motiverer til innsats. Lærernes og skoleledelsens
kompetanse i å håndtere mobbing, diskriminering
og rasisme må styrkes.
Komiteen viser til at foreldre
med etnisk norsk bakgrunn må være seg sitt ansvar
bevisst ved å inkludere alle. Foreldre med innvandrerbakgrunn
må ta et større ansvar for å delta aktivt
for å bidra til integrering. Skolen må si klart
fra at det forventes at foreldre deltar på foreldremøter.
Det bør forutsettes at alle barn deltar i hele bredden
av skolens aktivitetstilbud forankret i læreplanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartivil
gå inn for å etablere tilbud om gratis kjernetid
i barnehagene for 4- og 5-åringer i områder med
mange minoritetsspråklige barn. Gratis kjernetid i barnehagen
må være et tilbud som inkluderer etnisk norske,
så vel som minoritetsspråklige barn.
Disse medlemmerviser
til forslag om dette i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 49 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
som mål at alle barn skal tilbys gratis kjernetid i barnehagen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens egen evaluering
av kontantstøtten viser at innvandrerfamilier er overrepresentert
blant brukerne av kontantstøtten. Flertallet vil
på grunnlag av dette hevde at kontantstøtten kan
bidra til mindre kontakt med norske miljøer og dermed være
en hindring for tidlig språkutvikling.
Flertallet ser på sosial
bakgrunn som den viktigste enkeltfaktoren for å forklare
karakternivå og gjennomføringsevne i skolen. Sosial
bakgrunn betyr mer enn om en har innvandrerbakgrunn, men det er
viktig å stoppe dagens fremvekst av sosiale skiller som
følge av etnisitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at heldagsskolen vil
være et gode for alle, men er spesielt viktig for elever
fra vanskeligstilte familier, enten de er minoritetsspråklige
eller etnisk norske. En utvidet skoledag som inkluderer leksehjelp,
tilgang til bibliotek og teknisk utstyr vil kunne medvirke til å jevne
ut dagens forskjeller. Samtidig er det også grunn til å se
nærmere på hvorvidt den flerkulturelle virkelighet
gjenspeiles i læreplaner og læremidler.
Komiteen viser til
at både kontantstøtten og generelle skolepolitiske
argumenter er drøftet i forbindelse med andre saker. Komiteen viser
til sine partiers respektive merknader i Innst. S. nr. 268 (2003-2004) Kultur
for læring og Innst. O. nr. 88 (2003-2004).
For øvrig viser komiteens
medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti til
vedlagte brev fra kommunal- og regionalministeren, datert 4. november
2004.
Komiteen mener at
det av hensyn til barna og av integrasjonsmessige årsaker
er viktig at barnet kommer til landet så tidlig som råd,
og tilbringer så stor del av oppveksten sin her som mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det må være
balanse mellom foreldrenes valgfrihet og barnas framtidsmuligheter. Rett
til utdanning følges av en plikt til å gi barna
opplæring. Løsningen ligger ikke i å bygge
norske skoler i utlandet, men å unngå at barna
tilbringer hele eller store deler av sin oppvekst i foreldrenes
opprinnelige hjemland, dersom de skal leve sitt voksne liv i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet vil på denne bakgrunn be
Regjeringen vurdere endringer i utlendingsloven.
Komiteen viser til
rapporten fra Kommunal- og regionaldepartementet om barn på skole
i utlandet og foreldrenes rett til å bestemme over sine
barn og hvor de skal gå på skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er avgjørende at man tar tak i problemstillingen rundt
minoritetselever som sendes ut av Norge for å gå på skole
nå. Hvis man ikke gjør dette, vil man etter disse
medlemmers syn heve inngangsterskelen for denne gruppen
inn i arbeidslivet. Disse medlemmer er av den oppfatning
at foreldreansvaret må komme frem i sterkere grad gjennom tøffere
krav i blant annet barneloven. Disse medlemmer finner
det uakseptabelt at enkelte foreldre bevisst setter egne barn i
en håpløs integreringssituasjon, på bakgrunn
av egeninteresser som blant annet ønske om å videreformidle
kultur og religion. Dette hensynet kan etter disse medlemmers syn
løses på andre og mer hensiktsmessige måter.
