Bevilgningen dekker blant annet utgifter til
tiltak for å sikre en forsvarlig forsyningsberedskap på sentrale områder.
Beredskapsmidlene disponeres blant annet til planlegging av lageroppbygging
for dagligvarer i Nord-Norge og rullering av beredskapslagrene for
nødproviant. I tillegg gis særskilt bevilgning
til tilskudd til beredskapsordninger over post 72 på samme
kapittel. For 2007 er det her bevilget 3,1 mill. kroner, fordelt med
inntil 2,5 mill. kroner som tilskudd til Norges Rederiforbund til
planlegging og gjennomføring av tiltak for skipsfartsberedskap
og inntil 0,6 mill. kroner til beredskapssystemet for varekrigsforsikring
som forvaltes av Garanti-Instituttet for Eksportkreditt.
Det er behov for å styrke forsyningsberedskapen gjennom
sterkere satsing på utarbeiding av lageroppbyggingsplaner
for Nord-Norge og på rullering av nødproviant.
Det foreslås derfor å omdisponere 400 000 kroner
fra post 72 til post 1 ved å redusere tilskuddet til skipsfartsberedskap.
På denne bakgrunn foreslås
bevilgningen under kap. 900 post 1 økt med 400 000 kroner,
fra 147,6 mill. kroner til 148,0 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Under omtalen av post 1 er det foreslått
en omdisponering av beredskapsmidler mellom post 1 og post 72, jf.
nærmere omtale under post 1 ovenfor.
På denne bakgrunn foreslås
bevilgningen under kap. 900 post 72 redusert med 400 000
kroner, fra 3,1 mill. kroner til 2,7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Norsk garantiinstitutt for skip og borerigger
AS ble avviklet høsten 2006. For å avskrive statens
aksjekapital i selskapet foreslås det en bevilgning på 1
mill. kroner. Utgiftsbevilgningen motsvares av forslag om en tilsvarende
inntektsbevilgning under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet,
ny post 96 Norsk garantiinstitutt for skip og borerigger AS, avskriving av
aksjekapital.
På denne bakgrunn foreslås
det bevilget 1,0 mill. kroner under kap. 900, ny post 74 på statsbudsjettet 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Næringskomiteen hadde ved behandlingen
av St.prp. nr. 1 (2006-2007) følgende merknad:
"Komiteen er kjent med at flere norske gruvemuseer betaler
leie til staten for å kunne drive omvisning i hjemfalte
gruveanlegg. Komiteen mener gruvemuseenes arbeid med å ivareta
statlige kulturminner under jord ikke bør belastes med
leie til staten, og ber Regjeringen vurdere dette."
Etter Nærings- og handelsdepartementets
oppfatning er det viktig at staten som eier av gruveeiendommene legger
til rette for at gruvene kan benyttes til besøksgruvevirksomhet/museale
formål. Et bidrag til å styrke dette arbeidet
vil være vederlagsfri utleie av eiendommene. Nærings-
og handelsdepartementet vil endre eksisterende bortfesteavtaler
og også utleieavtaler som ikke omfattes av avhendingsinstruksen
i samsvar med Stortingets føringer. For staten vil dette
innebære svært beskjedne beløp i reduserte
inntekter for de eksisterende avtalene om bortfeste og utleie (i
størrelsesorden 20 000 kroner). Også for eventuell
fremtidig utleie til besøksgruve-virksomhet vil bortfall
av disse inntektene være beskjedne.
Det bes derfor om Stortingets samtykke til å kunne bortfeste
hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XIII.1 under kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) la Nærings-
og handelsdepartementet til grunn at Norsk Garantiinstitutt for
skip og borerigger skulle avvikles i 2007. Tilbakeføring
av gjenværende kapital på 30 mill. kroner i selskapet
ble på den bakgrunn i bevilget på kap. 3900 post
73 i saldert budsjett for 2007. Som følge av raskere avvikling av
selskapet enn forutsatt ble gjenværende kapital i selskapet
i stedet tilbakeført til statskassen høsten 2006.
På dette grunnlag foreslås
bevilgningen under kap. 3900 post 73 redusert med 30,0 mill. kroner,
fra 30,0 mill. kroner til 0.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger
ble avviklet høsten 2006. For å avskrive statens
aksjekapital i selskapet på 1 mill. kroner er det behov
for en inntektsbevilgning på samme beløp. Inntektsbevilgningen motsvares
av en tilsvarende utgiftsbevilgning, jf. omtale under kap. 900 post
74.
På denne bakgrunn foreslås
det bevilget 1,0 mill. kroner på statsbudsjettet 2007 til
avskriving av aksjekapitalen i Norsk garantiinstitutt for skip og
borerigger AS.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I Brønnøysundregistrene var
meldingsankomsten og aktiviteten i Foretaksregisteret og Løsøreregisteret
stor i 2006 og økningen vedvarer i 2007.
