Utvalget har i 2005 gjennomført 4 inspeksjoner
i NSM. Det er videre foretatt inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten
ved 5 klareringsmyndigheter: Politiets sikkerhetstjeneste, Forsvarets
sikkerhetsavdeling, Norges vassdrags-, og energidirektorat, Fylkesmannen
i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag.
Utvalget har i tillegg inspisert etterretnings-
og sikkerhetsfunksjoner ved Hærens Styrker i Bardufoss, herunder
funksjonen som anmodende myndighet/autorisasjonsmyndighet.
I kontrollen med negative klareringsavgjørelser
i NSM i 2005, festet utvalget seg ved en avgjørelse om nedsettelse
av sikkerhetsklareringen til en person med fremmedkulturell tilknytning.
Vedkommende hadde pakistanske foreldre, men hadde vokst opp i Norge. Han
var ansatt i Forsvaret og var klarert for Strengt Hemmelig. Det
var ingen konkrete sikkerhetsbrudd som hadde forårsaket
at det ble reist sak om revurdering av hans klarering, men vurderinger
fra overordnede på tjenestestedet. Klareringsmyndigheten
la i sin avgjørelse om nedsettelse av klareringen til Hemmelig vekt
på at vedkommende hadde holdt skjult for sin nærmeste
familie at han hadde et forhold til en ikke-pakistansk pike, og
på at han i sikkerhetssamtale hadde uttalt at hans lojalitet
lå hos hans nærmeste familie. NSM opprettholdt
klareringsmyndighetens avgjørelse. Avgjørelsen
fikk betydning for hvilke arbeidsoppgaver vedkommende kunne utføre.
Ut fra de krav som stilles for å få klarering
for Strengt Hemmelig kom utvalget til at det ikke hadde grunnlag for å kritisere
avgjørelsen. Vurderingen bygget også i noen grad
på forhold i saken som ikke gjaldt fremmedkulturell tilknytning.
Antall klareringssaker som gjelder personer
med fremmedkulturell bakgrunn er økende. Utvalget er opptatt
av at klareringsmyndighetene har et bevisst forhold til problemstillingene
dette kan reise, spesielt på de høyeste klareringsnivåene,
og vil være oppmerksom på slike saker i kontrollvirksomheten.
Ifølge personellsikkerhetsforskriften § 4-4
annet ledd skal klareringsmyndigheten ved negativ klareringsavgjørelse
i alle saker der det er mulig, opplyse om når klareringsspørsmålet
tidligst kan tas opp til ny vurdering (observasjonstid). Observasjonstid
fastsettes i de aller fleste tilfeller. Observasjonstiden kan ikke være
lenger enn 5 år. Fastsettelsen er bindende for andre klareringsmyndigheter.
Fastsettelse av observasjonstid vil måtte
bero på et skjønn. I den nevnte veiledningen til
forskriften har NSM angitt en del forhold som bør vektlegges
i vurderingen. Gjennom kontrollen av negative avgjørelser har
utvalget merket seg at det er stor variasjon og at det kan synes å være
noe tilfeldig hvor lang observasjonstid som blir fastsatt. Utvalget
vil følge opp problemstillingen i inspeksjonsvirksomheten
i 2006.
I tre ikke påklagete negative klareringsavgjørelser som
ved ordinær stikkprøvekontroll ble innhentet fra Petroleumstilsynet,
kunne det stilles spørsmål ved både realitetsvurderingen
og saksbehandlingen, og også ved behovet for å klarere
det aktuelle personellet. Personellet var innleid konsulenthjelp
til et oljeselskap, og skulle etter det som fremkom neppe håndtere
gradert informasjon i sitt arbeid. Da det ble klart at NSM vurderte
funnene som så alvorlige at det ble besluttet å gjennomføre
tilsyn hos klareringsmyndigheten, avsluttet utvalget sin behandling.
