Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Nina Mjøberg og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at Regjeringen 20. oktober 2006 la frem St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Stortinget 26. mai 2005, i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene, vedtok hovedprinsipper for nytt pensjonssystem, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005). I St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden la Regjeringen fram forslag til ny modell for alderspensjon i folketrygden. I meldingen heter det at Regjeringen vil legge stor vekt på at forslagene er gjenstand for reelle forhandlinger mellom partiene på Stortinget, og at Regjeringens mål er at dette skal danne grunnlag for et bredt politisk forlik om framtidens pensjonssystem.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partier har stått sammen i forhandlingene om St.meld. nr. 5 (2006-2007).
Disse medlemmer viser videre til sine krav i forhandlingene som har vært følgende, jf. pressemelding fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre av 31. januar 2007:
-
"1. Pensjonsopptjening skal gis for inntekter opp til 8 G, eventuelt at det i kombinasjon med opptjening av pensjonspoeng for studier gis tilsvarende effekt for utdanningsgruppene.
-
2. Ulønnet omsorgsarbeid for barn under 6 år skal gi pensjonsopptjening tilsvarende 4,5 G i inntil 6 år per barn.
-
3. Med virkning fra 2007 skal det gjeninnføres en ordning med privat pensjonssparing med skattefordel, som på lik linje med de tidligere private ordningene, eller bedre, stimulerer til pensjonssparing. Oppspart pensjonskapital i slike individuelle ordninger skal, i likhet med oppspart kapital i obligatoriske tjenestepensjonsordninger, ikke tas med i beregningsgrunnlag for formuesskatt. Personer som hadde individuelle pensjonsavtaler (IPA) og/eller individuell eller kollektiv livrente må få anledning til å videreføre disse iht. regelverket som gjaldt første halvår 2006. Dette følges opp i Revidert nasjonalbudsjett 2007.
-
4. Pensjonsopptjening for alle som har avtjent førstegangstjeneste."
Disse medlemmer mener at et pensjonssystem i tråd med disse krav ville gitt en bedre pensjonsopptjening for utdanningsgruppene.
Disse medlemmer viser til at St.meld. nr. 12 (2004-2005) la til grunn at fremtidens pensjonssystem skal bestå av tre pilarer: (1) Folketrygden, (2) obligatorisk tjenestepensjon og (3) skattestimulerte private pensjonsspareordninger. I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007 ble det foreslått en avvikling av skattefradragene for de private pensjonsspareordningene. Dette innebar i praksis en avvikling av disse.
Disse medlemmer mener at samfunnet bør legge til rette for å motivere til at befolkningen sparer til pensjonsalderen både gjennom obligatoriske tjenestepensjonsordninger og individuelle pensjonsspareordninger. I Innst. O. nr. 10 (2006-2007) var regjeringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre enige om at dersom det lyktes å komme frem til et nytt pensjonsforlik våren 2007, skulle det igjen etableres privat, individuell pensjonssparing med skattemessig fradrag.
Disse medlemmer har krevd at en gjeninnføring av skattestimulert privat pensjonssparing, minst skulle være på linje med de tidligere ordningene IPA og individuell og kollektiv livrente.
Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene gjennom avtalen om reform av folketrygden, forplikter seg til å innføre en skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008 med årlig sparebeløp på inntil 15 000 kroner. Disse medlemmer mener at skattestimulerte sparebeløp bør settes til 40 000 kroner, og viser til at pensjonsavtalen av 21. mars 2007 stiller disse partier fritt til å fremme forslag i tråd med dette i fremtiden. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står også fritt til å foreslå en videreføring av individuell og kollektiv livrente.
Disse medlemmer vil presisere at det har vært viktig å komme frem til et bredt forlik, som skaper ansvarlige og forutsigbare rammer om fremtidens pensjonssystem. Selv om forliket skiller seg fra de primære målsetninger som disse medlemmer har hatt i forhold til utdanningsgruppenes pensjonsopptjening, er det positivt at det har vært mulig for partene å komme frem til felles enighet om fremtidens pensjonssystem, som sikrer stabilitet og forutsigbarhet om fremtidens pensjoner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til slik avtale inngått mellom disse partier 21. mars 2007:
-
"1. Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn.
-
2. Årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende.
-
3. Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder.
-
4. Rammen som følger av endringene de tre ovenfor nevnte punktene medfører er den endelige rammen for ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Rammen skal også gjelde ved den senere konkretiseringen av regelverket.
-
5. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 (2006-2007).
-
6. Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden.
-
7. Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig sparebeløp inntil 15 000 kroner. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å foreslå et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av ordninger med individuell og kollektiv livrente, jf. protokolltilførsel fra disse partier.
-
8. Ut over det som framgår av de sju ovenfor nevnte punktene, slutter avtalepartnerne seg til innholdet i St.meld. nr. 5 (2006-2007)."