Disse medlemmer vil videre understreke
at kombinert med et strengere foreldreansvar, bør det innføres økonomiske
sanksjoner når barn tas ut av skolen med den hensikt å flytte
dem til områder utenfor EØS. Sanksjonene kan for
eksempel være reduksjon i barnetrygd, sosialstønad
eller kontantstøtten. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å innføre økonomiske sanksjoner
for personer som tar barna ut av norsk skole og flytter dem utenfor
EØS- området."
Disse medlemmer vil videre understreke
at Fremskrittspartiet har vært sterk motstander av særordninger
for minoritetselever i norsk skole. Disse medlemmer erkjenner
at det spesielt i storbyene finnes store kulturelle forskjeller
mellom skoleelevene, men mener at dette ikke er et godt grunnlag
for å etablere særordninger. Særordninger
har en tendens til å skape motsetninger, der hvor samarbeid
burde stå i sentrum samtidig som det senker listen for
andre som føler at deres gruppe trenger spesiell behandling. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng vise til at f.eks. Islams.no, en Internett-side
som er støttet av den Islamske Formasjonsforeningen, ønsker
en stadig mer segregert undervisning. Dette er noe disse
medlemmer vil ta sterk avstand fra. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag.
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en handlingsplan om hvordan man kan forhindre etablering
av særordninger i norsk grunnskole."
Disse medlemmer støtter
forslagene som er fremmet i Dokument nr. 8:93 (2004-2005) og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om:
a) Styrking
av norskopplæringen av minoritetselever, samt fremme forslag
for å hindre at minoritetselever sendes ut av Norge for å gå på skole
i foresattes opprinnelige hjemland. Foreldreansvaret må vurderes
i denne sammenheng.
b) Vurdere konsekvensene av forskjellige
krav om særordninger for innvandrere i Norge, med særlig vekt
på slike krav i skolen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det
i utgangspunktet ikke er ulovlig å sende barna til utlandet
for å gå på skole og oppfostres av andre.
Det er heller ikke negativt at barn oppholder seg i utlandet i perioder,
hvis de gis en kvalitativt god utdanning. Det er også forståelig
at foresatte med innvandrerbakgrunn ønsker å styrke
relasjoner til gjenværende familie og opprinnelsesland.
Det tilfører oss kulturell kapital, kreativitet og nye
tankemønstre.
Komiteen viser til
at det er blitt et problem at barn med minoritetsspråklig
bakgrunn tas ut av skolen for kortere eller lengre perioder av skoleåret.
Det kan være barn som i utgangspunktet har behov for ekstraundervisning
eller går i såkalte alfa-klasser (for analfabeter). Mange
lærere uttrykker bekymring for utviklingen. Det er imidlertid
også viktig å påpeke at mange inn-vandrerforeldre
tar avstand fra praksisen med å sende sine barn til hjemlandet.
Komiteen er imidlertid bekymret
for en utvikling hvor barn sendes tilbake til foreldrenes hjemland
for så å returnere til Norge. Det er en forutsetning å mestre norsk
for å skape seg en framtid i Norge. Norsk læres utvilsomt
best i Norge. Språk, sosiale koder og samfunnsforståelse
læres også utenom skoletiden.
Komiteen viser til atdet eksisterer lite dokumentasjon knyttet
til omfanget av denne praksisen. Det eksisterer også svært
lite dokumentasjon knyttet til hvilke konsekvenser praksisen har.
Uavhengig av det eksakte antall, er det et velkjent fenomen blant
noen etniske grupper. Komiteen mener derfor at det
er viktig at vi får et bedre kunnskapsgrunnlag på området.
Komiteenmener
at det bør iverksettes en rekke tiltak for å bremse
en utvikling hvor flere barn sendes til foreldrenes opprinnelige
hjemland. Komiteentror ikke
at løsningen ligger i en ensidig fokusering på straffetiltak,
men i en kombinasjon av dialog, grenser og sanksjoner. Komiteen viser
til at foreldre med innvandrerbakgrunn i like høy grad
som resten av befolkningen ønsker sine barn det beste.