I brev til NSM 13. november 2003 besluttet
Forsvarsdepartementet at makulering av eldre arkivmateriale hos
NSM skulle utsettes til 1. januar 2006 (senere forlenget
til 31. desember 2007). NSM la til grunn at makuleringsstoppen
måtte gjelde alle klareringsmyndighetene, og orienterte
om dette. Formålet med makuleringsstoppen var å sikre
at personer som får innsyn gjennom den midlertidige innsynsordningen
for PST, også skal kunne henvende seg til klareringsmyndighetene
dersom de har mistanke om at opplysninger om dem befinner seg i
deres arkiver.
Ved stikkprøvekontroll i NSMs saksbehandlingssystem
rettet mot makuleringspraksis, viste det seg at ingen dokumenter,
heller ikke i saker opprettet etter mai 1996, var blitt makulert
etter at makuleringsstoppen ble innført. Utvalget tok saken
opp med NSM, som i brev til utvalget opplyste at man i dag definerer
"eldre saker" som saker fra perioden 8. mai 1945 til 8. mai 1996,
men at dette dessverre ikke hadde blitt presisert verken internt
eller overfor andre klareringsmyndigheter før ved årsskiftet
2005-2006. Utvalget hadde også stilt spørsmål
om hvor stort etterslepet var og hvor lang tid det ville ta å komme à jour.
NSM opplyste at etterslepet gjaldt flere år. Man hadde
foreløpig ikke nærmere oversikt, men ville komme
tilbake til dette.
Utvalget vil følge opp klareringsmyndighetenes makuleringsarbeid
i inspeksjonsvirksomheten i 2006.
Utvalget har i 2005 mottatt 4 klager fra enkeltpersoner.
Samtlige saker er undersøkt i NSM. Utvalget har ikke uttalt
kritikk i noen av sakene. En av sakene omtales i årsmeldingen.
Klagen gjaldt en avgjørelse om nedsettelse
av klareringsstatus fra Hemmelig til Ingen Klarering. Ved gjennomgang
av saken så utvalget at klagerens arbeidsgiver hadde anmodet
klareringsmyndigheten (FSA) om å gi klageren autorisasjon
for Begrenset. Begrunnelsen som ble gitt var at han da ville kunne
fortsette i stillingen hvor han arbeidet med personellhåndtering
i forbindelse med en større reorganisering i Forsvaret.
Etter det utvalget kunne se av dokumentene hadde FSA avslått
søknaden uten å foreta noen ny vurdering, og spørsmålet
syntes ikke å ha blitt behandlet av NSM. Utvalget tok saken
opp med NSM.
I svar til utvalget skrev NSM at det også i
saker etter personellsikkerhetsforskriften § 5-2
er arbeidsgiver som tar stilling til om autorisasjon skal gis, men
at det i slike tilfeller først må innhentes dispensasjon
fra klareringsmyndigheten. NSM hadde likevel besluttet å utrede
de spørsmålene som var reist, bl.a. om det bør være
klagerett på klareringsmyndighetens avgjørelse etter § 5-2
siste ledd og om klareringsmyndigheten av eget tiltak bør
se på dispensasjonsspørsmålet i alle
slike saker. Man ville deretter komme med en anbefaling til Forsvarsdepartementet
om eventuelle endringer i praksis eller regelverk.
Om den konkrete saken uttalte NSM at det kunne stilles
spørsmål om hvilke vurderinger som faktisk var blitt
gjort, og at NSM på selvstendig grunnlag ville ta opp spørsmålet
om dispensasjon til vurdering. NSM understreket at man dermed ikke
hadde tatt stilling til om FSAs avgjørelse var uriktig.
Utvalget besluttet å avvente NSMs prøving
av den konkrete dispensasjonsavgjørelsen før en
eventuell videre behandling av saken, og orienterte klageren om dette.
Saken er fortsatt til behandling i NSM.