Flertallet er tilfreds med at det lyktes å inngå nytt forlik i Stortinget om den framtidige folketrygden. Dette sikrer forutsigbarhet og bærekraft for pensjonssystemet i lang tid framover. Flertallet legger dette forliket til grunn når den nye modellen for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden skal utformes.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget viser til avtale inngått 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og ber Regjeringen legge følgende til grunn i sitt videre arbeid med modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden:
-
1. Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn.
-
2. Årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende.
-
3. Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder.
-
4. Rammen som følger av endringene de tre ovenfor nevnte punktene medfører, er den endelige rammen for ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Rammen skal også gjelde ved den senere konkretiseringen av regelverket.
-
5. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 (2006-2007).
-
6. Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden.
-
7. Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig sparebeløp inntil 15 000 kroner. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å foreslå et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av ordninger med individuell og kollektiv livrente, jf. protokolltilførsel fra disse partier.
-
8. Ut over det som framgår av de sju ovenfor nevnte punktene, slutter avtalepartnerne seg til innholdet i St.meld. nr. 5 (2006-2007)."
Flertallet vil presisere at dagens ordning for pensjonsopptjening for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede skal videreføres i den nye folketrygden med årlig opptjening tilsvarende 4,5 G.
Flertallet viser videre til at regjeringspartiene som en del av det nye pensjonsforliket har forpliktet seg til å innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med årlig sparebeløp på inntil 15 000 kroner med virkning fra 2008, jf. pkt. 7 i avtale inngått 21. mars 2007. Flertallet vil understreke at det ved utformingen av den nye ordningen skal legges til grunn at skattereglene skal være de samme som for den tidligere IPA-ordningen. Videre skal alle kunne benytte seg av ordningen, uavhengig av arbeidsforhold. Flertallet vil også presisere at ordningen skal åpne for et mangfold av tilbydere. Ordningen innføres fra 2008, og vil fra 2010 bli tilpasset den nye folketrygdloven. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre den nye ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Det skal være dialog mellom avtalepartene om utformingen av ordningen.
Flertallet viser til brev fra Finansdepartementet av 26. mars 2007 hvor det opplyses at den beregnede provenyvirkningen av en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med årlig sparebeløp på inntil 15 000 kroner er beregnet til 500 mill. kroner.
Flertallet har merket seg at Fremskrittspartiet nå går bort fra den opptjeningsmodellen for alderspensjon i folketrygden som partiet tidligere har gått inn for, og i stedet vil opprettholde dagens opptjeningsmodell med enkelte justeringer. Dette innebærer blant annet at dagens opptjeningsgrense på 40 år opprettholdes, slik at for eksempel arbeidstakere med lang og sammenhengende yrkeskarriere som starter å arbeide når de er 18 år, ikke får uttelling for arbeid etter at de er 58 år gamle. Fremskrittspartiets forslag innebærer også at "minstepensjonsfella", hvor en kan sitte igjen med minstepensjon selv etter et langt liv i arbeid, ikke avvikles, men faktisk forsterkes.
Flertallet har videre merket seg at Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år med økende årlig pensjon ved senere uttak, og levealdersjustering (med unntak for minstepensjonister).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at folketrygden som ble innført i 1967 var en svært
viktig velferdspolitisk reform. Siden 1967 har det norske samfunn
gjennomgått demografiske endringer, og endringer knyttet
til yrkesdeltagelse for kvinner, en kraftig økning i høyere
utdannelse, og en glidende overgang fra å være
et industri- og jordbrukssamfunn til å bli mer og mer et
kunnskapssamfunn. I tillegg til dette kommer den eventyrlige utviklingen knyttet
til olje- og gassvirksomheten.
Disse medlemmer viser til at
denne utviklingen har skapt utfordringer og muligheter ingen tenkte
på da folketrygden ble innført i 1967.
Disse medlemmer viser til at
det aldri har vært vedtatt at olje- og gassinntektene først
og fremst skal benyttes til passive, finansielle investeringer for å sikre pensjonsforpliktelser.
Selvsagt skaper olje- og gassinntektene finansielle muligheter for å sikre
den generelle velferden og for å hjelpe til med å sikre
et bærekraftig pensjonssystem. Disse medlemmer mener
den fremste utfordringen knyttet til å sikre finansieringen av
pensjonssystemet i fremtiden hviler på samfunnets evne
til å skape fortsatt økonomisk vekst.
Disse medlemmer mener derfor
at olje- og gassinntektene ikke må sees på som
en type særinntekter som utelukkende skal "saltes ned"
i passive plasseringer i utlandet. Disse medlemmermener videre at olje- og gassinntektene
gir Norge økonomiske muligheter som selvsagt i nødvendig
utstrekning må benyttes til å øke realinvesteringene
i Norge. Disse medlemmer viser her til Fremskrittspartiets
mange forslag om å øke satsingen på forskjellige
infrastrukturtiltak, satsing på ulike statlige og halvstatlige
fond til hjelp for næringslivet, samt konkrete realinvesteringer på statlig
hånd. Disse medlemmer viser også til
at vesentlige skatte- og avgiftslettelser motiverer til økte vekstskapende
private realinvesteringer.
