Merknader fra Fremskrittspartiet

Generelle merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at folketrygden som ble innført i 1967 var en svært viktig velferdspolitisk reform. Siden 1967 har det norske samfunn gjennomgått demografiske endringer, og endringer knyttet til yrkesdeltagelse for kvinner, en kraftig økning i høyere utdannelse, og en glidende overgang fra å være et industri- og jordbrukssamfunn til å bli mer og mer et kunnskapssamfunn. I tillegg til dette kommer den eventyrlige utviklingen knyttet til olje- og gassvirksomheten.

Disse medlemmer viser til at denne utviklingen har skapt utfordringer og muligheter ingen tenkte på da folketrygden ble innført i 1967.

Disse medlemmer viser til at det aldri har vært vedtatt at olje- og gassinntektene først og fremst skal benyttes til passive, finansielle investeringer for å sikre pensjonsforpliktelser. Selvsagt skaper olje- og gassinntektene finansielle muligheter for å sikre den generelle velferden og for å hjelpe til med å sikre et bærekraftig pensjonssystem. Disse medlemmer mener den fremste utfordringen knyttet til å sikre finansieringen av pensjonssystemet i fremtiden hviler på samfunnets evne til å skape fortsatt økonomisk vekst.

Disse medlemmer mener derfor at olje- og gass­inntektene ikke må sees på som en type særinntekter som utelukkende skal "saltes ned" i passive plasseringer i utlandet. Disse medlemmermener videre at olje- og gassinntektene gir Norge økonomiske muligheter som selvsagt i nødvendig utstrekning må benyttes til å øke realinvesteringene i Norge. Disse medlemmer viser her til Fremskrittspartiets mange forslag om å øke satsingen på forskjellige infrastrukturtiltak, satsing på ulike statlige og halvstatlige fond til hjelp for næringslivet, samt konkrete realinvesteringer på statlig hånd. Disse medlemmer viser også til at vesentlige skatte- og avgiftslettelser motiverer til økte vekstskapende private realinvesteringer.

Disse medlemmer mener derfor at et "bærekraftig" pensjonssystem slett ikke utelukkende er et spørsmål om pensjonssystemet i seg selv, men desto mer et spørsmål om å enes om en politikk som tilrettelegger for høyere økonomisk vekst.

Disse medlemmer slår fast at den modell som flertallet nå går inn for, er begrunnet med behovet for å spare det offentlige for pensjonsutgifter. Etter disse medlemmers oppfatning er det mange andre utfordringer for norsk økonomi i tiden fremover enn pensjonsutbetalinger isolert sett, og viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 8 (2004-2005) Perspektivmeldingen 2004 - utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi, jf. Innst. S. nr. 139 (2004-2005).

Disse medlemmer konstaterer at den inngåtte avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om framtidas pensjonssystem, lar flere sentrale problemstillinger stå fortsatt uløste, i tillegg til at omleggingen til nytt alderspensjonssystem i folketrygden vil innebære et langt mer komplisert system enn i dagens allerede kompliserte folketrygd. I forhold til det inngåtte pensjonsforlik er det mange som vil tape på omleggingen, og det fremstår for disse medlemmer som uklart hvilke konsekvenser pensjonsforliket får for disse grupper.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005), avviste modernisert folketrygd som prinsipp.

Disse medlemmer vil opprettholde dagens system, med enkelte justeringer, og vil omtale dette nærmere i sine særmerknader knyttet til det enkelte kapittel.

Opptjening av alderspensjon

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med Stortingets behandling av pensjonsreformen våren 2005, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005), gikk inn for å avvise Modernisert Folketrygd som prinsipp, og at man heller ville bidra til mindre endringer/justeringer i dagens system.

Disse medlemmer legger dermed dette synet til grunn i behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.

Disse medlemmer viser til gjeldende regler for gifte/samboende pensjonister. Når to som er gift med hverandre begge mottar pensjon fra folketrygden, utgjør full grunnpensjon 85 pst. av grunnbeløpet for hver. Begge vil få grunnpensjon beregnet etter egen trygdetid. De samme reglene gjelder for partnere av samme kjønn, samt samboere som har vært gift med hverandre tidligere eller har/har hatt felles barn. Også samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene, får grunnpensjon etter ovennevnte regler.

