Regjeringen legger opp til en betydelig styrking
av toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenester
fra 2008. Staten vil i 2008 dekke 85 prosent av kommunenes utgifter
til særlig ressurskrevende tjenester utover innslagspunktet.
Innslagspunktet, som i 2007 er på 770 000 kroner,
prisjusteres i 2008. Staten dekker i dag 70 prosent av kommunenes
utgifter utover innslagspunktet. Regjeringens forslag innebærer
derfor en betydelig reduksjon av kommunenes egenandel.
Samtidig blir dagens toppfinansieringsmodell
foreslått endret slik at den enkelte kommune får
kompensert en fast andel av egne utgifter utover innslagspunktet.
I dagens ordning er det lagt til grunn lik egenandel per innbygger.
Endringen av modell betyr også at inntektene
er kjent for kommunene det året utgiftene påløper,
og kommunene kan derfor inntektsføre inntektene det samme året som
utgiftene oppstår. På den måten er det
enklere å planlegge og fastsette størrelsene på tilskuddene
i årsbudsjettene. Modellendringen fører derfor
til bedre forutsigbarhet for kommunene. I tillegg til at modellen
er mer forutsigbar, er den også enklere å forstå.
Økt kompensasjonsgrad vil innebære
at kommunene samlet får økte bevilgninger med
425 mill. kroner. Styrkingen gjør at svært mange
kommuner vil få betydelig økte tilskudd, mens
et mindre antall kommuner vil tape på omleggingen. Fylkesmannen
vil ved tildelingen av skjønnsmidler måtte vurdere
de kommunene som taper på endringene.
Det legges fra 2008 opp til at tilskuddet blir
flyttet fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett. Kommunal- og regionaldepartementet
vil da overta ansvaret for administreringen av toppfinansieringen
for særlig ressurskrevende tjenester.
Komiteen støtter at
Kommunal- og regionaldepartementet overtar budsjettansvaret og ansvaret
for å administrere toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester.
Komiteen støtter at
det heretter ikke skal gjøres trekk i det bosettingsstimulerende
særtilskuddet som gis for enkelte flyktninger med store
funksjonshemninger og adferdsavvik i de tilfelle den statlige toppfinansieringen
mottas for samme bruker. Komiteen forventer at denne
endringen fører til lettere bosetting for disse flyktningene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det
er en viktig reform når det nå innføres
en redusert og mer forutsigbar egenandel for kommuner som yter særlig
ressurskrevende tjenester. Flertallet mener det her
er funnet fram til en ny modell som avveier interessene til kommuner
med ulike behov på en god måte. Flertallet har
merket seg at omleggingen medfører at et mindre antall
kommuner får såpass store tap at det må vurderes å gi
kompensasjon over skjønnspotten. Flertallet støtter
dette.
Flertallet viser til at utgiftene
som er grunnlag for utmåling av tilskuddet er knyttet til
enkeltpersoner under 67 år. At personer som har særlig
ressurskrevende tjenester faller helt ut av ordningen etter at de
har fylt 67 år, kan etter flertallets mening
ha uønskede konsekvenser. Flertallet ber
derfor departementet vurdere endringer i regelverket for toppfinansieringsordningen
for ressurskrevende tjenester som tar hensyn til dette.
For 2008 viser flertallet til
at skjønnsrammen kan brukes for å kompensere kommuner
som kommer særlig dårlig ut som følge
av at tilskuddet ikke gis personer etter at de er blitt 67 år.
Flertallet har videre merket
seg at de samlede kostnadene med toppfinansieringen på statens
hånd har øket sterkt, og at dette kan ha sammenheng
med at dagens ordning har svake insentiver for kostnadskontroll
i kommunene. Med den nye ordning øker statens bidrag med
425 mill. kroner til 2 125 mill. kroner i 2008. Kommunenes
egenandel for utgifter ut over innslagspunktet som i dag er 770 000
kroner for hver bruker, blir 15 pst. Flertallet forventer
at Regjeringen har en nøye oppfølging av kostnadsutviklingen
etter omleggingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Regjeringens politikk overfor brukere av ressurskrevende tjenester
har klare svakheter. For det første innebærer
den en lav dekning av kommunens reelle utgifter til brukere med
stort behov for hjelp, samtidig som det nærmest vil stimulere
kommuner til å ta i bruk sykehjemsplasser for behandling
av brukere med spesielle behov. Dette fordi en sykehjemsplass de aller
fleste steder i landet koster mindre enn 770 000 kroner
(ifølge St.prp. nr. 66 (2002-2003) ca. 575 000 kroner). Disse
medlemmer viser til at det for den enkelte kommune kan dreie
seg om årlige bevilgninger på 2-3 mill. kroner
pr. bruker, noe som kan gi store utslag i kommunenes økonomiske
balanse.
Disse medlemmer mener den ideelle
modellen er at staten sikrer 100 pst. finansiering av behovet til brukere
med særskilte behov, ved at ressursene følger brukeren.
Med Fremskrittspartiets modell ville debatten om ulike finansieringsmodeller
vært overflødig, da den til fulle ville ivaretatt
brukernes reelle behov. Disse medlemmer peker på at
i en slik modell kan det utvikles et fleksibelt system som ivaretar
behovet som brukeren, og eventuelt foresatte, måtte ha.
Inntil stykkprisfinansiering er innført,
vil disse medlemmer forholde seg til dagens system,
og ønsker å senke innslagspunktet i finansieringsordningen
for brukere med særlige behov til 400 000 kroner pr.
bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter
utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen,
gjennom senket innslagspunkt og økt dekningsgrad. Dette
gjøres trinnvis over en periode på flere år.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i samarbeid med Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 245 (2004-2005) fremmet
forslag om at finansieringsordningen for særlig ressurskrevende
brukere skulle endres slik at den enkelte kommunes utgifter utover
innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Disse medlemmer vil
videre vise til at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i
Innst. S. nr. 245 (2004-2005) fremmet forslag om at den kommunale
egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig tunge
brukere skulle senkes til 650 000 kroner. Disse
medlemmer er skuffet over at regjeringspartiene ikke følger opp
noe av det de lovet da de selv var i opposisjon.