Verdens befolkning var i 2003 på om
lag 6,3 mrd. og befolkningen øker med 1,2 pst. årlig.
Mer enn én mrd. mennesker har fisk som sin viktigste proteinkilde. Gjennomsnittlig
konsum per person på verdensbasis har økt fra
9,4 kg i 1963 til rundt 16 kg i 2001, dvs. med nesten 70 pst. Det
er antydet at konsumet av sjømat på global basis
kan komme til å øke til mellom 19 og 21 kg per
person (rundt vekt) innen 2030 (FAO).
EU-markedet er det viktigste markedet for norsk
fisk og fiskeprodukter. I tillegg øker eksporten til Russland sterkt.
For norske sjømatprodusenter antas det også å ligge
et betydelig uutnyttet potensial i hjemmemarkedet.
Mulighetene i marin sektor vil henge sammen
med troverdighet på områder som miljøfokus,
bærekraftig forvaltning, kvalitet og etisk standard. Dette
må være basert på vitenskapelig dokumentasjon
og sporbarhet. Et slikt miljøfokus vil styrke norsk fiskeri-
og havbruksnæring i den internasjonale konkurransen.
Innenfor verdikjeden for fiske og fangst ligger
det omfattende muligheter til høyere langsiktig verdiskaping
gjennom bedre strukturtilpasninger og sterkere fokus på kvalitet
både i flåte og landindustri. Det er spesielt
viktig at biproduktene tas vare på. Gjennom markedsarbeid,
merkevarebygging, dynamisk produktutvikling, utnytting av nærmarkeder
for ferskfisk og ytterligere automatisering ligger det et potensial
for å øke verdiskapingen og bearbeidingsgraden
i Norge.
Det ligger videre store muligheter i utvikling
av oppdrettsarter som kveite, steinbit, skjell og kråkeboller m.m.
Havbeite, dvs. mer ekstensive former for oppdrett, er i oppstartsfasen.
Foreløpig vurderes hummer og stort kamskjell som de mest
aktuelle artene i havbeite.
I verdikjeden for oppdrett av laks og ørret
ligger det også fremdeles betydelige muligheter for økt
verdiskaping. Mulighetene ligger i bedre utnyttelse av markedsmulighetene,
høyere grad av bearbeiding i Norge, produktutvikling og
fortsatt fokus på faktorer som reduserer kostnader.
Bioteknologi er et område i sterk vekst.
De fleste land som satser på bioteknologi har konsentrert
seg om produkter i tilknytning til for eksempel legemiddelindustrien.
Marin bioteknologi har imidlertid ikke fått noe særskilt
fokus i disse satsingene og dette åpner et mulighetsrom
for en marin kunnskapsnasjon som Norge. Gjennom en målrettet
satsing på marin bioteknologi har Norge muligheten til å få et
forsprang og danne grunnlaget for en kunnskapsbasert regionalt forankret
fremtidsnæring i Norge.
Reiseliv generelt og ikke minst kystturisme
basert på kultur og naturopplevelser antas å ha
et betydelig vekstpotensial. I løpet av 1990-tallet har
fisketurisme vokst frem til å bli en viktig del av det
norske reiselivsmarkedet. Antall turister som kom til Norge i 2000
i forbindelse med fritidsfiske er anslått til omlag 224 000,
med en beregnet årlig vekst på om lag 35 000 personer.
Komiteen er enig i at potensialet
for videre vekst i marin sektor er stort og at mulighetene er mange,
men for å kunne utnytte dette potensialet må det
satses mer på forskning og utvikling både for å bedre
utnyttelsen av råstoffet og for å gi markedet
det som etterspørres.
Komiteen mener at en viktig forutsetning
for å nå disse målene er at samspillet
mellom råvareleverandørene og foredlingsindustrien
fungerer best mulig.
Komiteen viser til at den marine
næringen er spredt langs hele kysten og at aktiviteten
er viktig for å videreføre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
Fiskeri- og havbruksnæringen hadde en eksportvekst på om
lag 300 pst. fra slutten av 80-tallet til slutten av 90-tallet.
Det forventes at det globale matforbruket fordobles de
neste 20 årene. Med en forventet vekst i sjømatens
andel av matkonsumet, vil markedsmulighetene for norsk fiskerinæring økes
betydelig i årene framover. Begrensningene i ressursene
av villfisk gir særlige muligheter for vekst innen havbruk.
Norge ligger fremst i verden i utvikling av sjøbasert havbruk.
I tillegg er markedsmulighetene for marin bioteknologi raskt voksende.