Disse medlemmer viser til den nedtrappingen av avkortingen for gifte/samboende pensjonister som Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med regjeringspartiene i Stortinget høsten 2002 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, fra 25 pst. avkorting i 2002 til 15 pst. avkorting i 2005.

Disse medlemmer går inn for å endre ovennevnte regler ved å fjerne avkortingsreglene for gifte/samboende pensjonister slik at alle får 100 pst. grunnpensjon uavhengig av sivilstand.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å nå målet om 100 pst. grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister innen år 2010."

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet uttrykte støtte til en videreføring av en garantipensjon som avtrappes mot opptjening av inntektspensjon, jf. Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at avtrappingen av inntektspensjon mot garantipensjon skjer gradvis, slik at personer med lave inntekter får pensjon utover garantinivået. Dette innebærer en forbedring i forhold til "krone for krone"-avtrappingen i dagens folketrygd, i den forstand at endringene gjør at avtrappingen "stjeler" mindre av opptjeningen.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av pensjonsreformen ikke tok stilling til nivået på garantipensjonen, men uttrykte at den burde være noe høyere enn dagens minstepensjon.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet går inn for å øke garantipensjonen til 2 G. Dette gjøres ved at særtillegget i dagens folketrygd økes fra 74 pst. (lav sats gjelder pensjonister som er gift med pensjonist med rett til tilleggspensjon) til 100 pst. av 1 G, og fra 79,33 pst. (høy sats gjelder enslige pensjonister) til 100 pst. av 1 G.

Disse medlemmer vil vise til at en slik modell vil sikre at fremtidens minstepensjonister vil kunne oppnå en verdig livssituasjon ved at de ikke trenger å leve under den vedtatte fattigdomsgrensen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å øke særtillegget i dagens folketrygd fra 74 pst. (lav sats) til 100 pst. av 1 G, og fra 79,33 pst. (høy sats) til 100 pst. av 1 G, slik at alle minstepensjonister oppnår en garantipensjon tilsvarende 2 G."

Disse medlemmermener at dagens besteårsregel har en sterk sosial profil og er langt mer livsfase-vennlig enn alleårsregelen.

Disse medlemmer viser til at man i dag har flere hundre tusen personer som over kortere eller lengre tid arbeider deltid, og at besteårsregelen tar hensyn til dette.

Disse medlemmer konstaterer at med de nye reglene som flertallet går inn for, vil det allerede etter ett år på deltid gi varig redusert pensjon.

Disse medlemmer viser til at innføring av en alleårsregel til erstatning for den nåværende besteårsregelen i og for seg, isolert sett, medfører en klarere sammenheng mellom arbeidsinnsatsen hele livet og den pensjonsytelsen man vil motta.

Disse medlemmer viser videre til at det nye alderspensjonssystemet fjerner mesteparten av denne sammenhengen. Pensjonsforliket innebærer at det slås flere "hull" i alleårsregelen, blant annet ved at omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening, at vernepliktige gis pensjonsopptjening, og at arbeidsledige skal sikres pensjonsopptjening.

Disse medlemmer mener at det er helt riktig og nødvendig å lage alle disse "hullene" i alleårsreglen. Samtidig blir imidlertid mye av poenget med alleårsregelen borte. Dessverre tar den ikke hensyn til alle, herunder studenter, personer med omsorg for syke eller funksjonshemmede barn eller foreldre, samt funksjonshemmede og kronisk syke med varierende arbeidsmulighet.

Disse medlemmer mener derfor det vil være bedre, og enklere, å beholde besteårsregelen fremfor å innføre en hullete alleårsregel som i seg selv inviterer til å lage enda flere "hull" etter hvert som mer eller mindre dokumenterbare behov for endringer dukker opp på den politiske agenda i de kommende år.

Disse medlemmer registrerer at man i Norge i dag har ca. 641 000 som jobber i deltid. Mange av disse vil tape store pensjonsutbetalinger i det nye alderspensjonssystemet.

Disse medlemmer viser til at årsaken til dette er at besteårsregelen forsvinner. I dagens ordning regnes pensjonen ut fra de 20 beste årene av yrkeslivet, men det nye alderspensjonssystemet legger til grunn at alle årene i yrkeslivet skal telle. Dermed vil personer som kombinerer fulltidsarbeid og deltidsarbeid komme dårligere ut når besteårsregelen faller bort.

