Utvalget har i 2006 gjennomført to
inspeksjoner i Etterretningstjenesten sentralt. Det er foretatt
inspeksjon av Etterretningstjenestens stasjon i Vardø.
Det har i 2006 ikke innkommet klager på Etterretningstjenesten.
I årsmeldingen for 2005 redegjorde
utvalget for at det på grunn av de krevende tekniske sidene
ved Etterretningstjenesten kunne være behov for å øke
det årlige antallet inspeksjoner fra to til tre. Utvalget
har i samråd med tjenesten besluttet å foreta
en slik økning fra og med 2007.
I årsmeldingen for 2005 refererte utvalget
en prinsipiell sak som hadde vært tatt opp med Forsvarsdepartementet,
om rekkevidden av etterretningstjenesteloven som selvstendig hjemmelsgrunnlag
for bruk av inngripende metoder, og betydningen for lovligheten av
at metoden har vært vurdert og godkjent av ansvarlige politiske
myndigheter. Saken var tatt opp på bakgrunn av at en teknisk
innhentingsmetode tjenesten hadde tatt i bruk, kunne synes å stå i
strid med gjerningsbeskrivelsen i en bestemmelse i straffeloven,
uten at dette forholdet var blitt vurdert. Da utvalget tok dette opp,
resulterte det i at departementet gikk grundig inn i den konkrete
saken. Departementet ga videre på generelt grunnlag uttrykk
for at politisk godkjenning av nye metoder er nødvendig,
og at unnlatelse av å innhente godkjenning etter omstendighetene
kan få betydning for spørsmålet om bruken
kan anses å være lovlig. Det ble også uttalt
at en vurdering av rettslige aspekter etter omstendighetene vil
inngå i godkjenningsprosessen.
Utvalget avsluttet saken på denne bakgrunn,
men ba om å bli holdt underrettet om en varslet vurdering
fra departementets side av spørsmålet om det burde
utarbeides skrevne retningslinjer for å sikre en mer synlig og
gjenfinnbar prosess for politisk godkjenning, hvor også en
rettslig analyse etter omstendighetene vil kunne inngå.
Forsvarsdepartementet har fulgt opp dette, og
har i brev til utvalget uttalt følgende:
"Departementet har i den løpende dialog
med tjenesten understreket viktigheten av at nye metoder mv. klareres
med departementet. Vi har på vår side gjennomgått
interne rutiner. Vi har lagt vekt på at slike klareringer
så langt mulig skal skje skriftlig, slik at klarering er
gjenfinnbar i tjenesten og således kontrollerbar for EOS-utvalget.
I den sammenheng understreker vi at når departementet godkjenner
eller på annen måte kommuniserer et syn til tjenesten,
gjøres det alltid på vegne av forsvarsministeren.
Ut
over ovennevnte tiltak har departementet foretatt en foreløpig
gjennomgang som har konkludert med at vi trenger noe mer erfaringsgrunnlag
før det tas stilling til om det er behov for å justere
etterretningsinstruksen eller utgi utfyllende bestemmelser om politisk
klarering av metoder og operasjoner. Det bemerkes at den foreløpige
gjennomgang av praksis viser at tjenesten forelegger alle prinsipielle
saker for departementet, herunder saker som dreier seg om nye metoder,
viktige avtaler og nye prosjekter.
EOS-utvalget vil
bli holdt underrettet om vårt videre arbeid relatert til
ovenstående."
Amerikanske myndigheter bekreftet i 2006 at
man som ledd i krigen mot terror i enkelte tilfeller i det skjulte
hadde pågrepet terrormistenkte og transportert dem til
samarbeidspartnere i andre land for fengsling og avhør.
Det var på det tidspunktet ført bevis for flere slike
saker, hvor fangene var blitt mishandlet og torturert, bl.a. gjaldt
dette en tysk og en kanadisk borger, som var blitt pågrepet
i vestlige land og fløyet til henholdsvis Afghanistan og
Syria. Denne praksisen har blitt kjent under betegnelsen "extraordinary
rendition".
