Det er et merbehov på post 1 knyttet
til blant annet utgifter til vikartilsetting. Det foreslås å øke
bevilgningen på posten med 1,0 mill. kroner. Merutgiftene
dekkes ved en reduksjon i bevilgningen under post 21.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
For å finansiere merbehov under post
1, foreslås det å sette ned bevilgningen på post
21 med 1,0 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at familievernet er en liten og velfungerende tjeneste, som
betjener et stort publikum. Fra 1. januar 2007 har familievernet
fått nye lovpålagte oppgaver som mekling ved samlivsbrudd
for samboere med felles barn, uten å få tilført økte
ressurser. Det gjør den økonomiske situasjonen
vanskelig. Dette medlem viser til at ledere for familievernkontorer
over hele landet uttrykker bekymring for den økonomiske situasjonen
som følge av budsjettet for inneværende år. Familievernkontorene ønsker å jobbe
forebyggende, men opplever at forebyggende arbeid taper terreng
mot akutte kriser, og at "alminnelige samlivsproblemer" ikke blir
prioritert høyt nok fra Regjeringens side. Det fører
til at ventelistene i familievernet øker og at par dermed
opplever at konfliktnivået øker mens de står
i kø for å få hjelp. For å avhjelpe
situasjonen, foreslår dette medlem å øke
bevilgningen til familievernet med 5 mill. kroner slik at flere
familier kan få hjelp.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
842 | | Familievern | |
| 70 | Tilskudd til kirkens familievern
mv., kan nyttes under post 1, forhøyes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 108 880 000 til
kr 113 880 000" | |
Bevilgningen til kontantstøtte i saldert
budsjett er på 1 993 mill. kroner. Utgiftene anslås
nå til 1 917,4 mill. kroner, det vil si et mindrebehov
på 75,6 mill. kroner.
Mindrebehovet skyldes blant annet at reviderte
prognoser tilsier økt bruk av heltidsplasser i barnehager
for barn under 3 år i 2007 og redusert utbetaling av kontantstøtte
pr. barn.
Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen under kap. 844 post 70 med 75,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange barnefamilier
benytter seg av kontantstøtten. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen opprettholder kuttet i kontantstøtten. Disse
medlemmer konstaterer at dette ikke er i tråd med
de løfter Regjeringen har gitt, og at det også vil
svekke den økonomiske situasjonen for en rekke barnefamilier. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens politikk skaper usikkerhet for småbarnsforeldrene,
og vil føre til at barnehagekøen blir supplert
med barn av foreldre som primært ønsker å være
hjemme eller ha andre tilsynsordninger.
Utgiftene til barnetrygd anslås til
14 381 mill. kroner, det vil si et merbehov utover saldert
budsjett på 29,7 mill. kroner.
Anslåtte merutgifter skyldes blant
annet økt anslag på utbetalinger av ordinær
barnetrygd inklusive utvidet stønad til enslige forsørgere.
Den foreslåtte økningen omfatter
1 mill. kroner til dekning av utvidet barnetrygd for gifte og samboende foreldre
som blir alene om omsorgen for barn fordi ektefellen eller samboeren
kommer i fengsel, med virkning fra 1. juli 2007, jf. Ot. prp. nr.
46 (2006-2007).
Det foreslås derfor å øke
bevilgningen under kap. 845 post 70 med 29,7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I dag gis det informasjon til asylsøkere
om at kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er forbudt i
Norge. Asylsøkere i målgruppen må skrive
under på at informasjonen er mottatt og forstått
i forbindelse med asylintervju i regi av Arbeids- og inkluderingsdepartementet/Utlendingsdirektoratet.
Videre gir Utlendingsdirektoratet ut et informasjonshefte til asylsøkere
og familieinnvandrere gjennom "Ny i Norge". I heftet er det tatt
inn en kort omtale av konsekvensene av kjønnslemlestelse.
Tiltaket skal gjennom et prøveprosjekt
utvides til å inkludere nyankomne familiegjenforente og
kvoteflyktninger innenfor målgruppen. Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (Bufdir) fikk delegert oppgaven med å følge
opp tiltak mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap fra
Barne- og likestillingsdepartementet høsten 2006. Tiltaket
skal iverksettes i 2007.
1 mill. kroner på Integrerings- og
mangfoldsdirektoratets budsjett, som var forutsatt benyttet til
finansiering av nevnte tiltak i 2006, vil nå bli overført
fra kap. 651 post 21 på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.
