Det er i løpet av året mottatt
2 klager i saker om sikkerhetsklarering, mot 4 i 2005. En av sakene
ble avsluttet i 2006. Det ble ikke uttalt kritikk i saken.
Ved endringer i sikkerhetsloven og personellsikkerhetsforskriften
som trådte i kraft 1. januar 2006, ble retten
til begrunnelse, innsyn og klage i klareringssaker lovfestet. Formålet
med endringene var å styrke rettssikkerheten i slike saker.
Endringene innebærer at det nå som hovedregel
skal gis begrunnelse for alle negative avgjørelser. Videre
skal det avholdes sikkerhetssamtale i alle saker hvor dette ikke
anses "åpenbart unødvendig". Begrunnelsesplikten,
og spesielt kravet om bruk av sikkerhetssamtale i alle saker hvor
det skriftlige materialet gir grunnlag for tvil, har ført
til en mer omfattende og ressurskrevende saksbehandling. Dette synes å ha
ført til en økning av saksbehandlingstiden flere
steder. På den annen side er det åpenbart at endringene
har medført en reell styrking av rettssikkerheten for den
enkelte. For kontrollvirksomheten innebærer begrunnelseskravet
et forenklet kontrollgrunnlag, og at bruken av sikkerhetssamtaler
i saker med negativ avgjørelse blir et kontrollpunkt.
Utvalget mottok mot slutten av 2006 en klage
i en sak som har sitt utspring i en avgjørelse fra 1999
om tilbakekall av sikkerhetsklareringen til en sivilansatt avdelingsdirektør
i Forsvaret. Saken har tidligere vært gjenstand for omfattende
behandling av utvalget i flere omganger. Den har også vært
behandlet i rettsapparatet. Klagen som nå er fremsatt,
retter seg mot den behandlingen klageren har blitt utsatt for, spesielt
i tiden etter at oppsigelsen av ham ble kjent ugyldig. Fordi saken
har sin bakgrunn i en klareringsavgjørelse og gjelder krav
om retting av feil som hevdes opprinnelig å være
begått av Forsvarsdepartementet som klareringsmyndighet,
har utvalget tatt den opp til undersøkelse. Saken er nå under
behandling.
Utvalget refererte i årsmeldingen for
2005 en klagesak som gjaldt adgangen til å bli autorisert
for Begrenset når man mister sikkerhetsklareringen. Ordningen etter
sikkerhetsloven er at tilgang til informasjon gradert Konfidensielt
eller høyere krever sikkerhetsklarering (og etterfølgende
autorisasjon), mens det for tilgang til informasjon på det
laveste graderingsnivået Begrenset kun kreves autorisasjon.
Myndigheten til å gi autorisasjon ligger vanligvis hos
arbeidsgiver, også i tilfeller hvor sikkerhetsklareringen
er tilbakekalt. Men personer som fratas sikkerhetsklareringen, kan
i henhold til personellsikkerhetsforskriften § 5-2
siste ledd ikke autoriseres for Begrenset uten forutgående
dispensasjon fra klareringsmyndigheten. I klagerens sak hadde FSA
avslått å gi dispensasjon.
Klageren brakte saken inn for utvalget, som
i brev til NSM ba om at det ble sett nærmere på grunnlaget
for FSAs dispensasjonsnektelse. Utvalget viste til at avgjørelsen
syntes å være utslagsgivende for hvorvidt klageren
kunne fortsette i stillingen han hadde hatt - og som han siden klareringsavgjørelsen
hadde vært permittert fra. Det ble også stilt
spørsmål om det var eller burde etableres adgang
til å klage på negative dispensasjonsavgjørelser,
og om ikke klageinstansen i klareringssaker i alle tilfeller bør
vurdere slike avgjørelser.
I mai 2006 innvilget NSM dispensasjon slik at
autorisasjon kunne vurderes i klagerens sak. Til tross for NSMs
dispensasjon ble spørsmålet om autorisasjon av klageren
ikke vurdert av arbeidsgiver. Utvalget har fått opplyst
at dette skyldtes at den stillingen klageren hadde hatt, var blitt
nedlagt i forbindelse med en omorganisering, og det ble da lagt
til grunn at det ikke lenger forelå noe aktuelt autorisasjonsbehov.
Da observasjonstiden i klagerens vedtak om klareringsnektelse
løp ut i juli 2006, fremsendte Forsvarets Personelltjeneste,
som klageren da var overført til, en klareringsanmodning
til FSA. Personelltjenestens erfaring var at det uten sikkerhetsklarering
i praksis nærmest er umulig å få omplassert
personell i Forsvaret som er uten stilling, og at alternativet da
er oppsigelse. FSA stilte spørsmål ved anmodningen,
under henvisning til at det ikke forelå et konkret klareringsbehov
i form av et jobbtilbud. Etter korrespondanse med personelltjenesten,
som begrunnet behovet nærmere, aksepterte FSA å realitetsbehandle
anmodningen i den konkrete saken - en sak som fortsatt er til behandling. Samtidig
varslet FSA at man ville se nærmere på det generelle
spørsmålet om adgangen til å klarere
personell av denne typen.
