Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opprettes en ny samordnet erstatningsordning for dem som er blitt smittet av hepatitt C gjennom blodoverføringer i det norske helsevesen, i tråd med Hepatitt C-utvalgets tilråding."
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at i perioden 1980-1993 ble et betydelig antall pasienter smittet av hepatitt C ved norske sykehus. Blodoverføringer var i all hovedsak smittekilden. Det framholdes at mange av disse er pasienter som har fått store smerter som har medført store økonomiske tap og psykiske lidelser.
Forslagsstillerne har vært i kontakt med flere pasienter som har fått avslag på grunn av tidsfristen på 20 år. Flere av disse har søkt rett etter at de fikk diagnosen. Forslagsstillerne mener at tidsfristen ikke kan gjelde fordi det er diagnostiseringen som har uteblitt til tross for at pasientene i lang tid har hatt symptomer på sykdom.
Det vises til at et utvalg har konkludert med at det bør være et samordnet erstatningsoppgjør for denne gruppen, blant annet fordi diagnostiseringen har tatt altfor lang tid. Utvalget konkluderer på følgende måte:
"Det bør innførast ei ny samordna erstatningsordning for transfusjonssmitta som skissert i kap. XVIII. Saker som tidligere er avslått i NPE og/eller Rettferdsvederlagsutvalget vert å ta opp att med tanke på å få ei lik erstatningsordning for alle transfusjonssmitta. Ny foreldingsfrist vert sett til tre år som skissert i kap. XVIII."
Forslagsstillerne påpeker at utvalgets rapport var ferdigstilt 16. mars 2004, og at Helse- og omsorgsdepartementet i brev fra 2. mars 2006 konkluderer med at det ikke bør opprettes et samordnet erstatningsoppgjør. Departementet viser bl.a. til St.meld. nr. 44 (2003-2004) der det er en hovedkonklusjon at erstatningsrettslige krav mot staten, herunder krav fra grupper, skal løses gjennom eksisterende regelverk for behandling av slike krav, og at rimelighetsbaserte erstatningskrav bør kanaliseres gjennom billighetserstatningsordningen.
Det redegjøres i dokumentet for prinsipper rundt bruk av billighetserstatningsordningen slik de framgår av St.meld. nr. 44 (2003-2004).
Billighetserstatningsordningen er etter forslagsstillernes syn ikke blitt en fleksibel god ordning som ivaretar intensjonene i meldingen, og de mener dette blir synliggjort gjennom gruppen av mennesker som er blitt smittet av hepatitt C. Det er etter forslagsstillernes syn ikke noen prinsipiell forskjell mellom smittede av hepatitt C og grupper som tidligere har mottatt samordnede erstatningsoppgjør.
Det vises til at det i St.meld. nr. 44 (2003-2004) åpnes for at kollektive erstatningsordninger kan finne sted gjennom de ordinære budsjettprosesser. Det er etter forslagsstillernes syn grunn til å ta i bruk en slik framgangsmåte for den omtalte pasientgruppen. Forslagsstillerne viser til tidligere erstatningsordninger for grupper i samfunnet, blant annet utdanningskompensasjon til romanibarn og erstatningsordninger for lobotomerte, stråleskadede og nordsjødykkerne. Forslagsstillernes finner mange likhetspunkter mellom situasjonen til de lobotomerte og dem som ble smittet av hepatitt C gjennom blodoverføringer.
Det er etter forslagsstillernes syn ikke tvil om hvor ansvarsforholdet i denne saken ligger, og det påpekes at det norske helsevesen både påførte pasientene smitten og diagnostiserte og behandlet pasientene. Forslagsstillerne setter også spørsmålstegn ved hvorvidt det ble gjort nok i forhold til å kartlegge omfanget av situasjonen på et tidlig tidspunkt.
Forslagsstillerne stiller seg bak utvalgets konklusjoner og mener at Regjeringen nå må ta ansvar for disse menneskene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen
og Dag Ole Teigen, fra Høyre, Inge Lønning og
Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga
Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra
Venstre, Gunvald Ludvigsen, ser med stor forståelse
på den vanskelige situasjonen pasientene som ble smittet
av hepatitt C fra perioden 1980 til 1993, befinner seg i. Når
en erstatningssak er foreldet, må den som krever erstatning,
få informasjon om at erstatningskrav må rettes
mot billighetserstatningsordningen hvor tidsfrister for forelding
ikke gjelder.
Flertallet legger vekt på behovet
for rask behandling når saken eventuelt kommer opp for
billighetserstatningsordningen, især i slike saker som
gjelder for hepatitt C-pasientene.