Løsøreregisteret har hittil
i år hatt en økt saksinngang på 15 pst.
og inntektene antas å øke med om lag 20 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett. For Foretaksregisteret er
saksinngangen som budsjettert, men det er en dreining i sakstype
og en større en del av sakene til mer kompliserte og ressurskrevende.
Endringen antas å vedvare og inntektene forventes økt
med om lag 50 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.
Brønnøysundregistrenes utgifter
knyttet til større saksinngang (arbeidstid, telefontjeneste,
porto mv.) er beregnet til om lag 6 mill. kroner i 2007. For å opprettholde
målene knyttet til saksbehandlingstid og servicenivå foreslås
post 1 styrket tilsvarende.
På denne bakgrunn foreslås
en økt bevilgning på 6,0 mill. kroner under kap.
904 post 1, fra 194,6 mill. kroner til 200,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Brønnøysundregistrene
har hatt et stort gebyroverskudd de siste årene i forhold
til selvfinansieringsnivået. Disse medlemmer mener
at Regjeringen sterkere må prioritere arbeidet med endringer
i lov- og forskriftsverket slik at nivået på gebyrene
i registrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet
senest i statsbudsjettet for 2008.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tilpasse
gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene
ved å innarbeide nivået på gebyrene i
tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet
for 2008."
Det vises til omtale under kap. 904 post 1. Økt
og endret saksinngang i Løsøreregistret og Foretaksregisteret
har generert mer inntekter i 2007 enn forutsatt i saldert budsjett.
Inntektene anslås å øke med om lag 70 mill.
kroner i 2007.
På denne bakgrunn foreslås å øke
bevilgningen under kap. 3904 post 1 med 70,0 mill. kroner fra 410,2
mill. kroner til 480,2 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører
til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk.
Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av
"skjemaveldet", og disse medlemmer ser det som en
hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene
gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter,
samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt
bruk av Internett-baserte løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og tilhørende forslag under pkt. 11.3.1.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor å bruke
48 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysund-registrene
med 20 pst. med virkning fra 1. juli 2007. Selv med en
slik endring vil staten få inn mer penger enn opprinnelig
budsjettert i gebyrer knyttet til Brønnøysundregistrene
i 2007.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å sette ned bevilgningen med
48 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 22 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3904 | | Brønnøysundregistrene | |
| 1 | Gebyrinntekter,
forhøyes med | 22 000 000 |
| | fra kr 410 200 000 til
kr 432 200 000" | |
Nærings- og handelsdepartementets ansvar
og arbeid knyttet til skred gjennomføres av Norges geologiske undersøkelse
(NGU).
Årlig avsettes det om lag 9 mill. kroner
på NGUs driftsbudsjett til oversiktskartlegging av områder
der det kan være fare for skred.
Regjeringen foreslår at det avsettes
ytterligere 5 mill. kroner i 2007 for å få fram
nødvendig kunnskap om fare for skred. Kartleggingsarbeidet
kan også involvere andre statlige virksomheter, men midlene
foreslås bevilget over NGUs budsjett.
På denne bakgrunn foreslås
en økt bevilgning på 5,0 mill. kroner under kap.
905 post 1, fra 115,0 mill. kroner til 120,0 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Bevilgningen skal dekke tilskuddsutbetalinger
for tidsrommet november 2006-oktober 2007.
Den vedtatte bevilgningen på 1 330
mill. kroner er basert på at det samlet vil være
om lag 9 700 tilskuddsberettigede sjøfolk under
ordningen i 2007, inkludert om lag 750 sjøfolk på hurtigrutene
(fra 1. juli 2007).
Ved utgangen av 2006 var det registrert nærmere 10 300
refusjonsberettigede sjøfolk. Det ventes at bevilgningsbehovet
vil øke med om lag 100 mill. kroner i 2007 som følge
av økning av antallet tilskuddsmottakere under ordningen.
Videre ble det nødvendig å utsette utbetaling
av nærmere 50 mill. kroner i opptjente tilskudd fra 2006
til 2007 på grunn av sen ESA-godkjenning av endringer i
ordningen pr. 1. juli 2006 og krav om forsvarlig saksbehandling.
På dette grunnlag foreslås
bevilgningen under kap. 909 post 73 økt med 150 mill. kroner,
fra 1 330,0 mill. kroner til 1 480,0 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til
forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til kompetansemodellen som alternativ til Regjeringens nettolønnsmodell.