I en sak som har vært mye omtalt i
media viste det seg at en tidligere offiser hadde oppbevart mange
tusen sider graderte dokumenter, til dels også høyt
graderte, i sin privatbolig og andre steder utenfor Forsvaret. Utvalget
ble kjent med sakens omfang under inspeksjon ved PST Hordaland,
som hadde tatt beslag i dokumentene i forbindelse med at offiseren
var under etterforsking for andre forhold. Det viste seg at det
både dreide seg om originale dokumenter og kopier. Dokumentene
stammet fra forskjellige tjenestesteder.
Hensett til omfanget av det som ble avdekket
og den faren som kan ha foreligget for at også personopplysninger
har vært utenfor kontroll, er dette etter utvalgets syn
en svært alvorlig sak. Det har foregått vedvarende brudd
på sikkerhetsloven, som det ser ut til at Forsvaret ikke
har hatt systemer eller rutiner for å fange opp. Omfanget
kan tyde på en systemsvikt når det gjelder regimet
i Forsvarets Militære Organisasjon (FMO) for ivaretakelse
av dokumentsikkerheten.
Etter at saken ble kjent har utvalget ved flere
anledninger stilt spørsmål til NSM og FSA om de
myndigheter som har ansvaret for dokumentsikkerheten i Forsvaret
har vurdert å iverksette undersøkelser for å finne ut
av hvordan det kunne skje at så omfattende og vedvarende
brudd på dokumentsikkerhetsreglene kunne finne sted. Gjennom
de svarene som ble gitt hadde utvalget lenge inntrykk av at det
hersket en viss usikkerhet når det gjaldt hvor ansvaret
ligger for å ta tak i en slik sak. Imidlertid har FSA nylig
opplyst til utvalget at man vil gjennomføre en gransking
av saken, og at det i den forbindelse også vil kunne være
aktuelt å se på mulige ansvarsspørsmål.
Utvalget vil følge opp saken, og vil holde seg underrettet
om FSAs arbeid.
Utvalget har nylig også blitt informert
av NSM om at det i 2002 ble avdekket alvorlige brudd på dokumentsikkerheten
i daværende Forsvarets Overkommando (FO). Internutredningen
i FO og senere Forsvarsstaben tok nærmere tre år.
Utvalget ble orientert om saken da den deretter ble oversendt NSM.
Saken er nå under behandling i NSM, som vurderer å iverksette
flere tiltak. Også denne saken vil utvalget holde seg orientert om.
At det har forekommet flere alvorlige saker understreker betydningen
av at det i kontrollvirksomheten er oppmerksomhet rettet mot praktiseringen
av dokumentsikkerhetsreglene i FMO.
Disse sakene har også en side til likebehandlingsprinsippet.
Det er utvalgets erfaring fra kontrollvirksomheten at relativt sett
mindre alvorlige brudd på dokumentsikkerhetsreglene i noen
saker har ført til tap av klarering og endog tap av stilling
eller omplassering. Dette var en del av bakgrunnen for at utvalget
i den førstnevnte saken fant det naturlig å interessere
seg for hva Forsvaret hadde gjort for å undersøke
om det hadde forekommet rutinesvikt eller tjenesteforsømmelser
hos ansvarlig personell når det hadde vært mulig å bringe
så omfattende mengder graderte dokumenter ut av Forsvarets
kontroll.
Utvalget har i tidligere årsmeldinger
orientert om NSMs Varslingssystem for Digital Infrastruktur (VDI). I
2005 har NSM påbegynt etablering en ny enhet i tilknytning
til VDI som skal ha i oppgave å gi råd mv. om tiltak
når det oppstår hendelser som truer samfunnsviktige
datanettverk. Etter mønster av tilsvarende enheter i andre
land, har enheten fått navnet Norwegian Computer Emergency
Response Team (NorCERT).
Utvalget vil i 2006 foreta inspeksjon av VDI/NorCERT.
Ut fra kontrolloppgaven vil utvalget se på om virksomheten
reiser rettssikkerhetsmessige spørsmål, herunder
om det blir behandlet informasjon som er personsensitiv og i tilfelle
hvordan eller i hvilket omfang data deles med andre myndigheter.
