Dei sameinte nasjonane si 59. ordinære generalforsamling vart etter Regjeringa si oppfatning på mange måtar eit mellomår. På den eine sida vart Høgnivåpanelet (HLP) sin rapport og førebuingane til toppmøtet i 2005 tonegjevande for diskusjonen i plenum og i komiteane. På den andre sida vart det klart at røynslene FN har gjort i Irak, og situasjonen i landet generelt, framleis pregar organisasjonen. Det skal likevel understrekast at det har vore viktige utviklingstrekk i dette mellomåret.
Frå norsk side er det grunn til å vere nøgd med at prosessen fram mot toppmøtet i 2005 er komen godt i gang gjennom vedtakinga av resolusjonen om rammene for sjølve toppmøtet. Etter oppmoding frå presidenten for den 59. generalforsamlinga hjelpte Noreg og Nicaragua til med framforhandlinga av resolusjonen.
Debatten om rolla og arbeidsoppgåvene til Tryggingsrådet har spissa seg til. Generaldebatten var eit nesten unisont uttrykk for at samansetjinga må spegle dei geografiske realitetane i dag på ein betre måte.
På utviklingssida vart opninga av generalforsamlinga i 2004 prega av ei rekkje høgprofilerte arrangement. Størst blest fekk toppmøtet om svolt og fattigdom, som vart arrangert av presidenten i Brasil, Lula da Silva, saman med presidentane i Frankrike og Chile og statsministeren i Spania. Eit anna møte som trekte mange statsleiarar, var presidentane i Finland og Tanzania sitt møte om den sosiale dimensjonen ved globalisering (den såkalla Somavia-rapporten). Dei to møta sette begge fokus på trongen for nye politiske grep på globalt plan for å møte utfordringane ved globaliseringa. Begge arrangementa vart møtte med skepsis frå USA, som gjennom heile generalforsamlinga framheva den avgjerande rolla til den private sektoren, mellom anna ved å vise til den såkalla Martin/Zedillo-rapporten "Unleashing Entrepreneurship".
Den britiske utanriksministeren kalla inn til eige møte om statsminister Blair sin Afrika-kommisjon. Like fullt var det ikkje mange store saker frå utviklingssida på dagsordenen på sjølve generalforsamlinga. Det er ei klart avventande haldning framfor 2005, når status skal gjerast opp med omsyn til å nå tusenårsmåla. Eit unnatak i denne samanhengen representerte vedtaket av ein resolusjon om FNs operasjonelle utviklingsaktivitetar (TCPR).
For FNs generalsekretær var 2004 og inn i 2005 eit vanskeleg år, med skuldingar og undersøkingar om korrupsjon i samband med Olje-for-mat-programmet som eit absolutt botnpunkt. Saka slit svært sterkt på leiinga i FN, særleg i tilhøvet til USA, sjølv om ei rekkje statsleiarar, mellom andre statsminister Bondevik, kom med støtte til Annan. Bombeaksjonen mot FNs hovudkvarter i Bagdad i august 2003 pregar framleis verksemda i organisasjonen. Det har vore svært vanskeleg å få medlemslanda til å stille til rådvelde dei naudsynte finansielle midla til tryggingstiltak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg
og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen,
Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes,
fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen,
fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug
Haga, mener meldingen gir en god gjennomgang av FNs 59.
generalforsamling.Komiteen har
merket seg Regjeringens oppfatning om at denne generalforsamlingen
var et mellomår, men at det likevel har vært viktige
utviklingstrekk i dette året. Komiteen har
videre merket seg at Høynivåpanelets (HLP) rapport
og forberedelsene til toppmøtet i 2005 var toneangivende
for diskusjonen både i plenum og i komiteene. Komiteen har
også merket seg at situasjonen i Irak, og de erfaringene
FN har gjort seg der, fortsatt preger organisasjonen.
Komiteen viser til at åpningen
av generalforsamlingen var preget av en rekke høyprofilerte
arrangementer på utviklingssiden. Blant disse var toppmøtet om
sult og fattigdom, som ble arrangert av presidenten i Brasil, Lula
da Silva, sammen med presidentene i Frankrike og Chile og statsministeren
i Spania, og møtet om den sosiale dimensjonen ved globalisering (den
såkalte Somavia-rapporten) som presidentene i Finland og
Tanzania holdt. Komiteen har merket seg at de to
møtene satte fokus på behovet for nye politiske grep
på globalt plan for å møte utfordringene
ved globaliseringen, og mener at det er positivt. Komiteen har
også merket seg at den britiske utenriksministeren kalte
inn til eget møte om statsminister Blairs Afrika-kommisjon.