Kompetansemodellen er ment å omfatte mannskap med maritim
kompetanse som er sertifikatpliktige og refusjonsberettigete i NIS,
sertifikatpliktige i NOR og alt mannskap på offshorefartøy
i NOR. Kompetansemodellen er bedre enn Regjeringens når
det gjelder sertifikatpliktige i NIS, mens den ikke gir støtte
til personell som ikke har maritim kompetanse på NOR-registrerte
ferger. Denne modellen skal bygge opp under maritim kompetanse på norskregistrerte
fartøy. Disse medlemmer viser til at modellen
vil kreve en noe mindre bevilgning for 2007 til kap. 909. Disse
medlemmer foreslår å redusere bevilgningen
med 113 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag og med 37
mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
909 | | Tiltak for sysselsetting
av sjøfolk | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 37 000 000 |
| | fra kr 1 330 000 000 til
kr 1 367 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre mener
at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år
både innenriks og utenriks, må sikres gjennom
gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være
konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig
del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke
være slik at skatteordningene blir så gunstige
for en næring, at de utkonkurrere andre næringer
som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener
derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må gjennomgås
på nytt og baseres på den kompetansemodell som
regjeringen Bondevik II foreslo. Dette medlem mener
også at ordningen bør begrenses til fartøygrupper
i direkte internasjonal konkurranse. Dette medlem vil derfor unnta
offshore-flåten fra nettolønnsordningen og er også imot
den utvidelse Regjeringen har foreslått og fått
vedtatt gjeldende fra 1. juli 2007.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med
386 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en reduksjon på 236 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
909 | | Tiltak for sysselsetting
av sjøfolk | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk, overslagsbevilgning,
nedsettes med | 236 000 000 |
| | fra kr 1 330 000 000 til
kr 1 094 000 000" | |
På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på statsbudsjettet foreslås det å redusere
bevilgningen til Norges forskningsråd med 10 mill. kroner.
Forslaget til reduksjon er knyttet til delvis inndekning av økte
utgifter til deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og
innovasjon, jf. omtale under kap. 924 post 70. Nærings-
og handelsdepartementet vil ha en nærmere dialog med Norges
forskningsråd om omdisponering av midler i forhold til
føringer gitt i St.prp. nr. 1 (2006-2007).
På dette grunnlag foreslås
bevilgningen under kap. 920 post 50 redusert med 10,0 mill. kroner,
fra 1 081,0 mill. kroner til 1 071,0 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Regjeringen i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2006 kuttet 10 mill. kroner i næringsrettet
forskning i forhold til det regjeringen Bondevik II la opp til.
Regjeringen kutter videre i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2007 og foreslår denne gang et nytt kutt på 10
mill. kroner.
Disse kuttene føyer seg inn i raden
av en rekke næringsfiendtlige kutt og tiltak fra den sittende
regjering, og en manglende vilje og evne til å satse på forskning. Disse
medlemmer mener at forskning er avgjørende for
utvikling av et moderne og konkurransedyktig næringsliv
og foreslår derfor å gjenopprette det kutt Regjeringen
foreslår overfor den næringsrettede forskning.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å stimulere
tiltak under Innovasjon Norge for bedre samarbeid mellom bedrifter
om forskning og utvikling og vil foreslå å styrke
dette arbeidet med 35 mill. kroner. I tillegg går disse
medlemmer imot Regjeringens kutt på 10 mill. kroner
til Norges Forskningsråd. Disse medlemmer merker
seg at i et revidert budsjett som har økte rammer, så velger
Regjeringen for det igjen å kutte i den næringsrettede
forskningen under Norges Forskningsråd.
Disse medlemmer mener at næringsrettet
brukerstyrt forskning er en effektiv form for finansiering av forskning
i bedriftene, og vil på den bakgrunn foreslå at
bevilgningen til næringsrettet brukerstyrt forskning
under Norges Forskningsråd økes med 45 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd, forhøyes
med | 35 000 000 |
| | fra kr 1 081 000 000 til
kr 1 116 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker
ikke å finansiere deltagelsen i EUs rammeprogram for konkurranseevne
og innovasjon ved å begrense forskningsinnsatsen innenlands. Dette medlem går
derfor imot Regjeringens forslag.
I tillegg foreslår komiteens
medlem fra Venstre å øke innsatsen på området
med 50 mill kroner.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 60 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd, forhøyes
med | 50 000 000 |
| | fra kr 1 081 000 000 til
kr 1 131 000 000" | |
Det vises til redegjørelse for programmet
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Nærings- og handelsdepartementet og
i St.prp. nr. 50 (2006-2007) om norsk deltakelse i EUs rammeprogram
for konkurranseevne og innovasjon (CIP) i perioden 2007-2013.
Delprogrammet for innovasjon og entreprenørskap, som
Nærings- og handelsdepartementet har fagansvaret for, utgjør
om lag 60 pst. av totalbudsjettet for norsk deltakelse i programmet.
Delprogrammet skal øke små og mellomstore bedrifters
tilgang til kapital for å finansiere teknologisk utvikling
og innovasjon.