FSA er landets største klareringsmyndighet.
Avdelingen klarerer alt personell i FMO med unntak av E-tjenestens
personell og klareringer for høyeste NATO-grad (CTS). Disse
kategorier klareringer gis henholdsvis av E-tjenesten selv og av
NSM. I 2005 avgjorde FSA ca. 18 000 av totalt i statsforvaltningen
ca. 23 000 klareringssaker.
Også andre deler av virksomheten i
FSA enn personellsikkerhetstjenesten hører det under utvalgets
oppgave å følge med på. Viktigst i så måte
er at FSA har i oppgave å motvirke sikkerhetstrusler i
forbindelse med bl.a. spionasje, sabotasje og terrorhandlinger som
kan tenkes å ramme Forsvarets virksomhet og rikets sikkerhet.
For å ivareta denne oppgaven er det etablert en operativ
sikkerhetsavdeling i FSA.
Utvalgets inntrykk er at FSA har lagt stor vekt
på å få etablert gode saksbehandlingsrutiner
i personellsikkerhetstjenesten i en periode hvor avdelingen stadig
har blitt tilført større saksmengde.
Ved inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten
hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ble det under arkivinspeksjonen
funnet to saker som var avsluttet som "henlagt", hvilket innebar
at den ansvarlige hos fylkesmannen hadde blitt enig med vedkommende
person om at saken ikke skulle realitetsbehandles. Det ble opplyst
at årsaken i det ene tilfellet var at man hadde funnet
det klart at vedkommende ikke fylte vilkårene for å få klarering.
I brev til fylkesmannen ble det påpekt
at det kan ha uheldige sider dersom man på grunnlag av
personkontrollen f.eks. anbefaler en ansatt at klareringsanmodningen
blir trukket. Motivet vil normalt være å skåne vedkommende
fra å få en negativ klareringsavgjørelse, men
vedkommende fratas da muligheten for å få en formell
prøving av om vilkårene er oppfylt, samt muligheten
til å klage. Samtidig vil anbefalingen reelt sett innebære
en negativ klareringsavgjørelse.
Utvalget gjennomførte 30. november
2005 inspeksjon av etterretnings- og sikkerhetsfunksjoner ved Hærens
Styrker i Bardufoss. Inspeksjonen omfattet Etterretningsbataljonen
(Ebn) og Combat Service Support bataljon (CSSbn). I Ebn ble utvalget
orientert om avdelingenes operative oppgaver og øvingsoppgaver. Det
var både i opplæringen og i opplegget av den operative
virksomheten, dvs. utenlandstjenesten, lagt stor vekt på kildebeskyttelse
og informasjonsbeskyttelse med sikte på maksimal sikkerhet
for kilder og eget personell. Det var utarbeidet meget restriktive
regler for informasjonsdeling med utenlandske avdelinger.
Ved inspeksjon av CSSbn viste det seg at man manglet
autorisasjonsliste og liste over klarert personell samt at det ikke
var etablert rutiner for gjennomføring av autorisasjonssamtaler.
Dette var forhold sikkerhetsoffiseren opplyste at han var klar over
og i ferd med å rette opp.
I brev til HSTY etter inspeksjonen bemerket
utvalget de manglene som hadde foreligget. Det ble påpekt
at ryddighet og oversikt på dette området bidrar
til korrekte innmeldinger til klareringsmyndigheten og til at tilfeldigheter
unngås. Ut over det ga inspeksjonen ikke grunn til merknader.
Utvalget reiser spørsmål om
betydningen av fremmedkulturell tilknytning i forbindelse med sikkerhetsklarering.
Komiteen viser til den konkrete
saken utvalget har redegjort for, og har merket seg at det ikke
var konkrete sikkerhetsbrudd som forårsaket at det ble
reist sak om revurdering av klareringen. Ifølge utvalget
var grunnlaget for innrapporteringen utelukkende vurderinger omkring
vedkommendes personlighet og kulturelle bindinger.