Disse medlemmer mener derfor
at et "bærekraftig" pensjonssystem slett ikke utelukkende
er et spørsmål om pensjonssystemet i seg selv,
men desto mer et spørsmål om å enes om
en politikk som tilrettelegger for høyere økonomisk
vekst.
Disse medlemmer slår
fast at den modell som flertallet nå går inn for,
er begrunnet med behovet for å spare det offentlige for
pensjonsutgifter. Etter disse medlemmers oppfatning
er det mange andre utfordringer for norsk økonomi i tiden
fremover enn pensjonsutbetalinger isolert sett, og viser til sine
merknader i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr.
8 (2004-2005) Perspektivmeldingen 2004 - utfordringer og valgmuligheter
for norsk økonomi, jf. Innst. S. nr. 139 (2004-2005).
Disse medlemmer konstaterer at
den inngåtte avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om framtidas pensjonssystem, lar flere sentrale problemstillinger
stå fortsatt uløste, i tillegg til at omleggingen
til nytt alderspensjonssystem i folketrygden vil innebære
et langt mer komplisert system enn i dagens allerede kompliserte
folketrygd. I forhold til det inngåtte pensjonsforlik er
det mange som vil tape på omleggingen, og det fremstår
for disse medlemmer som uklart hvilke konsekvenser
pensjonsforliket får for disse grupper.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr.
12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene, jf. Innst.
S. nr. 195 (2004-2005), avviste modernisert folketrygd som prinsipp.
Disse medlemmer vil opprettholde
dagens system, med enkelte justeringer, og vil omtale dette nærmere
i sine særmerknader knyttet til det enkelte kapittel.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i forbindelse med Stortingets behandling av pensjonsreformen
våren 2005, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005), gikk inn
for å avvise Modernisert Folketrygd som prinsipp, og at
man heller ville bidra til mindre endringer/justeringer
i dagens system.
Disse medlemmer legger dermed
dette synet til grunn i behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening
og uttak av alderspensjon i folketrygden.
Disse medlemmer viser til gjeldende
regler for gifte/samboende pensjonister. Når to
som er gift med hverandre begge mottar pensjon fra folketrygden, utgjør
full grunnpensjon 85 pst. av grunnbeløpet for hver. Begge
vil få grunnpensjon beregnet etter egen trygdetid. De samme
reglene gjelder for partnere av samme kjønn, samt samboere
som har vært gift med hverandre tidligere eller har/har
hatt felles barn. Også samboere som har levd sammen i 12
av de siste 18 månedene, får grunnpensjon etter
ovennevnte regler.
Disse medlemmer viser til den
nedtrappingen av avkortingen for gifte/samboende pensjonister
som Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med regjeringspartiene
i Stortinget høsten 2002 i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2003, fra 25 pst. avkorting i 2002 til 15
pst. avkorting i 2005.
Disse medlemmer går
inn for å endre ovennevnte regler ved å fjerne
avkortingsreglene for gifte/samboende pensjonister slik
at alle får 100 pst. grunnpensjon uavhengig av sivilstand.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige lovendringsforslag for å nå målet
om 100 pst. grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister
innen år 2010."
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet uttrykte støtte til en videreføring
av en garantipensjon som avtrappes mot opptjening av inntektspensjon,
jf. Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen
- trygghet for pensjonene, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at avtrappingen av inntektspensjon mot garantipensjon
skjer gradvis, slik at personer med lave inntekter får
pensjon utover garantinivået. Dette innebærer
en forbedring i forhold til "krone for krone"-avtrappingen i dagens
folketrygd, i den forstand at endringene gjør at avtrappingen
"stjeler" mindre av opptjeningen.
Disse medlemmer viser videre
til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av pensjonsreformen
ikke tok stilling til nivået på garantipensjonen,
men uttrykte at den burde være noe høyere enn dagens
minstepensjon.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet går inn for å øke
garantipensjonen til 2 G. Dette gjøres ved at
særtillegget i dagens folketrygd økes fra 74 pst. (lav
sats gjelder pensjonister som er gift med pensjonist med rett til
tilleggspensjon) til 100 pst. av 1 G, og fra 79,33 pst.
(høy sats gjelder enslige pensjonister) til 100 pst. av
1 G.
Disse medlemmer vil vise til
at en slik modell vil sikre at fremtidens minstepensjonister vil
kunne oppnå en verdig livssituasjon ved at de ikke trenger å leve
under den vedtatte fattigdomsgrensen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å øke
særtillegget i dagens folketrygd fra 74 pst. (lav sats)
til 100 pst. av 1 G, og fra 79,33 pst. (høy sats)
til 100 pst. av 1 G, slik at alle minstepensjonister oppnår
en garantipensjon tilsvarende 2 G."