Utgiftene til kontingent for norsk deltakelse
i delprogrammet for innovasjon og entreprenørskap anslås
til om lag 375 mill. kroner i programperioden 2007-2013, det vil
si om lag 53,5 mill. kroner i gjennomsnitt pr. år. I tillegg
kommer utgifter til administrasjon og nasjonale eksperter i størrelsesorden
3-4 mill. kroner pr. år. Det ble ikke bevilget midler til
deltakelse i CIP i saldert budsjett for 2007. Nærings-
og handelsdepartementets bevilgning til deltakelse i EU-programmer
under kap. 924 post 70 er på 27,5 mill. kroner for 2007,
og skal også dekke utgifter til andre programmer som Norge deltar
i. Etter foreliggende budsjett fra Europakommisjonen vil Nærings-
og handelsdepartementet få utgifter på om lag
28,5 mill. kroner til CIP i startåret 2007. Av dette foreslås
3,5 mill. kroner dekket innenfor gjeldende bevilgning, slik at norsk
deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon
vil kreve en økning av bevilgningen med 25 mill. kroner. Til
delvis inndekning av utgiftene til deltakelse i programmet foreslås
det å redusere bevilgningen til Norges forskningsråd
med 10 mill. kroner, jf. omtale under kap.920 post 50.
På dette grunnlag foreslås
bevilgningen under kap. 924 post 70 økt med 25,0 mill.
kroner, fra 27,5 mill. kroner til 52,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen
og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, foreslår
Regjeringen at det ikke lenger skal være tillatt med oppdrett
av laksefisk i Tanafjorden. Forbudet innebærer at to konsesjoner
med fem lokaliteter for matfiskoppdrett ved lokalsamfunnet Skjånes
i Gamvik kommune må flyttes ut av fjorden. Dette vil legge ytterligere
press på et sårbart og ensidig næringsliv, hvor
de fleste av de yrkesaktive innbyggerne arbeider innenfor fiskerinæringen
og hvor lakseoppdrett tidligere har vært en sentral næringsvei.
Den foreslåtte bevilgningen skal bidra
til å sikre næringsgrunnlag og bosetting i Skjånes
gjennom utvikling av alternativ virksomhet og nye arbeidsplasser. Det
legges opp til at omstillingsmidlene skal forvaltes av Gamvik kommune
og øremerkes næringsstimulerende tiltak for Skjånes.
Det gis nærmere føringer om hvordan midlene skal
benyttes, med en grunnleggende forutsetning om at midlene disponeres
etter en konkret plan for langsiktige næringsrettede tiltak
som sikrer varige arbeidsplasser i Skjånes. Gamvik kommune
skal rapportere om bruken av omstillingsmidlene over en treårsperiode
med sluttrapport når prosjektplanen er gjennomført.
Det er en forutsetning at all bedriftsrettet
støtte som gis er i tråd med statsstøtteregelverket
i EØS-avtalen. Midlene vil bli benyttet i henhold til gruppeunntakene for
statsstøtte til små og mellomstore bedrifter og
bagatellmessig støtte. Dette muliggjør rask iverksetting.
På dette grunnlag foreslås
bevilget 5,0 mill. kroner under kap. 938, ny post 60 på statsbudsjettet
2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
(SNSK) driver utvinning av kull hovedsakelig i Svea, 60 km fra Longyearbyen
på Svalbard. Selskapet har om lag 300 ansatte. Staten eier
99,94 pst. av aksjene i SNSK. Gruvedriften i Svea drives
gjennom et heleid datterselskap av SNSK, Store Norske Spitsbergen
Grubekompani A/S (SNSG).
Styret i SNSK har med brev av 14. februar
2007 søkt om 250 mill. kroner i ny egenkapital.
Bakgrunnen for kapitalsøknaden er brannen
i 2005, driftsproblemer høsten 2006 og forsinket forsikringsoppgjør.
Dette har medført at egenkapitalen uten tilførsel
av ny kapital vil bli for lav i forhold til långiverbankens
krav om egenkapitalandel på 40 pst. Det vises til proposisjonen
for nærmere omtale av saken.
Kostnadsutviklingen i SNSK har vært
bekymringsfull de siste årene. Det er behov for å ha
stort fokus på dette framover slik at virksomheten og arbeidsplassene sikres. Å sikre
en god kostnadskontroll ligger under styrets ansvar. Nærings-
og handelsdepartementet vil ta opp kostnadsutviklingen i SNSK, og
følge opp saken videre med styret i SNSK.
Det legges til grunn at aktivitetene skal være
fokusert på virksomheten i Svea Nord, og at SNSK konsentrerer seg
om driften i Svea Nord kjerne. Forekomster utenfor Svea Nord kjerne
vurderes som egne prosjekter. Før det eventuelt foretas
større investeringer i utvikling av andre forekomster må dette
avklares med eier.
På dette grunnlag foreslås
bevilget 250,0 mill. kroner under nytt kap. 951 post 90 på statsbudsjettet
2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Staten bevilget i perioden 1994-1998 i alt 114
mill. kroner til to frivillige førtidspensjonsordninger
for tidligere ansatte ved Sydvaranger, jf. St.prp. nr. 41 og Innst.
S. nr. 175 (1993-94), samt St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 295 (1996-97).
Begge ordningene har vært forvaltet av Storebrand Livsforsikring
AS og omfattet i alt 113 personer i aldersgruppen 60-67 år.
