2.1 Sammendrag

Det økonomiske opplegget for 2006 innebærer fortsatt realvekst i kommunesektorens inntekter. Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 2 og 3 mrd. kroner i 2006.

Innenfor veksten i de samlede inntektene vil det blant annet ligge midler til barnehagesektoren, opptrappingsplanen for psykiatri, nye læremidler i grunnskolen og frie inntekter. I statsbudsjettet for 2006 vil en legge fram konkrete bevilgningsforslag knyttet til disse formålene. I 2006 vil oppstartingstilskuddene innen handlingsplanen for eldreomsorg trappes ned med vel 1 mrd. kroner. Dersom en ser bort fra avviklingen av oppstartingstilskuddene, vil inntektsveksten i 2006 være vel 1 mrd. kroner høyere enn det foreslåtte vekstintervallet.

Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 1,3 og 2,3 mrd. kroner kommer som frie inntekter. Deler av vekstintervallet vil være kompensasjon for merutgifter til nye læremidler i grunnskolen i forbindelse med Kunnskapsløftet.

Den anslåtte veksten i kommunesektorens samlede og frie inntekter vil dekke økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen, i tillegg til økte utgifter til satsingsområder som barnehager, psykiatri og Kunnskapsløftet. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått at kommunesektoren vil få økte utgifter som følge av befolkningsvekst og endringer i alderssammensetningen på om lag 1,3 mrd. kroner i 2006. Av dette gjelder om lag 900 mill. kroner fylkeskommunene, i første rekke knyttet til den sterke veksten i antallet 16 -18 åringer. På denne bakgrunn legges det opp til at fylkeskommunene får en noe sterkere relativ vekst i de frie inntektene enn kommunene.

De kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Det legges opp til at nivået på skattøren fastsettes slik at skatteinntektene utgjør 50 pst. av kommunesektorens samlede inntekter.

Som ledd i planen for innlemming av øremerkede tilskudd, foreslås det innlemmet øremerkede tilskudd på i alt om lag 57 mill. kroner i kommunesektorens frie inntekter i 2006. Disse midlene inngår ikke i veksten i de frie inntektene, men vil øke andelen frie inntekter innenfor den totale inntektsramme (se kapittel 5).

2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til fordelingen av frie inntekter mellom kommuner og fylkeskommuner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har som målsetting at kommunesektoren skal være styrt av et aktivt og engasjert lokaldemokrati med fornøyde ansatte som yter tjenester av god kvalitet til fornøyde innbyggere. For å nå dette målet mener flertallet at det må være samsvar mellom de oppgaver kommunene skal utføre, og de økonomiske ressurser de har til rådighet. Flertallet mener at dette ikke er situasjonen i dag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer at det er en klar forskjell på den politikken som disse partiene står for, og den politikken som Regjeringen fører. Dette flertallet mener at kommunesektoren må settes i stand til å levere gode tjenester til innbyggerne. Regjeringen, derimot, prioriterer skattelettelser til de rikeste i samfunnet.

Dette flertallet viser til at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige velferden. Av den grunn må kommunesektoren ha økonomiske rammer som gjør den i stand til å tilby de tjenestene som innbyggerne har behov for. Dette flertallet mener at det må være en prioritert oppgave å gi kommuner og fylkeskommuner rammevilkår som setter dem i stand til å gi gode velferdstilbud.

Dette flertallet viser til at kommunene og fylkeskommunene spiller en avgjørende rolle for innbyggernes hverdag. Derfor mener dette flertallet at oppgaveløsninger i offentlig sektor fortsatt må underlegges lokal og regional demokratisk styring. Kommunalt selvstyre og likeverdige velferdstilbud til alle er viktige målsettinger.

Dette flertallet konstaterer at kommuner og fylkeskommuner er i en alvorlig økonomisk situasjon. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren som Regjeringen har lagt fram, vil føre til at det fortsatt vil være en svært stram økonomisk situasjon i landets kommuner og fylkeskommuner neste år.

Dette flertallet viser til at 27 pst. av kommunene er underlagt statlig tilsyn. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har påpekt at underskuddet i kommunesektoren før lånetransaksjoner er regnet til 12 mrd. kroner, noe som tilsvarer 5,4 pst. av inntektene. Det er av TBU framlagt materiale som viser at underskuddet i kommunesektoren har vært uvanlig høyt de siste årene. Dette flertalletkonstaterer at den økonomiske situasjonen for kommuner og fylkeskommuner er blitt betydelig forverret under regjeringen Bondevik II.

