2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av fastsettelse av særavgifter i toll- og avgiftsetaten, Dokument nr. 3:4 (2006-2007), og understreker viktigheten av Regjeringens videre oppfølging av Riksrevisjonens anmerkninger i denne innstillingen.

Komiteen viser til at formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om særavgifter blir fastsatt på en korrekt og effektiv måte. Foruten å analysere omfanget av og årsakene til endringer i de opprinnelige fastsettelser for utvalgte særavgifter, serkomiteen også viktigheten av de konsekvensene dette medfører.

Komiteen har merket seg at særavgifter genererer betydelige inntekter til staten. I 2005 utgjorde dette hele 76 mrd. kroner.Komiteen registrerer videre at en stor del av inntektene blir fastsatt på bakgrunn av selvdeklarasjonsprinsippet med begrenset mulighet for kontroll av størrelsen på avgiftsgrunnlaget ved fastsettelsen.

Komiteen registrerer Riksrevisjonens merknad om at selvdeklarering uten effektiv kontroll gir betydelig risiko for at forpliktelsene som følger av avgiftsvedtakene, ikke etterleves. Komiteen forutsetter derfor at effektiv kontroll er en forutsetning for at fastsettelse av særavgifter kan baseres på selvdeklarasjon.

Komiteen viser også til Riksrevisjonens merknad hvor det fremgår at selv om økt kontroll ikke antas å gi tilsvarende økning i etterberegningene, så stiller de spørsmål om kontrollomfanget er for lavt i forhold til omfanget av endringer og etterberegninger.

Riksrevisjonen påpeker viktigheten av gjensidig utnyttelse av informasjon mellom kontrollformene for å nå målsettingen om effektiv kontroll av de særavgiftspliktige, og komiteen merker seg at disse forhold nå blir fulgt opp av Toll- og avgiftsdirektoratet overfor tollregionene.

Det fremkommer i Riksrevisjonens undersøkelse at det er uheldig at kontrollen av to viktige særavgifter ikke gjennomføres på en ensartet måte som gir det samme kontrollnivå for hele landet, men komiteen merker seg at Toll- og avgiftsdirektoratet for tiden gjennomfører en oppdatering av revisjonsprogrammene for samtlige særavgifter som vil tilflyte tollregionene.

Komiteen registrerer med interesse det faktum at rutiner og regnskapsprogrammer hos avgiftspliktige virksomheter, i liten grad er tilpasset kravene i særavgiftsforskriften om lagerregnskap av avstemming ved hver avgiftstermin som dermed ikke fører til nødvendig forankring i regnskapene. Komiteen mener derfor det er viktig at departementet sender ut nødvendig informasjon om ønskede krav til leverandører av slike systemer, slik at dette kan implementeres i fremtidige oppdateringer, og dermed ikke skaper unødvendig bry for de rapporteringspliktige i fremtiden. Komiteen forutsetter i denne sammenheng at Toll- og avgiftsdirektoratet følger opp sin planlagte kartlegging av denne problemstillingen.

Avgiftsoppgavene inneholder ikke inngående beholdning og beholdningsendringer, og komiteen følger derfor opp Riksrevisjonens spørsmål om ikke mer utfyllende informasjon på avgiftsoppgavene vil kunne forbedre kvaliteten på de deklarerte mengde­angivelser, noe som igjen resulterer i bedre mulighet for vurderingen av størrelsen av avgiftsgrunnlaget i fastsettelsen.

Komiteen har også merket seg at toll- og avgifts­etaten ikke i nødvendig grad har oversikt over de tidligere avgjørelser i avgiftsspørsmål - noe som vil sikre en samordning for bedre forvaltning av regelverket. Riksrevisjonen mener at tollregionene må treffe løpende avgjørelser og skal utgjøre, slik komiteen oppfatter saken, en viktig servicefunksjon overfor landets næringsliv, som ofte trenger en hurtig avklaring om avgiftsspørsmål knyttet til planlagte innkjøp av nye produkter. Slik komiteen tolker undersøkelsen, vil styrking av disse funksjonene medføre at en mer effektiv saksbehandling, forutberegnelighet og likebehandling da skulle bli tilstrekkelig ivaretatt.

Komiteen er overrasket over undersøkelsens resultat som viser at den totale gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for klagesaker var 9 måneder - hvorav tollregionen brukte 2 måneder og direktoratet trengte hele 7 måneder behandlingstid. Komiteen synes forslaget fra Riksrevisjonen om at toll- og avgiftsetaten også bør vurdere å innføre de samme fastsatte resultatkrav for klagesaksbehandlingstider som benyttes i skatteetaten innenfor merverdiavgiftssystemet, er et godt forslag som etter all sannsynlighet vil bedre etatens service overfor næringslivet.

Komiteen understreker på lik linje med Riksrevisjonen at et overordnet mål for toll- og avgiftsetaten er en riktig fastsettelse av toll og avgifter. Innenfor området særavgifter har etaten allerede utarbeidet styringsparametre med rapporterte resultater fra oppgavekontrollene og veiledningsvirksomheten. Derfor mener komiteen at etaten også bør vurdere Riksrevisjonens forslag om innføring av styringsparametre og resultatindikatorer, som da vil utgjøre et viktig verktøy for at riktig fastsettelse på særavgiftsområdet blir oppnådd.

Komiteen ser seg også fornøyd med at Regjeringen har besluttet å nedsette et offentlig utvalg som skal gjennomgå særavgiftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener klagebehandlingstiden ikke burde være over 1 måned verken hos tollregionene eller hos Toll- og avgiftsdirektoratet.Disse medlemmer mener også det kunne være hensiktsmessig å vurdere en ordning der avgiften reduseres ved lang saksbehandlingstid, både som en kompensasjon til avgiftspliktige for ulempen som er påført, og som et insentiv for det offentlige til å øke effektiviteten. Dette må dog utformes slik at det ikke blir opportunt å klage.