Komiteen forutsetter at saker
om sikkerhetsklarering tas opp basert på en helhetsvurdering
av den enkelte arbeidstakers egnethet til å inneha aktuell
klarering. Fremmedkulturell bakgrunn kan i seg selv ikke være
grunn til avslag på eller nedgradering av sikkerhetsklarering.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg
utvalgets redegjørelse for to saker, henholdsvis om adgang
til å bli autorisert for "begrenset" etter tilbakekall
av sikkerhetsklarering, og brudd på sikkerhetslovens regler
om dokumentsikkerhet, og forutsetter at utvalget holder fokus på disse
to sakene i det videre arbeidet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sak om adgangen til å bli autorisert for Begrenset
etter tilbakekall av sikkerhetsklarering og at utvalget har tatt
saken opp med NSM. Saken er fortsatt til behandling i NSM. Dette
medlem forutsetter at utvalget følger opp denne
saken i det videre arbeidet.
Dette medlem viser til at en
tidligere offiser oppbevarte mange tusen sider graderte dokumenter
i sin privatbolig og andre steder utenfor Forsvaret. Dette medlem konstaterer
at ingen overordnet myndighet har avdekket dette omfattende brudd
på regler for dokumentsikkerhet, selv om den tidligere
offiseren oppbevarte originale dokumenter og dokumentene man fant
stammet fra forskjellige tjenestesteder. Dette medlem mener
derfor at dette er en svært alvorlig sak og at omfanget
tyder på en systemsvikt for ivaretakelse av dokumentsikkerhet.
Dette medlem viser til at FSA
vil gjennomføre en gransking av saken og at utvalget vil
følge opp saken og holde seg underrettet om FSAs arbeid. Dette medlem vil
be om at utvalget redegjør for saken i forbindelse med
neste årsmelding.
Dette medlem viser til at utvalget
ved flere anledninger har kommet over problemstillinger knyttet til
kravet om likebehandling. Det gjelder reaksjonsformer både
i forbindelse med brudd på dokumentsikkerhetsreglene og
i klareringssaker. Dette medlem understreker at prinsippet
om likebehandling må følges for at regler, og
håndhevelse av regler, knyttet til dokumentsikkerhet og
klarering skal ha den legitimitet som er nødvendig.
Komiteen registrerer
at utvalget gir en positiv vurdering av Forsvarets sikkerhetsavdelings
(FSA) arbeid med å etablere gode saksbehandlingsrutiner
i personellsikkerhetstjenesten. På bakgrunn av virksomhetens viktighet
og omfang, deler komiteen utvalgets oppfatning av
at én inspeksjon pr. år er for snaut og forutsetter
at utvalget øker antall inspeksjoner og stikkprøver
med virksomheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at EOS-utvalget har begynt opptrappingen av kontrollen
med Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) hvor utvalget regner med å kunne nå til
bunns i en sak fra 2004. I forbindelse med en kriminalsak ble det
avdekket omfattende brudd på dokumentsikkerhetsbestemmelsene
i Forsvarets Militære Organisasjon (FMO). Disse
medlemmer registrerer at EOS-utvalget mener at alt tyder
på at det her foreligger en systemsvikt.
Disse medlemmer ser alvorlig
på denne konkrete sak og mener at den militære
sikkerhet må holdes på et høyt nivå og
på ingen måte svekkes. Vårt land har gjennomført
milliardinvesteringer for å kunne forsvare oss mot en eventuell
ytre fiende - det være seg rent militært eller
rettet mot landets næringsressurser.
Disse medlemmer har merket seg
at EOS-utvalgets tilsynsvirksomhet og aktiviteter er gjennomført
i henhold til kontrollinstruksen § 11 nr. 2 og
ser videre positivt på at EOS-utvalget bemerker at de ønsker å kunne
prioritere kontroller hvis kapasiteten tillater dette, utenfor hos
de myndighetene som har regelmessig kontakt med EOS-tjenestene -
f. eks. PST’s samarbeid og kontakt med utlendings- og tollmyndighetene.