Dette flertallet viser til at kommunesektoren neste år vil få merutgifter på om lag 1,3 mrd. kroner som følge av endringer i befolkningssammensetningen. Regjeringen legger opp til at veksten i de frie inntektene for 2005 skal være 1,3 - 2,3 mrd. kroner. I proposisjonen blir det poengtert at deler av vekstinter-vallet skal være kompensasjon for merutgifter til nye læremidler i grunnskolen. Dette flertallet har merket seg at Regjeringen i proposisjonen ikke klargjør hvor store utgiftene til læremidler vil være for 2006. Dette flertallet konstaterer dessuten at det på direkte spørsmål til Regjeringen ikke har vært vilje til å gi informasjon om hvor store utgiftene til læremidler vil bli neste år. Dette flertallet mener dette er kritikkverdig fordi det er av vesentlig betydning for å kunne vurdere det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2006.

Regjeringen uttaler at den har som målsetting å øke handlefriheten for kommunene. Dette flertallet mener at Regjeringen gjennom sitt økonomiske opplegg bidrar til å redusere det økonomiske handlingsrommet. Det er nemlig først og fremst de trange økonomiske rammene som begrenser den kommunale og fylkeskommunale handlefriheten. Dette flertallet mener at dette faktumet setter lokaldemokratiet under sterkt press.

Dette flertallet vil prioritere opplæringstilbud til barn og unge og en verdig omsorg for eldre personer. Regjeringen, derimot, foretar en klar prioritering av skattelette for de rikeste i samfunnet.

Kommunene og fylkeskommunene yter en stor del av velferden i samfunnet vårt. Dette flertallet mener at økonomien i kommunesektoren må styrkes vesentlig i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag til økonomisk ramme for 2006. Disse medlemmer foreslår at kommunesektorens frie inntekter økes med 2,5-3,5 mrd. kroner utover Regjeringens opplegg. Det vil gi en økning i kommunesektorens samlede inntekter på 5,5 mrd. kroner i 2006. Arbeiderpartiets satsing på barnehager utover Regjeringens opplegg kommer i tillegg til den foreslåtte ramma. Den foreslåtte økningen i frie inntekter utover Regjeringens forslag skal fordeles mellom kommuner og fylkeskommuner etter ordinær fordelingsnøkkel.

Disse medlemmer vil vurdere en ytterligere styrking av kommuneøkonomien i forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet for 2006 dersom kommunenes inntekter blir redusert i løpet av 2005.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være 5,5 mrd. kroner for 2006."

"Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være 4,8 mrd. kroner for 2006."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil presisere at det er viktig å se kommuneøkonomien i et bredere økonomisk perspektiv. Finansieringen av gode og trygge velferdstilbud i kommunene krever vekst i hele Norges verdiskaping. Disse medlemmer vil derfor fremheve viktigheten av at privat virksomhet gis konkurransedyktige rammebetingelser. Disse medlemmer viser til at dersom privat sektor ikke gis konkurransedyktige rammebetingelser, svekkes kommunenes mulighet til å levere velferdstjenester av god kvalitet. Disse medlemmer viser til at vi er avhengige av at noen tjener pengene som igjen kan brukes til velferdstjenester i KommuneNorge. Disse medlemmer støtter det målbevisste arbeidet for å styrke konkurranseevnen til norsk næringsliv og mener at dette er viktig og nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kommunesektoren fikk en historisk sterk inntektsvekst i 2004 med en realvekst i de samlede inntektene på om lag 7 1/4 mrd. kroner. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har lagt opp til en videreføring av den positive utviklingen i 2005 og gjennom fortsatt realvekst i i kommunesektorens inntekter i 2006.

Disse medlemmer har merket seg at veksten i kommunesektorens samlede inntekter er foreslått til mellom 2 og 3 mrd. kroner. Disse medlemmer ber om at veksten i 2006 settes til opp mot 3 mrd. kroner.

Det samme gjelder de frie inntekter som anbefales å ligge i øvre sjikt av vekstintervallet på mellom 1,3 -2,3 mrd. kroner. I den sammenheng viser disse medlemmer til svar fra kommunal- og regionalminister Erna Solberg til representanten Per Sandberg i spørretimen 18. mai 2005.

