Jeg viser til henvendelse fra Stortingets næringskomite
av 9. oktober 2006 vedrørende ovennevnte.
Hvordan vil salget av BaneTele
påvirke konkurransesituasjonen i det norske telemarkedet.
Jeg vil understreke at avtalen med Bredbåndsalliansen
er en industriell løsning hvor Bredbåndsalliansen tilfører
Bane Tele 625 millioner kroner gjennom en emisjon hvor det utstedes
nye aksjer og statens eierandel utvannes. Staten selger ingen aksjer.
BaneTele er det eneste landsdekkende alternativet
til Telenor når det gjelder transport av tung data og teletrafikk.
BaneTeles likviditet og egenkapital er, slik jeg har vurdert det,
ikke tilstrekkelig til å kunne gjennomføre nødvendige
investeringer i et bredbåndsmarked i sterk utvikling. Et
partnerskap med tilførsel av både kapital og industriell
kompetanse er nødvendig for å utvikle BaneTele
videre til et konkurransedyktig bredbåndselskap.
Løsningen med Bredbåndsalliansen
representerer et verdifullt samspill mellom ulike nettverkseiere,
med et langsiktig kommersielt perspektiv. Den vil knytte BaneTeles
nettverk på hovedstrekninger sammen med det regionale og
lokale nettverket som eierne av Bredbåndsalliansen er i
ferd med å bygge. Den samordnede løsningen representerer
et bredere alternativ til Telenor. Den vil gi BaneTele muligheter
til å tilby leverandører av bredbåndstjenester
gode nettjenester i et landsdekkende samordnet nett, og vil således
styrke konkurransen i det norske telemarkedet.
Er salg av BaneTele til
Bredbåndsalliansen det alternativ som best vil styrke konkurransen
i det norske telemarkedet?
Partnerskapet som foreslås gir mulighet
for å videreutvikle BaneTele til et frittstående
og konkurransedyktig bredbåndsselskap med regional distribusjonskraft. Forslaget
vil styrke BaneTeles grunnlag for å kunne spille en aktiv
rolle i utviklingen innen bredbåndsmarkedet, som en innholdsuavhengig
leverandør på kommersielt grunnlag.
Den fremforhandlede avtalen vil gi BaneTele
en finansiell plattform for videre utvikling som selskapet til nå ikke
har hatt. Løsningen gir samordning av BaneTeles betydelige
stamnett med lokale distribusjons- og aksessnett i viktige deler
av landet. BaneTele kan fortsatt tilby åpne løsninger
og videreutvikle samarbeidet med store norske tjenesteleverandører
som i dag er blant selskapets viktigste kunder. Løsningen
innebærer at BaneTele vil kunne tilby landsdekkende infrastrukturtjenester
til alle på en åpen basis.
De aktuelle alternativene ville enten gi BaneTele
en mindre selvstendig rolle eller et snevrere geografisk utgangspunkt.
Hvilke momenter ligger
i helhetsvurderingen som gjorde at Bredbåndsalliansen ble
ansett å være det mest interessante samarbeidsalternativet?
Sentrale punkter i helhetsvurderingen var interessentenes
verdsetting av BaneTele, statens langsiktige muligheter for en kontrollerende
eierandel og de langsiktige industrielle mulighetene. Det er statens
strategiske og kommersielle interesser som har styrt prosessen med å finne
en god industriell løsning. Regjeringen vurderte at løsningen
med Bredbåndsalliansen klart best møtte statens ønsker
om en kontrollerende eierandel og ga de beste bestemmelsene i en
aksjonæravtale. Gjennom en samordning med lokal- og regionalnettet som
er under utbygging i regi av eierne i Bredbåndsalliansen,
ser Regjeringen et betydelig potensial for å realisere
målene om en landsdekkende og innholdsuavhengig leverandør
av bredbåndstjenester i åpne løsninger.
Regjeringen har også lagt vekt på at den fremforhandlede
avtalen vil tilføre BaneTele betydelig finansiell kapasitet.
Det var således både eiermessige, industrielle
og finansielle momenter som lå bak regjeringens prioritering
av Bredbåndsalliansens tilbud i sluttforhandlingene.
Løsningen som ble fremforhandlet med
Bredbåndsalliansen, ivaretar statens verdier og kontrollmuligheter
på en god måte samtidig som det gir et godt industrielt
grunnlag for å videreutvikle BaneTele. Løsningen
innebærer samordning av infrastruktur og samarbeid med
selskaper som har mange kunder i dag. BaneTele får en betydelig
bedret situasjon gjennom tilførsel av kapital, og statens
ansvarlige lån innfris. Staten vil ha sanksjonsmuligheter,
gjennom retten til å kjøpe seg opp til 67 pst.
dersom omforente industrielle mål ikke realiseres.
Hvordan vil det nye eierskapet
i BaneTele påvirke de målsettinger staten har
for selskapet?