Det er vanskelig å se gode grunner
for en så restriktiv praktisering av klareringsanmodninger
som her har kommet til uttrykk, selv om det må understrekes
at kravet om reelt klareringsbehov generelt sett er viktig. Utvalget
vil holde seg underrettet om den videre behandlingen i FSA både
av det generelle spørsmålet og av klagerens sak.
Utvalgets gjennomgang i 2006 av negative klareringsavgjørelser
i FSA bekreftet et inntrykk utvalget har hatt av at det føres
en nokså restriktiv praksis med hensyn til sikkerhetsklarering
av vernepliktige som har hatt befatning med narkotika. Utvalget
besluttet å ta opp problemstillingen og fremholdt i brev
til NSM at Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv er et tjenestedirektiv for
Forsvaret, som ikke kunne antas primært å være begrunnet
i personellsikkerhetsmessige hensyn. Utvalget understreket at det
var et åpenbart velbegrunnet behov å ha et forsvar
fritt for narkotikamisbruk og misbruk av dopingmidler, men at det
ikke var like åpenbart at tjenstlige behov i Forsvaret
burde legges til grunn som norm for sikkerhetsklarering, med fare
for at normen også kan bli retningsgivende for klareringspraksis i
sivil sektor.
I svaret til utvalget presiserte NSM bl.a. følgende:
"NSM er enig med utvalget i at Forsvarets rusmiddeldirektiv
i seg selv ikke kan benyttes som hjemmel for å nekte eller
frata en person sikkerhetsklarering. I de tilfeller hvor eksempelvis
en vernepliktig blir tatt for å ha benyttet narkotika før
innrykk, vil neppe direktivet kunne brukes som et moment i den individuelle
vurderingen. (…)”
Utvalget vil være oppmerksom på problemstillingen i
inspeksjonsvirksomheten. Den er viktig både i forhold til
kravet om individuell behandling, og i forhold til hvor stor sikkerhetsmessig
vekt det etter samfunnsutviklingen er riktig å legge på enkeltstående
tilfeller av misbruk av lette narkotiske stoffer i ungdomstiden.
Utvalget har i 2006 tatt opp både med
NSM og FSA om det er grunn til å drive et mer aktivt informasjonsarbeid
overfor ungdom i forhold til konsekvenser av narkotikamisbruk og
gjeldsproblematikk, f.eks. i samarbeid med skoleverket. Begge etater
har gitt uttrykk for at det kan være behov for dette.
I meldingen for 2005 omtalte utvalget to saker
om brudd på dokumentsikkerheten i FMO. Sakene ble fremstilt
for utvalget som så vidt omfattende at de kunne tyde på svikt
i Forsvarets systemer og rutiner for beskyttelse av gradert informasjon.
At det ikke var tatt tak i de interne ansvarsforholdene, samtidig
som utvalget tidligere har sett at enkeltpersoner i Forsvaret har blitt
behandlet meget strengt ved brudd på dokumentsikkerheten,
gjorde at det også kunne reises spørsmål
i forhold til kravet om likebehandling.
Den ene saken gjaldt en tidligere offiser som
hadde oppbevart flere tusen sider graderte dokumenter i sin privatbolig.
FSAs gjennomgang av dokumentene viste at det hovedsakelig dreide
seg om dokumenter gradert Begrenset. Ikke mer enn ca. 100 dokumenter
hadde høyere gradering, og de aller fleste av disse var
på Konfidensielt nivå. Noe over halvparten var
NATO-dokumenter.
Når det gjelder spørsmålet
om personellsikkerhetsmessige konsekvenser for personell med ansvar
for dokumentsikkerheten på de berørte tjenestestedene, har
FSAs undersøkelser vist at den store majoriteten høyere
graderte dokumenter var arbeidskopier som sannsynligvis var blitt
kopiert ulovlig, og ikke arkivregistrerte kopier eller originaler.
FSA anser at det er vanskelig å ansvarliggjøre
annet personell for denne type omgåelser av regelverket.
I orienteringen til utvalget har NSM sluttet seg til denne vurderingen.
Men NSM har påpekt at erfaringene fra saken bør
føre til en generell innskjerping i FMO når det
gjelder sikkerhetslovens bestemmelser om autorisasjon og sikkerhetsmessig
ledelse.
NSMs skadevurdering av dokumentene fra beslaget er
ikke avsluttet.
Utvalget har ikke funnet grunnlag for å si
seg uenig i de konklusjonene som er trukket, eller for å undersøke grunnlaget
for dem nærmere. Et punkt utvalget vil følge opp
nærmere, gjelder myndighetenes undersøkelser og
vurderinger av de mange tusen dokumentene som var gradert Begrenset.
Omfanget alene gjør at saken kan ha interesse i forhold
til den forebyggende sikkerhetstjenesten generelt sett, og til bruk
og behandling av informasjon gradert Begrenset i sin alminnelighet.