Disse medlemmer har merket seg at handlingsplanen for eldreomsorg trappes ned og at dette øker veksten i 2006 med ytterligere 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens politikk har ført til at kommunesektoren har omstilt og justert sin drift uten at velferdstilbudet er svekket. Disse medlemmer vil rose den innsatsen de ansatte i kommunene har gjort for å få dette til.

Disse medlemmer viser også til at den økonomiske politikken som denne Regjeringen har ført, har medvirket til at rentenivået nå er rekordlavt i Norge. Disse medlemmer mener at dette ikke ville vært tilfellet dersom en del av de alternative budsjetter hadde blitt vedtatt. Spesielt vil disse medlemmer løfte fram rentenivået under regjeringen Stoltenberg som lå rundt 5 pst. høyere enn hva tilfellet er i dag. Samlet sett utgjør rentenivået en betydelig besparelse for kommunesektoren som har en netto gjeld på ca. 80 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til økonomisk ramme for 2006. Disse medlemmer foreslår at kommunesektorens frie inntekter økes med 1,5 mrd. kroner utover Regjeringens opplegg. Det vil gi en økning i kommunesektorens samlede inntekter på 4,5 mrd. kroner i 2006.

Disse medlemmer vil vurdere en ytterligere styrking av kommuneøkonomien i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 dersom kommunenes inntekter blir redusert i løpet av 2005. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være på 4,5 mrd. kroner for 2006."

"Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være 3,8 mrd. kroner for 2006."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Regjeringens opplegg for 2006. Den demografiske utviklingen (flere barn i grunnskolealder, flere unge med rett til videregående utdanning, og flere eldre), i tillegg til manglende tallfesting av kostnadene for Kunnskapsløftet, gir trolig en svak nedgang i kommunesektorens inntekter. Regjeringens forslag vil ikke kunne gi rom for å rette opp ubalansen og gi rom for økt kvalitet og nødvendig omfang.

Disse medlemmer mener at økt skatteandel bidrar til å gjøre forskjellene mellom skattesterke og skattesvake kommuner enda større. I tillegg gjør det kommunesektoren mer konjunktursårbar. Disse medlemmer finner det urimelig å forsterke skeivhetene i inntekt mellom kommuner ytterligere, og vil gå imot opptrappingen av skatteandeler. Disse medlemmer er opptatt av at kommunesektoren sikres stabile og forutsigbare økonomiske rammer. Disse medlemmer mener dette må være et førende prinsipp for endringer i inntektssystemet.

Disse medlemmer vil påpeke at inntektene fra selskapsskatten kan variere mye fra ett år til et annet, og gjør at skatteinntektene i kommunene blir mindre forutsigbare enn i dag. Selskapsskatten ble redusert med 10 pst. fra 2002 til 2003, og blir redusert med 444 mill. kroner fra 2005 til 2006. Forutsigbare rammeoverføringer er erstattet med mer usikre skatteinntekter. Disse medlemmer påpeker at skatt fra bedrifter er klart mer ujevnt fordelt enn skatt fra personlige skatt­ytere. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag om selskapsskatt har betydelige og uakseptable omfordelingsvirkninger.

Disse medlemmer mener at det er usannsynlig og ikke gjennomførbart at kommuner, fordi de har få bedrifter fra før og derfor mister flere millioner på ordningen, skal makte å satse mer på næringsutvikling, slik Regjeringen forventer.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 30 (2003-2004) og Innst. S. nr. 268 (2003-2004) der komiteen enstemmig sluttet seg til at ved implementering av nye læreplaner skal lærebøkene skiftes ut i alle fag og på alle årstrinn. Dette vil påføre kommunene ekstrautgifter i størrelsesorden 2 mrd. kroner over en treårs-periode basert på erfaringstall etter innføring av L-97.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at denne engangsinvesteringen skal øremerkes og dekkes av staten. Inntektssystemet er ikke innordnet slik at det kan fange opp denne type temporære ekstrautgifter. Øremerket bevilgning vil også synliggjøre kostnadene med utskifting av lærebøker.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere et eget tilskudd knyttet til nye læremidler som følge av Kunnskapsløftet. Midlene skal fordeles etter inntektssystemets kriterier."

Disse medlemmer vil presisere at disse midlene skal bevilges over de årlige statsbudsjettene.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, slik som skole, omsorg, kultur, samferdsel og stønad til livsopphold. Disse tjenestene er avgjørende for folks levekår og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. En god kommuneøkonomi gjør det attraktivt for folk å bo og jobbe i kommuner over hele landet. Dette er viktig for næringslivet som skal rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft.