Disse medlemmermener
at dagens besteårsregel har en sterk sosial profil og er
langt mer livsfase-vennlig enn alleårsregelen.
Disse medlemmer viser til at
man i dag har flere hundre tusen personer som over kortere eller
lengre tid arbeider deltid, og at besteårsregelen tar hensyn
til dette.
Disse medlemmer konstaterer at
med de nye reglene som flertallet går inn for, vil det
allerede etter ett år på deltid gi varig redusert
pensjon.
Disse medlemmer viser til at
innføring av en alleårsregel til erstatning for
den nåværende besteårsregelen i og for
seg, isolert sett, medfører en klarere sammenheng mellom
arbeidsinnsatsen hele livet og den pensjonsytelsen man vil motta.
Disse medlemmer viser videre
til at det nye alderspensjonssystemet fjerner mesteparten av denne sammenhengen.
Pensjonsforliket innebærer at det slås flere "hull"
i alleårsregelen, blant annet ved at omsorgsarbeid skal
gi pensjonsopptjening, at vernepliktige gis pensjonsopptjening,
og at arbeidsledige skal sikres pensjonsopptjening.
Disse medlemmer mener at det
er helt riktig og nødvendig å lage alle disse
"hullene" i alleårsreglen. Samtidig blir imidlertid mye
av poenget med alleårsregelen borte. Dessverre tar den
ikke hensyn til alle, herunder studenter, personer med omsorg for
syke eller funksjonshemmede barn eller foreldre, samt funksjonshemmede
og kronisk syke med varierende arbeidsmulighet.
Disse medlemmer mener derfor
det vil være bedre, og enklere, å beholde besteårsregelen
fremfor å innføre en hullete alleårsregel
som i seg selv inviterer til å lage enda flere "hull" etter
hvert som mer eller mindre dokumenterbare behov for endringer dukker opp
på den politiske agenda i de kommende år.
Disse medlemmer registrerer at
man i Norge i dag har ca. 641 000 som jobber i deltid.
Mange av disse vil tape store pensjonsutbetalinger i det nye alderspensjonssystemet.
Disse medlemmer viser til at årsaken
til dette er at besteårsregelen forsvinner. I dagens ordning
regnes pensjonen ut fra de 20 beste årene av yrkeslivet,
men det nye alderspensjonssystemet legger til grunn at alle årene
i yrkeslivet skal telle. Dermed vil personer som kombinerer fulltidsarbeid
og deltidsarbeid komme dårligere ut når besteårsregelen
faller bort.
Disse medlemmer viser videre
til at en person som jobber i 20 år heltid og deretter
20 år i en 50 pst. stilling, vil kunne tape ca. 42 000
kroner i året i pensjon med den nye ordningen. Tallene
er regnet ut av sjefsøkonom Erik Orskaug i Unio,
hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede,
og presentert i Nettavisen den 13. november 2006.
Disse medlemmer viser også til
at Erik Orskaug uttaler følgende til Nettavisen i samme
artikkel:
"Vi kan håpe på at flere ønsker å jobbe
fulltid i fremtiden, men store grupper i arbeidslivet vil i mange år framover
ha løsere tilknytning til arbeidsmarkedet enn de som jobber
fulltid i alle år. Disse vil tape stort på det nye
forslaget til folketrygd."
Disse medlemmer har også merket
seg hva pensjonsrådgiver Harald Engelstad skriver i en
kronikk i Dagbladet den 30. januar 2007:
"Tross tusen sider utredninger er det ikke ført
seriøs belegg for at vi ikke vil greie våre fremtidige
pensjonskostnader. Det skremmes med store tall og antakelser om
fremtiden, men som vi ikke har sett spor av fram til i dag. Politikerne
burde bli mer skremt av at Ola og Kari på lengre sikt ikke
kommer til å finne seg i at Staten blir rikere og rikere,
men tilbyr dårligere og dårligere pensjoner."
Disse medlemmer mener at innføring
av fleksibilitet, i betydningen nær sagt "full frihet"
for den enkelte til å velge pensjonsalder mellom 62 og
70 år (i den alternative modellen: fritt fra 62 år
uten øvre grense), prinsipielt er positivt. Dette var også en
holdning partiet uttrykte under behandlingen av pensjonsreformen.
Disse medlemmervil
imidlertid understreke den enkeltes eget ansvar/finansieringsansvar
for å få dette til. Prisen for å gå av
tidligere, er å få lavere årlig pensjon.
Disse medlemmervil
også understreke at tilslutningen til full fleksibilitet
med hensyn til avgangsalder betinger at arbeidsinntekt pensjonister
har, ikke skal føre til avkorting av pensjonsutbetalingene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen med basis
i dagens pensjonssystem innføre fleksibel pensjonsalder
fra 62 år."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige forslag, slik at all avkorting av pensjon
for de over 62 år som kombinerer arbeid og pensjon blir
fjernet."