Gjennom dette etablerte staten et sikkerhetsnett for den eldste
gruppen av arbeidstakere som mistet sitt arbeid som følge
av nedtrappingen og avviklingen av jernmalmvirksomheten i Kirkenes
på slutten av 1990-tallet. Det vises til proposisjonen
for nærmere omtale av saken.
Ytelsesgraden i førtidspensjonsperioden
er det av flere grunner uaktuelt å endre nå, blant
annet fordi et flertall av de personene som omfattes av ordningen
nå er blitt alderspensjonister. Regjeringen foreslår
imidlertid at personene som omfattes av 1997-ordningen gis kompensasjon
ved fylte 67 år for at de ble utmeldt fra den kollektive
tjenestepensjonsavtalen da de takket ja til frivillig førtidspensjonering.
Totalt dreier det seg om 37 personer som dermed vil få økt
sin alderspensjon. Engangspremien er beregnet til om lag
150 000 kroner pr. person, det vil si totalt om lag 5,5 mill. kroner.
Gjennom et slikt tiltak vil ytterligere en forskjell mellom de to
førtidspensjonsordningene ved Sydvaranger ASA bli fjernet.
På dette grunnlag foreslås
bevilget 5,5 mill. kroner under nytt kap. 954 post 70 på statsbudsjettet
2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 og Innst.
S. nr. 147 (2003-2004) Statlig miljøansvar på Raufoss,
fattet Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget samtykker i at staten ved Nærings-
og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og
forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som
følger av offentligrettslig miljøpålegg
oppad begrenset til 50 mill. kroner."
Bakgrunnen for vedtaket var at vurderinger av
juridiske problemstillinger viste at staten vil kunne holdes ansvarlig
for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk
relatert forurensning på Raufoss-området samt
deponeringen av ammunisjon mv. i Mjøsa. Stortingets enstemmige
tilslutning ble et vesentlig bidrag til å få solgt
virksomhetene på Raufoss.
På bakgrunn av tiltakene som er gjennomført
er det allerede registrert en betydelig forbedring av miljøkvaliteten
i Raufoss Industripark. Oppryddingsprosjektet på Raufoss
er således godt på vei med å oppfylle
SFTs pålegg og miljømålene for oppryddingen.
Det legges opp til at resterende tiltak som er nødvendige
for å tilfredsstille SFTs pålegg til Raufoss Næringspark
ANS gjennomføres i løpet av 2008.
Ifølge Raufoss Næringspark
ANS var det ved årsskiftet 2006/2007 totalt påløpt
om lag 34,3 mill. kroner og det er inngått nye avtaler
for om lag 7,8 mill. kroner så langt i 2007. De samlede
kostnader for oppryddingen forventes å overskride 50 mill.
kroner i løpet av 2007. Anslag fra Raufoss Næringspark
ANS og anbefaling fra statens miljørådgiver på samlede
utbetalinger under garantien tilsier at det fremmes forslag om å utvide
statsgarantien fra 50 til 90 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak III.1 under kapittel
21 Tilråding frå komiteen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at reiselivet
er en av landets viktigste næringer i forhold til sysselsetting
og verdiskaping. Reiselivsnæringen er i vekst og bidrar
med fremtidsrettede arbeidsplasser i områder som ellers
har utfordringer knyttet til omstilling i landbruket og i industrien. Økt
reiselivsaktivitet i landets nordligste fylker vil være
spesielt gunstig i forhold til å møte utfordringer
rundt sentralisering og fraflytting.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at økt innsats på markedsføring av Norge
som reiselivsdestinasjon er viktig for å legge til rette
for fortsatt vekst i denne næringen, og vil på denne
bakgrunn styrke innsatsen på dette området med
25 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner prioriteres til bruk i Nord-Norge. Disse
medlemmer foreslår å øke bevilgningen med
25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 71 | Nettverk, profilering og reiseliv
- programmer, kan overføres,
forhøyes med | 25 000 000 |
| | fra kr 334 300 000 til
kr 359 300 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre mener
at økt innsats på markedsføring av Norge
som reiselivsdestinasjon er viktig for å legge til rette
for fortsatt vekst i denne næringen, og vil på denne
bakgrunn styrke innsatsen på dette området med
10 mill. kroner. Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 71 | Nettverk, profilering og reiseliv
- programmer, kan overføres,
forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 334 300 000 til
kr 344 300 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre er
opptatt av å nå de ambisiøse målsettingene
fra Forskningsmeldingen som ble vedtatt i forrige stortingsperiode, (ref.
