3.1 Sammendrag

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2004 til 2005 kan nå anslås til knapt 2 pst., tilsvarende drøyt 4 mrd. kroner. Kommunesektorens frie inntekter i 2005 anslås nå å øke med vel 1 pst., tilsvarende knapt 1 3/4 mrd. kroner. Endringer i anslått prisvekst, skatteanslag og forslag til bevilgningsendringer innebærer en netto styrking av kommunesektorens inntekter med i underkant av 100 mill. kroner i forhold til vedtatt statsbudsjett for 2005:

• – Anslaget for prisveksten på kommunal tjenesteyting (deflatoren) er nedjustert med 0,5 prosent­poeng til 2,7 pst. Blant annet er anslaget på lønnsveksten i 2005 for alle sektorer sett under ett justert ned fra 4 til 3 1/4 pst. Lavere prisvekst bidrar isolert sett til å øke realveksten i kommunesektorens inntekter fra 2004 til 2005 med om lag 1 mrd. kroner.

• – Skatteanslaget for kommunesektoren i 2005 er nedjustert med 0,8 mrd. kroner, fordelt med 650 mill. kroner på kommunene og 150 mill. kroner på fylkeskommunene. Nedjusteringen skyldes at anslaget på lønnsveksten for inneværende år som nevnt er justert ned.

• – I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 er det foreslått netto reduserte bevilgninger over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner på om lag 130 mill. kroner. Dette omfatter blant annet lavere rentekompensasjon til skoleanlegg og omsorgsboliger på grunn av lavere renteforutsetninger, samt anslagsendringer på barnehagesektoren.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 foreslås det også at investeringsrammen for skoleanlegg utvides med 1 mrd. kroner. Samlet investeringsramme for 2005 blir med dette på 2 mrd. kroner.

Departementets samlede vurdering er at kommunesektorens økonomiske rammer er bedre tilpasset sektorens oppgaver enn tilfellet var for få år siden. Driftsresultatene for 2004 viser at kommunesektorens økonomiske balanse er klart forbedret. Denne forbedringen har skjedd uten at det kommunale tjenestetilbudet er svekket. Tilbudet er opprettholdt i skolesektoren og betydelig økt i barnehagesektoren. Innen pleie- og omsorgssektoren er antallet plasser i institusjoner og pleie- og omsorgsboliger opprettholdt, mens det i alt er en økning i antall hjemmetjenester.

De siste årene har det vært en økning i antall kommuner registrert i ROBEK (register om betinget godkjenning og kontroll). Pr. 1. mai 2005 er 120 kommuner registrert i ROBEK. Fra 2004 ble det stilt krav om en forpliktende plan for omstilling og kostnadsreduksjon til ROBEK-kommuner som søkte om ekstra skjønnsmidler. Basert på en foreløpig gjennomgang av kommunenes regnskaper for 2004 foretatt av fylkesmannen, anslår departementet at antall kommuner i ROBEK vil bli redusert til i underkant av 100 i løpet av våren/sommeren 2005. Departementet legger til grunn at det vil skje en ytterligere nedgang i antallet ROBEK-kommuner i 2006 (se nærmere omtale i kapittel 10 i proposisjonen).

Departementet legger til grunn at en samlet inntektsvekst i 2005 på om lag 2 pst. kan gi rom for en ytterligere styrking av den finansielle situasjonen i kommunesektoren. Inntektsveksten bør også gi rom for en moderat aktivitetsvekst.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener Bondevik II-regjeringens politikk legger opp til at kommunene skal kutte i velferden. Flertallet viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2005 ikke engang hadde lagt opp til å dekke merutgiftene kommunene får på grunn av befolkningsendringer. Flertallet mener at det skal være samsvar mellom de oppgaver kommunene skal løse og de pengene kommunene har til rådighet. Flertallet mener Regjeringens økonomiske rammer for kommunesektoren undergraver kommunenes mulighet til å gi et godt tjenestetilbud til sine innbyggere.

Flertallet viser til at fortsatt er 27 pst. av kommunene registrert i ROBEK (register om betinget godkjenning og kontroll). Flertallet er kjent med at mange kommuner har gjort en stor innsats for å komme ut av registeret, men registrerer at dette krever store kutt og innsparinger i kommunenes økonomi. Flertallet mener det hadde vært bedre for den kommunale velferden og det kommunale selvstyret at kommunenes økonomi og handlingsrom ble styrket gjennom en kombinasjon av økte frie inntekter og positiv omstilling i den enkelte kommune.