Disse medlemmer viser videre til at en person som jobber i 20 år heltid og deretter 20 år i en 50 pst. stilling, vil kunne tape ca. 42 000 kroner i året i pensjon med den nye ordningen. Tallene er regnet ut av sjefs­økonom Erik Orskaug i Unio, hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede, og presentert i Nettavisen den 13. november 2006.

Disse medlemmer viser også til at Erik Orskaug uttaler følgende til Nettavisen i samme artikkel:

"Vi kan håpe på at flere ønsker å jobbe fulltid i fremtiden, men store grupper i arbeidslivet vil i mange år framover ha løsere tilknytning til arbeidsmarkedet enn de som jobber fulltid i alle år. Disse vil tape stort på det nye forslaget til folketrygd."

Disse medlemmer har også merket seg hva pensjonsrådgiver Harald Engelstad skriver i en kronikk i Dagbladet den 30. januar 2007:

"Tross tusen sider utredninger er det ikke ført seriøs belegg for at vi ikke vil greie våre fremtidige pensjonskostnader. Det skremmes med store tall og antakelser om fremtiden, men som vi ikke har sett spor av fram til i dag. Politikerne burde bli mer skremt av at Ola og Kari på lengre sikt ikke kommer til å finne seg i at Staten blir rikere og rikere, men tilbyr dårligere og dårligere pensjoner."

Uttak av alderspensjon

Disse medlemmer mener at innføring av fleksibilitet, i betydningen nær sagt "full frihet" for den enkelte til å velge pensjonsalder mellom 62 og 70 år (i den alternative modellen: fritt fra 62 år uten øvre grense), prinsipielt er positivt. Dette var også en holdning partiet uttrykte under behandlingen av pensjonsreformen.

Disse medlemmervil imidlertid understreke den enkeltes eget ansvar/finansieringsansvar for å få dette til. Prisen for å gå av tidligere, er å få lavere årlig pensjon.

Disse medlemmervil også understreke at tilslutningen til full fleksibilitet med hensyn til avgangsalder betinger at arbeidsinntekt pensjonister har, ikke skal føre til avkorting av pensjonsutbetalingene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen med basis i dagens pensjonssystem innføre fleksibel pensjonsalder fra 62 år."

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag, slik at all avkorting av pensjon for de over 62 år som kombinerer arbeid og pensjon blir fjernet."

Disse medlemmer peker på viktigheten av at man har gode ordninger for privat pensjonssparing. Dette vil stimulere til at folk i større grad sparer og tar ansvar for egen alderdom, slik disse medlemmer ser det.

Disse medlemmer viser til at det norske pensjonssystemet har hatt tre pilarer: folketrygden, tjenestepensjoner og individuell pensjonssparing.

Disse medlemmer viser videre til at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, ble foreslått å av­vikle skattefavoriseringen av individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) og livrenter.

Disse medlemmerer kjent med pensjonsfor­likets punkt 7, hvor det heter:

"Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, med årlig beløp inntil kr 15.000,-. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i Revidert Nasjonalbudsjett for 2007. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å foreslå et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av ordninger med individuell og kollektiv livrente. (…)"

Disse medlemmer viser til at det ifølge Storebrand er ca. 630 000 IPA-avtaler og 200 000 livrenteavtaler i Norge. Samlet er det ca. 60 mrd. kroner til forvaltning innen IPA og ca. 40 mrd. kroner til forvaltning på livrenter.

Disse medlemmer vil videre understreke at Storebrands analyse av egne kunder viser at ca. 45 pst. av de som sparer i livrenter, er kvinner. Kvinneandelen i IPA er i overkant av 30 pst. Nesten halvparten av de som har livrenter eller IPA har nettoinntekt under 250 000 kroner, og over 80 pst. har nettoinntekt under 500 000 kroner.

Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at flertallet av de som har benyttet seg av dette spareproduktet, er folk med vanlige inntekter som ønsker å spare til en bedre tilværelse som pensjonist.