St.meld. nr. 20 (2004-2005), om at forskningen skal øke
til 3 pst. av BNP i løpet av få år. Inntil
Regjeringen valgte å ta et hvileskjær på forskningsområdet var
Norge på god vei til å nå målsettingene,
etter at FoU var en av satsingsområdene til regjeringen
Bondevik II. Disse medlemmer er opptatt av at forskningen styrkes
på alle områder, både den offentlige
og den private. Næringsrettet forskning er viktig for å øke
innovasjonsgraden og verdiskapingen på produkter og tjenester. Disse
medlemmer vil styrke forskningen på næringsområdet
med til sammen 75 mill. kroner utover Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen på kap. 2421 post 72 med 35 mill. kroner i
forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes
med | 35 000 000 |
| | fra kr 245 000 000 til
kr 280 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke
Marut under Innovasjon Norge med 5 mill. kroner, hvorav 2 mill.
kroner øremerkes til å øke kompetansen
og forskningen på området sikkerhet til sjøs. Disse
medlemmer vil vise til Norges omfattende aktiviteter på alle
verdenshav og at mange tusen mennesker hver eneste dag er avhengig
av sikkerhet og trygghet på skipene og installasjonene.
Norsk kompetanse på sikkerhet er i verdensklasse, men kravene
til sikkerhet og den teknologiske utviklingen på området går
raskere enn noen gang. Prosjektet bør knyttes opp mot kompetanse
som allerede finnes og være et supplement til det som allerede
gjøres av myndighetene og av de maritime næringene.
Disse medlemmer viser til merknad
ovenfor og foreslår å øke bevilgningen
med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 79 | Maritim utvikling, kan overføres, forhøyes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 25 000 000 til
kr 30 000 000" | |
Stortinget vedtok gjennom behandlingen av St.prp. nr.
16 og Innst. S. nr. 71 (2004-2005) å dekke opp underdekningen
på om lag 42 mill kroner til pensjoner for tidligere Raufoss-ansatte
mot at staten trer inn i pensjonistene sine krav mot Raufoss ASA.
I henhold til Stortingets beslutning betalte
Nærings- og handelsdepartementet i januar 2005 underdekningen
på om lag 42 mill kroner til Vital Forsikring mot at forsikringsselskapet
garanterte for alle oppsatte og løpende pensjoner for tidligere
ansatte i Raufoss ASA og Raufoss Engineering & Services
AS. Staten betinget seg samtidig at dividendekrav, på det
samme beløp, ble overført til staten.
I henhold til vedtak i avviklingsstyret til
Raufoss ASA under avvikling er det utbetalt til Nærings-
og handelsdepartementet 7,75 mill. kroner i dividende for statens
fordringsanmeldelse vedrørende pensjonskravet.
På dette grunnlag foreslås
det bevilget 7,8 mill. kroner på statsbudsjettet 2007 under
kap. 3950 Nærings- og handelsdepartementet, ny post 70
Tilbakeføring av tilskudd til pensjoner for tidligere Raufoss-ansatte.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi
styret i selskapet fullmakt til å kjøpe tilbake
egne aksjer i markedet. Tilbakekjøp for sletting innebærer
at et selskap kjøper egne aksjer i den hensikt å slette
disse aksjene på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer
en nedsettelse av selskapskapitalen og må vedtas av en
ny generalforsamling. Dette er en metode hvor egenkapital føres
tilbake til aksjonærene.
Det er hensiktsmessig at selskaper med statlig
eierandel kan benytte dette på linje med andre selskaper. Nærings-
og handelsdepartementet har de siste årene inngått
avtaler som forplikter staten til å delta ved slike tilbakekjøp.
Avtalene er utformet slik at statens eierandel forblir uendret etter
kapitalnedsettelsen. Avtalene er offentlige og regulerer også beregningen
av vederlaget som staten skal motta. Nærings- og handelsdepartementet
inngikk i 2006 slike tilbakekjøpsavtaler med DnB NOR ASA,
Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA. Det er inngått
nye slike avtaler i 2007 med de samme selskapene unntatt Norsk Hydro ASA.
Generalforsamlingen i DnB NOR ASA ga i april 2006
selskapets styre fullmakt til å foreta tilbakekjøp av
inntil 133,7 mill. aksjer, som tilsvarer 10 pst. av samlet antall
aksjer, med sikte på å slette disse gjennom en
kapitalnedsettelse. Det ble fram til 11. juli 2006 kjøpt
om lag 2,8 mill. aksjer i markedet. Kapitalnedsettelsen og sletting
av disse aksjene samt vel 1,4 mill. aksjer som skal innløses
fra staten, ble vedtatt på ordinær generalforsamling
i DnB NOR ASA 24. april 2007. Når kapitalnedsettelsen
trer i kraft, vil staten få utbetalt om lag 108 mill. kroner
for sin andel av tilbakekjøpet, mot innløsning
av 1 435 236 aksjer. Statens eierandel vil etter
dette være uendret på 34,0 pst.
Generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA ga i mai 2006
selskapets styre fullmakt til å foreta tilbakekjøp av
inntil 22,5 mill. egne aksjer i markedet med sikte på å slette
disse gjennom en kapitalnedsettelse. Med en proporsjonal innløsning
fra staten tilsvarer dette 40 mill. aksjer eller vel 3 pst. av antall
aksjer. Tilbakekjøpsprogrammet ble stoppet da forslaget
om sammenslåing mellom Statoil og petroleumsvirksomheten
i Norsk Hydro ASA ble offentliggjort 18. desember 2006.