På denne bakgrunn foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 846 post 70
med 1 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at ungdom som har vært under
barnevernets omsorg ofte har et mindre og mer sårbart familienettverk
enn ungdom flest. Behovet for planmessighet og forutsigbarhet for
denne gruppen er av den grunn særlig stort. Disse
medlemmer viser videre til at i 1998 ble barnevernloven endret
slik at barnevernet nå har plikt til å vurdere
om det er behov for ettervern etter fylte 18 år. Tall fra
Statistisk sentralbyrå viser at et økende antall
unge mellom 18 og 23 år får ettervern.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
lovfestet rett til ettervern for barnevernsbarn og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det er høye kostnader knyttet
til adopsjon fra utlandet. Disse medlemmer mener
det er riktig at familier med vanlig økonomi skal ha råd
til å adoptere hvis de ønsker det. Foreldre som
velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden,
må få like gode økonomiske vilkår som
biologiske foreldre. Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til Dokument nr. 8:93 (2006-2007) om tiltak for å gjøre
adopsjonsprosessen enklere.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
på denne bakgrunn å bevilge 8,5 mill. kroner,
slik at adopsjonsstøtten kan fastsettes til 1 G.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 8,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 8,5 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
852 | | Adopsjonsstøtte | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 8 500 000 |
| | fra kr 26 456 000 til
kr 34 956 000" | |
Det vises til proposisjonen for samlet oversikt
over bevilgningsforslag til barnevernet.
I forbindelse med St.prp. nr. 18 (2006-2007)
ble det gitt en tilleggsbevilgning til det statlige barnevernet
på netto 200 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Tilleggsbevilgningen
for 2006 innebærer at nysaldert budsjett for dette året
er høyere enn saldert budsjett for 2007. Barne-, ungdoms-
og familieetaten (Bufetat) står overfor krav om store innsparinger
i 2007 dersom en sammenligner med den faktiske ressursbruken i 2006.
I 2006 var den reelle utgiftsveksten 5,7 pst. Økningen
i antall klienter for alle tiltakene i barnevernet sett under ett
var 6,8 pst. En lavere reell utgiftsvekst enn aktivitetsvekst tyder
på at omstillingstiltakene i etaten begynner å gi
en viss effektiviseringsgevinst. Bufetat skal videreføre
omstillingsarbeidet i det statlige barnevernet i 2007.
Det viktigste effektiviseringstiltaket i etaten
er arbeidet med å redusere institusjonsbruken og øke
bruken av fosterhjem og hjemmebaserte tiltak. Videre skal etaten arbeide
for å øke kapasitetsutnyttelsen i egne institusjoner
samt å oppnå lavere priser i private tiltak. I
tillegg arbeider etaten med andre tiltak, som blant annet kostnadsdeling
i de såkalte gråsonesakene som ble omtalt i St.prp.
nr. 18 (2006-2007).
Innsparingstiltakene er imidlertid ikke store
nok til at etaten kan videreføre aktivitetsnivået
fra 2006 samt gi et tilbud til den forventede klientveksten i 2007
innen de vedtatte budsjettrammene for 2007.
Vridningen av tiltakene fra institusjonsbaserte
tiltak til fosterhjem, og fra fosterhjem til hjemmebaserte tjenester
innebærer at barna i fosterhjem vil ha behov for mer ressurskrevende
tiltak. Dette bidro i stor grad til utgiftsøkningen i barnevernet
i 2006. I det foreliggende forslaget til bevilgning legges det til
grunn at utgiftsveksten pr. fosterhjemsplass vil øke noe
utover ordinær pris- og lønnsvekst, men ikke like
mye som i 2006. Etaten har satt i gang flere tiltak for å redusere
utgiftsveksten for fosterhjem, i tillegg til at man så langt
i år har sett en lavere vekst enn i fjor.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke
bevilgningen under kap. 855 post 1 med 240,2 mill. kroner for 2007. Av
dette går 3,2 mill. kroner til Trondheim kommune, som forutsetningsvis
skal økes tilsvarende bevilgningsøkningen på kap.
855.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på den dårlige gjennomføringen
av barnevernsreformen de siste årene. Høringen
i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité viste at
reformen sannsynligvis var mangelfullt forberedt og det økonomiske
behov var underestimert. Disse medlemmer har i flere år
pekt på at den årlig økningen innenfor
dette kapitlet ikke synes å ha styrket førstelinjearbeidet
i barnevernet, til tross for at en del av intensjonen med å overføre
forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten, var
nettopp å få en bedre styring og økonomisk
kontroll med barnevernet.