Regjeringen har vurdert det som viktig for en
videreutvikling av selskapet at det kommer inn en aktør
med industriell kompetanse på eiersiden i BaneTele. Samtidig
innebærer den løsningen som er fremforhandlet med
Bredbåndsalliansen at staten vil fortsette som betydelig
eier og opprettholde sitt engasjement gjennom en mindre eierandel
i en ny og større virksomhet. Statens behov for kontroll
med viktige beslutninger i et sammenslått selskap sikres
gjennom en aksjonæravtale i tillegg til det som følger
direkte av eierandelen.
Var det profesjonelle kriterier
som lå til grunn for at man valgte å gå til
sluttforhandlinger med bare en interessent?
Regjeringen valgte å sluttforhandle
med Bredbåndsalliansen fordi det var den eneste aktøren
som kunne møte kravet om minst 50 prosent statlig eierskap,
likeverdig styrerepresentasjon og fordi det ble vurdert som det
mest interessante i forhold til statens langsiktige målsettinger
for en industriell løsning. Dette alternativet tilførte
BaneTele betydelige finansielle ressurser og gir ut fra regjeringens
vurdering et godt utgangspunkt for utviklingen av en samordnet infrastruktur
for bredbånd i Norge.
Før sluttforhandlingene hadde alle
interessentene hatt rimelig anledning til å fremsette sitt
beste bud gjennom flere runder. Dette gjaldt både for
verdien av BaneTele, finansiell og industrielle forhold ved løsningen,
statens eierandel og innholdet i en aksjonæravtale. Verdisettingen
av statens egenkapital i de ulike løsningsforslagene ble
vurdert å være av samme størrelsesorden
før det ble innledet sluttforhandlinger.
I proposisjonen står
det: "BaneTele har ikke hatt en tilfredsstillende økonomisk
utvikling de siste årene." Hva er årsaken til
denne utviklingen?
BaneTele sitter på en god teknisk kompetanse,
men mangler den nødvendige markedsmessige posisjonen og
tilknytningen til aksessnettet for å utvide kundebasen.
BaneTele har ikke hatt stor nok økonomisk inntjening til å finansiere
investere tilstrekkelig i tilgang til aksessnettet, og selskapet
har derved ikke kunne tilby helhetlige løsninger. Selskapet
har hatt lav egenkapitalandel og således vært
belastet med høye lånekostnader som ytterligere
har svekket finansieringsevnen. Gjennom alliansen med Bredbåndsalliansen
får BaneTele tilgang til utvidet nett, kundetilgang, kompetanse og
industrielle eiere.
I proposisjonen står
det: "Det medfører betydelig kostnader å drive
det omfattende nettet som BaneTele disponerer. Det er behov for
ytterligere investeringer, både for å utvide nettet
og for å sikre nødvendig kvalitet. " Hvor store
investeringer er det behov for de kommende år?
BaneTele hadde i 2005 bruttoinvesteringer på 120 mill
kr. En god del av dette er kundedrevne investeringer knyttet til
inngåtte avtaler. For å oppgradere kvaliteten
og kapasiteten i nettet er det særlig behov for å bedre
BaneTeles tilknytning til sluttbrukernettet. Styret anslo høsten
2004 kostnadene ved å bygge 150 hovedkoplingspunkter til
60 millioner kroner. For å bli en landsdekkende ende-til-ende
leverandør mente styret at det burde bygges 400 slike hovedkoplingspunkter
jfr St.prp. nr. 35 2004-2005. Den kapitaltilførselen på 120 millioner
kroner som Stortinget vedtok våren 2005 ga ikke rom for å gjennomføre
disse investeringen.
Den foreslåtte industrielle løsningen
med Bredbåndsalliansen vil få betydning for BaneTeles
investeringsbehov. Dette vil avhenge av en konkret gjennomgang av
BaneTeles nett og det nettet som eierne av Bredbåndsalliansen
har, og som først kan bli gjennomført etter at
en avtale er underskrevet. Jeg vil peke på at en avtale
med Bredbåndsalliansen vil tilføre BaneTele 625
millioner kroner i ny kapital. Selv om en del av dette vil bli brukt
til å redusere og nedbetale gjeld, vil selskapet vesentlig
få utvidet sin investeringskapasitet ved den løsningen
som er fremforhandlet med Bredbåndsalliansen.
Hva er målene
for inntekstvekst de neste årene?
Det er satt et milepælsmål
om at omsetningen samlet for årene 2007 og 2008 skal være
minst 1,4 milliarder kroner. Det innebærer en gjennomsnittlig økning
på 17 – 18 prosent fra inntektsnivået
selskapet har hatt i perioden 2004-2006, hvor inntektene til BaneTele
har stagnert til tross for en betydelig trafikkvekst.
Hvor stor vekst i trafikkvolum
forventer man?