Disse medlemmer peker på viktigheten
av at man har gode ordninger for privat pensjonssparing. Dette vil
stimulere til at folk i større grad sparer og tar ansvar
for egen alderdom, slik disse medlemmer ser det.
Disse medlemmer viser til at
det norske pensjonssystemet har hatt tre pilarer: folketrygden,
tjenestepensjoner og individuell pensjonssparing.
Disse medlemmer viser videre
til at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, ble foreslått å avvikle
skattefavoriseringen av individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven
(IPA) og livrenter.
Disse medlemmerer
kjent med pensjonsforlikets punkt 7, hvor det heter:
"Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning
med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra
2008, med årlig beløp inntil kr 15.000,-. Nærmere
redegjørelse for arbeidet med å innføre
ordningen vil bli lagt fram i Revidert Nasjonalbudsjett for 2007. Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt
til å foreslå et høyere sparebeløp
og til å foreslå en videreføring av ordninger
med individuell og kollektiv livrente. (…)"
Disse medlemmer viser til at
det ifølge Storebrand er ca. 630 000 IPA-avtaler
og 200 000 livrenteavtaler i Norge. Samlet er det ca. 60
mrd. kroner til forvaltning innen IPA og ca. 40 mrd. kroner til
forvaltning på livrenter.
Disse medlemmer vil videre understreke
at Storebrands analyse av egne kunder viser at ca. 45 pst. av de
som sparer i livrenter, er kvinner. Kvinneandelen i IPA er i overkant
av 30 pst. Nesten halvparten av de som har livrenter eller IPA har
nettoinntekt under 250 000 kroner, og over 80 pst. har
nettoinntekt under 500 000 kroner.
Disse medlemmer er derfor av
den oppfatning at flertallet av de som har benyttet seg av dette
spareproduktet, er folk med vanlige inntekter som ønsker å spare
til en bedre tilværelse som pensjonist.
Disse medlemmer vil understreke
at den tidligere IPA-grensen på 40 000 kroner
har stått uforandret siden 1998. G-beløpet er
i perioden 1. mai 1997 til 1. mai 2006 økt
fra 42 000 kroner til 62 892 kroner.
Disse medlemmer konstaterer at
rammen for sparing i IPA for nevnte periode har falt fra nesten
1 G til 64 pst. av 1 G.
Disse medlemmer mener at denne
utviklingen har ført til at skattefordelene for IPA-produktet
har blitt langt dårligere enn hva som var tilfellet da
ordningen ble etablert.
Disse medlemmer mener derfor
det er skuffende at Regjeringen nå velger å innføre
en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing, som er
langt dårligere enn den tidligere ordningen.
Disse medlemmer mener at en slik
ordning ikke vil stimulere til økt personlig sparing til
egen alderdom.
For at skattefordelene skal være gode
nok til å veie opp for ulempene, mener disse medlemmer at
det er behov for å innføre en ny og mer moderne
spareordning, som i langt større grad stimulerer til økt
sparing og tar høyde for å veie opp ulempen ved
at man binder sparepengene til pensjonsalderen.
Disse medlemmer viser til representantforslag fra
Robert Eriksson (FrP) og Ulf Leirstein (FrP) om å innføre
en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS),
samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til livrente,
jf. Dokument nr. 8:52 (2006-2007).
Disse medlemmer mener at en ny
løsning for individuell pensjonssparing med skattefradrag,
bør ivareta følgende hensyn slik det skisseres
i representantforslaget, jf. Dokument nr. 8:52 (2006-2007):
"– Det skal
fortsatt være skattestimuli ved individuell langsiktig
sparing.
– Ordningen må ivareta
de som ikke har obligatorisk tjenestepensjon (OTP) eller annen tjenestepensjon.
– Det er ønskelig at
sparingen også kan foregå som påbygging
til tjenestepensjonsordningene. Ordningen bør kunne benyttes
til frivillig tilleggssparing til innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger, som
for eksempel OTP. Ordningen bør videre være tilpasset
de som har offentlige tjenestepensjonsordninger eller ytelsespensjon.
– Overgangen fra dagens ordning
(IPA) til ny ordning bør være så smidig
som mulig. Det gjør det enkelt for kundene å videreføre
dagens ordninger.
– Det er ønskelig med
skattesymmetri, slik at man får samme skatt på utbetalingen
som man har skattelette på innbetalingen."
Disse medlemmer mener videre
at en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag,
bør inneholde følgende egenskaper:
– At alle
kan bruke en andel av folketrygdens grunnbeløp (G) til
pensjonssparing.
– Det settes en ramme på 1 G.
Den tidligere IPA-grense på 40 000 kroner har
stått uforandret siden 1998. G-beløpet er i perioden
1. mai 1997 til 1. mai 2006 økt fra 42 000
kroner til 62 892 kroner. Rammen for sparing i IPA har
altså falt fra nesten 1 G til 64 pst. av 1 G.
– Det er viktig at det skattefrie
beløpet er knyttet til G, slik at det justeres regelmessig.