Disse medlemmer merker seg at
statsråden understreker viktigheten av både bedre
utnyttelse av ressursene og en god faglig og økonomisk
styring av barnevernet i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer vil
de neste årene følge nøye med på om
BUFDIR kan gjenvinne kontroll over kostnadsveksten i barnevernet.
Posten dekker større utstyrsanskaffelser
i det statlige barnevernet. Det foreslås å redusere
posten med 20 mill. kroner for å dekke inn noe av merutgiftene
under post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Barne- og likestillingsdepartementet
orienterte departementet om at det ville settes i gang en ekstern
gjennomgang av det statlige barnevernet. Gjennomgangen skulle legge
spesiell vekt på ressursbruken og styringen i det statlige
barnevernet, blant annet på bakgrunn av merknader fra Riksrevisjonen
til regnskapene for 2004 og 2005. I tillegg skulle departementets
styring av etaten gjennomgås.
ECON fikk oppdraget og har levert sin rapport
Styring og ressursbruk i statlig regionalt barnevern - vurdering
av utvalgte problemstillinger (Rapport 2007-033).
Det vises til proposisjonen for nærmere
omtale.
Komiteen tek omtalen til orientering.
På posten regnskapsføres inntekter
fra ulike prosjekter og tiltak. Regnskapet for 2006 og regnskapstall
pr. mars 2007 indikerer at de budsjetterte inntektene i saldert
budsjett for 2007 er satt for lavt. De budsjetterte inntektene under
post 1 foreslås derfor økt med 18 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under pkt. 10.5.1.
På posten inntektsføres refusjoner
for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger
for kostnader utover den kommunale egenandelen knyttet til bruk
av statlige tiltak eller kjøp av private tiltak. Regnskapet
for 2006 og regnskapstall pr. mars 2007 indikerer at de budsjetterte
inntektene i saldert budsjett for 2007 er satt for lavt. Det foreslås
derfor å øke de budsjetterte inntektene med 40
mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
På posten regnskapsføres kommunale
egenandeler i forbindelse med opphold i barnevernsinstitusjoner, fosterhjem
eller ved tiltak i hjemmet. På bakgrunn av regnskapstall
for 2006 og pr. mars 2007, samt forventet økning i antall
klienter i det statlige barnevernet for 2007, foreslås
det å øke de budsjetterte inntektene på posten
med 67 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Barne- og likestillingsdepartementet
ble det vedtatt at det statlige barnevernet skulle overta ansvaret
for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år
fra 1. oktober 2007. I saldert budsjett for 2007 ble det
bevilget 24 mill. kroner til etablering og drift av omsorgssenteret.
Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett ble redusert med
4,5 mill. kroner som følge av dette.
Statsbygg fikk i oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet
enten å bygge nytt eller finne egnede lokaler for et slikt
omsorgssenter, slik at bygget kunne tas i bruk for barna innen 1. oktober
2007. Det ble vedtatt at omsorgssenteret skulle ligge i Eidsvoll
kommune, der en hadde en tomt med flere bygg som ville være
et godt utgangspunkt for å tilpasse stedet etter de behov
man har for omsorgssenteret.
Statsbygg har nå informert om at man
ikke vil klare å ferdigstille omsorgssenteret til det avtalte
tidspunktet på grunn av det pressede byggmarkedet. Det
statlige barnevernet kan dermed ikke overta ansvaret for de enslige,
mindreårige asylsøkerne fra utlendingsmyndighetene
før omsorgssenteret er innflyttingsklart 1. desember 2007.
Dette medfører at midlene bevilget
til dette formålet for 2007 må nedjusteres. Det
foreslås at bevilgningen på kap. 856 post 1 nedjusteres
med 7,7 mill. kroner som følge av utsatt overføring.
Av dette foreslås 3 mill. kroner tilbakeført til
kap. 690 post 21 under Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007) der dette medlem uttrykte
usikkerhet med hensyn til om barnevernet i dag har den rette kompetansen
til å håndtere de utfordringene et ansvar for
enslige mindreårige asylsøkere medfører,
og om barnevernet får tilført tilstrekkelig med
ressurser for å utøve ansvaret på en
tilstrekkelig god måte. Dette medlem mener
forsinkelsen av omsorgssenteret styrker denne mistanken. Dette medlem utelukker
ikke at en overføring av ansvaret fra utlendingsmyndighetene
til det statlige barnevernet vil være et godt tiltak for å forbedre
enslig mindreårige asylsøkeres situasjon, og støtter
Regjeringens intensjon om å forbedre vilkårene
for enslige mindreårige asylsøkere som kommer
til Norge. Men dette medlem mener overføringen
skjer uten en tilstrekkelig tilføring av kompetanse og
ressurser i barnevernet.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest i forslag
til statsbudsjett for 2008, legge fram en egen sak om forbedring
av vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere, herunder
en mulig overføring av ansvaret for disse til barnevernet,
hvilke krav dette stiller til kompetansen i barnevernet og hvilke
ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve
ansvaret på en tilstrekkelig god måte."
