I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen justere beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon i tråd med den generelle lønnsvekst, og eventuelt fremme forslag om endring i lov om folketrygd dersom dette er nødvendig."
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, leiaren Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at forslaget har vore oversendt til finansministeren for vurdering. Finansministeren har i svar til komiteen datert 4. mai 2006 gjort greie for sitt syn. Svaret følgjer som vedlegg til innstillinga.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til vurderinga frå finansministeren.
Fleirtalet vil understreke at det blir lagt ned eit stort og verdfullt arbeid i dei frivillige organisasjonane. Dette arbeidet må styrkjast. Fleirtalet meiner at organisasjonane ikkje må påleggjast eit for omfattande rapporteringsarbeid. Det vil ta energi bort frå kjerneoppgåvene til dei frivillige organisasjonane.
Fleirtalet er einig i dei gunstige skatte- og avgiftsreglane som er innførte for frivillige organisasjonar.
Fleirtalet meiner at dersom det skal bli gitt ytterlegare støtte til frivillige organisasjonar, bør dette skje i form av offentleg støtte, ikkje ved å utvide eksisterande eller innføre nye unntak frå skatte- og avgiftsreglane. Det ville i tilfelle komplisere skattesystemet endå meir.
Fleirtalet konstaterer at Stortinget i budsjettvedtaka sine i perioden 1997 til 2006 ikkje har vedteke å auke beløpsgrensene for fritak for arbeidsgivaravgift for frivillige organisasjonar. Samtidig er støtteelementet blitt redusert. Å auke beløpsgrensene for fritak for arbeidsgivaravgift til 450 000 kroner vil i realiteten vere ein sterk auke i den indirekte støtta til frivillige organisasjonar.
Fleirtalet fremmar følgjande forslag:
"Dokument nr. 8:76 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Gunn Berit Gjerde, Lars Sponheim og André N. Skjelstad om å justere beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon i tråd med den generelle lønnsveksten - blir lagt ved protokollen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den frivillige innsatsen som legges ned i veldedig og/eller allmennyttig arbeid i institusjoner og organisasjoner, har en stor betydning for fellesskapet. En aktiv frivillig sektor er en forutsetning for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige.
Disse medlemmer viser videre til at beløpsgrensen knyttet til arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid i frivillige organisasjoner har vært uendret siden loven trådte i kraft 1. mai 1997, mens lønnsutviklingen har vært betydelig i de ni årene som har gått i lovens virkeperiode. For industriarbeidere har for eksempel lønnsveksten i snitt vært på 4,7 prosent i perioden 1997-2005, noe som gir en totalvekst på 44,8 siden loven om arbeidsgiverfritak for frivillige organisasjoner trådte i kraft. Disse medlemmer stiller seg undrende til at regjeringspartiene og finansministeren i sitt svar til komiteen datert 4. mai 2006, vektlegger at en økning av beløpsgrensene til 450 000 kroner ville være en sterk økning i den indirekte støtten til frivillige organisasjoner, som om dette skulle være noe negativt i seg selv.
Disse medlemmer viser også til at regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen lover å legge til rette for det frivillige Norge og gjennomføre et løft for frivillig sektor. I lys av dette er det skuffende å se at regjeringspartiene generelt, og Senterpartiet spesielt, ikke støtter forslaget.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen justere beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon i tråd med den generelle lønnsvekst, og eventuelt fremme forslag om endring i lov om folketrygd dersom dette er nødvendig."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre foreslår i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 at beløpsgrensen økes fra dagens totale grense på 300 000 til 450 000 kroner og for lønnsutbetalinger fra 30 000 til 45 000 kroner pr. ansatt. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til disse medlemmers forslag og merknader i forbindelse med Innst. S. nr. 205 (2005-2006), pkt. 17.23, samt Innst. O. nr. 65 (2005-2006), pkt. 17.3.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
Stortinget ber Regjeringen justere
beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet
arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon
i tråd med den generelle lønnsvekst, og eventuelt fremme
forslag om endring i lov om folketrygd dersom dette er nødvendig.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjere følgjande
vedtak:
Dokument nr. 8:76 (2005-2006) - forslag fra
stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Gunn Berit Gjerde, Lars
Sponheim og André N. Skjelstad om å justere beløpsgrensene
for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid for veldedig
eller allmennyttig institusjon eller organisasjon i tråd
med den generelle lønnsveksten - blir lagt ved protokollen.
Jeg viser til brev 25. april 2006 vedlagt ovennevnte dokument
til uttalelse. I forslaget bes Regjeringen om å justere
beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet
arbeid for veldedige eller allmennyttige institusjoner eller organisasjoner
i tråd med den generelle lønnsveksten.