Disse medlemmer vil understreke at den tidligere IPA-grensen på 40 000 kroner har stått uforandret siden 1998. G-beløpet er i perioden 1. mai 1997 til 1. mai 2006 økt fra 42 000 kroner til 62 892 kroner.

Disse medlemmer konstaterer at rammen for sparing i IPA for nevnte periode har falt fra nesten 1 G til 64 pst. av 1 G.

Disse medlemmer mener at denne utviklingen har ført til at skattefordelene for IPA-produktet har blitt langt dårligere enn hva som var tilfellet da ordningen ble etablert.

Disse medlemmer mener derfor det er skuffende at Regjeringen nå velger å innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing, som er langt dårligere enn den tidligere ordningen.

Disse medlemmer mener at en slik ordning ikke vil stimulere til økt personlig sparing til egen alderdom.

For at skattefordelene skal være gode nok til å veie opp for ulempene, mener disse medlemmer at det er behov for å innføre en ny og mer moderne spareordning, som i langt større grad stimulerer til økt sparing og tar høyde for å veie opp ulempen ved at man binder sparepengene til pensjonsalderen.

Disse medlemmer viser til representantforslag fra Robert Eriksson (FrP) og Ulf Leirstein (FrP) om å innføre en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS), samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til livrente, jf. Dokument nr. 8:52 (2006-2007).

Disse medlemmer mener at en ny løsning for individuell pensjonssparing med skattefradrag, bør ivareta følgende hensyn slik det skisseres i representantforslaget, jf. Dokument nr. 8:52 (2006-2007):

• "– Det skal fortsatt være skattestimuli ved individuell langsiktig sparing.

• – Ordningen må ivareta de som ikke har obligatorisk tjenestepensjon (OTP) eller annen tjenestepensjon.

• – Det er ønskelig at sparingen også kan foregå som påbygging til tjenestepensjonsordningene. Ordningen bør kunne benyttes til frivillig tilleggssparing til innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger, som for eksempel OTP. Ordningen bør videre være tilpasset de som har offentlige tjenestepensjonsordninger eller ytelsespensjon.

• – Overgangen fra dagens ordning (IPA) til ny ordning bør være så smidig som mulig. Det gjør det enkelt for kundene å videreføre dagens ordninger.

• – Det er ønskelig med skattesymmetri, slik at man får samme skatt på utbetalingen som man har skattelette på innbetalingen."

Disse medlemmer mener videre at en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag, bør inneholde følgende egenskaper:

• – At alle kan bruke en andel av folketrygdens grunnbeløp (G) til pensjonssparing.

• – Det settes en ramme på 1 G. Den tidligere IPA-grense på 40 000 kroner har stått uforandret siden 1998. G-beløpet er i perioden 1. mai 1997 til 1. mai 2006 økt fra 42 000 kroner til 62 892 kroner. Rammen for sparing i IPA har altså falt fra nesten 1 G til 64 pst. av 1 G.

• – Det er viktig at det skattefrie beløpet er knyttet til G, slik at det justeres regelmessig.

• – Det skattefrie beløpet bør ikke være knyttet til andel av lønn. Innenfor rammen bør folk kunne velge hvor mye de vil bruke til pensjonssparing.

Disse medlemmer viser til at de ovennevnte egenskaper er i varetatt i det fremsatte representantforslaget, jf. Dokument nr. 8:52 (2006-2007) om å innføre en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS), samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til livrente.

Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid

Disse medlemmer viser til at det i dag gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid for barn under 7 år og ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede. Det gis 3 pensjonspoeng årlig, noe som tilsvarer en inntekt på 4 G (251 568 kroner).

Disse medlemmer konstaterer at det i pensjonsforliket er blitt enighet om at det skal gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G (283 014 kroner) i inntil 6 år pr. barn. Dette er en utvidelse i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag som var at man skulle få pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid i inntil 4 år pr. barn.

Disse medlemmer mener at pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid vil medvirke til at flere velger å være hjemme med omsorgsarbeid lengre enn nå. Med basis i partiets familiepolitiske ståsted er dette positivt.