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg
at det er inngangsatt forskning på de nyetablerte statlige
institusjonene med MultifunC som metodisk konsept. Disse
medlemmer ser at en rekke andre metodiske konsepter på grunnlag
av andre psykologiske tilnærminger også er i bruk
i forhold til institusjonsopphold, familiebaserte tiltak, familiehjem.
Det er behov for å finne ut mer om hvilke tiltak som gir effekt
i forhold til de ulike grupper av barn og unge med helt ulike behov
for tilpassede opplegg. Det bør derfor igangsettes forskning
også på andre institusjoner, både innen
det offentlige og det private barnevern. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | |
| 50 | Forskning, kan
nyttes under post 71,
forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 6 142 000 til
kr 11 142 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at tilveksten til negative miljøer med rusbruk og kriminalitet
gjør at mange unge mennesker kommer helt galt ut, ved innledningen
til voksenlivet. Det er viktig å bygge opp trygge lokalsamfunn
som gir positive muligheter for aktivitet og atspredelse for barn
og ungdom. Særlig er dette en utfordring som er sterk i
større kommuner og bysamfunn. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative opplegg i revidert budsjett, hvor
det foreslås å bevilge 15 mill. kroner ekstra
til dette formålet.
Disse medlemmer viser til at
barn fra ressurssvake hjem ofte ikke har samme muligheter for utvikling
som barn fra mer ressurssterke hjem. Dette er et stort problem og
politikken bør innrettes slik at den i langt bedre grad
fremmer sosial mobilitet enn hva tilfellet er i dag. I denne sammenheng
er det viktig å dra veksler på gode erfaringer
som frivillige organisasjoner har innen sosialt arbeid. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative opplegg
for revidert budsjett, hvor det foreslås å bevilge
15 mill. kroner som prosjektmidler til samarbeid mellom kommuner
og frivillige organisasjoner, for å hjelpe barn fra ressurssvake
hjem.
Disse medlemmer viser til den
målrettede fattigdomspakken i Høyres alternative
reviderte budsjett, omtalt i denne innstilling.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
30 mill. kroner mer enn foreslått av Regjeringen til kap.
857 post 73.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn, kan overføres,
forhøyes med | 30 000 000 |
| | fra kr 51 436 000 til
kr 81 436 000" | |
Utgiftene til foreldrepenger ved fødsel
i 2007 anslås til 10 145 mill. kroner, det vil
si et merbehov på 115 mill. kroner utover saldert budsjett
2007. Dette skyldes at det forventes utbetalt foreldrepenger for
om lag 1 100 flere fødsler i 2007 enn forutsatt
i saldert budsjett 2007.
Det foreslås derfor å øke
bevilgningen under kap. 2530 post 70 med 115 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at fedrekvoten ble utvidet til seks
uker med virkning for fødsler eller omsorgsovertakelser
fra og med 01.07.06. Dette medlem foreslår
at fedrekvoten utvides til syv uker, og at alle fedre får
rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før
fødsel.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om å utvide fedrekvoten
til syv uker fra 1. juli 2007 og gi alle fedre selvstendig
opptjeningsrett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før
fødsel, med virkning fra 1. juli 2007. "
Dette medlem viser til at selvstendig
næringsdrivende har dårlige sosiale ordninger
i forbindelse med fødsel og adopsjon. Dette medlem vil
gi selvstendig næringsdrivende de samme rettighetene til
foreldrepenger ved fødsel og adopsjon som arbeidstakere. Dette
medlem vil understreke betydningen av gode sosiale ordninger
for selvstendig næringsdrivende for å legge til
rette for arbeidsplasser og aktivitet i hele landet. Dette
medlem foreslår å øke bevilgningen
til foreldrepenger ved fødsel og adopsjon med 20 mill. kroner. Dette
medlem viser til merknader under kap. 2650 sykepenger om
samme forhold.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2530 | | Foreldrepenger | |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 135 000 000 |
| | fra kr 10 145 000 000 til
kr 10 280 000 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til dagens regler i folketrygdloven § 14-12 om
at morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden må ha svart
til minst halv stilling i en gitt periode før fødsel
for at far skal få rett til fedrekvote. Dette medlem mener
det er uheldig at fedrekvoten er knyttet til mors opptjening. Dette
medlem ønsker å innføre fedrekvote
for fedre med barn født etter 1. juli 2007 også der
hvor mor ikke har hatt tilstrekkelig opptjening.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
fedrekvote for fedre med barn født etter 1. juli
2007 der hvor mor ikke har hatt tilstrekkelig opptjening i lønnet
arbeid før fødselen."