Den andre saken gjaldt omfattende restanser
av graderte dokumenter som fremkom i forbindelse med at Forsvarets
Overkommando flyttet ut av Huseby leir. Denne saken er fortsatt
til behandling i FSA.
Utvalget har gjennomført to inspeksjoner
i FSA i 2006. FSA behandler om lag 18 000 klareringssaker hvert år.
Dette utgjør om lag to tredjedeler av det totale antallet
klareringssaker som avgjøres årlig. En tilfredsstillende
kontroll med klareringsmyndighetenes praksis krever derfor at det
regelmessig utføres inspeksjoner hos en så vidt
stor klareringsmyndighet. Som redegjort for i meldingen for 2005,
har FSA i tillegg til funksjonen som klareringsmyndighet også oppgaver knyttet
til bl.a. sikkerhetsetterretning i Forsvaret, som omfattes av utvalgets
kontrollansvar.
I 2007 har utvalget lagt opp til å gjennomføre
tre inspeksjoner i FSA.
Gjennomgangen av klareringssaker i 2006 har
ikke avdekket enkeltsaker som har gitt grunnlag for kritikk. Det
synes å være etablert rutiner som ivaretar sikkerhetslovgivningens
saksbehandlingskrav, og utvalget har i 2006 ikke funnet grunnlag
for å påpeke generelle mangler ved saksbehandlingen.
Utvalget har imidlertid funnet grunn til å uttrykke
en viss bekymring når det gjelder saksbehandlingstiden
i FSA i saker hvor personkontrollen avdekker funn i registrene,
f.eks. i straffesaksregisteret eller i kredittopplysningsregistre.
Da utvalget ba avdelingen redegjøre for saksbehandlingstiden
i ulike sakskategorier, ble det opplyst at behandlingstiden i saker
i den nevnte kategorien (saker med funn) kan bli svært
lang, opp til flere måneder. En så lang behandlingstid
kan være ødeleggende for personell som er kalt
inn til førstegangstjeneste. Konsekvensen kan bli at man
ikke får anledning til å gjennomføre
førstegangstjenesten som planlagt, fordi man uten klarering
ikke er kvalifisert for opptak til ulike typer tjeneste eller utdanningstilbud. Saker
med funn utgjør omkring en fjerdedel av det totale saksantallet
i FSA, og det store flertallet av disse ender med at klarering blir
gitt, dvs. at saksbehandlingstiden kan være et reelt hinder
i mange saker.
FSA har opplyst at de viktigste årsakene
til problemet er begrensete personellressurser og de skjerpede saksbehandlingsreglene
i sikkerhetsloven som trådte i kraft i 2006 (bl.a. lavere
terskel for bruk av sikkerhetssamtale og utvidete krav til begrunnelse).
Også det forhold at enkelte rutiner i forbindelse med anmodning om
klarering er manuelle og tidkrevende, har vært påpekt.
På utvalgets spørsmål har FSA uttalt
at man etter beste evne søker å bringe behandlingstiden
ned og foreta prioriteringer av sakstyper på en slik måte
at konsekvensene av behandlingstiden blir minst mulige, og at ytterligere
tiltak vurderes.
Utvalget vil i 2007 holde seg orientert om situasjonen
og de tiltak som blir iverksatt.
Komiteen viser til
sak om autorisasjon for "Begrenset" ved tilbakekall av sikkerhetsklarering
som redegjort for i årsmeldingen. Komiteen finner
det lite tilfredsstillende at saken ennå ikke er løst. Komiteen forutsetter å bli
orientert om den videre behandlingen av saken og om de generelle
spørsmål knyttet til klareringspraksis i forbindelse
med utvalgets årsmelding for 2007.
Komiteen har merket seg utvalgets
vurdering av at det føres en restriktiv praksis med hensyn
til sikkerhetsklarering av vernepliktige som har vært i
befatning med narkotika. Komiteen har forståelse
for at det i Forsvarets Militære Organisasjon (FMO) gjelder
et prinsipp om nulltoleranse for narkotikabruk, men deler utvalgets
vurderinger av viktigheten av individuell behandling og krav om
vurdering av hvor stor sikkerhetsmessig vekt det etter samfunnsutviklingen
er riktig å legge på enkeltstående tilfeller
av bruk av lette narkotiske stoffer i ungdomstiden. Komiteen vil
understreke betydningen av aktiv informasjon til ungdom om konsekvensene
av handlinger som kan skape problemer i forbindelse med klarering
til førstegangstjenesten.
I årsmeldingen redegjøres
det for to saker om brudd på dokumentsikkerheten i FMO. Komiteen har
merket seg at ovennevnte saker har ført til skjerpet kontroll i
FMO både når det gjelder sikkerhetslovens bestemmelser
om autorisasjon og om sikkerhetsmessig ledelse.
Komiteen viser videre til utvalgets
inspeksjoner i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) og kontrollen med
avdelingen som klareringsmyndighet, og deler utvalgets vurdering
av at behandlingstiden bør ned. Komiteen forutsetter å bli
holdt orientert om utviklingen.