Disse medlemmer legger til grunn at "omsorgsarbeid" kan defineres som omsorg for egne barn opptil skolepliktig alder, samt omsorg for egne barn og andre familiemedlemmer der hvor denne "egenomsorgen" erstatter en omsorg som ellers ville ha gitt rett til offentlig finansiering.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet uttrykte støtte for en utvidelse av pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid i forbindelse med behandlingen av pensjonsreformen våren 2005.

Disse medlemmer viser til at omsorgspoeng, med bakgrunn i dagens system, er ingen ytelse eller lønn som du får utbetalt fra folketrygden, men en ordning som kan bidra til at du får høyere pensjon når du blir pensjonist.

Disse medlemmer legger til grunn gjeldende regler, men går inn for å øke omsorgspoengene fra 3,00 til 3,50 for hvert år. Noe som tilsvarer en inntekt på 4,5 G (283 014 kroner).

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke pensjonsopptjeningen for ulønnet omsorgsarbeid fra 3,00 omsorgspoeng til 3,50 omsorgspoeng for hvert år."

Innføring av leveladersjustering (delingstall) og regulering av pensjoner under utbetaling

Disse medlemmer er kjent med Stortingets vedtak om at det skal innføres levealdersjustering av pensjonsnivået (delingstall). Det innebærer at pensjonsrettighetene må fordeles over flere gjenværende leveår etter hvert som levealderen i befolkningen øker. For en gitt pensjonsalder innebærer delingstallet at den årlige pensjonen blir lavere hvis nye kull av pensjonister forventes å leve lengre.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet anbefalte innføring av levealdersjustering av pensjonsnivået (delingstall) i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).

Disse medlemmer legger vekt på at hver enkelt gis informasjon om konsekvensene av delingstallet for egen pensjon i god tid før pensjonering.

Disse medlemmer har merket seg at pensjonsforliket ikke legger opp til å spare minstepensjonistene for konsekvensene ved innføring av delingstall. Dette innebærer at dersom pensjonstiden øker med 23 pst., skal også minstepensjonen kuttes med 20 pst.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag til nytt alderspensjonssystem vil føre til at minstepensjonen blir mye lavere, særlig som andel av gjennomsnittlig inntekt i samfunnet, og viser til uttalelser fra professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo, Bjørgulf Claussen til E24 av den 25. oktober 2006: "Dette vil i stor grad føre til økt fattigdom". Han uttaler videre: "Regjeringen har lovt å redusere fattigdommen. Da kan den ikke holde minstepensjonene så små."

Disse medlemmer registrerer at i det inngåtte pensjonsforliket om nytt alderspensjonssystem, vil nesten alle minstepensjonister være fattige, etter enhver definisjon. Minstepensjonen er i dag ca. 113 000 kroner i året. Et kutt som skissert, ville gitt en pensjon på ca. 91 000 kroner i dag.

Disse medlemmer vil i sitt forslag til pensjonssystem foreslå et system som skjermer minstepensjonistene fra de negative konsekvensene levealdersjusteringen medfører.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak for Stortinget om innføring av levealdersjustering med utgangspunkt i dagens folketrygdmodell, inkludert forslag til skjerming av minstepensjonistene."

Disse medlemmer viser imidlertid til at løpende utbetalte alderspensjoner foreslås regulert årlig med en faktor som tilsvarer gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst.

Disse medlemmer registrerer videre at flertallet foreslår å innføre de nye reglene for regulering av utbetalte pensjoner for alle alderspensjonister fra og med 2010. Dette betyr at alle alderspensjonister vil få redusert sin kjøpekraft for hvert år de er pensjonist i forhold til de yrkesaktive.

Disse medlemmer viser til at en slik regulering av pensjonsutbetalingene etablerer et veldig klart brudd på den holdning disse medlemmer har til spørsmålet om regulering av pensjonsutbetalinger.

Disse medlemmer fastholder at "pensjonistoppgjøret" skal være et "lønnsoppgjør". Den mellomløsningen det nye alderspensjonssystemet vil innebære, er en type indeksering som fratar pensjonistene deltagelse i den alminnelige velstandsutviklingen.

Pensjonsopptjening for arbeidsledige, studenter og vernepliktige

Disse medlemmer viser til inngått avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre av den 21. mars 2007, hvor bl.a. disse partier ikke går inn for å innføre pensjonsopptjening for studenter.