Dette medlem mener videre at
det er viktig at fedre og mødre får tilbrakt like
mye tid sammen med barnet det første leveåret. Dette
medlem vil peke på at en utvidelse av fedres rett
til permisjon er med på å fremme likestilling.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke
fedrekvoten med en uke for fedre med barn født etter 1. juli
2007. På sikt ønsker Venstre at den delen av foreldrepengene
som er forbeholdt faren, skal være like stor som den delen
av stønadsperioden som er forbeholdt moren.
For å foreta dette nødvendige
løftet, fremmer dette medlem følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
fedrekvoten med en uke for fedre med barn født etter 1. juli
2007."
Dette medlem viser videre til
forslagene om bedre sosiale rettigheter for gründere og
selvstendig næringsdrivende omtalt under pkt. 8.24.2.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å øke bevilgningen med 59 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning
på 174 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2530 | | Foreldrepenger | |
| 70 | Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 174 000 000 |
| | fra kr 10 145 000 000 til
kr 10 319 000 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon
ytes til kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Dette
medlem viser til at en lav engangsstønad rammer
familier der mor for eksempel har vært student eller hjemmearbeidende
før fødsel.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trappe
opp engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til
1 G i løpet av stortingsperioden."
Utgiftene til foreldrepenger ved adopsjon i
2007 anslås til 110 mill. kroner, det vil si et mindrebehov
på 25 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007. Mindrebehovet
skyldes færre mottakere med adopsjonspenger pr. måned
enn lagt til grunn i saldert budsjett 2007.
Det foreslås derfor å redusere
bevilgningen under kap. 2530 post 73 med 25 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslagene om bedre sosiale rettigheter for gründere
og selvstendig næringsdrivende omtalt under pkt. 8.24.2.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å øke bevilgningen med 2 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 23
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2530 | | Foreldrepenger | |
| 73 | Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning, nedsettes med | 23 000 000 |
| | fra kr 135 000 000 til
kr 112 000 000" | |
Det er ikke budsjettert med inntekter under
kap. 3846 post 1 i 2007. Det forventes nå imidlertid om
lag 800 000 kroner i inntekter på posten i 2007. Inntektene skyldes
blant annet refusjoner av utlegg i forbindelse med konferanser i
Nordisk ministerråds regi. Det foreslås derfor
at Barne- og likestillingsdepartementet får fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 846 post 21 mot tilsvarende merinntekter
under kap. 3846 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak II. 2 under
kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
"Stortinget ber Regjeringen gjøre en landsomfattende
gjennomgang av mødrehjemmene, se på behovet for
tiltaket, vurdere formål, innhold og driftsforhold, og
vurdere behovet for en regulering og tilsyn av tiltakene."
Det vises til proposisjon for nærmere
redegjørelse.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
barnehagefinansieringsordningen har svakheter som bidrar til forskjellsbehandling
mellom offentlige og private barnehager. Et samlet storting har
ved flere anledninger uttalt at det skal være en reell likebehandling
av offentlige og private barnehager når det gjelder finansiering,
senest i budsjettinnstillingen for budsjettåret 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at der den forrige regjeringen snakket om å "innfase"
likebehandling av offentlige og private barnehager, har denne regjeringen
sluttet å omtale likebehandling. Fortsatt likestiller de
gjeldene forskriftene kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet,
og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn
for utbetaling av støtte til private barnehager. Disse
medlemmer mener at det er åpenbart at det kun er
egenkostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom
kommunale og private barnehager. Disse medlemmer er
veldig skuffet over at den sittende barnehageministeren, som var
en av barnehagereformens "foreldre", ser ut til å ha begravd
den ene bærebjelken i reformen - nemlig likebehandling.
Disse medlemmer merker seg også at
finansminister Kristin Halvorsens løfte fra valgkampen
2005 om å sikre full barnehagedekning innen utgangen av 2007,
ikke ser ut til å bli oppfylt.