– Det skattefrie beløpet
bør ikke være knyttet til andel av lønn.
Innenfor rammen bør folk kunne velge hvor mye de vil bruke
til pensjonssparing.
Disse medlemmer viser til at
de ovennevnte egenskaper er i varetatt i det fremsatte representantforslaget,
jf. Dokument nr. 8:52 (2006-2007) om å innføre en
ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS),
samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til livrente.
Disse medlemmer viser til at
det i dag gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid
for barn under 7 år og ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede.
Det gis 3 pensjonspoeng årlig, noe som tilsvarer en inntekt
på 4 G (251 568 kroner).
Disse medlemmer konstaterer at
det i pensjonsforliket er blitt enighet om at det skal gis pensjonsopptjening
for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G (283 014
kroner) i inntil 6 år pr. barn. Dette er en utvidelse i
forhold til Regjeringens opprinnelige forslag som var at man skulle
få pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid
i inntil 4 år pr. barn.
Disse medlemmer mener at pensjonsopptjening ved
ulønnet omsorgsarbeid vil medvirke til at flere velger å være
hjemme med omsorgsarbeid lengre enn nå. Med basis i partiets
familiepolitiske ståsted er dette positivt.
Disse medlemmer legger til grunn
at "omsorgsarbeid" kan defineres som omsorg for egne barn opptil skolepliktig
alder, samt omsorg for egne barn og andre familiemedlemmer der hvor
denne "egenomsorgen" erstatter en omsorg som ellers ville ha gitt
rett til offentlig finansiering.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet uttrykte støtte for en utvidelse av
pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid i forbindelse
med behandlingen av pensjonsreformen våren 2005.
Disse medlemmer viser til at
omsorgspoeng, med bakgrunn i dagens system, er ingen ytelse eller lønn
som du får utbetalt fra folketrygden, men en ordning som
kan bidra til at du får høyere pensjon når
du blir pensjonist.
Disse medlemmer legger til grunn
gjeldende regler, men går inn for å øke
omsorgspoengene fra 3,00 til 3,50 for hvert år. Noe som
tilsvarer en inntekt på 4,5 G (283 014
kroner).
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
pensjonsopptjeningen for ulønnet omsorgsarbeid fra 3,00
omsorgspoeng til 3,50 omsorgspoeng for hvert år."
Disse medlemmer er kjent med
Stortingets vedtak om at det skal innføres levealdersjustering
av pensjonsnivået (delingstall). Det innebærer
at pensjonsrettighetene må fordeles over flere gjenværende
leveår etter hvert som levealderen i befolkningen øker.
For en gitt pensjonsalder innebærer delingstallet at den årlige pensjonen
blir lavere hvis nye kull av pensjonister forventes å leve
lengre.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet anbefalte innføring av levealdersjustering
av pensjonsnivået (delingstall) i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene,
jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).
Disse medlemmer legger vekt på at
hver enkelt gis informasjon om konsekvensene av delingstallet for egen
pensjon i god tid før pensjonering.
Disse medlemmer har merket seg
at pensjonsforliket ikke legger opp til å spare minstepensjonistene for
konsekvensene ved innføring av delingstall. Dette innebærer
at dersom pensjonstiden øker med 23 pst., skal også minstepensjonen
kuttes med 20 pst.
Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringens forslag til nytt alderspensjonssystem vil føre
til at minstepensjonen blir mye lavere, særlig som andel
av gjennomsnittlig inntekt i samfunnet, og viser til uttalelser fra
professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo, Bjørgulf
Claussen til E24 av den 25. oktober 2006: "Dette vil i
stor grad føre til økt fattigdom". Han uttaler videre:
"Regjeringen har lovt å redusere fattigdommen. Da kan den
ikke holde minstepensjonene så små."
Disse medlemmer registrerer at
i det inngåtte pensjonsforliket om nytt alderspensjonssystem,
vil nesten alle minstepensjonister være fattige, etter enhver
definisjon. Minstepensjonen er i dag ca. 113 000 kroner
i året. Et kutt som skissert, ville gitt en pensjon på ca.
91 000 kroner i dag.
Disse medlemmer vil i sitt forslag
til pensjonssystem foreslå et system som skjermer minstepensjonistene
fra de negative konsekvensene levealdersjusteringen medfører.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem egen sak for Stortinget om innføring av levealdersjustering
med utgangspunkt i dagens folketrygdmodell, inkludert forslag til
skjerming av minstepensjonistene."
Disse medlemmer viser imidlertid
til at løpende utbetalte alderspensjoner foreslås
regulert årlig med en faktor som tilsvarer gjennomsnittet
av pris- og lønnsvekst.
Disse medlemmer registrerer videre
at flertallet foreslår å innføre de nye
reglene for regulering av utbetalte pensjoner for alle alderspensjonister
fra og med 2010. Dette betyr at alle alderspensjonister vil få redusert
sin kjøpekraft for hvert år de er pensjonist i
forhold til de yrkesaktive.
