11.1 Sammendrag

Pensjonskommisjonen utredet ikke konsekvensene av sine forslag for uføre- og etterlattepensjon, og viste til at dette må håndteres i det videre arbeidet.

Uførepensjonen beregnes i dag på samme måte som alderspensjonen, og med framtidig opptjening av rettigheter fra uføretidspunktet til 67 år. Tidsbegrenset uførestønad beregnes derimot ikke som pensjonene i folketrygden, men utgjør 66 pst. av inntekt det nærmest foregående året eller gjennomsnittet av de tre foregående årene opp til 6 G. Minste stønad er 1,8 G, som i dag tilsvarer 105 800 kroner.

Pensjon til gjenlevende ektefelle under 67 år skal sikre inntekt når ektefellen dør dersom den gjenlevende ikke er i stand til å forsørge seg selv. Pensjonen beregnes på grunnlag av avdødes opptjening og avkortes i forhold til faktisk eller forventet inntekt over et fribeløp. Det gis også på visse vilkår avledet tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle med egen alders- eller uførepensjon. Når én eller begge foreldre er døde, gis det barnepensjon til fylte 18 år (i visse tilfeller til 20 år).

Målsettingen om at uførepensjonsordningen skal sikre et verdig livsopphold til personer som pga. uførhet ikke kan få en akseptabel inntekt, må videreføres også i et nytt pensjonssystem. Det må imidlertid avklares om beregningsreglene for uførepensjonen fortsatt skal følge systemet for alderspensjon, eller løsrives og følge prinsippene for tidsbegrenset uførestønad og andre korttidsytelser i folketrygden. Et annet sentralt spørsmål er hvordan alderspensjonen skal utmåles for personer som har mottatt uførepensjon.

Den grunnleggende utfordringen er imidlertid forholdet mellom uførepensjon og fleksibel alderspensjon. Den årlige alderspensjonen som for eksempel kan tas ut fra 62 år, vil bli betydelig lavere enn om man tar ut pensjonen fra 67 år, mens uførepensjon ikke vil ha tilsvarende avkorting. Dette kan øke presset på uførepensjonsordningen. Insentivene i den fleksible alderspensjonen kan bli svekket dersom man ikke har etablert gode mekanismer som begrenser uførepensjonsordningen til dem som er reelt uføre.

Det legges til grunn at stønadsordningene ved uførhet bør utredes i det videre arbeidet. Regjeringen vil sette ned et utvalg for å utrede framtidens uføreordninger. Utvalget nedsettes etter at Stortinget har behandlet pensjonsmeldingen. Utvalget skal kartlegge problemområder og gi forslag til endringer i dagens stønadsordninger ved uførhet for å finne fram til ordninger som kan fungere ved siden av et nytt framtidig alderspensjonssystem i folketrygden. Videre skal utvalget gi forslag til hvordan uførepensjonen skal utmåles og hvordan alderspensjonen skal utmåles for personer som har mottatt uførepensjon.

Regjeringen ønsker å videreføre ordningene med folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefeller og barn, og vil komme tilbake til Stortinget med forslag til teknisk tilpassing av ytelsene til etterlatte til et nytt framtidig alderspensjonssystem i folketrygden.

11.2 Komiteens merknader

Pensjonskommisjonen utredet ikke konsekvensene av sine forslag for uføre- og etterlattepensjon. Det har heller ikke Regjeringen gjort. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at uførepensjoneringsordningen skal videreføres for personer som ikke kan arbeide pga. uførhet, slik at de sikres et verdig livsopphold. Flertallet viser imidlertid til at det er flere forhold som må avklares i det videre arbeid med et nytt pensjonssystem og viser til at det er grunnleggende utfordringer i skjæringspunktet mellom uførepensjon og fleksibel alderspensjon, og er enig med Regjeringen i at det nedsettes et utvalg for å utrede fremtidens uføreordninger.

Flertallet viser til at uføretrygden også i den nye ordningen skal justeres i takt med lønnsveksten.

Flertallet viser til at berettigelsen av en etterlattepensjon i folketrygden vil være avhengig av om alderspensjonen i framtiden vil bli samordnet mellom ektefeller/samboere/partnere eller ikke. Dette spørsmålet må derfor utredes videre etter at Stortinget har tatt stilling til ny opptjeningsmodell i folketrygdens alderspensjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at folketrygdens uførepensjonsordning foreslås utredet nærmere av et eget utvalg.

Disse medlemmer mener aten gjennomgang av uføretrygdingen må inneholde tiltak for å sikre at uføretrygding kun benyttes for mennesker som er reelt uføre, og ikke - som i dag - som et ledd i sluttpakker ved tidligpensjonering. Samtidig som uførepensjonsordningen revideres, bør utvalget drøfte innsparingspotensialet innenfor sykepengeordningen og dagpengeordningen.

Disse medlemmer vil på ingen måte søke å ramme genuint uføre, syke og arbeidsledige, men det må settes søkelys på tiltak for å hindre misbruk og overbruk av disse ordningene.

Disse medlemmer mener at utvalgets mandat må inneholde en målsetting om at folketrygden konsentreres om å være et pensjonssystem, slik at andre sosialt begrunnede ordninger skilles ut og belastes kapitler i det ordinære statsbudsjettet.

Disse medlemmer vil peke på at et system som legger opp til frivillig avgang ved 62 år med reduserte ytelser, kan føre til press på uførepensjonsordningen, rett og slett fordi denne ytelsen vil kunne fremstå som bedre enn å gå av med redusert pensjon ved 62 år. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere også dette spørsmålet i forbindelse med videre utredninger.