Jeg er enig i at det frivillige arbeidet og
innsatsen som legges ned i frivillige organisasjoner er av stor betydning
for fellesskapet. Derfor vil også Regjeringen styrke samarbeidet
med frivillige organisasjoner. Jeg er også enig i at det
er viktig å begrense dokumentasjons- og innrapporteringsbyrden
så mye som mulig for disse virksomhetene. Det er de senere år
investert betydelige ressurser nettopp for at det skal være
mulig for både arbeidsgivere og arbeidstakere å innrapportere
opplysninger til skatteetaten elektronisk. Dette er en forenkling
og arbeidsbesparelse som også kommer de frivillige organisasjonene
til gode.
Det eksisterer i dag en lang rekke gunstige
skatte- og avgiftsregler for frivillige organisasjoner som dels
er innført av forenklingshensyn, dels for å støtte
denne typen aktivitet. I tillegg til den nevnte fordelen som frivillige
organisasjoner har gjennom de særskilte reglene for arbeidsgiveravgift,
er de fritatt for plikten til å sende inn lønnsoppgave
når samlet lønnsutbetaling til en person i løpet
av inntektsåret ikke overstiger 2 000 kroner. For ordinær
næringsvirksomhet er tilsvarende grense 1 000 kroner. Fra
og med 2003 ble det også innført et særskilt
fradrag i alminnelig inntekt for gaver til frivillige organisasjoner.
For inntektsåret 2006 gis det fradrag for gaver til frivillige
organisasjoner på inntil 12 000 kroner. Bare gjennom denne
særskilte fradragsordningen støttes organisasjonarbeidet
i Norge indirekte med anslagsvis 345 mill. kroner, jf. kapitlet
om skatteutgifter i Nasjonalbudsjettet 2006. Veldedige og allmennyttige
institusjoner og organisasjoner med avgiftspliktig omsetning over
140 000 kroner i året skal registrere seg i merverdiavgiftsmanntallet.
I merverdiavgiftsloven er det gitt en rekke unntak for omsetning
i disse organisasjonene, f.eks. omsetning av prospektkort, brosjyrer,
kalendere mm., samt av varer til betydelig overpris. Det er også unntak
for kiosk- og serveringsvirksomhet samt en del reklamevirksomhet
og ulike typer av dugnadsarbeid og annonsering.
Eventuell ytterligere støtte til frivillige
organisasjoner bør gis som offentlig tilskudd fremfor å utvide eksisterende,
eller innføre nye, unntaksbestemmelser i skatte- og avgiftsreglene.
Indirekte støtte gjennom skattesystemet vil generelt komplisere
skattereglene, medføre ekstra utgifter til administrasjon
og kan medføre skattemessige tilpasninger. En utvidelse
av eksisterende særordninger for frivillige organisasjoner
vil også være i strid med ett av målene
med skattereformen om brede skattegrunnlag og likebehandling. Selv om
enkeltendringer eller unntak isolert sett kan virke små,
vil slike endringer over tid skape et komplisert skattesystem der
de samlede virkningene av ulike særordninger er vanskelig å gjennomskue.
Særskilte unntaksregler i skattesystemet
som skattefrie bunnbeløp, og som i hovedsak er innført
av forenklingsmessige hensyn, bør ikke justeres årlig.
Slike grenser bør kun justeres dersom hensynet til forenkling skulle
tilsi det. I den grad skatteordningen også består av
et visst støtteelement, noe som kan sies å gjelde
for ordningen med fritak for arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner,
er det riktig at beløpsgrensene må oppjusteres årlig
om det reelle nivået på støtten skal være
uendret. Når Stortinget i sine ettårige budsjettvedtak
i perioden 1997 til 2006 ikke har vedtatt å øke beløpsgrensene
for arbeidsgiveravgiftsfritak for frivillige organisasjoner (Bondevik
II-regjeringen fremmet heller ikke forslag om dette), har det samtidig
vært vedtatt å trappe ned støtteelementet
i ordningen. Forslaget som her fremmes om å øke
beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak fra 300 000
kroner til 450 000 kroner, som tilsvarer lønnsjusterte
1997-regler, vil være en betydelig økning i den
indirekte støtten til frivillige organisasjoner. Dette
tilsier at støttenivået til frivillige organisasjoner
gjennom særskilte skatte- og avgiftsregler allerede
er tilstrekkelig.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 7. juni 2006
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
leiar |
Reidar Sandal
ordførar |