Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og
Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Ruth Stenersen
og Anita Apelthun Sæle, og fra Senterpartiet,
lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at kvoten for
spesialister og fagarbeidere fra land utenfor EØS-området åpner
for inntil 5 000 årlige arbeidsinnvandrere.
Den fastsatte kvoten har imidlertid aldri blitt fylt opp, og nedgangen
har vært størst de seneste år. Komiteen viser
til at forslagsstillerne ønsker å endre kriteriene
for spesialist- og fagarbeidsinnvandringskvoten slik at det blir
utarbeidet et kriteriesystem lik det kanadiske for kvoten på 5 000
spesialisttillatelser, som gjør at kvalifiserte arbeidsinnvandrere
kan få arbeids- og oppholdstillatelse for å søke
arbeid i Norge i en nærmere fastsatt periode.
Komiteen er kjent med at departementet
for tiden arbeider med den kommende odelstingsproposisjonen om ny
utlendingslov. Komiteen viser til at de kriterieordninger
som forslagsstillerne peker på ble vurdert og omtalt i
forslag til ny utlendingslov - NOU 2004:20. Komiteen viser
til at utlendingslovutvalget ikke anbefalte de endringer som forslagsstillerne ønsker.
Komiteen kan ikke være
enig i at gjeldende regelverk alene er årsaken til nedgangen
i antall søknader innenfor spesialistkvoten. Komiteen vil
peke på den økte tilgangen på arbeidskraft
fra de nye EØS-landene. Komiteen vil videre
vise til den innførte ordningen med jobbsøkervisum
som medfører at utlendinger fra land utenfor EØS-området
med spesialistkompetanse og arbeidsønske i Norge, kan få visum
for å oppholde seg en periode i Norge for å søke
arbeid. Komiteen vil bemerke at forslagsstillerne
henviser til Canada. Komiteen mener det kan være
vel verd å se til canadiske ordninger, men vil likevel
påpeke at forholdene i Norge og Canada på en rekke
områder er forskjellige og dermed ikke nødvendigvis
sammenliknbare. Komiteen viser til brev fra kommunal-
og regionalministeren datert 23. mai 2005 (vedlagt) der
det fremgår at departementet mener at endrede kriterier
for arbeidsinnvandringen bør sees i en mer helhetlig sammenheng
og i forbindelse med den pågående gjennomgangen
i forbindelse med odelstingsproposisjonen om ny utlendingslov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, støtter dette og foreslår
at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at norsk innvandringspolitikk er regulert. Disse medlemmer viser
til Innst. S. nr. 149 (2003-2004) om utvidelsen av EU, der disse
medlemmer gikk inn for at arbeidsinnvandrere utenfor EØS-området
må ha kompetanse det er særlig behov for her i
landet. Disse medlemmer vil opprettholde dette kravet.
Samtidig mener disse medlemmer at vi ikke må bidra
til å tappe fattige land for verdifull arbeidskraft. Utvidelsen
av antall EU-land har imidlertid muliggjort en arbeidsinnvandring
i større omfang enn tidligere. Disse medlemmer er
positive til den nye arbeidskraftinnvandringen som kommer som følge
av EU-utvidelsen, og mener at arbeidsinnvandrerne må tilbys
de samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til to forhold som taler mot en tilslutning til forslaget fra
representantene Heikki Holmås og Karin Andersen.
For det første er den innenlandske
arbeidsledigheten i Norge fortsatt relativt høy, noe ikke
minst Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tilsynelatende
er bekymret over.
Disse medlemmer deler denne bekymringen
og ser i denne situasjonen ingen grunn til å endre reglene med
sikte på større arbeidsinnvandring.
For det andre vil disse medlemmer minne
om at situasjonen på det norske arbeidsmarkedet gjennomgikk
en til dels dramatisk endring etter EU-utvidelsen med ti nye land
1. mai 2004.
I forhold til folketallet er det intet land
i Europa som har tatt i mot flere arbeidstakere fra de nye EU-land
enn Norge. Som kjent trenger borgere av EU-land ikke oppholdstillatelse
for å kunne ta arbeid i Norge. Derfor ser disse
medlemmer intet poeng i å endre reglene for å kunne
ta i mot enda flere utenlandske arbeidstakere på det nåværende
tidspunkt.
På bakgrunn av det ovenstående
finner disse medlemmer ikke å kunne støtte
forslagsstillernes forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringen i fire år
har hevdet at den er positiv til å gjøre det enklere å arbeidsinnvandre
fra land utenfor EØS-området. Dette har imidlertid
ikke blitt fulgt opp med konkret handling, noe som gjør
at kvoten på opptil 5 000 spesialister i året
ikke er blitt fylt opp. I 2002 fikk 1 667 innvilget slik
arbeidstillatelse. I 2003 var det 1 126 og i 2004 var det
kun 747.
Disse medlemmer mener spesialistbestemmelsene
må gjøres mindre rigide. Mens det i dag er slik
at arbeidstaker kan søke med bakgrunn i jobbtilbud eller få slik
søknad fremmet av arbeidsgiver, bør et nytt regelverk
gi muligheten for kompetent arbeidskraft til å komme til
Norge og ha liknende mulighet til å søke arbeid
som den EØS-borgere har i dag, for en nærmere fastsatt
periode.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i Canada gis arbeidstillatelse til søkere, basert
på et kriteriesystem der alder, tilknytning, utdanning,
praksis og språkkunnskaper vektlegges. Søkere
med kompetanse fra bransjer med mangel på arbeidskraft
prioriteres i behandlingskøen. Det forutsettes at arbeidssøkerne
kan dokumentere at de er i stand til å ta vare på seg
selv økonomisk i en periode på seks måneder.
Med utgangspunkt i de positive erfaringene fra Canada ønsker disse
medlemmer å endre kriteriene for spesialist- og
fagarbeidsinnvandringskvoten slik at det blir utarbeidet et kriteriesystem
likt det canadiske for kvoten på 5 000 spesialisttillatelser,
slik at kvalifiserte arbeidsinnvandrere har muligheten til å komme
til Norge og søke om arbeid her.
Disse medlemmer vil peke på at
Norge med en stadig aldrende befolkning, trolig vil ha behov for
flere kompetente arbeidstakere til å utføre arbeidet
det er behov for i samfunnet. En åpning for større
arbeidsinnvandring vil også utvide friheten for borgere
fra land utenfor EØS-området til å kunne
reise og etablere seg i flere land i verden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at kravet om norske lønns-
og arbeidsvilkår fortsatt skal gjelde for de som innvilges
slik tillatelse, og at ansvaret for tilsyn med dette påhviler
Arbeidstilsynet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener
det kan gjøres langt mer for å hindre utstøting
fra arbeidslivet og for å sikre flere arbeidsløse
arbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at det i tillegg bør åpnes
for en endring i kriteriene for spesialistkvoten. Disse medlemmer vektlegger
at flere arbeidsgivere har etterlyst forenklinger og en mer liberal
praksis.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
reglene ved innvilgelse av arbeidstillatelse til fagarbeidere og
spesialister, slik at kvalifiserte arbeidsinnvandrere kan få arbeids-
og oppholdstillatelse for å søke arbeid i Norge i
en nærmere fastsatt periode."