Flertallet stiller seg bak Helse-
og omsorgsdepartementets svar i brev av 2. mars 2006 om
at
"Rimelighetsbaserte erstatningskrav bør
kanaliseres gjennom billighetserstatningsordningen."
Flertallet mener videre at dette
også vil sikre at pasienters krav om erstatning vil få individuell
behandling, og at en samordnet erstatningsordning ikke i tilstrekkelig
grad kan hensynta de ulike livssituasjonene som pasientene som ble
smittet av hepatitt C, befinner seg i.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, viser til
St.meld. nr. 44. (2003-2004) som sier følgende om kollektiv
erstatning:
"Arbeidsgruppen mener at rimelighetsbaserte krav fra
grupper i samfunnet, hvor statlige myndigheter finner det rimelig å tilkjenne
en økonomisk kompensasjon til gruppen som sådan
(kollektiv erstatning), for fremtiden bør vurderes som
et bevilgingsspørsmål innenfor det departement
som etter sitt saklige ansvarsområde ligger nærmest.
Gruppen vil anbefale at slike spørsmål behandles
som ledd i regjeringens og Stortingets ordinære budsjettprosesser."
Disse medlemmermener
at det her åpnes for at kollektive erstatningsordninger
kan finne sted gjennom de ordinære budsjettprosesser i
regjering og storting. Det er etter disse medlemmers syn
grunn til å ta i bruk en slik fremgangsmåte for
den omtalte gruppen.
Disse medlemmer vil videre vise
til tidligere erstatningsordninger til grupper i samfunnet, blant annet
utdanningskompensasjon til romanibarn og erstatningsordninger for
lobotomerte, stråleskadde og nordsjødykkere.
Disse medlemmer viser til at
85 prosent av dem som er blitt smittet av hepatitt C, også har
en diagnose som er irreversibel. Et annet likhetstegn er at helsevesenet
handlet i god tro i begge tilfelle, men at det allikevel ble opprettet
et samordnet erstatningsoppgjør for de lobotomerte. Det
er derfor etter disse medlemmerssyningen prinsipiell forskjell mellom de
lobotomerte og de som ble smittet av hepatitt C gjennom blodoverføringer.
Disse medlemmer mener videre
at det ikke kan være tvil om hvor ansvarsforholdet i denne
saken ligger. Det er det norske helsevesen som både påførte pasientene
smitten og som diagnostiserte og behandlet pasientene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det opprettes en ny samordnet erstatningsordning for dem
som er blitt smittet av hepatitt C gjennom blodoverføringer
i det norske helsevesen, i tråd med Hepatitt C-utvalgets tilråding."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er behov for en nærmere vurdering
av hvordan billighetserstatningsordningen skal praktiseres overfor
de pasientene som ble smittet av hepatitt C gjennom blodoverføring
i perioden 1980 til 1993. Etter dette medlems oppfatning
bør en slik vurdering ta utgangspunkt i en anbefaling fra
departementet. En vurdering fra Stortingets side av hvilke vilkår
og betingelser som skal gjelde for at personer fra nevnte gruppe skal
få billighetserstatning, vil gi nyttig informasjon til søkere
fra nevnte gruppe samt mulighet for endring av vilkår.
På denne bakgrunn vil dette medlem fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med budsjettforslaget for 2007 gi en nærmere vurdering
av hvordan billighetserstatningsordningen bør praktiseres overfor
pasientene som ble smittet av hepatitt C gjennom blodoverføring
i perioden fra 1980 til 1993."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det opprettes en ny samordnet erstatningsordning for dem som
er blitt smittet av hepatitt C gjennom blodoverføringer
i det norske helsevesen, i tråd med Hepatitt C-utvalgets tilråding.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
budsjettforslaget for 2007 gi en nærmere vurdering av hvordan
billighetserstatningsordningen bør praktiseres overfor
pasientene som ble smittet av hepatitt C gjennom blodoverføring
i perioden fra 1980 til 1993.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen viser til
dokumentet og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:77 (2005-2006) - forslag fra
stortingsrepresentantene Endre Skjervø, Harald T. Nesvik, Vigdis
Giltun og Jan-Henrik Fredriksen om å sørge for at
det opprettes en ny samordnet erstatningsordning for dem som er
blitt rammet av hepatitt C gjennom blodoverføring i det
norske helsevesen, i tråd med Hepatitt C-utvalgets tilråding
- vedlegges protokollen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 31. mai 2006
Harald T. Nesvik
leder |
Jorodd Asphjell
ordfører |