Komiteen har ellers merket seg
at det ikke var mange store utviklingspolitiske saker på dagsorden
på selve generalforsamlingen, og at holdningen var avventende
i forhold til at status for tusenårsmålene skulle
gjøres opp i år. Komiteen vil her
understreke det positive i at det ble vedtatt en resolusjon om FNs operasjonelle
utviklingsaktiviteter.
Komiteen har merket seg at selv
om generaldebatten i år i stor grad ble dominert av spørsmålet
om reform av Sikkerhetsrådet, var debatten mye bredere enn
i 2002 og 2003, da Irak overskygget de fleste andre temaer. Det
er etter komiteens syn svært positivt at utviklings-
og miljøspørsmål fikk mer fokus og tyngde i
denne debatten enn tidligere. Komiteen har imidlertid
merket seg at likestillingsspørsmål om mulig var enda
mindre på dagsorden i denne generaldebatten enn i de to
tidligere år. Komiteen mener det er viktig
at det arbeides for at likestillingsspørsmål blir
en mer sentral del av generaldebattene i årene fremover. Komiteen vil
her vise til merknader fra en enstemmig komité i Innst.
S. nr. 93 (2004-2005) om viktigheten av å prioritere likestillingsperspektivet
i utviklingspolitikken.
Komiteen har merket seg at generaldebatten
klart gav til kjenne det syn at sammensetningen av Sikkerhetsrådet
må gjenspeile dagens geografiske realiteter på en
bedre måte. Komiteen har videre merket seg
at reformspørsmålene også preget debatten
i 1. komité. Komiteen mener det er positivt
at Norge er bedt om å videreføre sin rolle som
tilrettelegger for de organisatoriske spørsmålene
i sammenheng med toppmøtet som skal finne sted i New York
14.-16. september 2005. Komiteen viser her til FNs
generalsekretærs rapport "In Larger Freedom" som ble lagt
frem i mars i år, og som blant annet baserer seg på rapporten
fra Høynivåpanelet og rapporten fra FNs tusenårsprosjekt ("Sachs-rapporten")
om status for oppnåelse av FNs tusenårsmål.
Komiteen har merket seg at rapporten
kommer med viktige forslag til reform av FN, blant annet på det sikkerhetspolitiske
området, på det sosiale og økonomiske
området og når det gjelder menneskerettigheter. Utfordringen,
slik komiteen ser det, er nå å sikre
at vi faktisk får en reform av FN slik at organisasjonen
får den nødvendige legitimitet og blir mer handlekraftig og
bedre i stand til å møte de utfordringer den står
overfor. Komiteen mener det er behov for større åpenhet omkring
de norske posisjoner i reformprosessen. Det er etter komiteens syn
viktig at Regjeringen gir rom for offentlig debatt og involverer
det sivile samfunn i forberedelsene i så viktige spørsmål.
Komiteen vil i den sammenheng
understreke at det i den pågående prosessen frem
mot toppmøtet arbeides aktivt for å sikre en bredest
mulig agenda og substans for møtet. Komiteen vil
vise til at vi nå har en historisk mulighet til å styrke
FN og å gjøre organisasjonen mer effektiv. Det
er derfor etter komiteens syn viktig at det fra norsk
side arbeides aktivt, sammen med land vi har felles interesser med,
for å oppnå en bredest mulig reform av FN.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Dokument
nr. 8:59 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 203 (2004-2005), hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet la fram forslag om å be Regjeringen
utrede internasjonale skatter som alternative og supplerende inntektskilder
til FN, hvordan disse kan utformes i praksis og forslag til hvordan
og hvor slike internasjonale initiativer kan tas. Disse medlemmer viser
til at blant andre EUs finansministre har tatt til orde for en frivillig
beskatning av flyruter for å finansiere FN, og at en rekke andre
forslag er lansert internasjonalt for å skaffe FN en mer
stabil finansiering. Disse medlemmene mener Norge
som en tradisjonelt sterk støttespiller for FN, burde spille
en mer aktiv rolle i å fremme og følge opp slike
forslag.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 34 (2004-2005) - om Noregs deltaking
i den 59. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane
(FN) og vidareførte sesjonar av FNs 58. generalforsamling
- vedlegges protokollen.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 8. juni 2005
Thorbjørn Jagland
leder |
Gunhild Øyangen
ordfører |