Både Europarådet og EU har
de siste to årene gransket påstander
om at myndighetene i europeiske land har bistått, eller
kjent til og akseptert, ulovlige pågripelser og fangetransporter
i Europa utført av amerikanske myndigheter. Verken Europarådet
eller EU nevner Norge i denne sammenheng i sine rapporter. I en
rapport fra Europarådet 7. juni 2006 ("Alleged
secret detentions and unlawful inter-state transfers involving Council
of Europe member states"), ble det imidlertid antatt at norske myndigheter
i 2003 eller 2004 ga CIA informasjon om en tysk borger som var blitt
ulovlig pågrepet og satt fengslet i Afghanistan. Koblingen
til Norge resulterte i påstander i norsk presse om at Etterretningstjenesten
hadde kjennskap til virksomheten, og konkret at den hadde kjent
til at amerikansk tjeneste i 2003 skulle ha planlagt å pågripe
og uttransportere mullah Krekar. Det forekom også spekulasjoner
i pressen om at norske flyplasser var blitt benyttet i slike transporter,
og at luftfartsmyndighetene, og PST, måtte kjenne til dette.
På bakgrunn av presseoppslagene tok
utvalget saken opp skriftlig med Etterretningstjenesten, og med
PST. Det ble stilt spørsmål om det hadde forekommet
noen form for samarbeid eller kontakt med utenlandske tjenester
om saker vedrørende transport av terrormistenkte eller
personer med tilknytning til terrormistenkte. Det ble også stilt
spørsmål om tjenestene hadde kjennskap til hvorvidt
andre norske myndigheter kunne være informert om bruk av
norske flyplasser i forbindelse med slike transporter.
I svarbrev til utvalget opplyste Etterretningstjenesten at
det på bakgrunn av presseoppslagene og utvalgets spørsmål
var blitt foretatt undersøkelser internt i organisasjonen.
Utvalget ble forsikret om at tjenesten ikke har kjent til noen tilfeller
av slike transporter, og at den ikke på noe tidspunkt var
blitt informert om virksomheten eller enkeltsaker av samarbeidende
tjenester, eller blitt anmodet om noen form for bistand. Heller ikke
var det gitt ut informasjon om enkeltindivider relatert til en slik
virksomhet. Etterretningstjenesten hadde ikke kjennskap til hva
andre norske myndigheter måtte ha av informasjon om en
eventuell slik virksomhet.
Også PST skrev i sitt svar at tjenesten
ikke hadde noe kjennskap til den aktuelle virksomheten, eller slike enkeltsaker
med tilknytning til Norge. Tjenesten hadde ikke utlevert eller på annen
måte behandlet opplysninger om den tyske borgeren som var
nevnt i Europarådets rapport.
På bakgrunn av de svarene som er gitt,
har utvalget ikke funnet grunnlag for å foreta videre undersøkelser i
forhold til tjenestene. Utvalget har imidlertid bedt Luftfartstilsynet
om en orientering om luftfartsmyndighetenes regelverk og informasjonstilfang
relatert til problemstillingen.
Utviklingen på data- og telekommunikasjonsområdet
fører nødvendigvis til endringer i kommunikasjonspreferanser
og -mønstre også hos de aktørene Etterretningstjenesten
har som oppgave å følge med på. Tjenesten
driver en kontinuerlig utvikling av sin kapasitet til teknisk informasjonsinnhenting
for å kunne løse sine oppgaver. I 2006 har utvalget
ved inspeksjon av Etterretningstjenesten prioritert kontrollen med denne
innhentingsvirksomheten. Utvalgets sakkyndige har bistått
utvalget i kontrollen på dette området, både i
inspeksjonsmøtene og i forberedende møter i tjenesten.
Bruk av teknisk ekspertise er helt nødvendig i kontrollen
av denne virksomheten.