Disse medlemmer har som målsetting at kommunesektoren skal være styrt av et aktivt og engasjert lokaldemokrati med fornøyde og kompetente ansatte som yter tjenester av god kvalitet til alle sine innbyggere. For å nå denne målsettingen må det være samsvar mellom de oppgaver kommunene skal utføre og de økonomiske ressurser de har til rådighet. Dette er ikke situasjonen i dag.

Oppslutningen om velferdsstaten opprettholdes kun dersom flertallet føler seg tjent med og er fornøyd med det offentlige tilbud. Kvalitet, tilgjengelighet og behovsdekking må derfor ta utgangspunkt i brukernes behov.

Disse medlemmer vil påpeke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekke seg og beholde gode arbeidstakere. Behovet for arbeidskraft for å løse velferdsoppgaver i åra framover vil øke sterkt, og konkurransen om arbeidskraften øker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når det gjelder å legge til rette for et godt og interessant arbeidsliv, til å kunne følge opp ansatte med videre- og etterutdanning. Det er nødvendig å ha en slik bemanning at det ikke oppstår helse- og belastningsskader. I offentlig sektor vil trange budsjetter gjøre det umulig å være offensiv overfor disse utfordringene. Nå er bemanningen på enkelte arbeidsplasser slik at forholdene i seg sjøl skaper helseskader. I tillegg kommer presset og stresset ved å måtte møte brukere som ikke får gode nok tjenester.

Disse medlemmer vil fremheve at en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig som det vil øke arbeidstilbudet. Mange jobber i offentlig sektor anses blant annet å være attraktive for kvinner, og gjør at de melder seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.

Disse medlemmer foreslår at kommunesektorens frie inntekter økes med 4,5 - 5,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer påpeker at staten skal finansiere gjennomføringen av makspris 2 i barnehagene og nye læremidler knyttet til kunnskapsløftet. Disse medlemmer viser videre til brev fra Finansdepartementet til finanskomiteen, der kommunenes utgifter i forbindelse med innføringen av makspris trinn 2 for foreldrebetaling i barnehager anslås til 2 mrd. kroner i 2006. I tillegg skal skolebøker byttes ut som følge av Kunnskapsløftet i løpet av de neste årene. Regjeringen har ikke kunnet anslå andel av dette beløpet i 2006. Disse medlemmer mener imidlertid at det vil dreie seg om minimum 500 mill. kroner til dette for­målet i 2006. Til sammen en økning i de øremerkede tilskuddene med anslagsvis 2,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være mellom 8 og 9 mrd. kroner for 2006."

"Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være mellom 5,8 og 6,8 mrd. kroner for 2006."

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet går imot Regjeringa sitt framlegg til økonomisk ramme for 2006. Denne medlemen foreslår at kommunesektoren sine frie inntekter vert auka med 4,4, mrd. kroner ut over Regjeringa sitt opplegg. Denne medlemen legg til grunn at fordelinga av frie inntekter mellom kommunane og fylkeskommunane tar omsyn til dei demografiske kostnadene og utover det vert fordelte etter ordinær fordelingsnøkkel. Denne medlemen legg vidare til grunn at veksten i dei samla inntektene til kommunesektoren skal vere mellom 6,7 mrd. kroner og 7,7 mrd. kroner.

Denne medlemen meiner det er grunn til uro overfor dei mindre kommunane når det ekstraordinære skjønnet no vert fasa ut. Denne medlemen viser til at regionaltilskotet er eit tilskot som går til kommunar med mindre enn 3 000 innbyggjarar. Denne medlemen føreslår at samtlege satsar i regionaltilskotet vert auka med 2 mill. kroner. Dette vil tilføre kommunesektoren 302 mill. kroner.

Denne medlemen fremjar følgjande forslag:

"Veksten i dei samla inntektene til kommunesektoren skal vere mellom 6,7 og 7,7 mrd. kroner for 2006."

"Veksten i kommunesektoren sine frie inntekter skal vere mellom 5,7 og 6,7 mrd. kroner."

"Stortinget ber Regjeringa auke alle satsar i regionaltilskotet med 2 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006."