Flertallet har merket seg at Regjeringen la opp til at det ikke skulle stilles til rådighet midler til låneordningen for opprustning av skolebygg for inneværende år. Flertallet vil understreke det store behovet for utbedring og bygging av skoleanlegg, og registrerer at Regjeringen nå likevel går inn for en låneramme på 2 mrd. kroner for 2005.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil på det sterkeste tilbakevise de påstandene som kommer fra det røde regjeringsalternativet. Disse medlemmer vil fremheve at den sittende regjeringen har hatt en sterk satsning på kommunene. Satsningen har ikke bare vært på det økonomiske plan, men også for å gi kommunene større handlingsrom og øke kvaliteten på velferdstjenestene. Disse medlemmer vil videre påpeke at denne regjeringens målbevisste økonomiske politikk har ført til økt trygghet for hus, jobb og hjem.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti konstaterer at Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslår at investeringsrammen for skoleanlegg utvides med 1 mrd. kroner i 2005. Av den totale investeringsrammen på 15 mrd. kroner for perioden 2002-2009 er dermed allerede 10 mrd. kroner faset inn. Disse medlemmer vil understreke at dette er en gunstig måte å få ruste opp og vedlikeholde kommunale skoleanlegg på. Disse medlemmer viser til det er opprettet en tilsvarende ordning for vedlikehold av kirkebygg i statsbudsjettet for 2005.

Disse medlemmer viser til undersøkelser hvor brukerne av kommunale tjenester hevder at de er fornøyd med tjenestene. Samtidig som brukerne er fornøyd, viser disse medlemmer også til at kvaliteten på tjenestene er blitt bedre, og at sykefraværet er betydelig redusert.

Den samme undersøkelsen viser også til at de som ikke er brukere av kommunale tjenester er misfornøyd. De baserer stort sett sin oppfatning av kommunesektoren på oppslag i media hvor sektoren får mye ufortjent kritikk. Disse medlemmer mener det er beklagelig at de kommunalt ansatte blir utsatt for slik negativ fokus all den tid de utfører en svært god jobb rundt om i kommunene.

Samtidig viser disse medlemmer til at antall kommuner i ROBEK ser ut til å bli redusert fra 123 til mindre enn 100. Disse medlemmer mener dette er en gledelig utvikling. Disse medlemmer viser til at ubalansen i sektoren er sterkt redusert.

Disse medlemmer viser til at kommunene hadde et resultat på 2,4 pst. i 2004 og at Regjeringen legger opp til en ytterligere vekst for kommunene i 2006.

Disse medlemmer viser også til at den generelle økonomiske politikken som har vært ført har skapt gode rammebetingelser også for kommunesektoren. Disse medlemmer viser spesielt til at kommunesektorens lånegjeld er en utfordring dersom rentenivået skulle stige. Disse medlemmer viser også til at økninger i alternative budsjettforslag ville ført til ubalanse i den samlede politikken og derved utrygghet for kommuneøkonomien.

Disse medlemmer viser til at endringer i anslått prisvekst, skatteanslag og forslag til bevilgningsendringer innebærer en netto styrking av kommunesektorens inntekter med om lag 100 mill. kroner i forhold til statsbudsjettet for 2005. Sammen med dagens lave rente­nivå mener disse medlemmer at den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2004 til 2005, som anslås i Revidert nasjonalbudsjett 2005 til å være drøyt 4 mrd. kroner, vil bidra til en positiv økonomisk utvikling. Disse medlemmer vil i den forbindelse framholde betydningen av å videreføre en økonomisk politikk som bidrar til å holde renten på et lavt nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2005 der det blir foreslått å øke de frie inntektene i kommunesektoren med 3,5 mrd. kroner utover forslaget fra Regjeringen. I tillegg til dette foreslo Arbeiderpartiet å øke øremerkede tilskudd med 0,6 mrd. kroner. Disse midlene skulle blant annet brukes til å få flere barnehageplasser, til å vedlikeholde skolebygg, til landslinjer og til regional utvikling. Disse medlemmer konstaterer at Arbeiderpartiets forslag ville gitt en styrking av kommunesektoren i 2005 med 4,1 mrd. kroner utover forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen fører en stram økonomisk politikk for kommunesektoren, men ikke på nasjonalnivå. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har brukt over 150 mrd. kroner mer enn det handlingsregelen skulle tilsi, og at de har prioritert skattelettelser til de rike. Disse medlemmer mener at kommunesektoren bør få ta del i den økonomiske veksten, og viser til at Regjeringen fordeler den økonomiske veksten i Norge stadig mer slik at privat konsum øker mye mer enn offentlig konsum. Disse medlemmer er uenig i dette verdivalget og mener manglene i velferdstilbudet må få førsteprioritet.

Disse medlemmer viser til svarbrev til kommunalkomiteen datert 3. juni 2005, der Kommunal- og regionalministeren skriver at kommunesektoren i 2004 manglet om lag 1,4 mrd. kroner for å komme opp på et netto driftsresultat på 3 pst.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2005, der Sosialistisk Venstreparti ønsket å styrke kommunesektorens frie inntekter med 5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg fulgte en økning i øremerkede tilskudd på 1,5 mrd. kroner og dekking av skattesvikten i 2004.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets egne forslag i statsbudsjettet som la opp til en økning på 3,5 mrd. kroner i de frie inntektene, samt 750 mill. kroner i øremerkede midler til kommunesektoren utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til forslaget om å øke rammen for låneordningen til skolebygg med 2 mrd. kroner og til kirkebygg med 500 mill. kroner. Dette medlem mener at Regjeringens økonomiske politikk overfor kommunene fører til ytterligere kutt i viktige velferdsoppgaver som eldreomsorg og skole. Dette medlem peker på at til tross for at skole var et av de mest omtalte temaer foran siste stortingsvalg, er nå 55 pst. av kommunene tvunget til å foreta kutt på dette området i inneværende budsjettår. Dette medlem påpeker videre at Kommunenes Sentralforbund har beregnet at etterslepet på vedlikehold av kommunale bygg har passert 40 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyde med at Fremskrittspartiet sikret at kommunene fikk et svært godt økonomisk år i 2004, samt at Fremskrittspartiet sikret en videre vekst i 2005.