Som for markedet ellers ventes det en betydelig
trafikkvekst i BaneTeles nett de kommende årene. Sterk konkurranse
og prisfall gjør likevel at inntektsveksten blir klart
mindre enn trafikkveksten.
Avtalen med Bredbåndsalliansen innebærer
at det de første årene må investeres
betydelige midler i samordning med kraftselskapenes nett. Det vil
således ta tid før det industrielle samarbeidet
ventes å gi sterk effekt på trafikkvolumene. Løsningen
gir imidlertid BaneTele finansiell kapasitet til å gjennomføre
nødvendige investeringer.
Styret i BaneTele skriver
i sitt brev til NHD 26. mai
at avtalen med Bredbåndsalliansen ikke er en god industriell
løsning fordi dette blant annet ikke vil føre
til økt volum i BaneTeles nett. Styret påpeker
at andre alternativer vil gi et helt annet trafikkvolum umiddelbart.
I Fairness Opinion fra Danske Securities vises det til at Bredbåndsalliansen
bare kjøper kapasitet tilsvarende det BaneTele kan levere
for 45 mill, og at 13 mill av dette allerede blir kjøpt
av Bredbåndsalliansen. I Dagens Næringsliv 7. juni 2006 påstås det at en
annen budgiver ville kunne bidratt med volum på flere hundre millioner
kroner i BaneTeles nett. Hva er Regjeringens vurdering av dette
punktet i kritikken fra styret når det gjelder valg av
best mulig industriell løsning?
Regjeringen har vært opptatt av at
BaneTele skulle videreutvikles som en selvstendig leverandør
av bredbåndstjenester som la til rette for åpne
løsninger rettet mot alle som har behov for bredbåndskapasitet.
Andre løsninger ville kunne gitt BaneTele større
trafikkvolum og inntekter på kort sikt, men ville innebære
mindre selvstendighet og snevrere utviklingsmuligheter for selskapet.
Den statlige eierinnflytelsen ville vært klart mindre ved
en slik løsning. Regjeringen var således uenig
med styret i hva som var best mulig industriell løsning
på lengre sikt.. Den foreslåtte løsningen
setter høye ambisjoner for utviklingsretning for selskapet. Den
gir en betydelig finansiell styrking av selskapet. Industrielt gir
dette muligheter for å gjennomføre strategiske
satsinger som vil utvikle selskapet. En løsning med Bredbåndsalliansen
innebærer at BaneTele inngår et forpliktende samarbeid
og samordning av aktiviteten mot bredbåndsvirksomheten
i viktige deler av kraftsektoren. Handelsbanken påpeker
i sin endelige vurdering at : "Løsningen
tilfredsstiller statens rammer for prosessen. BaneTele får
nå en meget sterk plattform til å vokse videre
både som uavhengig kapasitetsleverandør og som
leverandør av tjenester knyttet til internett og datakommunikasjon
for bedriftsmarkedet. Løsningen innebærer dermed
en god langsiktig industriell satsing."
Regjeringen legger vekt
på at det fusjonerte selskapet bør ha en høy
statlig eierandel. Hva er statens bidrag til utviklingen av selskapet
gjennom eierskap, og hva er begrunnelsen for et vesentlig statlig
eierskap i BaneTele?
BaneTele representerer en viktig infrastruktur
for telekommunikasjon og bredbåndsoverføringer.
Regjeringen ser det som viktig at slik infrastruktur kan utnyttes
til å skape åpne og innholdsuavhengige løsninger.
Staten er gjennom avtalen sikret en langsiktig eierandel på 50
pst eller mer i BaneTele. Gjennom denne eierandelen og særskilte
bestemmelser i en aksjonæravtale kan staten påvirke
de strategiske valgene til selskapet slik at de er forenlig med
samfunnsmessige mål. Ved å opprettholde en høy
eierandel vil staten også ta del i den fremtidige inntjeningen
i selskapet. Jeg mener dette er viktig. Den fremforhandlede avtalen
gir imidlertid også staten mulighet til å gå ut
av avtalen og sikrer staten en minstepris for dette.
Staten fulgte ikke anbefalingen
fra Handelsbanken og Danske om at det burde forhandles nærmere
med en annen kandidat enn Bredbåndsalliansen. Hvorfor ønsket
ikke Regjeringen å undersøke denne muligheten nærmere?
Rådgiverne har ikke hatt et unisont
syn på dette. Staten la større vekt en enkelte
av rådgiverne på at BaneTele kunne videreføres
som et selvstendig alternativ, og at staten kunne sikre seg kontrollerende
eierinnflytelse med likeverdig styrerepresentasjon gjennom bestemmelser
i aksjonæravtalen. Statens juridiske rådgiver
advokatfirmaet Bahr rådet departementet til å prioritere
Bredbåndsalliansen i sluttforhandlingen.