Fram til 15. desember 2006 hadde selskapet kjøpt
tilbake om lag 21,6 mill. aksjer. Kapitalnedsettelsen og sletting
av disse aksjene samt aksjer innløst av staten vil bli
foreslått vedtatt på ekstraordinær generalforsamling
i Norsk Hydro ASA i juni 2007. Når kapitalnedsettelsen
trer i kraft, vil staten få utbetalt om lag 2 743 mill.
kroner for sin andel av tilbakekjøpet, mot sletting av
om lag 16,9 mill. aksjer. Statens eierandel vil etter dette være
uendret på 43,82 pst.
Generalforsamlingen i Yara International ASA
ga i mai 2006 selskapets styre fullmakt til å erverve inntil
5 pst. (15 148 972 aksjer) av samlet antall aksjer med sikte på å slette
disse gjennom en kapitalnedsettelse. Selskapet har under denne fullmakten
fram til 1. november 2006 kjøpt om lag 7,3 mill
aksjer. Kapitalnedsettelsen, og sletting av disse aksjene samt 4,1
mill. aksjer som skal innløses av staten ble vedtatt på ordinær
generalforsamling i Yara International ASA 10. mai 2007.
Når kapitalnedsettelsen trer i kraft, vil staten få utbetalt
om lag 410 mill. kroner for sin andel av tilbakekjøpet,
mot sletting av om lag 4,1 mill. aksjer. Statens eierandel vil etter
dette være uendret på 36,21 pst.
Generalforsamlingen i Telenor ASA ga i mai 2006 styret
fullmakt til å erverve inntil 165 mill. aksjer, som tilsvarer
om lag 10 pst. av samtlige aksjer, blant annet med sikte på sletting.
Telenors styre har ikke benyttet fullmakten til tilbakekjøp
med henblikk på sletting i denne perioden.
På bakgrunn av tilbakekjøp
av egne aksjer i DnB NOR ASA, Norsk Hydro ASA og Yara International ASA
foreslås det å øke bevilgningen under
kap. 3950 post 96 med 3 251,0 mill. kroner,
fra 10,0 mill. kroner til 3 261,0 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Venturefondet AS ble stiftet 12. juli
2000. I forbindelse med salget av SND Invest AS ble samtlige aksjer i
Venturefondet AS i desember 2003 overført til Nærings-
og handelsdepartementet. Overføringen ble inntektsført
som en del av utbytte fra SND Invest AS på kap. 5656 post
85 i statsbudsjettet for 2003. Samtidig ble den bokførte
verdien i Venturefondet, 113,1 mill. kroner, bevilget som aksjekapital
i Venturefondet på kap. 950 post 96, jf. St.prp. nr. 18
(2003-2004). Venturefondet har ingen egen drift, men forvalter investeringer
i regionale fond. Selskapet har ingen ansatte. Selskapet er i en
avviklingsfase, som startet mens det var eid av SND Invest AS. I
St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap redegjøres
det for at Regjeringen vil videreføre den avviklingen av fondet
som har pågått de siste fem årene, og
at kapitalen vil bli tilbakeført til statskassen så snart
engasjementene i fondet er avviklet.
Avviklingsstrategien gjør at selskapets
framtidige kapitalbehov er begrenset. Etter at selskapet de siste årene
har realisert en rekke investeringer hadde Venturefondet pr. 31. desember
2006 en fri likviditet på 84,8 mill. kroner i form av innestående
på bankkonto. Selskapet har mottatt ytterligere om lag
8 mill. kroner i første kvartal 2007. Styret har ikke ansett
det som god forvaltning av fondets verdier å ha et så stort
beløp stående på selskapets bankkonto.
På ordinær generalforsamling
i Venturefondet AS 25. april 2007 ble det besluttet å nedsette
selskapets egenkapital med 75 mill. kroner. Ved fastsettelsen av beløpet
er det tatt høyde for selskapets behov for en viss kapital
i forbindelse med avviklingen av dets engasjementer.
På denne bakgrunn foreslås
det bevilget 75,0 mill. kroner under kap. 3950, ny post 97 på statsbudsjettet 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Midler som ikke bindes opp ved tilsagn om lån
eller garantier innen utgangen av et år, skal tilbakeføres påfølgende
budsjettår. Tilsvarende skal også annullerte eller
reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter
at tilsagn er gitt tilbakeføres. På grunnlag av
regnskapet for 2006 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning
vil det bli tilbakeført til sammen 10,624 mill. kroner
i 2007. Tilbakeføringen er i hovedsak knyttet til annullerte
eller reduserte tilsagn i 2003.