Disse medlemmer konstaterer at flere studenter vil oppleve en vesentlig nedgang i pensjonen nå som besteårsregelen faller bort. De langtidsutdannede studerer lenge og får dermed færre yrkesaktive år.

Disse medlemmer mener dette rimer dårlig med nasjonens behov om å satse på kunnskap, at nettopp de som skal oppmuntres til å skaffe seg kunnskapen, er de samme som nå straffes i det nye pensjonssystemet.

Disse medlemmer viser videre til uttalelser fra velferdsansvarlig i Studentenes Landsforbund (STL), Petter Furan, i Studvest av den 4. oktober 2006, hvor han uttaler:

"(…) ved å kutte ut besteårsregelen, tar Regjeringen økonomiske midler direkte fra oss. Jeg mener at Stortinget og Norge må se verdien av høyere utdanning."

Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet går inn for å beholde besteårsregelen, og ivaretar på den måten pensjonsopptjening for de med lange studier.

Disse medlemmer viser videre til at det inngåtte forlik av 21. mars 2007 innfører pensjonsopptjening for vernepliktige, og at grunnlaget fastsettes til 2,5 G (157 230 kroner).

Disse medlemmer viser til at det har vært et krav fra de vernepliktige om å få opptjent pensjonspoeng ved avtjening av førstegangstjenesten. Bakgrunnen for kravet skyldes at dette er en pålagt samfunnstjeneste og at den fjerner muligheten fra å være i lønnet arbeid i den perioden man avtjener verneplikten.

Disse medlemmer støtter dette synet og ønsker derfor å gjøre endringer i dagens pensjonssystem ved å innføre pensjonsopptjening for avtjent verneplikt, og at opptjeningen settes til 3,50 pensjonspoeng, noe som tilsvarer en inntekt på 4,5 G (283 014 kroner).

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre pensjonsopptjening for avtjent verneplikt, og at opptjeningen settes til 3,50 pensjonspoeng."

Negativ effekt

Disse medlemmer viser til at Stortinget flere ganger har fattet vedtak om endringer i samordningsloven og praktisering av denne, slik at de fleste enker med rett til pensjon fra både folketrygden og Statens Pensjonskasse nå får sin rettmessige ytelse etter loven.

Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt gjenstår en gruppe etterlatte som fremdeles taper på å ha tjent opp pensjonspoeng i folketrygden. Disse får avkortet sin pensjon slik at ytelsen blir mindre enn om vedkommende ikke hadde tjent opp pensjonspoeng i folketrygden. Disse medlemmer finner dette urimelig.

Disse medlemmer viser videre til at følgende eksempel kan belyse hva saken dreier seg om:

For en alderspensjonist som har opptjent poengtall og poengår i folketrygden som gir en tilleggspensjon på 40 000 kroner og som også har full opptjent tjenestepensjon fra Statens Pensjonskasse, skal samordningsfradraget være 40 000 kroner. Dette er riktig når denne tilleggspensjonen blir utbetalt med 40 000 kroner, noe som skjer når den ikke er kombinert med etterlattedel fra folketrygden. Hvis denne alderspensjonisten er enke og egenopptjent tilleggspensjon er kombinert med etterlattedel, utbetales ikke egenopptjent del med 40 000 kroner. Hvis avdøde hadde opptjent 60 000 kroner, utbetales tilleggspensjonen med 55 pst. av summen av det de to ektefellene har tjent opp, dvs. 55 000 kroner. Effekten på utbetalt beløp av egenopptjent tilleggspensjon blir bare 55 pst. av de 40 000 kroner, dvs. 22 000 kroner, men likevel gjøres det fradrag med 40 000 kroner. Fradragsberegningen på dette punktet tar ikke hensyn til det som faktisk utbetales av egenopptjent tilleggspensjon til pensjonisten. Det er her feilen ligger. Den etterlatte taper med andre ord 18 000 kroner på selv å ha tjent opp tilleggspensjon i folketrygden.

Disse medlemmer mener det må være et selvfølgelig og grunnleggende prinsipp at ingen skal få lavere pensjon på grunn av at vedkommende har opptjent poeng i folketrygden. Slikt det faktisk skjer i dag for en gruppe etterlatte som selv er statspensjonister, og som har krav på både egen tilleggspensjon og etterlattepensjon fra folketrygden. Det må, etter disse medlemmers mening, være tegn på feil praktisering av lovverket når det er mulig at opptjening av pensjonspoeng i folketrygden kan føre til lavere samlet pensjon.