Foreldre må bevisstgjøres på de negative
virkningene mange års utenlandsopphold kan ha for barnas
fremtidsmuligheter i Norge. Språk læres ikke bare
i skoletiden. Like viktig er den læringen som skjer gjennom
lek, idrett, skoleturer og bursdager. Foreldre må derfor
oppmuntres til å la sine barn delta i slike aktiviteter.
Komiteen mener at barnetrygden
må stoppes ved ulovlig langtidsfravær og at politianmeldelser
skal brukes aktivt ved uteblivelse fra undervisningen.
Samtidig mener komiteen at det
må etableres systemer som gjør at det kan dokumenteres
bedre hvor mange barn som til enhver tid oppholder seg i utlandet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kontantstøtten hindrer integrering i Norge,
også ved at det har blitt økonomisk lettere å dra
tilbake til hjemlandet for lengre perioder.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at eksistensen
av en god offentlig skole krever at skolene håndterer den økte religiøse
og flerkulturelle bakgrunnen i elevmassen på en god måte. Dette
flertallet mener dette forutsetter en langt bredere tilnærming
enn en handlingsplan mot særordninger i norsk grunnskole,
slik som foreslått av Fremskrittspartiet.
Komiteen viser til
at arbeidstakers rett til å bruke religiøst hodeplagg
i arbeidstiden ikke er uttrykkelig regulert i norsk lov, men følger
likevel klart etter en tolkning av både bestemmelser i
arbeidsmiljøloven og likestillingsloven og ny lov om forbud
mot diskriminering, samt regler om forvaltningens myndighetsutøvelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at arbeidsmiljøloven § 54b setter
et forbud mot forskjellsbehandling ved ansettelse som følge
av blant annet etnisk opprinnelse. I forarbeidene til bestemmelsen
fremgår det uttrykkelig at det anses som overtredelse av
forbudet dersom en person ikke ansettes fordi personen ønsker å benytte
f.eks. hijab. I forlengelsen av forbudet i § 54b, er det
også klart at det ikke foreligger saklig grunn til å si
opp en arbeidstaker jf. arbeidsmiljølovens § 60
nr. 1, fordi arbeidstaker benytter religiøst hodeplagg
på arbeidet.
Flertallet mener at ny lov om forbud
mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v.
(jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) fra 1. januar 2006)) gir et forsterket vern
mot diskriminering.
Komiteen viser videre
til likestillingslovens § 3 som forbyr direkte og indirekte
forskjellsbehandling av menn og kvinner. Klagenemnda for likestilling
har fastslått at et arbeidsreglement som forbød
bruk av hodeplagg, var i strid med loven § 3. Et slikt
forbud vil i hovedsak ramme muslimske kvinner som benytter hijab.
Klagenemnda la vesentlig vekt på at forbudet ikke var nødvendig
for å ivareta estetiske, praktiske eller sikkerhetsmessige
hensyn, og at det var mulig å lage et religiøst
hodeplagg som inngikk som en del av uniformen og som ivaretok arbeidsgivers
interesser.
Komiteen ser atbalansegangen
mellom hensynet til personlig religions- og ytringsfrihet og behovet
for å beskytte grupper mot diskriminering og undertrykking i
religionens navn må være avgjørende.
En rigorøs tolkning med strenge påbud om tildekking
kan virke undertrykkende på kvinner og komme på kant
med generelle prinsipper i FNs menneskerettighetserklæring,
som også Norge har sluttet seg til. Det gjelder spesielt
artikkel 2, som fastslår at alle har samme rettigheter,
uansett rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller
annen oppfatning. Samtidig vil et lovforbud kunne komme i konflikt
med erklæringen (artikkel 18 og 19) om at alle har rett
til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, til menings- og ytringsfrihet. Komiteenmener derfor at hovedmålet må være å styrke
det enkelte individs rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til forslaget om å styrke arbeidsgiverens styringsrett
i forhold til uniform og bekledning. Disse medlemmer er
av den oppfatning at arbeidsgivere bør ha en betydelig
kontroll over arbeidsuniformen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en styrking av arbeidsgivers styringsrett vedrørende
krav til uniform og bekledning."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslår
at Dokument nr. 8:43 (2004-2005) vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslagene som disse medlemmer har fremmet foran
i innstillingen.