Tjenesten har på det nærmeste
ferdigstilt det saksbehandlings- og analyseverktøyet for
behandling av informasjon som samles inn gjennom den tekniske innhentingsvirksomheten,
og som utvalget redegjorde for i fjorårets melding. Systemet
legger til rette for intern kontroll, og innbefatter prosedyrer
for oppdragsgivning, kvalitetssikring og legalitetskontroll av hvert enkelt
innhentingsoppdrag. Under utviklingen av det nye verktøyet
har tjenesten hatt en dialog med utvalget om tilrettelegging også for
ekstern kontroll. Systemet gjør det enklere enn tidligere å se
på grunnlaget for et innhentingsoppdrag, hvilken informasjon
som er innhentet, og hvordan informasjonen er behandlet.
I henhold til etterretningstjenesteloven § 4
skal Etterretningstjenesten "ikke på norsk territorium
overvåke eller på annen fordekt måte
innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer".
De kontrollene som har vært gjennomført
i 2006, har ikke avdekket tilfeller hvor forbudet mot innhenting mot
norske rettssubjekter har vært overtrådt. Det
er heller ikke for øvrig funnet kritikkverdige forhold
i forbindelse med kontrollen av den tekniske innhentingsvirksomheten
i Etterretningstjenesten.
Tjenestens vektlegging av og ressursbruk på teknisk informasjonsinnhenting
er betydelig. Den informasjonsmengden som samles inn, er også betydelig,
og økende. Dette er momenter som tilsier en fortsatt målrettet
og aktiv kontroll på området.
I årsmeldingen for 2005 ga utvalget
en orientering om Etterretningstjenestens praksis når det
gjelder informasjonsutveksling med utenlandske samarbeidende tjenester.
Bakgrunnen var at det etter etterretningstjenesteloven § 3
bokstav g er en av Etterretningstjenestens oppgaver å tilveiebringe
informasjon om internasjonal terrorisme, samtidig som det internasjonale
samarbeidet på dette området er økende
- mellom både sikkerhetstjenester og etterretningstjenester.
Det er i løpet av 2006 foretatt en
grundig gjennomgang av tjenestens rutiner og sambandssystemer for informasjonsutveksling
med utenlandske samarbeidende tjenester. Utvalget ser nå på hvilke
kontrollrutiner som bør etableres for disse systemene,
og i den forbindelse problemstillinger knyttet til samarbeidende tjenesters
behov for kildevern. Det tas sikte på i samarbeid med tjenesten å etablere
rutiner for kontroll i løpet av første halvår
2007.
Ved kongelig resolusjon 13. oktober
2006 ble det fastsatt ny instruks om samarbeidet mellom Etterretningstjenesten
og PST.
Arbeidsdelingen mellom PST og Etterretningstjenesten
bygger på at PST er tillagt ansvaret for forhold knyttet
til rikets sikkerhet og vitale nasjonale samfunnsinteresser innenfor
landets grenser, mens Etterretningstjenesten har et tilsvarende
ansvar utenfor Norge. Dagens trusselbilde er mer uklart og grenseoverskridende
enn tidligere, noe som representerer en utfordring for grensedragningen
mellom tjenestene. I kontrollarbeidet er det viktig å påse
at ikke tjenestene yter hverandre bistand på måter
som ville innebære en omgåelse av de rammene som
er fastsatt for virksomhetene, f.eks. ved at Etterretningstjenestens
kapasiteter blir benyttet til å bistå PST i deres
undersøkelser av personer innenfor landets grenser eller
av norske borgere i utlandet.
I de orienteringene utvalget har fått,
er det understreket at instruksen utelukkende representerer en kodifisering
av tidligere praksis. Det er imidlertid grunn til å anta
at kodifiseringen i seg selv vil stimulere til økt samarbeid,
fordi den klargjør grunnlaget og angir rutiner og betingelser.
Videre er som nevnt økt samarbeid et uttrykkelig formål
med instruksen.
Informasjonsutvekslingen og samarbeidet mellom PST
og Etterretningstjenesten følger i dag fastlagte rutiner,
og dokumenteres for etterfølgende tilsyn - så langt
utvalget er i stand til å kontrollere dette. Utvalget vil
opprettholde den kontrollen som i dag føres med informasjonsutvekslingen
mellom tjenestene.