Disse medlemmer anser teknikken ved anvendelse av samordningslovens regelverk for svært komplisert, men mener allikevel at prinsippet om at ingen skal tape på å ha opptjent poeng i folketrygden, bør være klart, lettfattelig og det eneste rettferdige.

Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok den 15. juni 2002, jf. vedtak nr. 722, med flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, at ingen skulle tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden.

Disse medlemmer konstaterer dessverre at vedtaket ikke har blitt fulgt opp, men at saken hele tiden har blitt skjøvet frem i tid.

Disse medlemmer viser videre til at det i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene, blir saken bare nevnt i forbindelse med en eventuell revisjon av de offentlige pensjonsordningene.

Disse medlemmer konstaterer videre at saken ikke er nevnt i St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.

Disse medlemmer synes at disse pensjonistene har ventet lenge nok på å få sine opptjente rettigheter, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven, slik at ingen taper på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden."

AFP-ordningen

Disse medlemmerviser til at Avtalefestet pensjon gir alle i offentlig sektor og en del i privat sektor (60 pst. av den yrkesaktive befolkning) mulighet til å gå av med pensjon ved 62 år.

Disse medlemmer viser videre til at utgangspunktet for AFP-ordningen var at den skulle tilgodese mennesker i harde yrker, og som var reelt utslitt, for å gi disse en verdig avgang fra arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at AFP-ordningen har utviklet seg til å bli blant annet en ordning med statsstøtte til sluttpakker eller en form for statlig tilskudd til private ventelønnsordninger ved nedbemanning og omstilling av bedrifter, med en overføring av deler av slike kostnader til skattebetalerne.

Disse medlemmer mener videre en opprettholdelse av AFP-ordningen, slik den i dag virker, er en opprettholdelse av en skjev tilgodefordeling, som i tillegg virker i motsatt retning av det som er de erklærte målene med "arbeidslinjen" og en god seniorpolitikk hvor ingen skal "presses" ut mot eget ønske.

Disse medlemmer mener også at AFP-ordningen nå fremstår som en generell ordning som omfatter svært mange.

Disse medlemmer mener derfor at AFP-ordningen må innskjerpes slik at den begrenses til sitt opprinnelige formål.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre forskrifts- eller regelendringer, eller i nødvendig utstrekning fremme forslag til lovendringer, som innskjerper AFP-ordningen til å gjelde sitt opprinnelige formål."

Private tjenestepensjoner

Disse medlemmerviser til at Regjeringen, på spørsmålet knyttet til hvilke konsekvenser ny folketrygd skal få for private tjenestepensjoner, vil komme tilbake til dette når lovbestemmelsene for ny alderspensjon i folketrygden er vedtatt.

Disse medlemmer vil avvente disse spørsmål inntil Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med egen sak om dette.

Offentlige tjenestepensjoner

Disse medlemmer viser til at de offentlige tjenestepensjonene fortsatt skal innebære 2/3 av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordningen).

Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen legger opp til at tjenestepensjonene skal tilpasses den nye folketrygden uten at det svekker de offentlige tjenestepensjonene. Imidlertid skal disse også underlegges levealdersjustering og endret årlig regulering av utbetalte pensjoner.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005)

Særaldersgrenser

Disse medlemmer viser til at det er satt i gang et prosjekt for å kartlegge grunnlaget for særaldersgrenser for ulike yrkesgrupper både i privat og offentlig sektor. Prosjektet skal ta sikte på å kartlegge og vurdere hvilke endringer som har skjedd siden innføringen av dagens særaldersgrenser når det gjelder krav til arbeidstakerne, helsemessig utvikling og gjennomsnittlig levealder for ulike yrkesgrupper.

Disse medlemmer konstaterer at resultatet av dette arbeidet vil danne grunnlaget for videre arbeid med særaldersgrenser, og at Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering og forslag vedrørende særaldersgrensene.

Disse medlemmer er positive til at spørsmålet knyttet til særaldersgrenser gjennomgås i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).