Disse medlemmer vil understreke at kommunesektoren er avhengig av forutsigbarhet for å kunne levere kvalitetsmessig gode tjenestetilbud til sine innbyggere. Disse medlemmer viser til at kommunesektoren i de siste årene har lidd under betydelig svikt i skatteinntektene, noe som har bidratt til å øke presset i den allerede trange kommuneøkonomien. I kombinasjon med det sterke presset på økonomien, har kommunene gjennomgått en rekke store reformer som har ført til betydelige omveltninger innen kommunesektoren.

Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet i Revidert nasjonalbudsjett 2005 i sitt primære opplegg gikk imot kutt i kommunesektorens inntekter, og foreslo derfor en økning på 125 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til forslag om å auka satsane i regionaltilskotet med 2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at for å unngå forskjellsbehandling av kommuner som solgte kraftaksjer før endringen i kommuneloven 1. januar 2001, bør det utredes en ordning som gir anledning til å inntektsføre oppspart avkastning i driften, da disse kommunene ikke hadde mulighet til å tilpasse seg endringene i regnskapsforskriften vedtatt av Kommunal- og regionaldepartementet 22. september 2004.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med sikte på at kommuner som solgte kraftaksjer før endringen i kommuneloven 1. januar 2001, gis anledning til å inntektsføre oppspart avkastning i driften."

Komiteen viser til sine respektive merknader om momskompensasjonsordningen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet St.prp. nr. 1 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 5 (2004-2005), og har merket seg at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å øke skjønnsrammen med 70 mill. kroner, og sette av 100 mill. kroner for å kompensere enkeltkommuner/fylkeskommuner som har fått et betydelig høyere trekk i rammetilskuddet enn det som er mottatt i momskompensasjon. Komiteen viser for øvrig til sine merknader under kapittel 5.2.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er viktig å øke kvaliteten på tjenestene i kommunene og sikre at brukerne blir respektert og får medvirkning på innholdet. Disse medlemmer vil påpeke at det er uansvarlig å kun stille effektivitetskrav uten å stille kvalitetskrav. Disse medlemmer viser til rapporten fra NTNU som Regjeringen støtter seg til. Disse medlemmer viser til at modellanalysen i undersøkelsen er svært forenklet. Som eksempel kan nevnes at effektivitet i skolen er fastsatt ved å måle karakterer i norsk, matte og engelsk mot antall undervisningstimer.

Disse medlemmer påpeker at et slikt summarisk mål for effektivitet er svært mangelfullt og ikke forenlig med en moderne kvalitetsskole.

I rapporten fra NTNU ansees skolestruktur som noe som er frivillig for kommunene, uavhengig av avstander, skoleskyss, kapitalutgifter knyttet til skoler som er bygget, men ikke vil bli brukt, eller nødvendige nye skoler som må bygges hvis en skal sentralisere.

Disse medlemmer vil påpeke det faktum at mange kommuner må legge ned skoler for å få sine budsjetter i balanse. De kan oppleve at det til erstatning opprettes en privatskole som finansieres med penger som trekkes ut av rammen til kommunen. Regimet knyttet til privatskoler i dag gjør at Regjeringen oppmuntrer til og betaler private for å opprettholde en desentralisert og kostbar skolestruktur, mens kommunene får kritikk for å være lite effektive hvis de ønsker å opprettholde den samme strukturen.

Omstilling og nytenking må bidra til flere og bedre tjenester. Nå skjer flere kutt i effektivitetens navn som fører til store mangler i kommunale velferdsgoder. Dette rammer særlig mange eldre og barn, og servicen overfor befolkningen blir mangelfull og lite brukervennlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil tilbakevise den noe forenklede bruken av rapporten fra NTNU, som det her legges opp til. Disse medlemmer vil fremheve at det denne rapporten viser er at det er store forskjeller mellom kommunene i landet vårt. Disse medlemmer synes fra sitt ståsted at det er viktig å ha kunnskap om disse forskjellene, slik at de enkelte kommuner for eksempel kan lære av hverandre. Disse medlemmer finner at det viktigste poenget i denne debatten må være hva vi vil oppnå av kvalitet på tjenestene og hvilke tjenester det offentlige skal tilby, ikke hvor mange vi sysselsetter. Disse medlemmer vil fremheve at i den grad en får mer kvalitet ut av hver krone ved å utsette tjeneste for konkurranse eller ved å effektivisere, så bør det gjøres, ganske enkelt fordi det gir mer velferd for de pengene som innbyggerne betaler inn i skatt.