Før inspeksjonen i 2006 ble Forsvarets
stasjon i Vardø (FSTV) sist gang inspisert i 2002. Det
har gjennom årene vært stor offentlig interesse
omkring stasjonen, spesielt Globus II-radaren, som det fra enkelte hold
har vært hevdet inngår i eller enkelt vil kunne
innlemmes i et amerikansk rakettforsvarssystem.
På utvalgets spørsmål
opplyste Etterretningstjenesten at det ikke foregår noen
form for innhenting eller behandling av personopplysninger ved stasjonen,
og at virksomheten heller ikke for øvrig er rettet mot
norske borgere. Inspeksjonen ga ingen indikasjoner på bruk eller
bruksmuligheter ut over det utvalget tidligere har blitt orientert
om, og som er omtalt i tidligere årsmeldinger.
Komiteen har merket
seg at det heller ikke i 2006 er kommet inn klager på Etterretningstjenesten.
Komiteen viser til komiteens
merknader til EOS-utvalgets årsmelding for 2005, og finner
det tilfredsstillende at utvalget vil øke antall inspeksjoner
i E-tjenesten fra to til tre fra 2007.
Under behandlingen av utvalgets årsmelding
for 2005 ga kontroll- og konstitusjonskomiteen sin tilslutning til
"utvalgets vurderinger av viktigheten av at tjenesten i større
grad enn tidligere retter oppmerksomheten mot de rettslige sidene
av virksomheten". Bakgrunnen for uttalelsen var spørsmål
om rekkevidden av etterretningstjenesteloven som selvstendig hjemmelsgrunnlag
for bruk av inngripende metoder, og betydningen for lovligheten
av at metoden har vært vurdert og godkjent av ansvarlige
politiske myndigheter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at utvalget avsluttet saken,
men ba om at departementet underrettet utvalget om sitt videre arbeid.
Forsvarsdepartementet orienterte utvalget om viktigheten av at nye
metoder klareres med departementet og at klareringen så langt
mulig skal skje skriftlig. Flertallet viser videre
til at det politiske ansvaret er klart fordi departementets godkjennelse
eller syn alltid er på vegne av forsvarsministeren. Flertallet er
også tilfreds med at departementet konkluderer med at deres
foreløpige gjennomgang av praksis viser at tjenesten forelegger
alle prinsipielle saker for departementet, og understreker viktigheten
av at denne praksisen opprettholdes.
Komiteen viser
til at departementet foretar en vurdering av behovet for å justere
etterretningsinstruksen eller gi utfyllende bestemmelser om politisk
klarering av metoder og operasjoner.
Komiteen forutsetter at EOS-utvalget
følger saken.
Komiteen er tilfreds med at utvalget
har tatt initiativ til undersøkelser av hvorvidt E-tjenesten
har hatt befatning med amerikanske pågripelser av terrormistenkte,
og at undersøkelsen ikke har gitt grunn til å anta at
slik virksomhet har skjedd.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at utvalget sikres tilstrekkelig teknisk kompetanse til å foreta reell
kontroll av E-tjenesten.
Under behandlingen av EOS-utvalgets årsmelding for
2005 uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen i tilknytning til
opplysningene om informasjonsutveksling med utenlandske samarbeidende
tjenester, at den fant det
"lite tilfredsstillende at utvalget ikke hadde funnet grunnlag
for å gjennomføre kontroll relatert til slik informasjonsutveksling
i 2005 og forutsetter at utvalget arbeider videre med sikte på å finne
fram til en hensiktsmessig løsning på hvorledes
slik kontroll skal kunne gjennomføres".
Komiteen har merket seg at utvalget
nå ser på hvilke kontrollrutiner som bør
etableres for disse systemene, og forutsetter å bli holdt
orientert om fremdriften.
Komiteen tar til etterretning
at inspeksjonen av Forsvarets stasjon i Vardø (Globus I
og Globus II) ikke har avdekket virksomhet i strid med formålet.