Disse medlemmer viser til at
en slik regulering av pensjonsutbetalingene etablerer et veldig
klart brudd på den holdning disse medlemmer har
til spørsmålet om regulering av pensjonsutbetalinger.
Disse medlemmer fastholder at
"pensjonistoppgjøret" skal være et "lønnsoppgjør".
Den mellomløsningen det nye alderspensjonssystemet vil
innebære, er en type indeksering som fratar pensjonistene
deltagelse i den alminnelige velstandsutviklingen.
Disse medlemmer viser til inngått
avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre av den 21. mars 2007,
hvor bl.a. disse partier ikke går inn for å innføre
pensjonsopptjening for studenter.
Disse medlemmer konstaterer at
flere studenter vil oppleve en vesentlig nedgang i pensjonen nå som besteårsregelen
faller bort. De langtidsutdannede studerer lenge og får
dermed færre yrkesaktive år.
Disse medlemmer mener dette rimer
dårlig med nasjonens behov om å satse på kunnskap,
at nettopp de som skal oppmuntres til å skaffe seg kunnskapen,
er de samme som nå straffes i det nye pensjonssystemet.
Disse medlemmer viser videre
til uttalelser fra velferdsansvarlig i Studentenes Landsforbund
(STL), Petter Furan, i Studvest av den 4. oktober 2006,
hvor han uttaler:
"(…) ved å kutte ut besteårsregelen,
tar Regjeringen økonomiske midler direkte fra oss. Jeg
mener at Stortinget og Norge må se verdien av høyere
utdanning."
Disse medlemmer vil understreke
at Fremskrittspartiet går inn for å beholde besteårsregelen,
og ivaretar på den måten pensjonsopptjening for
de med lange studier.
Disse medlemmer viser videre
til at det inngåtte forlik av 21. mars 2007 innfører
pensjonsopptjening for vernepliktige, og at grunnlaget fastsettes
til 2,5 G (157 230 kroner).
Disse medlemmer viser til at
det har vært et krav fra de vernepliktige om å få opptjent
pensjonspoeng ved avtjening av førstegangstjenesten. Bakgrunnen
for kravet skyldes at dette er en pålagt samfunnstjeneste
og at den fjerner muligheten fra å være i lønnet arbeid
i den perioden man avtjener verneplikten.
Disse medlemmer støtter
dette synet og ønsker derfor å gjøre
endringer i dagens pensjonssystem ved å innføre
pensjonsopptjening for avtjent verneplikt, og at opptjeningen settes
til 3,50 pensjonspoeng, noe som tilsvarer en inntekt på 4,5 G
(283 014 kroner).
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
pensjonsopptjening for avtjent verneplikt, og at opptjeningen settes
til 3,50 pensjonspoeng."
Disse medlemmer viser til at
Stortinget flere ganger har fattet vedtak om endringer i samordningsloven
og praktisering av denne, slik at de fleste enker med rett til pensjon
fra både folketrygden og Statens Pensjonskasse nå får
sin rettmessige ytelse etter loven.
Disse medlemmer konstaterer at
det fortsatt gjenstår en gruppe etterlatte som fremdeles
taper på å ha tjent opp pensjonspoeng i folketrygden.
Disse får avkortet sin pensjon slik at ytelsen blir mindre
enn om vedkommende ikke hadde tjent opp pensjonspoeng i folketrygden. Disse
medlemmer finner dette urimelig.
Disse medlemmer viser videre
til at følgende eksempel kan belyse hva saken dreier seg
om:
For en alderspensjonist som har opptjent poengtall og poengår
i folketrygden som gir en tilleggspensjon på 40 000
kroner og som også har full opptjent tjenestepensjon fra
Statens Pensjonskasse, skal samordningsfradraget være 40 000
kroner. Dette er riktig når denne tilleggspensjonen blir
utbetalt med 40 000 kroner, noe som skjer når
den ikke er kombinert med etterlattedel fra folketrygden. Hvis denne
alderspensjonisten er enke og egenopptjent tilleggspensjon er kombinert med
etterlattedel, utbetales ikke egenopptjent del med 40 000
kroner. Hvis avdøde hadde opptjent 60 000 kroner,
utbetales tilleggspensjonen med 55 pst. av summen av det de to ektefellene
har tjent opp, dvs. 55 000 kroner. Effekten på utbetalt
beløp av egenopptjent tilleggspensjon blir bare 55 pst.
av de 40 000 kroner, dvs. 22 000 kroner, men likevel
gjøres det fradrag med 40 000 kroner. Fradragsberegningen
på dette punktet tar ikke hensyn til det som faktisk utbetales
av egenopptjent tilleggspensjon til pensjonisten. Det er her feilen
ligger. Den etterlatte taper med andre ord 18 000 kroner
på selv å ha tjent opp tilleggspensjon i folketrygden.