Komiteen ser det som et mål
at Norge i framtida skal være verdens fremste sjømatnasjon,
noe som forutsetter en vesentlig sterkere og mer strategisk satsing i
utvikling av sektoren.
Komiteen viser til at flere bestander
av sjøpattedyr i norske farvann nå er meget robuste
og trenger økt beskatning. I forbindelse med behandling
av St.meld. nr. 27 (2003-2004) om Norsk sjøpattedyrpolitikk gjorde
Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringa snarast råd auke
det årlege uttaket av vågekval vesentlig i høve
til dagens nivå, og i tråd med tilrådningar
frå norske forskarar".
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, er ikke tilfreds med oppfølgingen
av dette vedtaket, og mener at mer må gjøres for å øke
uttaket, slik Stortingets vedtak legger opp til.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det tidligere år har
vært vanskelig å ta hele vågehvalkvoten. Disse medlemmer er
fornøyd med at Regjeringen har lagt til rette for en smidigere
gjennomføring av årets fangst.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader i St.meld. nr. 27 (2003-2004) om Norsk sjøpattedyrpolitikk. Desse medlemene meiner
at Stortinget på eigna vis skal involverast og høyrast
i forkant av kvotefastesetjingar både for artar Noreg forvaltar
saman med andre land og for artar Noreg einsidig fastset kvotane
for. Slik kan ein sikre at forvaltninga er i samsvar mellom dei
mål og intensjonane Stortinget trekker opp.
Komiteen viser også til
de store problemene som er langs kysten på grunn av for
stor bestand av kystsel, og mener at mer må gjøres
for å få økt uttaket - jf. Stortingets
behandling av Dokument nr. 8:65 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfredse med at støtten
til fangst av kystesel er økt og at støtten bl.a.
omfatter produktutvikling. Disse medlemmer mener
at effekten av de iverksatte tiltak bør vurderes før
flere tiltak innføres.
Komiteen synes det
er positivt at det drives forskning på utnyttelsen
av produktene fra sjøpattedyr, men tror det må satses
langt mer på utnyttelse og salg av disse høyverdige
produktene enn det som er tilfellet i dag.
Komiteen ser på turisme
og reiseliv som et meget viktig bidrag til sysselsetting og bosetting
i kystdistriktene. Næringen omfatter et mangfold av transport, overnatting,
servering, formidling og attraksjoner. Reiselivsnæringen
er Norges tredje største eksportnæring etter petroleumsnæringen
og fiskerinæringen. Utlendinger kjøper årlig
norske reiselivstjenester for rundt 23 mrd. kroner, mens nordmenn årlig
kjøper norske reiselivstjenester for rundt 33 mrd. kroner.
Næringen sysselsetter rundt 150 000 personer. Den største
delen av verdiskapingen i denne næringen skjer i byene
knyttet til messer, konferanser og forretningsvirksomhet, men relativt
sett betyr imidlertid næringen betydelig mer for sysselsetting
og bosetting i distriktene.
Komiteen er enig i at reiseliv
generelt og ikke minst kystturisme basert på kultur og
naturopplevelser, kan ha et betydelig vekstpotensial. Dette betinger
imidlertid at næringen og myndighetene sammen utvikler en
målrettet nasjonal reiselivsstrategi som følges
opp. Derfor må reiselivsnæringen gjøres
til et nasjonalt satsingsområde.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at en levende
kyst forutsetter at bygdene er livskraftige og at kulturlandskapet ivaretas.
For Hurtigruten og cruisetrafikken langs kysten er det helt avgjørende
at reisen skjer langs en kyst med aktivitet og bosetting. Derfor
er det så viktig at både fiskeri- og landbruksnæringene
holdes i hevd med gode og trygge arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil fremheve marin sektors store
verdiskapingspotensial. For å øke verdiskapingen
må marin bioteknologi videreutvikles, flere oppdrettsarter
må kommersialiseres og eksisterende næringer som
tradisjonelt fiskeri, foredlingsindustri og havbruk må utvikles
for å møte den globale konkurransesituasjonen. Disse
medlemmer mener marin sektors rammevilkår i større
grad må få et markedfokus som anbefalt i meldingen.
Disse medlemmerser
at forskning og utvikling er viktig for at Norge skal nå de
ambisiøse målene for de marine næringene. Disse
medlemmer er derfor opptatt av at den samlede forskningsinnsatsen
til de marine næringene styrkes. Disse medlemmer er opptatt
av at den forskning som gjøres blir gjort på en mest
mulig målrettet måte i samhandling med næringen.