På denne bakgrunn foreslås
bevilgningen under kap. 5325 post 50 økt med 5,6 mill.
kroner, fra 5,0 mill. kroner til 10,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Innovasjon Norge skal betale en låneprovisjon
på 0,4 pst. p.a. for innlån fra statskassen som
benyttes til å finansiere utlån under selskapets
låneordninger. I tillegg skal selskapet betale en garantiprovisjon
på 0,4 pst. p.a. for statens garantiansvar for innlånsmassen knyttet
til de innlånene som den tidligere Industribanken tok opp
i det private kredittmarkedet inntil banken ble innfusjonert i Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond i 1993. Provisjonene
beregnes og innbetales etter utgangen av året. Provisjonene
for 2006 ble 42,142 mill. kroner. Nedgangen i forhold til opprinnelig
budsjetterte provisjoner på 44,5 mill. kroner skyldes lavere
utlånsvolum i 2006, og dermed lavere innlån fra
og låneprovisjoner til staten.
På denne bakgrunn foreslås
bevilgningen under kap. 5325 post 70 redusert med 2,4 mill. kroner,
fra 44,5 mill. kroner til 42,1 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Renten på innlån fra statskassen
for å finansiere Innovasjon Norges utlån under
risikolåneordningen følger renten på statspapirer
med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader
dekkes innenfor rentemarginen. Rentemarginen for 2006 ble budsjettert
med 2 mill. kroner. Nettobeløpet etter at administrasjonskostnadene
er dekket skal tilbakeføres statskassen påfølgende år.
For 2006 ble beløpet på 7,768 mill. kroner. I
beløpet inngår også rentemargin fra distriktsrettet låneordning. Økningen
i forhold til budsjettet har sammenheng noe lavere administrasjonskostnader
i 2006, samtidig som rentemarginen ble noe bedre enn forventet.
På denne bakgrunn foreslås
bevilgningen under kap. 5625 post 81 økt med 5,8 mill.
kroner, fra 2,0 mill. kroner til 7,8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Overskuddet under lavrisikolåneordningen
de siste årene har vært benyttet til å bygge
opp egenkapital slik at den skulle komme opp i 8 pst. av netto utlån.
Ved utgangen av 2006 var egenkapitalen på 730,816 mill. kroner,
tilsvarende en egenkapitalandel på 8,12 pst. Utbyttet fra
lavrisikolåneordningen er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet,
men begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente
multiplisert med innskuddskapitalen på 629,8 mill. kroner.
Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års
statsobligasjoner. Overskuddet for ordningen i 2006 var på 37,856
mill. kroner. Av dette skal staten ha utbytte på 23,55
mill. kroner som tilsvarer innskuddskapitalen multiplisert med den gjennomsnittlige
innlånsrenten i 2006.
På dette grunnlag foreslås
det bevilget 23,6 mill. kroner under kap. 5625, ny post 82 på statsbudsjettet
2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Fondet ble opprettet i 1996. I fondets vedtekter
er det fastsatt at det skal betales utbytte av innskuddet på 150 mill.
kroner fra og med det 11. året etter opprettelsen av fondet.
Utbyttet skal utgjøre 75 pst. av årsresultatet, begrenset
oppad til innskutt egenkapital multiplisert med statens gjennomsnittlige
innlånsrente. Resultatet for fondet i 2006 ble på 1 033 751
kroner. Det foreslås et utbytte på 774 564
kroner, tilsvarende 75 pst. av overskuddet.
På denne bakgrunn foreslås
det en bevilgning på 800 000 kroner under kap.
5625 ny post 85 på statsbudsjettet 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I saldert budsjett for 2007 er det bevilget
12 472,9 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper
under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de
opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått
fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for
regnskapsåret 2006, med utbetaling i 2007, økes
med 1 146,7 mill. kroner.
Økningen skyldes høyere utbyttebetalinger
fra Telenor ASA, Norsk Hydro ASA, DnB NOR ASA, Cermaq ASA, Yara
International ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Eksportfinans ASA og Electronic
Chart Centre AS. For første gang er det vedtatt utbetalt
utbytte fra Flytoget AS, mens det for Store Norske Spitsbergen Kulkompani
A/S ikke er lagt til grunn utbetaling av utbytte.
På dette grunnlag foreslås
bevilgningen under kap. 5656 post 85 økt med 1 146,7
mill. kroner, fra 12 472,9 til 13 619,6 mill.
kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til
forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Regjeringen samlet foreslår
et økt utbytte fra selskapene under Nærings- og
handelsdepartementets forvaltning med 1 146,7 mill. kroner
i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer mener
at det er mulig og ønskelig også å ta
ut høyere utbytte fra selskapet Argentum i tillegg til
de selskapene det er tatt ut høyere utbytte fra.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å øke inntektene med
122 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 1 268,7 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5656 | | Aksjer i selskaper under Nærings-
og handelsdepartementets forvaltning | |
| 85 | Utbytte, forhøyes
med | 1 268 700 000 |
| | fra kr 12 472 900 000 til kr
13 741 600 000" | |
Det vises til proposisjonen for omtale av saken.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Det vises til proposisjonen for nærmere
omtale av saken.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Det vises til proposisjonen for nærmere
omtale av saken.
Komiteen tek omtalen til orientering.