Denne medlemen viser til at kommunesektoren spelar ei særs viktig rolle som tilretteleggjar og tenestetilbydar for heile befolkninga. Det er brei politisk semje om at vi skal ha ein effektiv, utviklingsdyktig og innbyggjarorientert offentleg sektor. Diverre er det stor skilnad mellom dei målsetjingane Regjeringa uttrykker for kommunesektoren og dei økonomiske midlane dei stiller til disposisjon. Med Regjeringa sin politikk vil det ikkje vere det rommet kommunane treng for å vere hovudaktør i velferdspolitikken og demokratiutviklinga.

Denne medlemen meiner desentralisering og folkestyre er eit nødvendig fundament for ei positiv utvikling i samfunnet. Det er god grunn til å vere uroa over ei utvikling mot stadig meir sentralisering i samfunnet. Når makt vert flytta frå lokalt til sentralt nivå, frå folkestyre til byråkratistyre og frå samfunnstenking til marknadstenking kan ein få fleire dårlege løysingar og større folkeleg avmakt. Denne medlemen er sterkt uroa over dei totale verknadene av Samarbeidsregjeringa si politiske linje. Auka sentralisering og auka forskjellar i samfunnet er resultata så langt. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil ha ein snuoperasjon, både i økonomisk politikk og i maktfordeling i samfunnet.

Denne medlemen viser til at debatten omkring kommunesektoren ofte handlar om einskildsaker. Dei sentrale spørsmåla om korleis samfunnet skal sjå ut, om kor og på kva grunnlag avgjersler som gjeld fellesskapet skal takast, blir i altfor liten grad debattert. Denne medlemen vil òg hevde at Regjeringa i kommunalpolitikken har vore sterke bidragsytarar til ei slik linje. Regjeringa har ved fleire høve kamuflert den grunnleggjande debatten om kva økonomisk nivå vi skal ha på kommunesektoren med ulike framlegg dei kallar styrking av lokaldemokratiet. Denne medlemen viser til at kommunesektoren over mange år har hatt ein svært stram økonomi med ein jamt aukande underbalanse i økonomien. Dette gjeld både vekstkommunar og kommunar med tilbakegang i folketalet. Denne medlemen viser til at lokale folkevalde har meistra situasjonen gjennom effektivisering i administrasjon og tenestetilbod, ved kutt i ikkje lovpålagde oppgåver, t.d. kultur, samt ved endringar av strukturen i tenestetilbodet. Denne medlemen vil ha eit godt lokalt velferdstilbod. Det inneber eit styrka, ikkje eit svekka tilbod innanfor pleie og omsorg, skule og barnehage.

Denne medlemen meiner det er oppsiktsvekkjande at Regjeringa meiner dei økonomiske problema i kommunesektoren er kommunane sitt eige ansvar. Dette er ei regelrett ansvarsfråskriving for situasjonen vi står overfor. Storting og regjering har gjennom rettighetslovgiving og store statlege reformer lagt sterke føringar for kommunesektoren sitt verkeområde. Gjennom manglande finansiering er kommunane sett i stor gjeld og slit med høge driftskostnader.

Denne medlemen vil peike på to sentrale forhold:

• 1. Kommunesektoren må sikrast nødvendige økonomiske midlar til å utføre tenester til innbyggjarane sitt beste.

• 2. Kommunesektoren må sikrast nødvendig fridom til å kunne tilpasse tilbodet til lokale forhold. Dei folkevalde organa på lokalt og regionalt nivå må sikrast legitimitet til å representere innbyggjarane i sitt område, og også autoritet til å fatte avgjerder til beste for lokalsamfunna sine.

Denne medlemen vil understreke at dei økonomiske føresetnadane kommunane har arbeidd under ikkje har halde mål. Dei overføringane Regjeringa legg opp til i kommuneproposisjonen for 2006 dekkjer berre utgiftsauken til demografiske kostnader, den gir ikkje rom for betring av underbalansen i kommunesektoren.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sine alternative budsjett i fleire år har funne rom for ein monaleg auke i kommunesektoren sine inntekter. Det er òg gjort framlegg om særskilt kompensasjon for auka pensjonskostnader til kommunane og om kompensasjon for sviktande skatteinntekter.

Denne medlemen vil peika på at endra føresetnader hausten 2006, t.d. skattesvik og også nærare avklaringar når det gjeld Kunnskapsløftet, gjer at Senterpartiet er open for ytterlegare styrking av kommunesektoren ved handsaminga av salderinga 2005 og statsbudsjettet for 2006.