Disse medlemmer mener det må være
et selvfølgelig og grunnleggende prinsipp at ingen skal
få lavere pensjon på grunn av at vedkommende har
opptjent poeng i folketrygden. Slikt det faktisk skjer i dag for
en gruppe etterlatte som selv er statspensjonister, og som har krav
på både egen tilleggspensjon og etterlattepensjon
fra folketrygden. Det må, etter disse medlemmers mening,
være tegn på feil praktisering av lovverket når
det er mulig at opptjening av pensjonspoeng i folketrygden kan føre
til lavere samlet pensjon.
Disse medlemmer anser teknikken
ved anvendelse av samordningslovens regelverk for svært
komplisert, men mener allikevel at prinsippet om at ingen skal tape
på å ha opptjent poeng i folketrygden, bør være
klart, lettfattelig og det eneste rettferdige.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget vedtok den 15. juni 2002, jf. vedtak nr. 722,
med flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, at ingen skulle tape på å ha
opptjent pensjonspoeng i folketrygden.
Disse medlemmer konstaterer dessverre
at vedtaket ikke har blitt fulgt opp, men at saken hele tiden har
blitt skjøvet frem i tid.
Disse medlemmer viser videre
til at det i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld.
nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene, blir
saken bare nevnt i forbindelse med en eventuell revisjon av de offentlige
pensjonsordningene.
Disse medlemmer konstaterer videre
at saken ikke er nevnt i St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening
og uttak av alderspensjon i folketrygden.
Disse medlemmer synes at disse
pensjonistene har ventet lenge nok på å få sine
opptjente rettigheter, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for en praktisering av samordningsloven, slik at ingen taper på å ha
opptjent pensjonspoeng i folketrygden."
Disse medlemmerviser
til at Avtalefestet pensjon gir alle i offentlig sektor og en del
i privat sektor (60 pst. av den yrkesaktive befolkning) mulighet
til å gå av med pensjon ved 62 år.
Disse medlemmer viser videre
til at utgangspunktet for AFP-ordningen var at den skulle tilgodese mennesker
i harde yrker, og som var reelt utslitt, for å gi disse
en verdig avgang fra arbeidslivet.
Disse medlemmer mener at AFP-ordningen
har utviklet seg til å bli blant annet en ordning med statsstøtte
til sluttpakker eller en form for statlig tilskudd til private ventelønnsordninger
ved nedbemanning og omstilling av bedrifter, med en overføring
av deler av slike kostnader til skattebetalerne.
Disse medlemmer mener videre
en opprettholdelse av AFP-ordningen, slik den i dag virker, er en opprettholdelse
av en skjev tilgodefordeling, som i tillegg virker i motsatt retning
av det som er de erklærte målene med "arbeidslinjen"
og en god seniorpolitikk hvor ingen skal "presses" ut mot eget ønske.
Disse medlemmer mener også at
AFP-ordningen nå fremstår som en generell ordning
som omfatter svært mange.
Disse medlemmer mener derfor
at AFP-ordningen må innskjerpes slik at den begrenses til
sitt opprinnelige formål.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
forskrifts- eller regelendringer, eller i nødvendig utstrekning
fremme forslag til lovendringer, som innskjerper AFP-ordningen til å gjelde
sitt opprinnelige formål."
Disse medlemmerviser
til at Regjeringen, på spørsmålet knyttet
til hvilke konsekvenser ny folketrygd skal få for private
tjenestepensjoner, vil komme tilbake til dette når lovbestemmelsene
for ny alderspensjon i folketrygden er vedtatt.
Disse medlemmer vil avvente disse
spørsmål inntil Regjeringen kommer tilbake til
Stortinget med egen sak om dette.
Disse medlemmer viser til at
de offentlige tjenestepensjonene fortsatt skal innebære
2/3 av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordningen).
Disse medlemmer konstaterer videre
at Regjeringen legger opp til at tjenestepensjonene skal tilpasses
den nye folketrygden uten at det svekker de offentlige tjenestepensjonene.
Imidlertid skal disse også underlegges levealdersjustering
og endret årlig regulering av utbetalte pensjoner.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene,
jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005)
Disse medlemmer viser til at
det er satt i gang et prosjekt for å kartlegge grunnlaget
for særaldersgrenser for ulike yrkesgrupper både
i privat og offentlig sektor. Prosjektet skal ta sikte på å kartlegge
og vurdere hvilke endringer som har skjedd siden innføringen
av dagens særaldersgrenser når det gjelder krav
til arbeidstakerne, helsemessig utvikling og gjennomsnittlig levealder
for ulike yrkesgrupper.
Disse medlemmer konstaterer at
resultatet av dette arbeidet vil danne grunnlaget for videre arbeid med
særaldersgrenser, og at Regjeringen vil komme tilbake med
en vurdering og forslag vedrørende særaldersgrensene.
Disse medlemmer er positive til
at spørsmålet knyttet til særaldersgrenser
gjennomgås i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene,
jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).